Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
Søk i alt innhold
Legemiddelforgiftninger - alfabetisk oversikt
K
N04B C06
Kabergolin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <1,5 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Trolig kvalme, magesmerter, svimmelhet, somnolens, takykardi, palpitasjoner og hypotensjon. Se ev. også Bromokriptin, N04B C01
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
J05A J04
Kabotegravir
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
L01E
Proteinkinasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), infeksjon og lungetoksisitet. Forlenget QT-tid. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Aktuelt med gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering) for enkelte av virkestoffene i denne gruppen. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
A12B
Kalium
Toksisitet for gruppen: Barn: <0,5 g K+ forventes ingen eller lette symptomer. 8,4 g til 2-åring ga svært alvorlig forgiftning (S-K 9,9 mmol/liter). Voksne: 45(-75) g ga svært alvorlig forgiftning (S-K 9,1 mmol/liter). Serum-kaliumverdier på 5,5-6,5 mmol/liter gir som regel lett til moderat, 6,5-8,0 mmol/liter alvorlig og >8,0 mmol/liter svært alvorlig forgiftning. 1 g KCl tilsvarer ca. 0,5 g K+ eller 13 mmol K+. Underliggende hjertesykdom øker risikoen.
Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er hyperkalemi med sekundære hjerteeffekter som hypotensjon, bradykardi, ledningsforstyrrelser og arytmier/hjertestans. Hyperkalemi gir også nevromuskulære symptomer (tremor, parestesier, kramper, hyporefleksi og paralyse), metabolsk acidose og respirasjonsdepresjon. Brekninger og diaré ved peroral administrering.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming hvis indisert. Vurder tarmskylling ved inntak av depotpreparater (kan sees på røntgen). Vurder snarest behov for glukose-/insulininfusjon og kalsiumglubionat eller kalsiumglukonat i.v. ved S-K >7 mmol/liter. Følg syre/base og elektrolytter. Rikelig med i.v. væske. Ved store inntak kontinuerlig EKG-overvåkning. Vurder hemodialyse ved alvorlig forgiftning, særlig ved nyresvikt. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
V03A B21
Kaliumjodid
Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Voksne: 10 g natriumjodid i.v. ga ingen symptomer. Gjentatte eksponeringer gir betydelig høyere toksisitet.
Klinikk: Akutte inntak gir som regel kun lette symptomer som milde GI-symptomer. Hyperkalemi er teoretisk mulig ved store inntak, spesielt hos små barn (kaliumandelen i virkestoffet er ca. 24% eller 240 mg/g kaliumjodid). Gjentatte eksponeringer gir fare for jodisme og tyreoideaforstyrrelser. Ikke-doseavhengige allergiske- og overømfintlighetsreaksjoner som hudutslett, bronkokonstriksjon, leddsmerter og angioødem er rapportert.
Behandling: De fleste akutte inntak kan sees an hjemme. Drikke er anbefalt. Til sykehus ved behandlingstrengende bivirkninger eller fare for hyperkalemi.
A12B
Kalium
Toksisitet for gruppen: Barn: <0,5 g K+ forventes ingen eller lette symptomer. 8,4 g til 2-åring ga svært alvorlig forgiftning (S-K 9,9 mmol/liter). Voksne: 45(-75) g ga svært alvorlig forgiftning (S-K 9,1 mmol/liter). Serum-kaliumverdier på 5,5-6,5 mmol/liter gir som regel lett til moderat, 6,5-8,0 mmol/liter alvorlig og >8,0 mmol/liter svært alvorlig forgiftning. 1 g KCl tilsvarer ca. 0,5 g K+ eller 13 mmol K+. Underliggende hjertesykdom øker risikoen.
Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er hyperkalemi med sekundære hjerteeffekter som hypotensjon, bradykardi, ledningsforstyrrelser og arytmier/hjertestans. Hyperkalemi gir også nevromuskulære symptomer (tremor, parestesier, kramper, hyporefleksi og paralyse), metabolsk acidose og respirasjonsdepresjon. Brekninger og diaré ved peroral administrering.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming hvis indisert. Vurder tarmskylling ved inntak av depotpreparater (kan sees på røntgen). Vurder snarest behov for glukose-/insulininfusjon og kalsiumglubionat eller kalsiumglukonat i.v. ved S-K >7 mmol/liter. Følg syre/base og elektrolytter. Rikelig med i.v. væske. Ved store inntak kontinuerlig EKG-overvåkning. Vurder hemodialyse ved alvorlig forgiftning, særlig ved nyresvikt. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
A12B
Kalium
Toksisitet for gruppen: Barn: <0,5 g K+ forventes ingen eller lette symptomer. 8,4 g til 2-åring ga svært alvorlig forgiftning (S-K 9,9 mmol/liter). Voksne: 45(-75) g ga svært alvorlig forgiftning (S-K 9,1 mmol/liter). Serum-kaliumverdier på 5,5-6,5 mmol/liter gir som regel lett til moderat, 6,5-8,0 mmol/liter alvorlig og >8,0 mmol/liter svært alvorlig forgiftning. 1 g KCl tilsvarer ca. 0,5 g K+ eller 13 mmol K+. Underliggende hjertesykdom øker risikoen.
Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er hyperkalemi med sekundære hjerteeffekter som hypotensjon, bradykardi, ledningsforstyrrelser og arytmier/hjertestans. Hyperkalemi gir også nevromuskulære symptomer (tremor, parestesier, kramper, hyporefleksi og paralyse), metabolsk acidose og respirasjonsdepresjon. Brekninger og diaré ved peroral administrering.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming hvis indisert. Vurder tarmskylling ved inntak av depotpreparater (kan sees på røntgen). Vurder snarest behov for glukose-/insulininfusjon og kalsiumglubionat eller kalsiumglukonat i.v. ved S-K >7 mmol/liter. Følg syre/base og elektrolytter. Rikelig med i.v. væske. Ved store inntak kontinuerlig EKG-overvåkning. Vurder hemodialyse ved alvorlig forgiftning, særlig ved nyresvikt. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
D05A X02
Kalsipotriol
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <1/2 teskje (2,5 g salve/krem av 50 µg kalsipotriol) forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Ev. hyperkalsemi og relaterte symptomer.
Behandling: Se Vitamin D og analoger, A11C C. Viktig med opphold i vitamin D-tilskudd i 2-6 uker. Ved inntak av >1/2 teskje til barn og >1 teskje (>5 g salve/krem) til voksne følg S-kalsium i 24 timer.
A12A
Kalsium
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Perorale enkeltinntak av kalsiumsalter gir sjeldent hyperkalsemi. Rask i.v. administrering, nyresten eller samtidig inntak av vitamin D gir økt risiko. Barn: <15 g kalsium (p.o.) forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, diaré ev. obstipasjon. Store doser gir hyperkalsemi (irritasjon, forvirring og CNS-depresjon). Alkalose og nyrepåvirkning. Ev. hypotensjon, bradykardi og arytmier ved rask i.v. administrering.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming sjelden indisert. Ved store doser følg serumkalsium og sørg for god diurese. Ved uttalt hyperkalsemi, se behandling for Vitamin D og analoger, A11C C
A12A
Kalsium
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Perorale enkeltinntak av kalsiumsalter gir sjeldent hyperkalsemi. Rask i.v. administrering, nyresten eller samtidig inntak av vitamin D gir økt risiko. Barn: <15 g kalsium (p.o.) forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, diaré ev. obstipasjon. Store doser gir hyperkalsemi (irritasjon, forvirring og CNS-depresjon). Alkalose og nyrepåvirkning. Ev. hypotensjon, bradykardi og arytmier ved rask i.v. administrering.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming sjelden indisert. Ved store doser følg serumkalsium og sørg for god diurese. Ved uttalt hyperkalsemi, se behandling for Vitamin D og analoger, A11C C
A12A
Kalsium
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Perorale enkeltinntak av kalsiumsalter gir sjeldent hyperkalsemi. Rask i.v. administrering, nyresten eller samtidig inntak av vitamin D gir økt risiko. Barn: <15 g kalsium (p.o.) forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, diaré ev. obstipasjon. Store doser gir hyperkalsemi (irritasjon, forvirring og CNS-depresjon). Alkalose og nyrepåvirkning. Ev. hypotensjon, bradykardi og arytmier ved rask i.v. administrering.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming sjelden indisert. Ved store doser følg serumkalsium og sørg for god diurese. Ved uttalt hyperkalsemi, se behandling for Vitamin D og analoger, A11C C
A12A
Kalsium
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Perorale enkeltinntak av kalsiumsalter gir sjeldent hyperkalsemi. Rask i.v. administrering, nyresten eller samtidig inntak av vitamin D gir økt risiko. Barn: <15 g kalsium (p.o.) forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, diaré ev. obstipasjon. Store doser gir hyperkalsemi (irritasjon, forvirring og CNS-depresjon). Alkalose og nyrepåvirkning. Ev. hypotensjon, bradykardi og arytmier ved rask i.v. administrering.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming sjelden indisert. Ved store doser følg serumkalsium og sørg for god diurese. Ved uttalt hyperkalsemi, se behandling for Vitamin D og analoger, A11C C
A10B K02
Kanagliflozin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <200 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: <1000 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: GI-symptomer. Hypoglykemi kan forekomme, først og fremst i kombinasjon med andre antidiabetika. Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: For terapeutiske brukere vil det være aktuelt å følge blodsukkeret hjemme. Symptomatisk behandling.
L01B C
Pyrimidinanaloger
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp) er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
L01E
Proteinkinasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), infeksjon og lungetoksisitet. Forlenget QT-tid. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Aktuelt med gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering) for enkelte av virkestoffene i denne gruppen. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
N03A F01
Karbamazepin
Toksisitet: Barn: 200-400 mg gir som regel lett, 500-600 mg moderat og >1400 mg alvorlig til svært alvorlig forgiftning. 2-2,4 g til 14-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 1,2-2,4 g gir som regel lett, 3-10 g moderat til alvorlig og >10 g alvorlig til svært alvorlig forgiftning. Serumkonsentrasjoner: 50-85 μmol/liter forventes lett, >100 μmol/liter moderat og >170 μmol/liter alvorlig til svært alvorlig forgiftning. Dårligere korrelasjon mellom serumkonsentrasjon og forgiftningsgrad hos barn. Ved store inntak kan absorpsjonen bli så forsinket (bezoardannelse) at serumkonsentrasjonen fortsetter å stige i 1-3 døgn etter inntak.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Kvalme, svimmelhet, somnolens, dobbeltsyn, dysartri, ataksi, sterk uro, tremor, ev. nystagmus, ufrivillige bevegelser og takykardi. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, respirasjonsdepresjon, elektrolyttforstyrrelser, hypotensjon, arytmier, AV-blokk, kardiogent sjokk og hjertestans. Risiko for tofaset forløp etter latens.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull. Vurder ventrikkeltømming også mange timer etter inntak. Gjentatt kulldosering i minst 24 timer etter inntak hvis indisert. Sterkt urolige pasienter kan gjøre behandlingen vanskelig. Vurder beskyttende omgivelser og behandling på flatseng ved uttalt uro/ataksi. Symptomatisk behandling. Følg ev. serumkonsentrasjonen.
J01D H
Karbapenemer
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Trolig økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, magesmerter og diaré. Leverpåvirkning. Ev. hudutslett, blodforandringer, tremor, kramper, bronkospasme, hypotensjon, bradykardi og CNS-påvirkning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
N04B A02
Levodopa og dekarboksylasehemmer
Toksisitet: Barn: <300 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 5 g ga moderat forgiftning. Ingen rapportert toksisitet om dekarboksylasehemmer (karbidopa og benserazid).
Klinikk: Kvalme, rastløshet, motorisk uro, agitasjon og dyskinesier. Ev. hallusinasjoner og kramper. Sinustakykardi og hypertensjon, ev. fulgt av postural hypotensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
S01E C
Karboanhydrasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Letargi, metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser, parestesier, synsforstyrrelser, takykardi, takypné og ev. nyrepåvirkning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
L01X A
Platinaforbindelser
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet. Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon.
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid (forverring etter mange døgn). Nyresvikt, benmargsdepresjon, ototoksisitet (f.eks. tinnitus og nedsatt hørsel som kan være irreversibel), øyetoksisitet (f.eks. tåkesyn, ødem og endret fargesyn), kramper, leverpåvirkning, uttalt kvalme, brekninger, elektrolyttforstyrrelser og økt infeksjonsfare. Ev. respirasjonsdepresjon og nevrologiske effekter. Vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Gi adekvat væsketilførsel og vurder tidlig forsert diurese. Hematologisk oppfølging.
A16A A05
Kargluminsyre
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N05A X15
Kariprazin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 48 mg ga lett forgiftning.
Klinikk: Ekstrapyramidale symptomer (kan ha lang varighet). Hypotensjon og takykardi. Hypertensjon er også rapportert. Svimmelhet, forvirring, kvalme og somnolens. Ved alvorlig forgiftning: EKG-forandringer som forlenget QT-tid og ev. arytmier. Koma og kramper.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden. EKG-overvåkning ved store doser. Lang observasjonstid grunnet lang halveringstid.
M03B A02
Karisoprodol
Toksisitet: Barn: Fra 350 mg vurder sykehus. 350 mg til 2-åringer ga lett til moderat og 700 mg til 2-åring ga alvorlig forgiftning. Voksne: 4-5 g ga moderat og 8-9 g ga alvorlig forgiftning. Vurder observasjon på sykehus ved inntak >4 g.
Klinikk: Motorisk uro med sitringer/rykninger, nystagmus og CNS-depresjon. Motorisk urolige pasienter har økt risiko for aspirasjon til lungene. Sitringer sees på som et alvorlig tegn (kommer ca. 1 time etter inntak og kan vare i 6-10 timer). Ev. forvirring, agitasjon, kramper og feber. Karisoprodol metaboliseres til meprobamat som gir en påfølgende fase med hovedsakelig CNS-depresjon og ev. hypotensjon.
Behandling: Vurder intubering før ventrikkeltømming. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Vurder tidlig intubering og ev. respirator for pasienter med uttalt motorisk uro og/eller sitringer for å forhindre aspirasjonspneumoni.
C07A G02
Karvedilol
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <6,3 mg forventes ingen eller lette symptomer. 25 mg til 2-åring ga etter kull ingen og 50 mg til 6-åring ga etter kull lett forgiftning. Voksne: 1-1,25 g ga etter kull lett og 375 mg til eldre ga moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Betablokkere, ikke-selektive, C07A A. Forventer mer uttalt hypotensjon og noe mindre uttalt bradykardi og AV-blokade enn for rene betablokkere.
N01A X03
Ketamin
Toksisitet: Dissosiativt anestetikum. Misbrukspotensiale. Lav peroral biotilgjengelighet. Betydelig CNS-påvirkning selv ved lave (subterapeutiske) doser. Virkning (injeksjon) etter 5-10 minutter og varighet ca. 60 minutter.
Klinikk: Psykedeliske effekter er hovedproblemet. Hallusinasjoner, hukommelsestap, nedsatt vurderingsevne, endret oppfatning av omgivelsene, aggresjon, schizofrenilignende reaksjoner, ataksi og motorisk uro. I tillegg GI-symptomer, takykardi og lett hypertensjon. Ved alvorlig forgiftning kramper, forhøyet intrakranielt trykk, ev. respirasjonsdepresjon og hjertestans.
Behandling: Symptomatisk behandling. Rolige omgivelser og tilsyn. Sedasjon med benzodiazepiner ved behov.
N02A B01
Ketobemidon
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Toksiske doser tilsvarende morfin. Barn: Til sykehus. Voksne: Se Morfin, N02A A01
Klinikk: Se Opiumsalkaloider, N02A A. I tillegg antikolinerge fenomener som eksitasjon, hallusinasjoner, mydriasis, munntørrhet og urinretensjon.
Behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A
J02A B02
Ketokonazol
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <400 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 1,2 g/dag ga lett forgiftning.
Klinikk: Kvalme, magesmerter og diaré. Hodepine, tretthet, tinnitus og forvirring. Muskel- og leddsmerter. Hypertensjon. Ev. leverskade.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
M01A E03
Ketoprofen
M01A B15
Ketorolak
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <20 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 240 mg/dag i 3 dager ga alvorlig forgiftning. 180 mg/dag i 3 dager og 500 mg/dag i 4-5 dager ga perforasjon og letal GI-blødning.
Klinikk og behandling: Se Antiinflammatoriske og antirevmatiske midler, ekskl. steroider M01A
S01G X08
Ketotifen
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <2,5 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Tretthet, forvirring, takykardi, hypotensjon, kramper, takypné og ev. koma.
Behandling: Kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
P01B C01
Kinin
Toksisitet: Barn og hjertesyke spesielt følsomme. Store individuelle variasjoner. Barn: <250 mg forventes ingen eller lette symptomer. 1,75 g til 11/2-åring ga etter tidlig ventrikkeltømming moderat til alvorlig forgiftning. Voksne: 3 g ga alvorlig forgiftning og vedvarende synsskade.
Klinikk: Hovedproblemet er symptomer fra hjertet og øynene. Ved lett forgiftning kvalme, hodepine, svimmelhet, forvirring, tinnitus, nedsatt hørsel, synsforstyrrelser, hudrødme, feber og svette. Ved moderat til alvorlig forgiftning hypotensjon, breddeøkt QRS-kompleks, AV-blokk, ventrikulære arytmier («torsades de pointes»), asystoli og hjertesvikt. Alvorlig, ofte behandlingsresistent øyeskade. Total blindhet kan komme plutselig. Koma, kramper og respirasjonsdepresjon. Hypoglykemi og hypokalemi. Ev. nyrepåvirkning.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering. Følg EKG. Unngå antiarytmika, særlig klasse IA. Vurder natriuminfusjon ved behandlingstrengende arytmier. Magnesiumsulfat i.v. og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes». Hjerte-/lungemaskin/ECMO vurderes ved sirkulasjonssvikt. Ved sirkulasjonsstans kan gjenoppliving over flere timer være indisert. Følg ev. øyeskade. Øvrig symptomatisk behandling.
J01M
Kinoloner
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Begrenset erfaring med overdoser. Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter og diaré. Ved store doser hodepine, svimmelhet, tremor, forvirring, sløvhet, ev. CNS-eksitasjon med hallusinasjoner og kramper. Nyresvikt. Ev. forlenget QT-tid, arytmier og leverpåvirkning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Unngå dehydrering. Symptomatisk behandling.
L01B B04
Kladribin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Lymfopeni. Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Hematologisk oppfølging. Symptomatisk behandling.
N05B A09
Klobazam
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 100 mg til 14-åring ga etter ventrikkeltømming og kull lett forgiftning. Voksne: 360 mg ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A
H02A B
Glukokortikoider
Toksisitet for gruppen: Ingen forgiftningsfare ved akutt overdose selv ved høye doser. Akutt overdose kan muligens forverre underliggende sykdom som ulcus, elektrolyttforstyrrelser, infeksjoner og ødem.
Klinikk for gruppen: Gjentatte store doser metylprednisolon har gitt leverpåvirkning. Andre symptomer er ev. hyperglykemi og ketoacidose. Bradyarytmier, ventrikulære arytmier og hjertestans er observert ved i.v. tilførsel av store doser metylprednisolon og deksametason.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Ev. symptomatisk behandling.
M05B A
Bisfosfonater
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Uvelhet, brekninger, diaré, øsofagitt, gastritt, hodepine, hypokalsemi, forstyrret fosfatbalanse og feber.
Behandling for gruppen: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Unngå brekninger. Symptomatisk behandling. Tilfør føde rik på kalsium (f.eks. melk) og antacida ved behov. Kontroller serumkalsium og serumfosfat. Juster ev. hypokalsemi.
L01B B
Purinanaloger
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon er hovedproblemet (fra 2-3 døgn). Infeksjonsfare. Kvalme, brekninger og diaré initialt (kan bli kraftige symptomer med ulcerasjon av slimhinnen). Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
J01C
Betalaktamantibakterielle midler, penicilliner
Toksisitet for gruppen: Selv store perorale doser gir liten forgiftningsrisiko. I.v. administrering av høye doser (forslagsvis >6 g) gir økt forgiftningsrisiko, spesielt hos personer med nedsatt nyrefunksjon. Barn: 5 g fenoksymetylpenicillin til 3-åring ga ingen symptomer. 7 g amoksicillin til 3-åring ga alvorlig forgiftning (nefropati). For barn 1-3 år bør akutte inntak av >500 mg kalium (100 ml mikstur fenoksymetylpenicillinkalium 50 mg/ml) vurderes fulgt opp med analyse av serumkalium og ev. observasjon sykehus. Voksne: 6 g amoksicillin ga ingen forgiftning. Ved peroral dose <250 mg/kg amoksicillin, ampicillin eller mecillinam forventes ingen eller lette symptomer (barn og voksne). I.v. administrering av benzatin benzylpenicillin (brukes kun i.m) har gitt letal forgiftning.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, magesmerter og diaré er vanlig. Ev. elektrolyttforstyrrelser (f.eks. hyperkalemi ved store doser penicilliner i form av kaliumsalt) og mer sjelden hemolytiske reaksjoner, nyresvikt, CNS-depresjon, muskelrykninger, kramper og koma.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
N05C M02
Klometiazol
Toksisitet: Samtidig inntak av alkohol potenserer de toksiske effektene. Eldre personer og pasienter med alvorlig levercirrhose har risiko for betydelig høyere serumkonsentrasjoner. Barn: <300 mg forventes ingen symptomer. Voksne: 7,5-9 g ga moderat forgiftning, og et enkeltstående kasus med 10 g ga letal forgiftning.
Klinikk: CNS- og respirasjonsdepresjon, hypotensjon, takykardi, miose og hypotermi. Hypersalivasjon og hypersekresjon i luftveiene.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
G03G B02
Klomifen
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt toksisitet.
Klinikk: GI-symptomer. Ev. forsterkning av bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
N06A A04
Klomipramin
Toksisitet: Barn: 25 mg til 2-åringer ga ingen eller lette symptomer. 125 mg til 2-åring og 175 mg til 6-åring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. Voksne: <750 mg forventes ingen eller lette symptomer. 750-2500 mg forventes moderat forgiftning. 2,5 g sammen med alkohol ga etter ventrikkeltømming alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere, N06A A
N03A E01
Klonazepam
Toksisitet: Toleranseutvikling. Individuelle variasjoner. Toksisiteten potenseres av alkohol og CNS-depressive legemidler. Barn: <0,4 mg/kg gir som regel ingen eller lette symptomer. 3 mg til 2-åring ga etter ventrikkeltømming lett, 4-8 mg til 2-åring ga lett til moderat, 16 mg til 11/2-åring ga moderat, 14-32 mg til 4-åring ga moderat til alvorlig forgiftning. Voksne: Toksisk dose ca. 20-30 mg. 180 mg ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning.
Klinikk: CNS-depresjon er hovedproblemet. Somnolens, svimmelhet, irritabilitet og agitasjon. Økt spyttsekresjon og ataksi (vanlig hos barn). Ved store dose hallusinasjoner, koma, respirasjonsdepresjon, hypotermi, takykardi og ev. hypotensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling er ofte tilstrekkelig. Flumazenil er indisert ved alvorlig forgiftning (respirasjonsdepresjon i tillegg til koma) for å unngå intubering og respiratorbehandling.
N02C X02
Klonidin
Toksisitet: Barn: Særlig følsomme. <75 µg forventes ingen eller lette symptomer. 0,1 mg til 11/2-åring ga moderat, 0,2-0,3 mg til barn 11/2-3 år ga alvorlig til svært alvorlig og 2,5 mg til 16-åring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. Voksne: 5 mg ga moderat, 8 mg ga alvorlig og 25 mg ga svært alvorlig forgiftning.
Klinikk: Hypotensjon, bradykardi, AV-blokk, hypotermi, respirasjonsdepresjon og CNS-depresjon. Ev. paradoksal hypertensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder atropin før ventrikkeltømming. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Symptomatisk behandling. Nalokson kan ha en viss effekt ved respirasjonsdepresjon.
J01B A01
Kloramfenikol
Toksisitet: Spedbarn og personer med alvorlig leversykdom er spesielt følsomme. Økt toksisitet ved i.v. administrering. Barn: 850 mg i.v. til nyfødt barn ga svært alvorlig og 1,1 g i.v. til barn 5 uker ga letal forgiftning. Tilnærmet ingen forgiftningsrisiko ved akutt engangsinntak av øyepreparater.
Klinikk: Akutte inntak gir som regel lette GI-symptomer som ubehagelig smak, kvalme, magesmerter og diaré. Mer alvorlige fenomener kan forekomme ved massive doser (spesielt i.v.) eller gjentatte høye doser: CNS-depresjon, metabolsk acidose, hypotensjon og hjertesvikt. Ev. benmargsdepresjon (aplastisk anemi) og «Gray baby syndrome» (bl.a. askegrå hudfarge, cyanose og hypertermi).
Behandling: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
L01A A05
Klormetin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Eksponering av gel på slimhinner, hud og spesielt øyne kan gi alvorlig vevsskade. Sekundæreksponering av gel kan også forårsake vevskade. Se for øvrig alkyleringsmidler, L01A
Behandling: Alle vevseksponeringer skal vaskes og skylles grundig. Se for øvrig alkyleringsmidler, L01A
P01B A01
Klorokin
Toksisitet: Høy toksisitet. Barn: Alle inntak over øvre terapeutiske dosering er potensielt toksiske (>17 mg/kg klorokinfosfat). Alvorlig forgiftning >20 mg/kg klorokinfosfat (<1 tablett for små barn). Voksne: Toksisk dose er ca. 2,5 g klorokinfosfat (10 tabletter). >6,4 g klorokinfosfat forventes alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Aminokinoliner, P01B A
N05A A01
Klorpromazin
Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Barn: <25 mg forventes ingen eller lette symptomer. 50-100 mg til barn 2-3 år ga lett til moderat, 75-150 mg til 11/2-åring ga moderat til alvorlig og 200 mg til 1-åring ga alvorlig forgiftning. Voksne: 0,75-4 g ga etter ventrikkeltømming moderat og 1,25 og 3,8 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Fentiazin med alifatisk sidekjede, N05A A
N05A F03
Klorprotiksen
Toksisitet: Barn: 30 mg til 11/2-åring og 50 mg til barn 2-3 år ga moderat og 130 mg til 21/2-åring ga svært alvorlig forgiftning. Voksne: 250-500 mg ga etter ventrikkeltømming lett, 400-1500 mg ga moderat, 1,5-2 g ga etter ventrikkeltømming alvorlig og 4,5 g ga svært alvorlig forgiftning.
Klinikk: CNS-depresjon dominerer. Ev. ataksi, svimmelhet og antikolinerge symptomer (også i oppvåkningsfasen). Ved alvorlig forgiftning koma, kramper, sinustakykardi, hypotensjon, forlenget QT-tid, AV-blokk, breddeøkt QRS-kompleks, ev. arytmier. Rabdomyolyse, acidose og nyresvikt. Ekstrapyramidale symptomer er sjeldent.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (kan vurderes også etter 2 timer ved risiko for alvorlig forgiftning). Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat i.v. og «overdrive pacing» ved «torsade de pointes». Antiarytmika bør i stor grad unngås. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A H02
Klozapin
Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Barn: <25 mg forventes ingen eller lette symptomer, men 50 mg til 11/2-åring ga moderat til alvorlig forgiftning. 100 mg til 4-åring ga moderat og 100-200 mg til 21/2-åring ga alvorlig forgiftning. Voksne ikke-brukere kan få alvorlig forgiftning ved forholdsvis lave doser. Koma er rapportert ved inntak av 100 mg hos ikke-brukere. Voksne generelt: 1-2 g ga etter ventrikkeltømming moderat, 6 g ga alvorlig og 10 g ga etter ventrikkeltømming svært alvorlig forgiftning.
Klinikk: CNS-depresjon og kardiovaskulære symptomer dominerer. Takykardi og hypotensjon. Forvirring, agitasjon, hallusinasjoner, mydriasis, hypersekresjon fra luftveiene, dyspné og urinretensjon. Ev. ekstrapyramidale symptomer. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, uttalt hypotensjon, VES, AV-blokk, myokarditt, respirasjonsdepresjon, ARDS og acidose. Ev. ventrikkeltakykardi, hyper- eller hypotermi. Ved alvorlig forgiftning kan symptomene vare i flere døgn.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (kan vurderes også etter 2 timer ved risiko for alvorlig forgiftning). Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
L01E
Proteinkinasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), infeksjon og lungetoksisitet. Forlenget QT-tid. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Aktuelt med gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering) for enkelte av virkestoffene i denne gruppen. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
R05D A04
Kodein
Toksisitet: Spedbarn: Lege/sykehus ved alle inntak. Barn >1 år: <3 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. Risiko for alvorlig respirasjonsdepresjon ved doser >5 mg/kg. 20 mg i løpet av 24 timer til spedbarn (3 kg) ga alvorlig og 30 mg til barn 11 måneder ga lett forgiftning. Voksne (ikke tilvendte): 640 mg ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Se Opiumsalkaloider og derivater, R05D A. I tillegg erytem og ansiktsødem.
Behandling: Se Opiumsalkaloider og derivater, R05D A
N06B C01
Koffein
Toksisitet: Toksisk dose ca. 20 mg/kg. Barn: 2-3 g til 1-åring ga svært alvorlig, 2,5-3 g til 15-åring ga lett til moderat og 6 g til 16-åring ga alvorlig forgiftning. Voksne: 2 g ga lett, 3 g ga moderat til alvorlig og 10 g ga svært alvorlig forgiftning.
Klinikk: Uro, kvalme, brekninger, tremor, hjertebank, eksitasjon, øresus og svimmelhet er vanlig. Ved moderat til alvorlig forgiftning: Takykardi, hyperventilasjon, hypertermi, vasodilatasjon, hypokalemi, hyperglykemi, arytmier (ventrikulære og supraventrikulære) og kramper. Både hyper- og hypotensjon kan opptre. Kan gi laktacidose og rabdomyolyse ved alvorlig forgiftning.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Diazepam ved uro, agitasjon og/eller kramper. Vurder metoprolol i.v. ved ventrikulære eller supraventrikulære arytmier. Kalium ved behandlingstrengende hypokalemi (men tilstreb lavere normalområde). Ved korreksjon av ev. hypotensjon er fenylefrin førstevalg (unngå betastimulering). Vurder hemodialyse/hemoperfusjon ved alvorlig forgiftning.
C10A C
Midler som øker utskillelsen av gallesyre
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Virker lokalt i tarmen.
Klinikk for gruppen: Ev. GI-symptomer.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
C10A C
Midler som øker utskillelsen av gallesyre
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Virker lokalt i tarmen.
Klinikk for gruppen: Ev. GI-symptomer.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
J01X B01
Kolistin
M04A C01
Kolkisin
Toksisitet: Høy toksisitet. Barn: <1 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 6-8 mg ga lett og >20 mg har gitt alvorlig til meget alvorlig forgiftning.
Klinikk: Forgiftningen utvikles i flere faser. Ofte et komplisert forløp over mange dager. Kontakt Giftinformasjonen for beskrivelse. Ved alvorlig forgiftning blant annet benmargsdepresjon og multiorgansvikt. Høy mortalitet ved etablerte alvorlige symptomer.
Behandling: Ventrikkeltømming og gjentatt kulldosering hvis indisert. Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid.
L03A A
Kolonistimulerende faktorer
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, hodepine, tretthet, muskel- og skjelettsmerter, metabolismeforstyrrelser og leverpåvirkning. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.
A02A D
Kombinasjoner og komplekser av aluminium-, kalsium- og magnesiumforbindelser
G03C
Østrogener
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt toksisitet. Voksne: 100-200 mg østriol ga GI-symptomer og lett leverpåvirkning. 160 mg østradiol ga hodepine og forbigående EEG-påvirkning.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, hodepine, svimmelhet, ev. leverpåvirkning. Ved kronisk bruk bl.a. væskeretensjon, ødem og hypertensjon.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
A06A B
Kontaktlaksantia
Toksisitet for gruppen: Se de enkelte virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Magesmerter, brekninger, diaré og dehydrering. Ved store doser ev. elektrolyttfortyrrelser og alkalose.
H02A B
Glukokortikoider
Toksisitet for gruppen: Ingen forgiftningsfare ved akutt overdose selv ved høye doser. Akutt overdose kan muligens forverre underliggende sykdom som ulcus, elektrolyttforstyrrelser, infeksjoner og ødem.
Klinikk for gruppen: Gjentatte store doser metylprednisolon har gitt leverpåvirkning. Andre symptomer er ev. hyperglykemi og ketoacidose. Bradyarytmier, ventrikulære arytmier og hjertestans er observert ved i.v. tilførsel av store doser metylprednisolon og deksametason.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Ev. symptomatisk behandling.
D01A E02
Metylrosanilin
Toksisitet: Krystallfiolett. Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt toksisitet ved bruksoppløsninger.
Klinikk: Ev. GI-symptomer (lokalirritasjon).
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N05A H04
Kvetiapin
Toksisitet: Individuell variasjon. Barn: <50 mg forventes ingen eller lette symptomer. 1,25 g til 15-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 0,4-1,3 g ga lett, 1,9-5 g ga moderat og >5 g fare for alvorlig forgiftning.
Klinikk: Svimmelhet, CNS-depresjon og agitasjon. Kvalme. Takykardi og hypotensjon. Ved alvorlig forgiftning: Forlenget QT-tid, VES, AV-blokk (I). Ev. kramper, antikolinerge symptomer, elektrolyttforstyrrelser og ekstrapyramidale symptomer. Alvorlig hjertepåvirkning sent i forløpet er rapportert.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (kan vurderes også etter 2 timer ved risiko for alvorlig forgiftning). Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.