Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
Søk i alt innhold
Legemiddelforgiftninger - alfabetisk oversikt
A
L04A A
Selektive immunsuppressiver
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, benmargsdepresjon og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet. Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
D11A H08
Abrocitinib
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. En akutt enkeltdose er sannsynligvis betydelig mindre farlig en gjentatte doser over tid. Voksne: Enkeltdose på 800 mg og 400 mg daglig i 28 dager har vært godt tolerert i kliniske studier.
Klinikk: GI-symptomer. Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming sjelden aktuelt. Medisinsk kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
C09A
ACE-hemmere, usammensatte
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Inntak av én terapeutisk voksendose til hjertefriske barn forventes ikke å gi forgiftning. Det er begrenset erfaring med ACE-hemmere, men man antar at de har lav akutt toksisitet. Personer med hjertesykdom (ofte eldre) tolererer mindre enn friske personer. Kombinasjon med andre legemidler som påvirker sirkulasjonen kan potenserer forgiftningen.
Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er hypotensjon. Reflektorisk takykardi kan forekomme, men er uvanlig. Hyperkalemi, hyponatremi og metabolsk acidose. Nyrepåvirkning. Ev. angioødem (sjelden bivirkning).
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. For de fleste er overvåkning, væsketilførsel og ev. pressor (noradrenalin) tilstrekkelig behandling. Korriger syre/base og elektrolytter. Symptomatisk behandling.
R05C B01
Acetylcystein
Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Doser opp til 300 mg/kg i.v. og 500 mg/kg (i løpet av 1 døgn) er godt tolerert (ved behandling av paracetamolforgiftninger).
Klinikk: Anafylaktoide reaksjoner er rapportert (hudreaksjoner, bronkospasme og hypotensjon) ved både normal dosering og ved overdose. Ev. kvalme ved store doser p.o.
Behandling: Symptomatisk. Antihistaminer og/eller glukokortikoider ved anafylaktoide reaksjoner.
N02B A01
Acetylsalisylsyre
Toksisitet: Barn er spesielt følsomme. Spedbarn (<9 månder): Konferer Giftinformasjonen. Barn 9 måneder-12 år: <150 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne og barn >12 år: <200 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer, 200-300 mg/kg lett til moderat, >300 mg/kg alvorlig og >500 mg/kg potensielt letal forgiftning. Serumsalisylat korrelerer til en viss grad med toksisiteten og bør måles ved mistenkt salisylatforgiftning. Serumkonsentrasjonen må alltid sees i sammenheng med tidsforløp, pasientens pH, kliniske tilstand og alder. Lave verdier sent i forløpet kan også være alvorlig. For vurdering av serumkonsentrasjoner, kontakt Giftinformasjonen
Klinikk: Ved lett forgiftning: Svimmelhet, øresus, nedsatt hørsel, forvirring, somnolens, svette, tørste, hyperventilasjon, uro, irritasjon, kvalme, brekninger og magesmerter. Respiratorisk alkalose initialt hos voksne. Ev. hallusinasjoner og delirium. Ved alvorlig forgiftning: CNS-depresjon, kramper, hypertermi. Metabolsk acidose hos småbarn og alltid ved kraftig eksponering hos både voksne og barn (uttalt acidose indikerer alvorlig forgiftning). Hyperglykemi fulgt av hypoglykemi (hypoglykemi særlig hos småbarn). Elektrolyttforstyrrelser (særlig hypokalemi). Dehydrering og oliguri. Ev. ikke-kardiogent lungeødem, hjerneødem, arytmier og hjertesvikt.
Behandling: Drikke er anbefalt, også ved observasjon hjemme. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Gjentatt kulldosering ved fare for moderat til alvorlig forgiftning. Antiemetika (ondansetron) i.v. ofte nødvendig for å fullføre gjentatt kulldosering. Antacida og proronpumpehemmer ved behov. En alvorlig forgiftning kan undervurderes pga. få og lette symptomer tidlig i forløpet. Følg serumkonsentrasjonen. Rehydrering og korrigering av metabolsk acidose, også sent i forløpet (tilstreb pH ≥7,4), hypoglykemi, hypertermi og elektrolyttforstyrrelser (følg S-kalium spesielt). Ved moderat til alvorlig forgiftning alkaliniser urinen med natriumbikarbonat i.v. for å øke eliminasjonen. Sørg for god diurese, men forsering >200 ml/time er ikke anbefalt. Respiratorbehandling ved bevisstløshet eller kraftig allmennpåvirkning (husk å vurdere fortsatt hyperventilering, viktig å fortsatt gi natriumbikarbonat). Vurder hemodialyse ved alvorlig forgiftning. Øvrig symptomatisk behandling. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
J05A B01
Aciklovir
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <600 mg forventes ingen eller lette symptomer. 2-2,4 g til 31/2-åring og 20 g til 15-åring ga etter ventrikkeltømming ingen symptomer. Voksne: 20 g ga lett forgiftning.
Klinikk: Se Nukleosider og nukleotider, ekskl. revers transkriptasehemmere, J05A B. Ved terapeutisk behandling kan CNS-effekter skyldes både underliggende infeksjon og toksisitet av aciklovir/metabolitter (spesielt ved redusert nyrefunksjon).
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Sørg for god diurese. Rask rehydrering ved forverring av nyrefunksjonen/akutt nyresvikt av prerenale årsaker. Vurder seponering (ev. dosereduksjon) ved mistanke om terapeutisk overdose. Vurder hemodialyse ved alvorlig klinikk som krever rask eliminasjon (spesielt ved redusert nyrefunksjon). Symptomatisk behandling.
C01C A24
Adrenalin
Toksisitet: Store individuelle forskjeller. Forgiftningssymptomer kan oppstå selv ved terapeutisk dosering. Kardial status er mer avgjørende for toksisitet enn selve dosen. Svært kort halveringstid (1 minutt). Moderate doser inaktiveres i mage-tarmkanalen (perorale inntak hos spedbarn/små barn bør likevel vurderes for observasjon sykehus). Inhalasjon kan gi systempåvirkning. Barn: Toksisk dose er svært varierende. Spedbarn er risikogruppe. 5-10 ganger terapeutisk dose gir ofte alvorlig forgiftning. Voksne: >0,5 mg s.c. eller i.m. til sykehus. Injeksjon i finger (autoinjektor) observeres som regel hjemme (ev. varmt vann og massasje). Til lege/sykehus ved langvarig eller uttalt iskemi.
Klinikk: Vasokonstriksjon, hypertensjon og stimulering av hjertet er hovedproblemet. Ved i.v. administrering inntrer effektene i løpet av sekunder, ofte med spontan bedring i løpet av minutter, slik at man sjelden rekker å starte behandling. Typisk er voldsom uro, tremor, svetting, uttalt hypertensjon og takykardi. Ved alvorlig forgiftning takyarytmier, hjerteinfarkt, hypertermi og lungeødem. Risiko for hjerneblødning. Peroralt inntak kan i tillegg gi iskemi i tarm, spesielt hos spedbarn/små barn. Injeksjon i finger (autoinjektor) kan gi iskemi.
Behandling: I alvorlige tilfeller (høyt blodtrykk) må behandlingen startes raskt! EKG-overvåkning, vasodilaterende midler i.v. og oksygenbehandling ved systemtoksisitet. Gi diazepam i.v. ved uro. Ved injeksjon i finger varmt vann og massasje (kan ofte gjøres hjemme). Øvrig symptomatisk behandling.
R01A A
Adrenergika, usammensatte preparater
Toksisitet for gruppen: Spedbarn er spesielt følsomme. Individuelle variasjoner. Nasal eksponering innebærer betydelig større risiko for forgiftning enn ved peroral eksponering.
Klinikk for gruppen: Symptomer kommer ofte innen 1 time. Uro, svimmelhet, skjelvinger, ulike grader av CNS-depresjon ned til koma, men også CNS-eksitasjon forekommer. Ev. kramper. Bradykardi (spesielt hos barn) og hypotensjon, men kan også gi takykardi og hypertensjon (spesielt initialt). Uregelmessig respirasjon. Mild hypotermi. Perifer vasokonstriksjon, kalde ekstremiteter.
N07B B03
Akamprosat
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <660 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 16 g ga ingen og 26 g og 30 g ga lett forgiftning.
Klinikk: Diaré, magesmerter, kvalme, svimmelhet og forvirring. Ev. nyrepåvirkning.
A10B F01
Akarbose
Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Absorberes i liten grad. Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Magesmerter, luftplager og diaré. Gir ikke hypoglykemi.
Behandling: Kull hvis indisert. Unngå karbohydratholdig mat de nærmeste timene.
P02C A03
Albendazol
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Sannsynligvis lav akutt toksisitet. Lav absorpsjon.
Klinikk: Milde GI-symptomer som kvalme, brekninger og diaré mest sannsynlig. Ev. forsterkning av bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
C03D A
Aldosteronantagonister
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Dehydrering etterfulgt av hyperkalemi og ev. hyponatremi. Kvalme og brekninger. Svimmelhet, forvirring, ataksi og lett somnolens.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Følg og korriger væske- og elektrolyttbalansen. Symptomatisk behandling.
L01E
Proteinkinasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), infeksjon og lungetoksisitet. Forlenget QT-tid. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Aktuelt med gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering) for enkelte av virkestoffene i denne gruppen. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
M05B A
Bisfosfonater
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Uvelhet, brekninger, diaré, øsofagitt, gastritt, hodepine, hypokalsemi, forstyrret fosfatbalanse og feber.
Behandling for gruppen: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Unngå brekninger. Symptomatisk behandling. Tilfør føde rik på kalsium (f.eks. melk) og antacida ved behov. Kontroller serumkalsium og serumfosfat. Juster ev. hypokalsemi.
G04C A
Alfablokkere
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Hypotensjon og takykardi er vanlig. Hodepine, svimmelhet, tretthet, kvalme og hudrødme.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vasopressor (noradrenalin) ved behandlingstrengende hypotensjon. Symptomatisk behandling.
R06A D01
Alimemazin
Toksisitet: Barn 1-2 år: <15 mg forventes ingen eller lette symptomer. Barn >2 år: <20 mg forventes ingen eller lette symptomer. 40 mg til 3-åring ga lett, 50-70 mg til barn 6 måneder, 160 mg til 4-åring og 300 mg til 7-åring (etter ventrikkeltømming) ga moderat forgiftning. Voksne: 1-2,5 g ga moderat og 6 g ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig forgiftning. 0,8-1,2 g og 2 g kombinert med alkohol ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: CNS-depresjon er hovedproblemet (fra tretthet til dyp koma). Sinustakykardi, lett hypotensjon Ev. ekstrapyramidale symptomer, kramper, lette antikolinerge fenomener, arytmier.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ev. biperiden ved ekstrapyramidale symptomer.
C09X A02
Aliskiren
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <300 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Hypotensjon. GI-symptomer, hodepine og svimmelhet.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
L01A
Alkyleringsmidler
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet. Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som benmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4-5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid). Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.
M04A A01
Allopurinol
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Trolig lav akutt toksisitet uten risikofaktorer som nedsatt nyrefunksjon. Barn: <600 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 10 g ga moderat forgiftning.
Klinikk: Kvalme, brekninger og magesmerter. Hodepine. Nyrepåvirkning. Ev. hud- og hypersensitivitetsreaksjoner.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Rikelig med væske.
L01E M03
Alpelisib
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
N05B A12
Alprazolam
Toksisitet: En av de mer toksiske benzodiazepinene. Individuell variasjon. Eventuell tilvenning kan ha stor betydning. Barn: <2 mg forventes ingen eller lette symptomer. 1 mg til 11/2-åring og 2 mg til 3-åring ga lett, 0,3 mg/kg til 8-åring ga moderat til alvorlig og 10 mg til 13-åring ga moderat forgiftning. Voksne (ikke-tilvendte): <6 mg forventer lett forgiftning. 20-40 mg ga moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A
N04B B01
Amantadin
Toksisitet: Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon (allerede ved terapeutiske doser). Barn: 600 mg til 2,5-åring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. Voksne: 1,3 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Uro, omtåkethet, endret motorikk, tremor, hallusinasjoner, psykoser, urinretensjon, mydriasis, munntørrhet, takykardi, ventrikkeltakykardi, breddeøkt QRS-kompleks, bradykardi og asystoli. Ev. delirium, hypertermi og kramper.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Diazepam førstevalg ved uro. Fysostigmin er sjelden indisert (kan utløse arytmier), men kan være aktuelt ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Symptomatisk behandling.
C02K X02
Ambrisentan
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Hos friske frivillige ga enkeltdoser på 50 mg og 100 mg lette symptomer.
Klinikk: Hypotensjon. Hodepine, væskeretensjon og ødem, GI-symptomer og palpitasjoner.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N06B A01
Amfetamin
Toksisitet: Individuell følsomhet og toleranseutvikling gjør det vanskelig å angi toksiske og letale amfetamindoser. Alvorlig reaksjon selv ved lave doser kan ikke utelukkes. Barn (illegalt amfetamin): Anbefaler lav terskel for sykehus blant annet pga. uforutsigbar potens. Barn (legemiddel): <10 mg forventer ingen eller lette symptomer. Voksne: Den kliniske tilstanden er av størst betydning for å vurdere om pasienten skal til legevakt/sykehus. Letale forgiftninger er beskrevet hos voksne fra rundt 100-120 mg ren amfetamin, men brukere kan tolerere vesentlig større doser uten betydelige symptomer.
Klinikk og behandling: Se Sentralt virkende sympatomimetika, N06B A
J02A A01
Amfotericin B
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. En av de mest toksiske antimykotika, hyppige bivirkninger også ved terapeutisk bruk.
Klinikk: Kvalme, magesmerter og diaré. Feber, hodepine, tinnitus og dobbeltsyn. Muskel- og leddsmerter. Elektrolyttforstyrrelser (eks. hypokalemi og hypomagnesemi). Ev. arytmier, nyreskade og sirkulatorisk sjokk.
Behandling: Symptomatisk behandling.
N01B B
Amider
Klinikk for gruppen: Først CNS-eksitasjon, senere CNS-depresjon. Ved store doser kan raskt innsettende kramper være første kliniske tegn. Uro, svimmelhet, synsforstyrrelser, periorale parestesier og kvalme. Ataksi, tinnitus og hørselsforandring, forvirring, talevansker, blekhet, kramper, koma og ev. respirasjonsdepresjon. Arytmier, hovedsakelig bradyarytmier (ved store doser også ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer, breddeøkt QRS-kompleks og AV-blokk). Hjertesvikt og hypotensjon. Methemoglobinemi i enkelte tilfeller, oftest beskrevet for prilokain.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder intubering dersom ventrikkeltømming skal utføres. (Brekningsprovokasjon kan være riskabelt pga. slimhinneanestesi og risiko for kramper tidlig i forløpet). Ev. metylenblått ved methemoglobinemi (lavest mulig effektive dose). Observasjon med vekt på sirkulasjon, respirasjon og bevissthet. Symptomatisk behandling. Ved fare for alvorlig forgiftning kan lipidemulsjon i.v. være aktuell behandling for enkelte fettløselige amider. Kontakt Giftinformasjonen eller se under antidoter for behandlingsprosedyre.
N07X X05
Amifampridin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Begrenset erfaring, men sannsynlig at har mange likhetstrekk med klinikken til fampridin, se Fampridin N07X X07
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
J01G
Aminoglykosider
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Hørsels- og nyrepåvirkning er hovedproblemet. Andre symptomer er tinnitus, svimmelhet, ev. nevromuskulær blokkade ved svært store doser.
Behandling for gruppen: Unngå dehydrering. Følg nyrefunksjonen. Kontroller hørsel. Symptomatisk behandling.
P01B A
Aminokinoliner
Toksisitet for gruppen: Smal terapeutisk bredde. Individuelle variasjoner. Barn er spesielt følsomme. Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Livstruende forgiftning kan oppstå innen den første timen etter inntak. Hovedproblemet er hjertetoksisiteten, og forløpet kan være dramatisk og klinikken nærmest behandlingsresistent. Hypotensjon og hypokalemi er vanlig. Breddeøkt QRS-kompleks, forlenget QT-tid, bradyarytmi, AV-blokk, ventrikkeltakykardi, «torsades de pointes», asystole og kardiogent sjokk. Hodepine, svimmelhet, tretthet, synsforstyrrelser, kvalme og oppkast kommer ofte først, men hjertestans kan være første symptom. Andre symptomer er uro, eksitasjon, kramper, koma, hjerneødem, hypokalsemi, metabolsk acidose, hypoglykemi, apné, respirasjonsdepresjon og ev. lungeødem. Dersom ingen symptomer opptrer innen 6 timer etter inntak, er det liten fare for alvorlig forgiftning.
Behandling for gruppen: Før sykehus: Ved sannsynlig forgiftning organiser rask transport til sykehus. Høy beredskap under transport. Vurder fremkalling av manuelle brekninger og kull snarest mulig. Brekkmiddel er kontraindisert. På sykehus: Høy beredskap for alvorlige kardiopulmonale fenomener. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kontinuerlig EKG-overvåkning i minimum 6 timer, lengre ved symptomer. Høydose diazepaminfusjon ved hjertepåvirkning (hemmer opptak i kardiomyocyttene) eller sikkert stort inntak. Respirator ofte nødvendig. Gi adrenalininfusjon tidlig ved tegn på sirkulasjonssvikt. Korriger syre-, base-, væske- og elektrolyttforstyrrelser. Forsiktig korrigering av hypokalemi (redistribusjon). Unngå antiarytmika, særlig klasse IA. Vurder natriuminfusjon ved behandlingstrengende arytmier. Magnesiumsulfat i.v. og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes». Ved sirkulasjonsstans kan gjenoppliving over flere timer være indisert. Øvrig symptomatisk behandling. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
L01X D04
Aminolevulinsyre
Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser. Forgiftning lite sannsynlig. Legemiddelet lysaktiveres etter peroralt inntak.
Klinikk: Kvalme, hypotensjon og fotosensitiveringsreaksjoner i hud.
Behandling: Ev. symptomatisk behandling. Beskytt pasienten mot sterke lyskilder og fotosensitiverende stoffer.
A07E C
Aminosalisylsyrepreparater
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Se de enkelte virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger og diaré. Ev. forsterkning av bivirkninger eller symptomer som ved mild salicylatforgiftning. Se ev. Acetylsalisylsyre, N02B A01
C01B D01
Amiodaron
Toksisitet: Barn: Til sykehus. Voksne: 2,6 og 6 g ga lett til moderat forgiftning.
Klinikk: Hodepine, svimmelhet og somnolens. AV-blokk, bradykardi, hypotensjon, forlenget QT-tid, arytmier og hjertesvikt. Kvalme.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kontinuerlig EKG-overvåkning. Magnesiumsulfat i.v. og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes». Vurder insulin-glukose, ECMO eller hjerte-/lungemaskin. Ved sirkulasjonsstans kan gjenoppliving over flere timer være indisert. Øvrig symptomatisk behandling.
N05A L05
Amisulprid
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 3 g og 3,6 g ga moderat og 4,6 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Lite beskrevet. CNS-depresjon, hypotensjon og takykardi. Ev. ekstrapyramidale symptomer. Ved alvorlig forgiftning forlenget QT-tid og andre EKG-forandringer, elektrolyttforstyrrelser, kramper og ev. arytmier og antikolinerge symptomer.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N06A A09
Amitriptylin
Toksisitet: Barn: 50 mg til 3-åring ga lett, 60 mg til 2-åring og 75 mg til 3-åring ga moderat, 75 mg til 7-åring ga lett, 125-250 mg til 6-åring ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig og 100-125 mg til 13-åring og 200 mg til 14-åring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. Voksne: <500 mg ga lett til moderat, >500 mg ga moderat til alvorlig og 625-750 mg ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere, N06A A
L01F
Monoklonale antistoffer og legemiddel-antistoffkonjugater
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.
Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).
C08C A01
Amlodipin
Toksisitet: Barn: <5 mg forventes ingen eller lette symptomer. 30 mg til 11/2-åring ga etter ventrikkeltømming lett til moderat forgiftning og 140 mg til 15-åring ga dødsfall. Voksne: <50 mg forventes ingen eller lette symptomer, 105 mg ga lett til moderat og 70 mg til risikopasient ga alvorlig forgiftning. Se Selektive kalsiumantagonister med primært vaskulær virkning, C08C
Klinikk og behandling: Se Selektive kalsiumantagonister med primært vaskulær virkning, C08C
J01C
Betalaktamantibakterielle midler, penicilliner
Toksisitet for gruppen: Selv store perorale doser gir liten forgiftningsrisiko. I.v. administrering av høye doser (forslagsvis >6 g) gir økt forgiftningsrisiko, spesielt hos personer med nedsatt nyrefunksjon. Barn: 5 g fenoksymetylpenicillin til 3-åring ga ingen symptomer. 7 g amoksicillin til 3-åring ga alvorlig forgiftning (nefropati). For barn 1-3 år bør akutte inntak av >500 mg kalium (100 ml mikstur fenoksymetylpenicillinkalium 50 mg/ml) vurderes fulgt opp med analyse av serumkalium og ev. observasjon sykehus. Voksne: 6 g amoksicillin ga ingen forgiftning. Ved peroral dose <250 mg/kg amoksicillin, ampicillin eller mecillinam forventes ingen eller lette symptomer (barn og voksne). I.v. administrering av benzatin benzylpenicillin (brukes kun i.m) har gitt letal forgiftning.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, magesmerter og diaré er vanlig. Ev. elektrolyttforstyrrelser (f.eks. hyperkalemi ved store doser penicilliner i form av kaliumsalt) og mer sjelden hemolytiske reaksjoner, nyresvikt, CNS-depresjon, muskelrykninger, kramper og koma.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
D01A E16
Amorolfin
Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Begrenset erfaring. Ev. GI-symptomer (lokalirritasjon).
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
J01C
Betalaktamantibakterielle midler, penicilliner
Toksisitet for gruppen: Selv store perorale doser gir liten forgiftningsrisiko. I.v. administrering av høye doser (forslagsvis >6 g) gir økt forgiftningsrisiko, spesielt hos personer med nedsatt nyrefunksjon. Barn: 5 g fenoksymetylpenicillin til 3-åring ga ingen symptomer. 7 g amoksicillin til 3-åring ga alvorlig forgiftning (nefropati). For barn 1-3 år bør akutte inntak av >500 mg kalium (100 ml mikstur fenoksymetylpenicillinkalium 50 mg/ml) vurderes fulgt opp med analyse av serumkalium og ev. observasjon sykehus. Voksne: 6 g amoksicillin ga ingen forgiftning. Ved peroral dose <250 mg/kg amoksicillin, ampicillin eller mecillinam forventes ingen eller lette symptomer (barn og voksne). I.v. administrering av benzatin benzylpenicillin (brukes kun i.m) har gitt letal forgiftning.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, magesmerter og diaré er vanlig. Ev. elektrolyttforstyrrelser (f.eks. hyperkalemi ved store doser penicilliner i form av kaliumsalt) og mer sjelden hemolytiske reaksjoner, nyresvikt, CNS-depresjon, muskelrykninger, kramper og koma.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
L01X X01
Amsakrin
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.
Klinikk: Benmargsdepresjon og økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger som gastrointestinale reaksjoner, kvalme, brekninger, stomatitt, hepatotoksisitet og ventrikulære arytmier (særlig ved samtidig hypokalemi). Lokalirriterende.
Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
L01X X35
Anagrelid
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.
Klinikk: Anemi, trombocytopeni, sinustakykardi, væskeretensjon, magesmerter, diaré og hodepine. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
J01D
Andre betalaktamantibakterielle midler
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Høye doser parenteralt har gitt nevrologiske symptomer hos personer med nedsatt nyrefunksjon. Barn: <2 g cefaleksin eller cefuroksim forventes ingen eller lette symptomer. <600 mg cefiksim forventes ingen eller lette symptomer. 2,5 g cefaleksin til 3-åring ga hematuri og krystalluri. Voksne: <2 g cefiksim ga ingen eller lette symptomer.
Klinikk for gruppen: Se Betalaktamantibakterielle midler, penicilliner, J01C. I tillegg ev. koagulopati og forverring av allerede nedsatt nyrefunksjon.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
G03B
Androgener
Toksisitet for gruppen: Tilnærmet ingen forgiftningsfare ved akutt overdosering.
Klinikk for gruppen: Ved kronisk bruk/misbruk rapportert bl.a. hypertensjon, hjerteinfarkt, trombose, kvalme, brekninger, nevrologiske symptomer, aggressivitet, paranoide reaksjoner, eufori, depresjon, hudforandringer, væskeretensjon, endokrine forstyrrelser og kolestatisk ikterus.
Behandling for gruppen: Ev. symptomatisk behandling.
C01C X09
Angiotensin II
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Alvorlig hypertoni. Forventer kortvarig klinisk effekt pga. kort halveringstid (<1 minutt). Øvrige rapporterte effekter er tromboemboli (oftest venøs), hypertensjon, takykardi og perifer iskemi.
Behandling: Symptomatisk behandling.
C09C
Angiotensin II-reseptorblokkere (ARB), usammensatte
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Inntak av én terapeutisk voksendose til hjertefriske barn forventes ikke å gi forgiftning. Det er begrenset erfaring med angiotensin II-antagonister, men en antar at de har lav akutt toksisitet. Personer med hjertesykdom (ofte eldre) tolererer mindre enn friske personer. Kombinasjon med andre legemidler som påvirker sirkulasjonen kan potensere forgiftningen.
Klinikk for gruppen: Hodepine, svimmelhet og somnolens. Hypotensjon og takykardi, ev. bradykardi. Hyperkalemi, ev. nyre- og leverpåvirkning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
G03A
Antikonseptiva, hormoner, systemiske
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Barn og voksne: Engangsinntak på opp til én kalenderpakning (21 eller 28 tabletter) forventes ingen eller lette symptomer. Barn: 60 mg noretisteron til 1-åring og 140 mg noretisteron til 3-åring ga ingen symptomer.
Klinikk for gruppen: Kvalme og brekninger. Ev. leverpåvirkning ved svært store doser.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Ved store doser ev. kontroll av leverstatus etter ca. 1 uke.
A02A D
Kombinasjoner og komplekser av aluminium-, kalsium- og magnesiumforbindelser
L04A A
Selektive immunsuppressiver
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, benmargsdepresjon og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet. Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
M01A
Antiinflammatoriske og antirevmatiske midler, ekskl. steroider
Toksisitet for gruppen: For toksiske doser, se de enkelte virkestoffene. Ikke alltid samsvar mellom mengde inntatt og alvorlighetsgrad.
Klinikk for gruppen: Symptomer er som regel etablert innen 4 timer med mindre det er inntatt et depot- eller enteropreparat. Ved lett forgiftning: Magesmerter, kvalme, brekninger, diaré, lett CNS-påvirkning med tretthet, svimmelhet, hodepine, tåkesyn og øresus. Hypotensjon (vær oppmerksom på ev. GI-blødning) og takykardi. Ev. uro og hallusinasjoner. Ved alvorlig forgiftning: Kraftige GI-symptomer ev. med perforasjon, metabolsk acidose, koma, kramper, elektrolyttforstyrrelser og kardiogent sjokk. Ev. nyrepåvirkning i løpet av et par døgn.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Antacida og protonpumpehemmer ved behov. Vurder typing og forlik ved risiko for transfusjoner ved ev. GI-blødninger. Sørg for god diurese. Følg ev. nyrefunksjonen.
R03B B
Antikolinergika
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Perifere antikolinerge fenomener som munntørrhet, mydriasis, takykardi, urinretensjon og obstipasjon. Hodepine og svimmelhet. Ved alvorlig forgiftning ev. sentralt antikolinergt syndrom (bl.a. CNS-eksitasjon og hallusinasjoner).
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Ev. fysostigmin ved uttalt sentralt antikolinergt syndrom. Symptomatisk behandling.
N06D A
Antikolinesteraser
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Økt risiko ved alvorlig underliggende hjerte- eller lungesykdom.
Klinikk for gruppen: Kolinerge fenomener er hovedproblemet. Kvalme, brekninger og diare er vanlig. Bradykardi. Økt spyttsekresjon, økt tåreflod, rastløshet, kaldsvette, ansiktsrødme, muskelsvakhet, hypotensjon, hypotermi, miose og dobbeltsyn. Ved alvorlig forgiftning: Uttalt bradykardi, bronkospasme, dyspné, uttalt bronkialsekresjon, lungeødem, kramper, koma, kolikk, arytmier, respirasjons- og sirkulasjonssvikt.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Atropin ved uttalt kolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.
G03A
Antikonseptiva, hormoner, systemiske
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Barn og voksne: Engangsinntak på opp til én kalenderpakning (21 eller 28 tabletter) forventes ingen eller lette symptomer. Barn: 60 mg noretisteron til 1-åring og 140 mg noretisteron til 3-åring ga ingen symptomer.
Klinikk for gruppen: Kvalme og brekninger. Ev. leverpåvirkning ved svært store doser.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Ved store doser ev. kontroll av leverstatus etter ca. 1 uke.
L01D B
Antrasykliner og lignende substanser
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse, betennelse og ulcerasjon. Myokardskade. Irreversibel kardiomyopati og andre hjertekomplikasjoner ved kronisk overdose (kan utvikles etter lang tid). Hudreaksjoner. Fargeforandringer i urin. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg ev. tidlig og sen hjertepåvirkning.
L02B B05
Apalutamid
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
B01A F02
Apiksaban
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <2,5 mg forventes ingen eller lette effekter. Voksne: <40 mg forventes ingen eller lette effekter.
Klinikk: Blødninger er hovedproblemet.
Behandling: Kull hvis indisert. Unngå aktiviteter som kan gi eks. slag, fall og blødning i 24 timer etter inntak. Symptomatisk behandling.
N04B C07
Apomorfin
Toksisitet: Barn: <3 mg forventer ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Gjentatte brekninger. CNS-depresjon ev. eksitasjon, ev. respirasjonsdepresjon. Vasodilatasjon og ev. vasovagalt syndrom med bradykardi og hypotensjon.
Behandling: Symptomatisk behandling. Antiemetikum i.v. (eks. domperidon). Nalokson hvis indisert, eks. ved respirasjonsdepresjon.
A04A D12
Aprepitant
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <250 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: <1,4 g forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Hodepine, svimmelhet, tretthet, kvalme og diaré.
B01A E
Direkte trombinhemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko ved betydelig nedsatt nyrefunksjon (lepirudin, bivalirudin og dabigatraneteksilat).
Klinikk for gruppen: Blødninger er hovedproblemet
Behandling for gruppen: Kull hvis indisert (dabigatran). Unngå aktiviteter som kan gi eks. slag, fall og blødning i 24 timer etter inntak. Vurder idarusizumab ved alvorlige blødninger forårsaket av dabigatran. Symptomatisk behandling. Vurder ev. hemodialyse/hemofiltrasjon ved betydelige overdoser (lepirudin, bivalirudin og dabigatran), men behandlingen kan gi økt risiko for blødning.
N05A X12
Aripiprazol
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <1 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 180 mg ga lett forgiftning.
Klinikk: CNS-depresjon, kvalme, svimmelhet, tremor og ataksi. Hypotensjon og takykardi. Ekstrapyramidale symptomer. Ved alvorlig forgiftning: Kramper, forlenget QT-tid og arytmier. Ev. hyperglykemi.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden. EKG-overvåkning ved store doser.
L01X X27
Arsentrioksid
Toksisitet: Svært høy toksisitet.
Klinikk: Akutt arsenikkforgiftning: Kraftige GI-symptomer, encefalopati, maligne arytmier og multiorgansvikt. Polynevropati og andre alvorlige sekveler.
Behandling: Umiddelbar manuell brekningsprovokasjon (perorale inntak) og raskt til sykehus. Kull så raskt som mulig etter ventrikkeltømming. Overvåk pasienten nøye. Symptomatisk behandling. Viktig med rask korreksjon av væske og elektrolyttforstyrrelser, samt ev. hypoglykemi. Chelatorbehandling med DMPS eller DMSA. Hemodialyse er ikke en effektiv eliminasjonsmetode. Lang observasjonstid på sykehus (mange dager). Lav terskel for å kontakte Giftinformasjonen.
P01B E52
Artemeter og lumefantrin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Virkestoffene ligner kinin og klorokin, men er trolig mindre toksiske. Barn: <2 tabletter (tilsv. 50 mg artemeter og 240 mg lumefantrin) forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Forventer at hjertetoksisitet som forlenget QT-tid og arytmier er hovedproblemet ved alvorlig forgiftning. Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N05A H05
Asenapin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav absorbsjon ved svelging.
Klinikk: Svimmelhet, CNS-depresjon, kvalme, hypotensjon og takykardi. Ved alvorlig forgiftning: Forlenget QT-tid, arytmier, kramper, antikolinerge fenomener og ekstrapyramidale symptomer.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
L01E A06
Askiminib
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <20 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Doser opptil 280 mg 2 ganger daglig har vært godt tolerert i kliniske studier.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
A11G A01
Askorbinsyre (vitamin C)
Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Nedsatt nyrefunksjon eller enzymmangel (G6FD) gir økt risiko. Barn: <10 g forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 8 g i 8 dager ga hematuri og 45 g (i.v.) ga alvorlig forgiftning (utfelling av krystaller i nyrene).
Klinikk: Kvalme, brekninger, magesmerter og diaré. Ved store doser risiko for nyrepåvirkning. Utfelling av krystaller i nyrene sett ved store doser i.v.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Sørg for god diurese (rikelig drikke det første døgnet). Symptomatisk behandling.
L01X X02
Asparaginase
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger som kvalme, brekninger, feber, hypersensitivitetsreaksjoner, redusert nivå av plasmaproteiner, blodpropp, cerebral dysfunksjon med desorientering, kramper, koma, levertoksisitet og pankreatitt.
Behandling: Symptomatisk behandling.
C07A B03
Atenolol
Toksisitet: Barn: <50 mg forventes ingen eller lette symptomer. 100 mg til 5-åring ga etter kull ingen og 500 mg til 15-åring ga moderat til alvorlig forgiftning. Voksne: 300-350 mg ga lett og 1 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Betablokkere, ikke-selektive, C07A A. Fare for økte serumkonsentrasjoner ved nedsatt nyrefunksjon.
N02C D07
Atogepant
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <60 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Enkeltdoser opptil 300 mg og gjentatte doser opptil 170 mg 1 gang daglig har kun gitt kjente bivirkninger i kliniske studier.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
N06B A09
Atomoksetin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn og voksne (brukere og ikke-brukere): Forventer maksimalt lett forgiftning inntil 2-3 ganger maksimal døgndose (korrigert for kroppsvekt). Barn: 180 mg (5,3 mg/kg) til 12-åring ga lett, 480 mg til 14-åring ga lett til moderat og 2,84 g til 17-åring ga moderat forgiftning. Voksne: Forventer maksimalt lett forgiftning inntil cirka 1000 mg.
Klinikk: Hodepine, uro, svimmelhet, agitasjon, nystagmus, hyperaktivitet, kramper og ev. CNS-depresjon. Takykardi, hypertensjon, ev. forlenget QT-tid. Kvalme, mydriasis og urinretensjon. Se ev. Sentralt virkende sympatomimetika, N06B A
Behandling: Se Sentralt virkende sympatomimetika, N06B A
A03B A01
Atropin
Toksisitet: Barn spesielt følsomme. Barn: Ca. 6 mg til 3-åringer ga moderat, 3 dråper (1,5 mg) i hvert øye i løpet av 1 døgn til 2-åring og 1 dråpe (100 mg) i hvert øye × 2 i 2 dager til 6-åring ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Belladonnaalkaloider, tertiære aminer, A03B A
M01C B03
Auranofin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Uvelhet, hodepine, ansiksrødme, takyarytmier, trombocytopeni, lever- og nyrepåvirkning, hypersensitivitetsreaksjoner.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling og seponering ofte tilstrekkelig. Chelatorbehandling (DMPS eller DMSA) hvis indisert.
M01C B01
Natriumaurotiomalat
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 500 mg og 500 mg × 2 ga lett forgiftning og 500 mg i.m. ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Svimmelhet, hodepine, ansiktsrødme, takyarytmier, trombocytopeni, lever- og nyrepåvirkning og hypersensitivitetsreaksjoner.
L01B C
Pyrimidinanaloger
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp) er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
L04A X01
Azatioprin
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Barn: <50 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Enkeltdose på 850 mg ga ingen symptomer.
Klinikk: Kvalme, brekninger, leukopeni etter latenstid og lever- og nyrepåvirkning. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
R01A C03
Azelastin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <0,3 mg/kg (p.o. eller nasalt) forventes ingen eller lette symptomer. 9 mg (p.o.) til 2-åring (etter brekninger) ga ingen symptomer.
Klinikk: Trolig hodepine, tretthet, munntørrhet og kvalme. Ev. takykardi.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
J01D F01
Aztreonam
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: GI-symptomer. Ev. hudutslett, leverpåvirkning, blodforandringer og nevrologisk påvirkning.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.