Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
GRANULAT TIL MIKSTUR 100 mg/ml: 1 ml ferdigblandet mikstur inneh.: Erytromycinetylsuksinat tilsv. erytromycin 100 mg, hjelpestoffer. Sukkerholdig. Kirsebærsmak.
Indikasjoner
- Infeksjoner forårsaket av erytromycinfølsomme mikroorganismer.
- Luftveisinfeksjoner (spesielt når det foreligger overfølsomhet for penicillin), kikhoste, mykoplasmapneumoni, sinusitt, bronkitt, otitt, pneumoni.
- Infeksjoner forårsaket av Chlamydia trachomatis, f.eks. ikke-gonoréisk uretritt og cervicitt når tetrasyklinbehandling er kontraindisert, samt konjunktivitt hos spedbarn.
Nasjonal faglig retningslinje: Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten
Norsk legemiddelhåndbok: Klamydia konjunktivitt
Norsk legemiddelhåndbok: Pneumonier, bakterielle og med ukjent etiologi
Norsk legemiddelhåndbok: Talgkjertelsykdommer
Norsk legemiddelhåndbok: Akutt mellomørebetennelse
Dosering
Vekt |
|
Døgndosering |
Passende pakning for |
|
|---|---|---|---|---|
(kg) |
(ml × 2) |
(ml × 4) |
(mg/kg/døgn) |
10 dagers behandling |
7-14 |
2 × 2 |
1 × 4 |
28-57 |
50 ml |
15-24 |
4 × 2 |
2 × 4 |
33-53 |
100 ml |
25-34 |
6 × 2 |
3 × 4 |
35-48 |
50 ml + 100 ml |
>35 og voksne |
10 × 2 |
5 × 4 |
|
100 ml + 100 ml |
- Nedsatt leverfunksjon: Metaboliseres i lever og forsiktighet bør utvises ved nedsatt leverfunksjon.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent allergi for makrolider. Samtidig behandling med legemidler som kan gi forlengelse av QT-intervallet og i noen tilfeller livstruende ventrikulær arytmi (torsades de pointes), f.eks. astemizol, cisaprid, disopyramid, domperidon, pimozid eller terfenadin. Samtidig behandling med ergotalkaloider (som ergotamin og dihydroergotamin). Skal ikke brukes samtidig med HMG-CoA-reduktasehemmere (statiner) med omfattende CYP3A4-metabolisme (lovastatin, simvastatin eller atorvastatin), pga. økt risiko for myopati, inkl. rabdomyolyse. Sykehistorie med QT-forlengelse (medfødt eller dokumentert ervervet) eller ventrikulær hjertearytmi, inkl. torsades de pointes. Elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi) pga. risiko for QT-forlengelse. Samtidig bruk med lomitapid.Forsiktighetsregler
QT-forlengelse: Er konstatert hos pasienter behandlet med makrolider inkl. erytromycin. Dødsfall er rapportert. Erytromycin bør brukes med forsiktighet ved koronararteriesykdom, alvorlig hjerteinsuffisiens, ledningsforstyrrelser eller klinisk relevant bradykardi, og ved samtidig bruk av andre legemidler assosiert med QT-forlengelse. Enkelte observasjonsstudier har identifisert en sjelden, kortvarig risiko for arytmi, hjerteinfarkt og kardiovaskulær dødelighet i forbindelse med bruk av makrolider inkl. erytromycin. Observasjonene bør tas med i vurderingen av forskrivningen. Myasthenia gravis: Forverring av symptomene ved myasthenia gravis er rapportert. Resistensutvikling: Pga. fare for resistensutvikling, bør en viss tilbakeholdenhet utvises ved bruk mot stafylokokker. Infantil hypertrofisk pylorusstenose (IHPS): Er rapportert hos spedbarn, og studier antyder en 2-3 × økning i risikoen etter erytromycineksponering i spedbarnsalderen. Risikoen er høyest etter erytromycineksponering i løpet av de første 14 dagene etter fødsel. Risikoen for IHPS i den generelle befolkningen er 0,1-0,2%. Ved tilstander hos spedbarn assosiert med signifikant mortalitet og morbiditet (slik som pertussis eller klamydia), må fordelen av erytromycinbehandling veies opp mot potensiell risiko for IHPS. Foreldre bør oppfordres til å kontakte lege ved oppkast eller irritabilitet ved mating. Allergiske reaksjoner: Sjeldne alvorlige allergiske reaksjoner, inkl. generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), er rapportert. Hvis en allergisk reaksjon forekommer, skal legemidlet seponeres og passende behandling initieres. Behandlende lege bør være klar over at de allergiske symptomene kan komme tilbake igjen når symptomatisk behandling avsluttes. Hjelpestoffer: Inneholder sukrose og bør ikke tas ved fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. 20 ml, og er så godt som natriumfritt.Interaksjoner
Klinisk konsekvens
Betydelig nedsatt konsentrasjon av erytromycin.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av erytromycin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av erytromycin vil trolig være betydelig økt i kombinasjon med apalutamid. Basert på studier av interaksjonen mellom klaritromycin og rifampicin/rifabutin, kan en flerdobling av erytromycindosen bli nødvendig. Med tanke på hvor mye usikkerhet det er knyttet til denne interaksjonen, vil det ofte være mer rasjonelt å velge et antibiotikum som ikke påvirkes av induksjonsinteraksjoner.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin verken hemmer eller blir metabolisert av CYP3A4 i relevant grad. Penicilliner og tetrasykliner påvirkes heller ikke av induksjonsinteraksjoner. Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Ifølge preparatomtalen for arsentrioksid, må, om mulig, bruk av andre legemidler som er kjent for å forlenge QT-intervallet opphøre. Hvis dette ikke er mulig, se preparatomtalen til arsentrioksid for deltaljer om overvåking av pasienten og øvring håndtering.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av avapritinib (inntil 3-4 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren itrakonazol). I preparatomtalen til avapritinib er det angitt at kombinasjonen i utgangspunktet bør unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal avapritinibdosen reduseres fra 300 mg/d til 100 mg/d.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av avapritinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Betydelig nedsatt konsentrasjon av erytromycin.
Interaksjonsmekanisme
Fenobarbital kan indusere metabolismen av erytromycin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av erytromycin vil trolig være betydelig økt i kombinasjon med fenobarbital. Basert på studier av interaksjonen mellom klaritromycin og rifampicin/rifabutin, kan en flerdobling av erytromycindosen bli nødvendig. Med tanke på hvor mye usikkerhet det er knyttet til denne interaksjonen, vil det ofte være mer rasjonelt å velge et antibiotikum som ikke påvirkes av induksjonsinteraksjoner.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin verken hemmer eller blir metabolisert av CYP3A4 i relevant grad. Penicilliner og tetrasykliner påvirkes heller ikke av induksjonsinteraksjoner.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av erytromycin. Mulig økt risiko for forlenget QT-tid og alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av erytromycin via CYP3A4. En studie har vist en femdobbelt økt risiko for plutselig hjertedød ved kombinasjon av erytromycin og sterke CYP3A4-hemmere.
Legemiddelalternativer
Klaritromycin kan være et alternativ til erytromycin, men dosetilpasning og oppfølging er viktig også ved kombinasjon med klaritromycin. Data vedrørende azitromycin mangler, men azitromycin hemmer ikke CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Betydelig økt konsentrasjon av bosutinib.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av bosutinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av buspiron (gjennomsnittlig 6 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av buspiron via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av buspiron forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ciklosporin (gjennomsnittlig 2-4 ganger i interaksjonsstudier), økt risiko for bivirkninger (nefrotoksisitet)
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolisme av ciklosporin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av ciklosporin forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon og serumkreatinin.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad. Det imidlertid observert mindre økninger i ciklosporinkonsentrasjonen i kombinasjon med azitromycin
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Betydelig nedsatt konsentrasjon av erytromycin.
Interaksjonsmekanisme
Dabrafenib induserer metabolismen av erytromycin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av erytromycin vil trolig være betydelig økt i kombinasjon med dabrafenib. Basert på studier av interaksjonen mellom klaritromycin og rifampicin/rifabutin, kan en flerdobling av erytromycindosen bli nødvendig. Med tanke på hvor mye usikkerhet det er knyttet til denne interaksjonen, vil det ofte være mer rasjonelt å velge et antibiotikum som ikke påvirkes av induksjonsinteraksjoner.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin verken hemmer eller blir metabolisert av CYP3A4 i relevant grad. Penicilliner og tetrasykliner påvirkes heller ikke av induksjonsinteraksjoner.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dasatinib (4-5 ganger ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol, trolig noe lavere for erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av kraftig interaksjon med store individuelle forskjeller i hemmingsgrad. Hvis ikke det er mulig, bør dasatinibdosen reduseres ned mot 20-25 % av vanlig dosering. I preparatomtalen for dasatinib anbefales det at man vurderer følgende: Dosereduksjon til 40 mg/d hos pasienter som bruker dasatinib 140 mg/d. Dosereduksjon til 20 mg/d hos pasienter som bruker dasatinib 70-100 mg/d. Hos pasienter som bruker dasatinib 40-60 mg/d kan en lav dose av dosepulver til mikstur/suspensjon brukes.
Monitorering
Pasienten må følges opp ytterligere med tanke på bivirkninger og eventuell nedsatt effekt av dasatinib og dosen eventuelt justeres ytterligere etter dette.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Gjensidig økt konsentrasjon.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av erytromycin og diltiazem via CYP3A4. En studie har vist en femdobbelt økt risiko for plutselig hjertedød ved kombinasjon av erytromycin og sterke CYP3A4-hemmere.
Legemiddelalternativer
Klaritromycin kan være et alternativ til erytromycin, men dosetilpasning og oppfølging er viktig også ved kombinasjon med klaritromycin. Data vedrørende azitromycin mangler, men azitromycin hemmer ikke CYP3A4.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av disopyramid, økt arytmirisiko (torsades-arytmier beskrevet i en kasuistikk).
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av disopyramid via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin skal ikke hemme CYP3A4 i relevant grad, men det finnes en kasusrapport også på azitromycin. Tetrasykliner, eventuelt andre antibiotika kan være et alternativ, avhengig av indikasjon.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Dridol.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A G03 - Efavirenz
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
Klinisk konsekvens
Betydelig nedsatt konsentrasjon av erytromycin.
Interaksjonsmekanisme
Efavirenz induserer metabolismen av erytromycin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av erytromycin vil trolig være betydelig økt i kombinasjon med efavirenz. Basert på studier av interaksjonen mellom klaritromycin og rifampicin/rifabutin, kan en flerdobling av erytromycindosen bli nødvendig. Med tanke på hvor mye usikkerhet det er knyttet til denne interaksjonen, vil det ofte være mer rasjonelt å velge et antibiotikum som ikke påvirkes av induksjonsinteraksjoner.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin verken hemmer eller blir metabolisert av CYP3A4 i relevant grad. Penicilliner og tetrasykliner påvirkes heller ikke av induksjonsinteraksjoner .
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av entrektinib (inntil 6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren itrakonazol). I preparatomtalen til entrektinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hos pasienter som er over 18 år kan man, hvis komibinasjonen ikke er mulig å unngå, redusere entrektinibdosen til 200 mg/d. For detaljer, se preparatomtalen til entrektinib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av entrektinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Betydelig nedsatt konsentrasjon av erytromycin.
Interaksjonsmekanisme
Enzalutamid induserer metabolismen av erytromycin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av erytromycin vil trolig være betydelig økt i kombinasjon med enzalutamid. Basert på studier av interaksjonen mellom klaritromycin og rifampicin/rifabutin, kan en flerdobling av erytromycindosen bli nødvendig. Med tanke på hvor mye usikkerhet det er knyttet til denne interaksjonen, vil det ofte være mer rasjonelt å velge et antibiotikum som ikke påvirkes av induksjonsinteraksjoner.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin verken hemmer eller blir metabolisert av CYP3A4 i relevant grad. Penicilliner og tetrasykliner påvirkes heller ikke av induksjonsinteraksjoner. Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
N02C A01 - Dihydroergotamin
N02C A02 - Ergotamin
N02C A51 - Dihydroergotamin, kombinasjoner
N02C A52 - Ergotamin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02C A72 - Ergotamin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ergotamin, økt risiko for bivirkninger (ergotisme)
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av ergotamin via CYP3A4
Dosetilpasning
Bruk av ergotamin som kombinasjonspreparat gjør det vanskelig å anslå en rasjonell dosejustering og samtidig behandling med erytromycin bør unngås
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (gjennomsnittlig 4-5 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fidaksomicin.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer utpumpingen av fidaksomicin i tarm via p-glykoprotein. Dette kan føre til systemiske bivirkninger siden fidaksomicin skal virke lokalt i tarmen og normalt sett absorberes i kun svært små mengder fra tarm.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av usikker effekt av absorbert fidaksomicin. Kombinasjonen er kontraindisert ifølge SPC for Dificlir. Hvis det ikke er mulig å unngå kombinasjonen, kan fidaksomicindosen forsøksvis halveres for å redusere risikoen for systemiske bivirkninger, men det er da samtidig en risiko for at den terapeutiske effeken lokalt i tarmen vil bli mindre.
Legemiddelalternativer
Vancomycin gitt peroralt.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for flukonazol.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). I tillegg mulig hemmet metabolisme av erytromycin via CYP3A4, noe som kan øke risikoen for forlenget QT-tid ytterligere.
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Betydelig nedsatt konsentrasjon av erytromycin. Det er usikkert om konsentrasjonen av fenytoin påvirkes. Selv om det finnes studier som ikke viser noen påvirkning på fenytoinkonsentrasjonen, kan det ikke utelukkes at enkeltindivider kan få økt konsentrasjon av fenytoin.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av erytromycin via CYP3A4. Erytromycin kan eventuelt hemme metabolismen av fenytoin hos enkeltindivider.
Dosetilpasning
Dosebehovet av erytromycin vil trolig være betydelig økt i kombinasjon med fenytoin. Basert på studier av interaksjonen mellom klaritromycin og rifampicin/rifabutin, kan en flerdobling av erytromycindosen bli nødvendig. Med tanke på hvor mye usikkerhet det er knyttet til denne interaksjonen, vil det ofte være mer rasjonelt å velge et antibiotikum som ikke påvirkes av induksjonsinteraksjoner.
Monitorering
Hvis man velger å gi kombinasjonen, bør pasienten også følges opp med målinger av serumkonsentrasjonen av fenytoin og fenytoindosen tilpasses ut fra dette.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin verken hemmer eller blir metabolisert av CYP3A4 i relevant grad. Penicilliner og tetrasykliner påvirkes heller ikke av induksjonsinteraksjoner.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Legemiddelalternativer
Klaritromycin kan også øke QT-tiden selv om denne effekten er mindre enn for erytromycin. Øvrige makrolidantibiotika er i svært liten grad assosiert med QT-forlenging. På indikasjonen kløe er andre antihistaminer et alternativ til hydroksyzin. På indikasjonen angst og uro kan eventuelt benzodiazepiner være et alternativ til hydroksyzin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ibrutinib (5-15 ganger basert på data fra simuleringsstudier samt studier med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ibrutinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Hvis det vurderes at nytten overstiger risikoen, kan en ibrutinibdose på 140 mg daglig eller sjeldnere, for eksempel hver annen, hver tredje eller hver fjerde dag, vurderes under pågående kombinasjonsbehandling. Pasienten må i så fall overvåkes nøye med tanke på toksiske effekter.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
SPC Imbruvica
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av erytromycin. Mulig økt risiko for forlenget QT-tid og alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av erytromycin via CYP3A4. En studie har vist en femdobbelt økt risiko for plutselig hjertedød ved kombinasjon av erytromycin og sterke CYP3A4-hemmere.
Legemiddelalternativer
Klaritromycin kan være et alternativ til erytromycin, men dosetilpasning og oppfølging er viktig også ved kombinasjon med klaritromycin. Data vedrørende azitromycin mangler, men azitromycin hemmer ikke CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C01E B17 - Ivabradin
C07F X05 - Metoprolol og ivabradin
C07F X06 - Karvedilol og ivabradin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ivabradin, økt risiko for bivirkninger (bradykardi). Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Procoralan.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av ivabradin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontaindisert i SPC for Procoralan og bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder spesielt ved bruk av erytromycin intravenøst.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ivosidenib (inntil 2-3 ganger basert på data med den sterke CYP3A4-hemmeren itrakonazol). I tillegg økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av ivosidenib via CYP3A4. I tillegg additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, må ivosidenibdosen reduseres til 250 mg én gang daglig. Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør likevel i utgangspunktet unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Pasienten må følges opp med målinger av QT-tiden i EKG, og ellers med tanke på øvrige bivirkninger av ivosidenib.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av erytromycin, risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av erytromycin via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres, men i akuttfasen vil dette ikke hjelpe siden det tar 1-2 uker før induksjonseffekten til johannesurt forsvinner. Azitromycin og spiramycin verken hemmer eller blir metabolisert av CYP3A4 i relevant grad. Penicilliner og tetrasykliner påvirkes heller ikke av induksjonsinteraksjoner.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av karbamazepin (20-30 % i gjennomsnitt i interaksjonsstudier; inntil 4 ganger i kasuistikker), økt risiko for bivirkninger (svimmelhet, koordinasjonsvansker). Nedsatt konsentrasjon av erytromycin, økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av karbamazepin via CYP3A4. Karbamazepin øker metabolismen av erytromycin via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 30-70 % reduksjon av karbamazepindosen mens kombinasjonsbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering. Hvis erytromycin likevel foretrekkes, bør serumkonsentrasjon av karbamazepin monitoreres. Videre vil dosebehovet av erytromycin trolig være betydelig økt i kombinasjon med karbamazepin. Basert på studier av interaksjonen mellom klaritromycin og rifampicin/rifabutin, kan en flerdobling av erytromycindosen bli nødvendig. Med tanke på hvor mye usikkerhet det er knyttet til denne interaksjonen, vil det ofte være mer rasjonelt å velge et antibiotikum som ikke påvirkes av induksjonsinteraksjoner.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin verken hemmer eller blir metabolisert av CYP3A4 i relevant grad. Penicilliner og tetrasykliner påvirkes heller ikke av induksjonsinteraksjoner.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kariprazin (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av kariprazin og aktiv metabolitt via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen for kariprazin er kombinasjonen med moderate CYP3A4-hemmere kontraindisert, men med tanke på den relativt begrensede effekten, burde det være mulig å kombinere midlene under nøye oppfølging og eventuelt med en dosereduksjon av kariprazin.
Monitorering
Hvis midlene kombineres, bør pasienten følges opp med tanke på bivirkninger/klinisk effekt av kariprazin og dosen eventuelt justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H02C A03 - Ketokonazol
J02A B02 - Ketokonazol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av erytromycin. Mulig økt risiko for forlenget QT-tid og alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av erytromycin via CYP3A4. En studie har vist en femdobbelt økt risiko for plutselig hjertedød ved kombinasjon av erytromycin og sterke CYP3A4-hemmere.
Legemiddelalternativer
Klaritromycin kan være et alternativ til erytromycin, men dosetilpasning og oppfølging er viktig også ved kombinasjon med klaritromycin. Data vedrørende azitromycin mangler, men azitromycin hemmer ikke CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
V03A X03 - Kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av erytromycin. Mulig økt risiko for forlenget QT-tid og alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av erytromycin via CYP3A4. En studie har vist en femdobbelt økt risiko for plutselig hjertedød ved kombinasjon av erytromycin og sterke CYP3A4-hemmere.
Legemiddelalternativer
Klaritromycin kan være et alternativ til erytromycin, men dosetilpasning og oppfølging med EKG er viktig også ved kombinasjon med klaritromycin. Data vedrørende azitromycin mangler, men azitromycin hemmer ikke CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kolkisin, risiko for fatal toksisitet med bl.a. pancytopeni.
Interaksjonsmekanisme
Hemming av p-glykoprotein, eventuelt også av CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kvetiapin (gjennomsnittlig 2-3 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger. Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Seroquel.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolisme av kvetiapin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontraindisert i produktinformasjon/SPC til Seroquel. Dersom legemidlene likevel kombineres, kan dosen av kvetiapin forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjonen av kvetiapin.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lefamulin (inntil 2-3 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG med alvorlige arytmier som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av lefamulin via CYP3A4. Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av lefamulin alene er det påvist en gjennnomsnittlig økning i QTc-tiden på 11 msek. Samtidig var det 18 % som fikk en QTc-økning på minst 30 msek og 1,7 % som fikk en QTc-økning på minst 60 msek.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C08C A13 - Lerkanidipin
C09B B02 - Enalapril og lerkanidipin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lerkanidipin (det er usikkert hvor kraftig effekten vil bli, men det er ikke usannsynlig at det i størrelsesorden kan dreie som en 5-dobling til 10-dobling av konsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av lerkanidipin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel kombineres, kan dosen av lerkanidipin forsøksvis reduseres til 1/5 til 1/10 av opprinnelig under nøye oppfølging av eventuelle bivirkninger og blodtrykk/puls.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lomitapid (25-30 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol, trolig en del mindre ved samtidig bruk av moderate hemmere, men likevel kanskje i størrelesorden 10 ganger økning).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av lomitapid via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad. Eventuelt kan lomitapid seponeres under pågående antibiotikabehandling.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lonafarnib (usikkert hvor stor økningen vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av lonafarnib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i lonafarnibkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C10A A02 - Lovastatin
C10B A01 - Lovastatin og nikotinsyre
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lovastatin, økt risiko for bivirkninger (muskelsmerter; rabdomyolyse). Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Mevacor.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolisme av lovastatin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontraindisert i produktinformasjon/SPC til Mevacor og bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom erytromycin foretrekkes framfor alternative antibiotika, bør kortvarig seponering av lovastatin vurderes
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad. Et tilfelle av lovastatin-indusert rabdomyolyse er obervert under samtidig bruk av azitromycin, men en årsakssammenheng er lite trolig
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av mitapivat (anslagsvis inntil 2-3 ganger basert på data med den sterke enzymhemmeren itrakonazol). Ifølge preparatomtalen for mitapivat bør kombinasjoner med CYP3A4-hemmere unngås. Hvis dette ikke er mulig, bør pasienten følges med tanke på søvnvansker. Hvis søvnvansker oppstår, bør dosen av mitapivat reduseres som angitt i preparatomtalen.
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av mitapivat via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av erytromycin (ukjent omfang, men kan være betydlig), risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Mitotan øker metabolismen av erytromycin via CYP3A4
Dosetilpasning
Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering. Basert på studier av interaksjonen mellom klaritromycin og rifampicin/rifabutin, kan en flerdobling av erytromycindosen bli nødvendig. Med tanke på hvor mye usikkerhet det er knyttet til denne interaksjonen, vil det ofte være mer rasjonelt å velge et antibiotikum som ikke påvirkes av induksjonsinteraksjoner.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin blir ikke metabolisert av CYP3A4 i relevant grad. Penicilliner og tetrasykliner påvirkes heller ikke av induksjonsinteraksjoner.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av neratinib (anslagsvis i størrelsesorden 4 ganger basert på tall med enzymhemmeren verapamil).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av neratinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, skal neratinibdosen reduseres til 40 mg en gang daglig. Dersom denne dosen tolereres godt, kan neratinibdosen økes gradvis, for detaljer se preparatomtalen til neratinib. Pasienten bør i tillegg overvåkes nøye med tanke på bivirkninger, spesielt GI-bivirkninger som diare og levertoksistet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, må dosen av olaparib reduseres.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av olaparib (en økning på 2-3 ganger er vist for den kraftige enzymhemmeren itrakonazol, økningen vil trolig være noe mindre her).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av olaparib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen anbefales ikke i preparaomtalen for olaparib. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, anbefales det å redusere olapribdosen til 200 mg 2 ganger daglig (dvs. en døgndose på 400 mg).
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av pazopanib.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av pazopanib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon med risiko for betydelige bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad og påvirker trolig heller ikke QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av erytromycin. Mulig økt risiko for forlenget QT-tid og alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av erytromycin via CYP3A4. En studie har vist en femdobbelt økt risiko for plutselig hjertedød ved kombinasjon av erytromycin og sterke CYP3A4-hemmere.
Legemiddelalternativer
Klaritromycin kan være et alternativ til erytromycin, men dosetilpasning og oppfølging er viktig også ved kombinasjon med klaritromycin. Data vedrørende azitromycin mangler, men azitromycin hemmer ikke CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H01C C54 - Relugoliks, østradiol og noretisteron
L02B X04 - Relugoliks
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av relugoliks (3-4 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Redusert utpumping av relugoliks via p-glykoprotein, i hovedsak i tarmveggen. Også hemming av CYP3A4 kan bidra.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i relugolikskonsentrasjonen. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, gis relugoliks først og p-glykoproteinhemmeren minst 6 timer senere. I tillegg bør pasienten da overvåkes med tanke på bivirkninger av relugoliks.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ribosiklib (økningen i konsentrasjonen være avhengig av ribosiklibdosen, fra 30 % økning ved høye ribosiklibdoser til en en fordobling eller mer ved lave ribosiklibdoser). Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av ribosiklib via CYP3A4. Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av erytromycin, økt risiko for terapisvikt. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolismen av erytromycin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med rifampicin bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Det bør også vurderes om kombinasjonen er rasjonell sett i et terapiperspektiv.
Legemiddelalternativer
I den grad det er nødvendig å gi erytromycin eller et annet antibiotikum med tilsvarende spekter til en pasient som bruker rifampicin, kan et penicillin eller et tetrasyklin eventuelt overveies, avhengig av indikasjon. Rifabutin er den svakeste induktoren i gruppen og vil være det enkleste alternativet å velge når daglig behandling må gis, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler der konsentrasjonen reduseres i betydelig grad av rifampicin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E03 - Ritonavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av erytromycin. Mulig økt risiko for forlenget QT-tid og alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av erytromycin via CYP3A4. En studie har vist en femdobbelt økt risiko for plutselig hjertedød ved kombinasjon av erytromycin og sterke CYP3A4-hemmere.
Legemiddelalternativer
Klaritromycin kan være et alternativ til erytromycin, men dosetilpasning og oppfølging er viktig også ved kombinasjon med klaritromycin. Data vedrørende azitromycin mangler.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av selumetinib (anslagsvis 30-40 % basert på teoretiske data). I preparatomtalen til selumetinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal selumetinibdosen reduseres etter et skjema som er angitt i preparatomtalen til selumetinib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av selumetinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Se skjema for dosereduksjon i preparatomtalen til selumetinib. I tillegg bør pasienten følges opp ekstra med tanke på bivirkninger av selumetinib.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad. Erytromycin er en så svak hemmer av CYP3A4 at dette midlet også vil være et alternativ i dette tilfellet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Dessuten noe økt konsentrasjon av sertindol (20 % i en interaksjonsstudie).
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert. Erytromycin hemmer metabolismen av sertindol via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av simeprevir (6-8 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av simeprevir via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
C10A A01 - Simvastatin
C10B A02 - Simvastatin og ezetimib
C10B A04 - Simvastatin og fenofibrat
C10B X01 - Simvastatin og acetylsalisylsyre
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av simvastatin (gjennomsnittlig 5 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (muskelsmerter; rabdomyolyse). Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Zocor.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolisme av simvastatin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontraindisert i produktinformasjon/SPC til Zocor og bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom erytromycin foretrekkes framfor alternative antibiotika, bør kortvarig seponering av simvastatin vurderes
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (gjennomsnittlig 4 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagvis 60-80% reduksjon av sirolimus mens erytromycinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering. Dersom erytromycin velges, bør serumkonsentrasjon av sirolimus monitoreres
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av takrolimus, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolisme av takrolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagvis 30-70% reduksjon av takrolimus mens erytromycinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering. Dersom erytromycin velges, bør serumkonsentrasjon av takrolimus monitoreres
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av erytromycin. Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av erytromycin via CYP3A4. En studie har vist en femdobbelt økt risiko for plutselig hjertedød ved kombinasjon av erytromycin og sterke CYP3A4-hemmere. Dessuten additive farmakodynamiske effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Legemiddelalternativer
Boceprevir påvriker ikke QT-tiden i signifikant grad. Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tepotinib (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av tepotinib via CYP3A4 kombinert med redusert utpumping av tepotinib via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Produsenten av tepotinib anbefaler at kombinasjonen unngås pga. forventet økning i tepotinibkonsentrasjonen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder kun peroral levende vaksine, ikke tyfoidvaksine for injeksjon. Gjelder ikke metenamin.
Klinisk konsekvens
Risiko for nedsatt vaksinerespons.
Interaksjonsmekanisme
Antibakterielle midler kan inaktivere vaksinen og hindre adekvat immunrespons.
Justering av doseringstidspunkt
WHO anbefaler at anbibiotika ikke skal tas 3 dager før og 3 dager etter inntak av levende peroral tyfoidvaksine. Nasjonalt Folkehelseinstitutt angir at samtidig bruk av antibiotika "er kontraindisert".
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol, kanskje rundt halvparten av dette for den aktuelle interaksjonen).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med moderate hemmere av CYP3A4 unngås ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 50 %. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C08D A01 - Verapamil
C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Gjensidig økt konsentrasjon.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av erytromycin og verapamil via CYP3A4. En studie har vist en femdobbelt økt risiko for plutselig hjertedød ved kombinasjon av erytromycin og sterke CYP3A4-hemmere.
Legemiddelalternativer
Klaritromycin kan være et alternativ til erytromycin, men dosetilpasning og oppfølging er viktig også ved kombinasjon med klaritromycin. Data vedrørende azitromycin mangler, men azitromycin hemmer ikke CYP3A4.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av erytromycin. Mulig økt risiko for forlenget QT-tid og alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av erytromycin via CYP3A4. En studie har vist en femdobbelt økt risiko for plutselig hjertedød ved kombinasjon av erytromycin og sterke CYP3A4-hemmere.
Legemiddelalternativer
Klaritromycin kan være et alternativ til erytromycin, men dosetilpasning og oppfølging er viktig også ved kombinasjon med klaritromycin. Data vedrørende azitromycin mangler, men azitromycin hemmer ikke CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av abemaciklib (2-3 ganger basert på data med den enzymhemmeren klaritromycin).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av abemaciklib via CYP3A4.
Dosetilpasning
En dosereduksjon av abemaciklib til halvparten kan eventuelt overveies.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av enkorafenib og dosen også justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av afatinib (ca. 50 % ved samtidig adminitrasjon, vist for den kraftige p-glykoproteinhemmeren ritonavir)
Interaksjonsmekanisme
Hemmet utpumping av afatinib i tarmen via p-glykoprotein.
Justering av doseringstidspunkt
Produsenten av afatinib anbefaler at afatinib og p-glykoproteinhemmere administreres med lengst mulig tid mellom, dvs. med 6 timers intervall hvis p-glykoproteinhemmeren gis 2 ganger daglig og med 12 timers intervall hvis p-glykoproteinhemmeren gis 1 gang daglig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av akalabrutinib (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av akalabrutinib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av akalabrutinib og dosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av alfentanil (50-60% i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon).
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av alfentanil via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og protrahert effekt av alfentanil
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin verken hemmer eller blir metabolisert av CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av apiksaban (kanskje rundt 50-60 % basert på data med den kraftige hemmeren klaritromycin). Ved samtidig nedsatt nyrefunksjon kan økningen bli betydelig større.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av apiksaban via CYP3A4 og trolig også utpumpingen av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av aprepitant og mulig nedsatt konsentrasjon av erytromycin ved behandling av aprepitant over tid.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av aprepitant via CYP3A4, mens aprepitant potensielt kan indusere metabolismen av erytromycin via samme enzym.
Dosetilpasning
Dosebehovet av aprepitant vil anslagsvis være halvert i kombinasjon med erytromycin.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad, og antas heller ikke å bli påvirket av enzymindusere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av avanafil (3 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av avanafil via CYP3A4.
Dosetilpasning
Pasienten bør behandles med halvparten av vanlig avanafildose og maksimalt 100 mg avanafil en gang hver 48. time.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av bosentan.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av bosentan via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av bosentan og dosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av brigatinib (ca. 40 % basert på farmakokinetiske simuleringsdata med moderate hemmere av CYP3A4).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av brigatinib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av brigatinib og dosen eventuelt justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke p-glykoprotein/CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
G02C B01 - Bromokriptin
N04B C01 - Bromokriptin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av bromokriptin (gjennomsnittlig 3-4 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer OATP1B1-mediert transport av bromokriptin fra blodbanen og over til lever
Dosetilpasning
Anslagvis 50-80% reduksjon av bromokriptin mens erytromycinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør være oppmerksom på evt. bivirkninger av bromokriptin
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare (usikkert om andre makrolider også hemmer OATP1B1-mediert transport)
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
A07E A06 - Budesonid
R01A D05 - Budesonid
R03A K07 - Formoterol og budesonid
R03A L11 - Formoterol, glykopyrroniumbromid og budesonid
R03B A02 - Budesonid
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved langtidsbehandling med etytromycin, ved korttidsbehandling er det ingen fare for interaksjon.
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av budesonid i enkelttilfeller, selv om systematiske studier med komibniasjonen inhalasjonssterioder og makrolidantibiotika ikke har vist noen økning i systemisk steroidkonsentrasjon.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin kan eventuelt hemme metabolismen av budesonid via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av budesonid vil anslagsvis være halvert i kombinasjon med erytromycin.
Monitorering
Ved kombinasjonsbehandling over lengre tid, bør pasienten følges med tanke på systemiske glukokotikoideffekter
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved langtidsbehandling med etytromycin, ved korttidsbehandling er det ingen fare for interaksjon.
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av den aktive metabolitten til ciklesonid i enkelttilfeller, selv om systematiske studier med komibniasjonen inhalasjonssterioder og makrolidantibiotika ikke har vist noen økning i systemisk steroidkonsentrasjon.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin kan eventuelt hemme metabolismen av flutikason via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av budesonid vil anslagsvis være halvert i kombinasjon med erytromycin.
Monitorering
Ved kombinasjonsbehandling over lengre tid, bør pasienten følges med tanke på systemiske glukokotikoideffekter
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Også noen andre kinoloner øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dabigatran. Det er usikkert hvor stor økningen kan bli. Ut fra på studier med klaritrymicin vil den være minimal, men ut fra studier med andre hemmere av p-glykoprotein (amiodaron, verapamil) vil den kunne være i størrelsesorden 50-100 %.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer utpumping av dabigatran (trolig i form av dabigatraneteksilat) i tarmvegg og eventuelt galle via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
For kombinasjonbehandling med verapamil er det anbefalt at dabigatrandosen bør reduseres til 150 mg/d ved forebygging av venetromboser etter kirurgi og til 110 mg x 2 ved atrieflimmer. Det kan være rimelig å overveie en tilsvarende dosereduksjon også ved kombinasjonsbehandling med erytromycin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder hovedsakelig ved daklatasvirdoser over 30 mg/d.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av daklatasvir (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av daklatasvir via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av daklatsavir og dosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrajon av dapoksetin (2 ganger for summen av dapoksetin og den aktive metabolitten desmetyldapoksetin med den svært kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol; trolig mindre for erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av dapoksetin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av dapoksetin vil anslagsvis være ned mot halvparten så høyt ved samtidig bruk av erytromycin. Produsenten av dapoksetin anbefaler en maksimal dapoksetindose på 30 mg/d.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av daridoreksant (2-3 ganger basert på tall med den moderate CYP3A4-hemmeren diltiazem).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av daridoreksant via CYP3A4.
Justering av doseringstidspunkt
Daridoreksantdosen bør reduseres til halvparten, noe som vanligvis vil si fra 50 mg/d til 25 mg/d.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av darifenacin (gjennomsnittlig 2 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (antikolinerge; munntørrhet m.m.)
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolisme av darfenacin via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 50% reduksjon av darifenacin mens erytromycinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av deksametason (anslagsvis 50-100 % økning basert på studier med de tilsvarende kraftige enzymhemmerne diltiazem og erytromycin på effekten av metylprednisolon).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av deksametason via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis 30-50% reduksjon av deksametasondosen. Interaksjonsgrad vil variere mye og deksametasondosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digitoksin (kanskje rundt en fordobling hos noen pasienter basert på data med azitromycin, langt mindre hos andre).
Interaksjonsmekanisme
Rundt 10 % i befolkningen har en tarmbakterieflora som metaboliserer digitalisglykosider. Hos disse vil makrolider føre til en kraftig økning i digitalisnivåene på grunn av inaktivering av bakteriene. I tillegg kan makrolider, som en mer generell effekt, muligens hemme metabolismen av digitoksin (gjelder fremfor alt erytromycin og klaritromycin).
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digitoksin og digitoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Ten Eick AP, Reed MD. Hidden dangers of coadministration of antibiotics and digoxin in children: focus on azithromycin. Curr Ther Res 2000; 61: 148–60.
Situasjonskriterium
Gjelder i hovedsak når digoksin gis peroralt.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (kanskje rundt en fordobling hos noen pasienter, langt mindre hos andre).
Interaksjonsmekanisme
Rundt 10 % i befolkningen har en tarmbakterieflora som metaboliserer digitalisglykosider. Hos disse vil makrolider føre til en kraftig økning i digitalisnivåene på grunn av inaktivering av bakteriene. I tillegg kan makrolider, som en mer generell effekt, hemme utpumping av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleganger og nyrer (gjelder fremfor alt erytromycin og klaritromycin).
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av docetaxel, økt fare for bivirkninger (bl.a. reduksjon i hvite blodceller og hudaffeksjon)
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av docetaxel via CYP3A4
Dosetilpasning
Alternativ antibiotikabehandling bør vurderes framfor dosejustering
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronedaron.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av donedaron via CYP3A4.
Monitorering
Det er usikkert hvor kraftig denne interaksjonen er. Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av dronedaron og dosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ebastins aktive metabolitt (karebastin) (gjennomsnittlig 2-3 ganger i interaksjonsstudie (SPC)).
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av ebastin og den aktive metabolitten karebastin via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-80% reduksjon av ebastin i kombinasjon med erytromycin. Interaksjonsgrad vil variere mye og ebastindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (80-90 %). Ved samtidig nedsatt nyrefunksjon kan økningen bli betydelig større.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av edoksaban via CYP3A4 og trolig også utpumpingen av edoksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Ved kombinasjonbehandling med erytromycin bør edoksabandosen reduseres til 30 mg/d.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av eletriptan (gjennomsnittlig 3-4 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av eletriptan via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70% reduksjon av eletriptan mens erytromycinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad. Andre triptaner (almotriptan, naratriptan, rizatriptan, sumatriptan og zolmitriptan) metaboliseres ikke via CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av eliglustat (inntil 3 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av eliglustat via CYP3A4.
Dosetilpasning
Det virker rimelig å redusere eliglustatdosen til 84 mg en gang daglig, eventuelt sjeldnere. Siden interaksjonsgraden vil variere fra person til person, bør pasienten bør følges opp med tanke på effekt og bivirkninger av eliglustat og dosen eventuelt justeres ytterligere etter dette.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke p-glykoprotein/CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av enkorafenib (rundt en fordobling basert på data med enzymhemmeren diltiazem).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av enkorafenib via CYP3A4.
Dosetilpasning
En dosereduksjon av enkorafenib til rundt halvparten kan bli nødvendig.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av enkorafenib og dosen eventuelt justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av eplerenon (gjennomsnittlig 2-3 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (hyperkalemi)
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolisme av eplerenon via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70% reduksjon av eplerenon mens erytromycinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av eribulin
Interaksjonsmekanisme
Nedsatt transport av eribulin via P-glykoprotein, bl.a. ut i tarm
Dosetilpasning
Dosebehovet av eribulin vil trolig være noe lavere i kombinasjon med erytromycin. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke p-glykoprotein i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A02B C05 - Esomeprazol
B01A C56 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere
M01A E52 - Naproksen og esomeprazol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av esomeprazol (inntil 2-4 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av esomeprazol via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av esomeprazol vil anslagsvis være 50-80% lavere i kombinasjon med erytromycin. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp med tanke mulige bivirkninger av esomeprazol.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Situasjonskriterium
Ifølge preparatomtalen for eszopiklon er kombinasjonen av eszopiklon og potente hemmere av CYP3A4 kontraindisert hos eldre. En tilsvarende kontraindikasjon finnes ikke i preparatomtalen for "søsterpreparatet" zopiklon, uten at det er noe farmakologisk rasjonale bak denne forskjellen.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av zopiklon (ca. 80 % basert på data med enzymhemmeren erytromycin kombinert med zopiklon).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av eszopiklon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av eszopiklon bør reduseres til halvparten. Observer at ifølge preparatomtalen for eszopiklon er kombinasjonen av eszopiklon og potente hemmere av CYP3A4 kontraindisert hos eldre.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av feksofenadin (2-3 ganger i interaksjonsstudie).
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin øker absorpsjonen av feksofenadin
Dosetilpasning
Til tross for at konsentrasjonen av feksofenadin trolig kan øke betydelig ved samtidig behandling med erytromycin, har midlet stor terpaeutisk bredde og risikoen for at det skal oppstå bivirkninger av feksofenadin anses som liten. Likevel kan det være på sin plass å overveie en halvering av feksofenadindosen under pågående behandling med erytromycin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
C07F B02 - Metoprolol og felodipin
C08C A02 - Felodipin
C09B B05 - Ramipril og felodipin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av felodipin (gjennomsnittlig 2-3 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (hjertebank, ankelødem, ansiktsrødme)
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av felodipin via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70% reduksjon av felodipin mens erytromycinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
N01A H01 - Fentanyl
N02A B03 - Fentanyl
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fentanyl (kankje inntil 30-40 % økning basert på data med den moderat kraftige hemmeren flukonazol), økt risiko for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon).
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av fentanyl via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av fentanyl kan være noe lavere (anslagsvis ca. 20-30 % lavere) mens kombinasjonsbehandling pågår, men interaksjonsgrad vil variere mye. Det er derfor viktig med nøye klinisk oppfølging, inkludert mulige tegn på respirasjonsdepresjon, ved eventuell kombinasjonsbehandling.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (3-4 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ut fra den forventede graden av konsentrasjonsøkning, kan i utgangspunktet en halvering av finerenondosen overveies.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av kaliumkonsentrasjonen i serum. Ved høye kaliumnivåer bør ytterligere dosereduksjon overveies, eventuelt må det vurderes om et eller begge midlene skal seponeres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
R01A D12 - Flutikasonfuroat
R03A K10 - Vilanterol og flutikasonfuroat
R03A L08 - Vilanterol, umeklidiniumbromid og flutikasonfuroat
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved langtidsbehandling med etytromycin, ved korttidsbehandling er det ingen fare for interaksjon.
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av flutikason i enkelttilfeller, selv om systematiske studier med komibniasjonen inhalasjonssterioder og makrolidantibiotika ikke har vist noen økning i systemisk steroidkonsentrasjon.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin kan eventuelt hemme metabolismen av flutikasonfuroat via CYP3A4.
Monitorering
Ved langtidsbehandling med erytromycin bør pasienten følges opp med tanke på bivirkninger av flutikasonfuroat, inklusive systemiske glukokortikoideffekter.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
R01A D08 - Flutikason
R01A D58 - Flutikason, kombinasjoner
R03A K06 - Salmeterol og flutikason
R03A K11 - Formoterol og flutikason
R03B A05 - Flutikason
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved langtidsbehandling med etytromycin, ved korttidsbehandling er det ingen fare for interaksjon.
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av flutikason i enkelttilfeller, selv om systematiske studier med komibniasjonen inhalasjonssterioder og makrolidantibiotika ikke har vist noen økning i systemisk steroidkonsentrasjon.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin kan eventuelt hemme metabolismen av flutikason via CYP3A4.
Monitorering
Ved langtidsbehandling med erytromycin bør pasienten følges opp med tanke på bivirkninger av flutikason, inklusive systemiske glukokortikoideffekter.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av gilteritinib (kanskje inntil rundt en fordobling basert på data med enzymhemmeren itrokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av gilterinib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten må følges opp nøye med tanke på bivirkninger av gilteritinib. Hvis slike skulle oppstå, kan en dosereduksjon av gilteritinib til halvparten forsøkes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av guanfacin (usikkert hvor stor effekten vil bli, muligens vil konsentrasjonen kunne øke til i størrelesorden det dobbelte).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av guanfacin via CYP3A4.
Dosetilpasning
En dosereduksjon til inntil en halvering av guanfacindosen kan bli nødvendig når kombinasjonen brukes. På grunn av stor variasjon i interaksjonsgrad kan ytterligere dosejustering bli nødvendig.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av guanfacin.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke p-glykoprotein/CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Dessuten muligens økt konsentrasjon av haloperidol.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert. I tilllegg mulig hemming av metabolismen av haloperidol via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Særlig oppfølging nødvendig ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Ved peroral administrasjon av erytromycin er pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi) mest utsatt.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder pasienter med redusert nyrefunksjon.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av idelalisib (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Redusert utpumping av idelalisib via p-glykoprotein/redusert metabolisme av idelalisib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av idelalasib og dosen eventuelt justeres etter dette. Ved kreatininiclearence under 60 ml/min bør et annet makrolid (som azitromycin) foretrekkes.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke p-glykoprotein/CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av isavukonaozl (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av isavukonazol via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av isavukonazol og dosen eventuelt justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke p-glykoprotein/CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av isradipin. Basert på data med andre dihydropyrinianaloger med tilsvarende grad av førstepassasjemetabolisme, (felodipin, nifedipin) må man forvente at konsentrasjonen kan øke til det dobbelte til femdobbelte ved samtidig inntak av sterke hemmere av CYP3A4.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av isradipin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70 % reduksjon av isradipin mens erytromycinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av itrakonazol (30-40 %). Mulig økt risiko for forlenget QT-tid og alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av itrakonazol via CYP3A4. En studie har vist en femdobbelt økt risiko for plutselig hjertedød ved kombinasjon av erytromycin og sterke CYP3A4-hemmere.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av itrakonazol og itrakonazoldosen eventuelt justeres etter dette. I tillegg bør pasienten følges opp med EKG-målinger med tanke på en eventuell forlenging av QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis alene og ikke i fast kombinasjon med andre CFTR-modulatorer.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ivakaftor (ca. 3 ganger basert på data med CYP3A4-hemmeren flukonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ivakaftor via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av ivakaftor må reduseres som angitt i doseringsanvisningen under "Samtidig bruk av moderate CYP3A-hemmere" i preparatomtalen for dette preparatet.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med lumakaftor.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ivakaftor den første uken etter oppstart med lumakaftor/ivakaftor når pasienten allerede bruker erytromycin. Hvis behandling med erytromycin skal startes opp hos en pasient som allerede bruker lumakaftor/ivakaftor, vil det ikke bli noen signifikant økning i ivakaftorkonsentrasjonen.
Interaksjonsmekanisme
Ved oppstart med lumikaftor/ivakaftor hos en pasient som bruker en CYP3A4-hemmer, vil det ta en ukes tid før den enzminduserende effekten av lumikaftor opphever den hemmende effekten av CYP3A4-hemmeren. Lumikaftor øker metabolismen av erytromycin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ved oppstart av lumikaftor/ivakaftor hos en pasient som allerede bruker erytromycin bør dosen med lumifaktor/ivakaftor reduseres til en tablett daglig (hhv. 200 mg og 125 mg som døgndose hos voksne og barn over 12 år, og 100mg/125mg hos barn 6-11 år) den første behandlinguken. Deretter gis vanlig dose. Se også preparatomtalen til Orkambi under avsnittet "Dosering".
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av erytromycin og dosen eventuelt justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke p-glykoprotein/CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med tezakaftor.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ivakaftor, tezakaftor (2-3 ganger for både ivakaftor og tezakaftor basert på data med de moderate CYP3A4-hemmerene flukonazol, erytromycin og verapamil).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ivakaftor, tezakaftor og eleksakaftor via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av Symkevi må reduseres som angitt i doseringsanvisningen under "Samtidig bruk av moderate CYP3A-hemmere" i preparatomtalen for dette preparatet.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med tezakaftor og eleksakaftor.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ivakaftor, tezakaftor og eleksakaftor (2-3 ganger for både ivakaftor, tezakaftor og eleksakaftor basert på data med de moderate CYP3A4-hemmerene flukonazol, erytromycin og verapamil).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ivakaftor, tezakaftor og eleksakaftor via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av Kaftrio må reduseres som angitt i doseringsanvisningen under "Samtidig bruk av moderate CYP3A-hemmere" i preparatomtalen for dette preparatet.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kabacitaxel (trolig relativt beskjedent omfang, men likevel nok til at risikoen for bivirkninger/toksiske effekter vil være økt).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av kabazitaksel via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp spesielt nøye med tanke på bivirkninger/toksiske effekter av kabacitaxel.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kabergolin (basert på data med andre hemmere av metabolismen av kabergolin, må konsentrasjonen forventes å øke med i størrelesorden 2-3 ganger), økt risiko for bivirkninger (svimmelhet, forvirring)
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolisme av kabergolin via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av kabergolin vil anslagsvis være 50-70% lavere mens erytromycinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kapivasertib (usikkert omfang, men basert på at den sterke CYP3A4-hemmeren itrakonazol gir rundt en fordobling i konsentrasjon, vil økningen være mindre her).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av kapivasertib via CYP3A4.
Dosetilpasning
I følge preparatomtalen for kapivasertib skal kapivasertibdosen reduseres til 320 mg to ganger daglig (dvs. 640 mg/d) ved samtidig bruk av moderate CYP3A4-hemmere.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke p-glykoprotein/CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C01B A01 - Kinidin
C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
C01B A71 - Kinidin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kinidin, økt risiko for bivirkninger (arytmier).
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av kinidin via CYP3A4. Additive farmakodynamiske effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges med EKG og serumkonsentrasjonsmålinger av kinidin.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av klozapin (inntil 3 ganger i kasuistikker).
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme. Muligens hemmet metabolisme av klozapin via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og med serumkonsentrasjonsmålinger av klozapin, og klozapindosen justeres etter dette
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kobimetinib (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av kobimetinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke p-glykoprotein/CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lapatinib.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av lapatinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av lapatinib vil trolig være en del lavere i kombinasjon med erytromycin. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av larotrektinib (inntil 4-5 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren itrakonazol).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av larotrektinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
I preparatomtalen for larotrektinib angis det at larotrektinibdosen bør reduseres til halvparten ved samtidig behandling med sterke CYP3A4-hemmere. Selv om erytromycin vanligvis regnes som en moderat og ikke som en sterk hemmer, synes det rimelig å følge samme forholdsregler også ved kombinasjon med dette midlet.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad. Erytromycin er en så svak hemmer av CYP3A4 at dette midlet også vil være et alternativ i dette tilfellet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A10B D11 - Metformin og linagliptin
A10B D19 - Linagliptin og empagliflozin
A10B H05 - Linagliptin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av linagliptin
Interaksjonsmekanisme
Nedsatt transport av linagliptin via P-glykoprotein, bl.a. ut i tarm
Dosetilpasning
Dosebehovet av linagliptin vil trolig være noe lavere i kombinasjon med erytromycin. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger
Kildegrunnlag
Indirekte data
A07D A03 - Loperamid
A07D A05 - Loperamidoksid
A07D A53 - Loperamid, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av loperamid, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av loperamid via CYP3A4 og utpumping av loperamid (bl.a. i tarm) via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Anslagsvis 50% reduksjon av loperamiddosen ved samtidig behandling med erytromycin.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lurasidon (ca. 2-2,5 ganger basert på data med enzymhemmeren diltiazem).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av lurasidon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Pasienten bør behandles med halvparten av vanlig lurasidondose (startdose 18,5 mg og maksimalt 74 mg lurasidon daglig).
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av maraviroc, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av maraviroc via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 50% reduksjon av maraviroc mens erytromycinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av mavakamten (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av mavakamten via CYP3A4.
Dosetilpasning
Håndteringen av interaksjonen avhenger av pasientens CYP2C19-fentotype, se preparatomtalen til mavakamten (Tabell 2, "Moderat CYP3A4-hemmer") for detaljer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N07B C02 - Metadon
N07B C05 - Levometadon
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H02A B04 - Metylprednisolon
H02B X01 - Metylprednisolon, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av metylprednisolon (inntil en fordobling).
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av metylprednisolon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis 30-50 % reduksjon av metylprednisolondosen. Interaksjonsgrad vil variere mye og metylprednisolondosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Interaksjonen gjelder ved peroral bruk av midazolam. Når midazolam gis intravenøst, er neppe noen stor dosereduksjon nødvendig. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan vanlig midazolamdose gis.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av midazolam (2-5 ganger ved midazolam p.o.; sannsynligvis betydelig mindre ved midazolam i.v.)
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av midazolam via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av peroralt midazolam vil kunne være inntil 50-80% lavere i kombinasjon med erytromycin. Dosebehovet av parenteralt midazolam vil sannsynligvis være uforandret ved korttidssedasjon, men forsiktighet bør utvises når midazolam gis intravenøst sammen med erytromycin. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
I en studie på friske forspøkspersoner ble det funnet en økt konsentrasjon av midostaurin (ca. 10 ganger) og aktive metabolitter (3-4 ganger) ved samtidig bruk av den kraftige CYP3A4-hemmeren ketonozazol. Betydelig lavere påvirkning er vist hos pasienter med den i utgangspunktet like kraftige enzymhemmeren itrakonazol. Disse motstridende resultatene er overraskende og kan ikke forklares ut fra de resultatene som er presentert i preparatomtalen for midostaurin. I tilegg viste en klinisk studie på ca. 200 pasienter at konsentrasjonen av midostaurin kun økte med 40-50 % ved samtidig behandling med sterke CYP3A4-hemmere.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av midostaurin via CYP3A4.
Dosetilpasning
De motstridende resultatene med ulike CYP3A4-hemmere medfører at det er ikke er mulig å gi noen klar anbefaling om dosereduksjon av midostaurin ved samtidig behandling med en slik hemmer. Med tanke på at den kliniske studien kun har vist en økning i midostaurinkonsentrasjonen på 40-50 %, er det ikke rimelig å anbefale dosereduksjon av midostaurin i utgangspunktet, men heller å følge opp pasienten med tanke på bivirkninger av midostaurin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Ouatas T, Duval,V, Sinclair,K, et al. Concomitant use of midostaurin with strong CYP3A4 inhibitors: an analysis from the Ratify trial. In: Proceedings from the American Society of Hematology 59th Annual Meeting, Atlanta, Georgia, December 9 -12, 2017. Abstract 3814.
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Også noen andre kinoloner øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av naldemedin (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av naldemedin via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av naldemedin.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke p-glykoprotein/CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Merk informasjon under "Dosetilpasning"
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av naloksegol (3-4 ganger basert på data med den moderat sterke enzyminduktoren diltiazem).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av naloksegol via CYP3A4.
Dosetilpasning
Det anbefales halv startdose (12,5 mg/d) med naloksegol hos pasienter som bruker erytromycin.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C07F B03 - Atenolol og nifedipin
C08C A05 - Nifedipin
C08C A55 - Nifedipin, kombinasjoner
C08G A01 - Nifedipin og diuretika
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nifedipin (2-3 ganger basert på data med den moderat kraftige hemmeren diltiazem), økt risiko for bivirkninger (hjertebank, ankelødem, ansiktsrødme).
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av nifedipin via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70% reduksjon av nifedipin mens erytromycinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nilotinib (kanskje rundt en fordobling ut fra effekten med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon. Dosebehovet av nilotinib vil dessuten trolig være en del lavere (kanskje rundt halvparten) i kombinasjon med erytromycin.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Dosebehovet av nilotinib vil dessuten trolig være en del lavere i kombinasjon med erytromycin.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Azitromycin (og spiramycin) påvirker ikke metabolismen av nilotinib.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder når nimodipin gis peroralt. Trolig minimal interaksjonsrisiko når nimodipin gis interavenøst.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nimodipin. Basert på data med andre dihydropyrinianaloger med tilsvarende grad av førstepassasjemetabolisme, (felodipin, nifedipin) må man forvente at konsentrasjonen kan øke til det dobbelte til femdobbelte ved bruk av peroral nimodipin samtidig med inntak av hemmere av CYP3A4. Ved bruk av intravenøs nimodipin vil trolig interaksjonsgraden være langt mindre enn dette.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av nimodipin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70 % reduksjon av den perorale nimodipindosen mens erytromycinbehandlingen pågår. Ved bruk av intravenøs nimodipin kan trolig vanlig dose gis.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A A05 - Oksykodon
N02A A55 - Oksykodon og nalokson
N02A A56 - Oksykodon og naltrekson
N02A J17 - Oksykodon og paracetamol
N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre
N02A J19 - Oksykodon og ibuprofen
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av oksykodon (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av oksykodon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet ved bruk av oksykodon peroralt forventes å være inntil 50 % lavere ved samtidig bruk av erytromycin. Interaksjonsgrad vil variere mye og oksykodondosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Ved parenteral bruk av oksykodon vil det ikke være nødvendig å redusere dosen i like stor grad.
Monitorering
Pasienten bør informeres om og følges opp nøye med tanke på bivirkninger av oksykodon (obstipasjon, sedasjon, respirasjonsdepresjon etc.)
Legemiddelalternativer
Morfin metaboliseres ikke via CYP3A4. Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av omaveloksolon (20-30 % basert på den moderat sterke enzymhemmeren verapamil).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av omaveloksolon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av omaveloksolon bør reduseres til 100 mg daglig. Pasienten bør også følges opp videre med tanke på bivirkninger og dosen eventuelt reduseres ytterligere.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke p-glykoprotein/CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A02B C01 - Omeprazol
A02B D01 - Omeprazol, amoksicillin og metronidazol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av omeprazol (4 ganger)
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med mulig økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig ved intravenøs bruk av erytromycin samt hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Charbit B, Alvarez JC, Dasque E et al. Droperidol and ondansetron-induced QT interval prolongation: a clinical drug interaction study. Anesthesiology 2008; 109: 206-12.
Guo D et al. The caridiotoxicity of macrolides: a systematic review. Pharmazie 2010; 65: 631-40.
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Mulig økt konsentrasjon av panobinostat.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert. I tillegg mulig hemmet metabolisme av panobinostat via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
P01B F05 - Artenimol og piperakin
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre antimalariamidler øker QT-tiden. Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ranolazin (kanskje i størrelsesorden en frodobling basert på data med enzymhemmerne verapamil og diltiazem). Muligens også additive effekter på QT-tiden i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av ranolazin via CYP3A4 (kanskje i størrerlsesorden en fordobling basert på data med andre hemmere av CYP3A4). Dessuten additive farmakodynamiske effekter på QT-tiden i EKG.
Dosetilpasning
Produsenten anbefaler forsiktig dosetitrering med ranolazin ved bruk av tilsvarende midler. I utgangspunktet kan en halvering av dosen være adekvat. Interaksjonsgrad vil kunne variere og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. Med tanke på risikoen for forlenget QT-tid, kan det være fornuftig å i stedet velge et makolid som ikke interagerer med ranolazin.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av rimegepant (kanskje rundt en fordobing eller mer basert på tall med andre hemmere av CYP3A4).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av rimegepant via CYP3A4.
Justering av doseringstidspunkt
Rimegepantdosen trenger ikke reduseres, men det bør gå minst 48 timer fra inntak av en dose rimegepant til den neste dosen tas.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av rivaroksaban (30-40 %). Hos pasienter med normal nyrefunksjon anses ikke dette for å være klinisk relevant, men ved samtidig nedsatt nyrefunksjon kan økningen bli betydelig større (anslagsvis minst en fordobling) og dermed få klinisk betydning.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av rivaroksaban via CYP3A4 og trolig også utpumpingen av rivaroksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av rivaroksaban måles.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av rupatadin (2-3 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av rupatadin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av rupatadin bør anslagsvis reduseres til halvparten ved samtidig behandling med erytromycin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sakinavir (gjennomsntittlig 2 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolisme av sakinavir via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis 50% reduksjon av sakinavir mens erytromycinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sildenafil (gjennomsnittlig 2-3 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av sildenafil via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70% reduksjon av sildenafil mens erytromycinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
G04B D08 - Solifenacin
G04C A53 - Tamsulosin og solifenacin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av solifenacin, økt risiko for bivirkninger (antikolinerge; munntørrhet m.m.)
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolisme av solifenacin via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 50% reduksjon av solifenacin mens erytromycinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sonidegib (usikkert hvor stor effekten vil bli; trolig vil det dreie seg om mindre enn en fordobling).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av sonidegib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av sonidegib og sonidegibdosen justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke p-glykoprotein/CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C07A A07 - Sotalol
C07B A07 - Sotalol og tiazider
C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sparsentan (anslagsvis ca 70 %).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av sparsentan via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør overvåkes nøye med tanke på blodtrykk, nyrefunksjon og serum-kalium.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke p-glykoprotein/CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C02K X54 - Makitentan og tadalafil
G04B E08 - Tadalafil
G04C A54 - Tamsulosin og tadalafil
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tadalafil, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av tadalafil via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70% reduksjon av tadalafildosen mens erytromycinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av talazoparib (anslagsvis 50-60% basert på data med den sterke p-glykoprotein-hemmeren itrakonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av utpumping av talazoparib via p-glykoprotein i nyretubuli og muligens også i tarmveggen.
Dosetilpasning
Produsenten av talazoparib anbefaler at kombinasjonen hvis mulig skal unngås. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, anbefales det at dosen av talazoparib reduseres til den nærmeste lavere dosen. For detaljer angående dosealternativer, se preparatomtalen til talazoparib.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av den aktive metabolitten sirolimus.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av sirolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
En viss reduksjon i dosen av temsirolimus kan bli nødvendig.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av temsirolimus og med monitorering av blodkonsentrasjonen av sirolimus og temsirolimusdosen justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad og påvirker trolig heller ikke QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tikagrelor (basert på data med diltiazem, kan konsentrasjonen forventes å øke 2-3 ganger), uforandret konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av tikagrelor via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunket unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Hvis kombinasjonen gis, bør tikagrelordosen reduseres, kanskje med 50 % eller mer og pasienten følges nøye opp.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad. Prasugrel ser ikke ut til å påvirkes av CYP3A4-hemmere og kan dermed være et alternativ til tikagrelor.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tofacitinib (usikkert omfang, kanskje i størrelsesorden 50 %).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av tofacitinib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av tofacitinib og tofacitinibdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tolvaptan (inntil 5-6 ganger for kraftige hemmere av CYP3A4, muligens noe mindre for erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av tolvaptan via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av tolvaptan vil anslagsvis kunne være ned mot 20 % av opprinnelig i kombinasjon med erytromycin. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. I mange tilfeller vil det være bedre å unngå kombinasjonen.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av trabektedin (kanskje i størrelsesorden 30-40 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), mulig økt risiko for alvorlige bivirkninger (rabdomyolyse, nyresvikt, multiorgansvikt, pancytopeni).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av trabektedin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av trabektedin angir at kombinasjonen med potente CYP3A4-hemmere må unngås på grunn mulig økt risiko for toksistet, til tross for at den forventede økningen i trabektedinkonsentrasjon trolig vil være beskjeden i dette tilfellet. En dosereduksjon på 20-25 % av trabektedin, dvs. til 75-80 % av vanlig dose, burde i utgangspunktet være tilstrekkelig for å håndtere denne interaksjonen.
Monitorering
Pasienten må følges nøye med tanke på bivirkninger/toksiske effekter av trabektedin og trabektedindosen eventuelt justeres ytterligere etter dette.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av triazolam (2-3 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av triazolam via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av triazolam vil kunne være inntil 60-70 % lavere i kombinasjon med erytromycin.
Legemiddelalternativer
Zolpidem eller zolpklon kan brukes som alternativer, selv om de også interagerer med induktorer og inhibitorer av CYP3A4.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
G03A D02 - Ulipristal
G03X B02 - Ulipristal
Situasjonskriterium
Gjelder bare når ulipristal brukes over lengre tid (preparatet Esyma), ikke når ulipristal brukes som nødprevensjon i engangsdose (preparatet ellaOne)
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ulipristal (ca. 3 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ulipristal via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av ulipristal vil anslagsvis være 50-70 % lavere i kombinasjon med erytromycin. Produsenten av Esyma anbefaler ikke samtidig bruk.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av vardenafil (gjennomsnittlig 4 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av vardenafil via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 60-80% reduksjon av vardenafil mens erytromycinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av vinkaalkaloidet (usikkert hvor stor effekten vil bli), økt risiko for nevrotoksiske og hematologiske bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av vinkaalkaloidet via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av vinkaalkaloidet og dosen eventuelt justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av voklosporin (2-3 ganger). Voklosporineksponeringen var i en interaksjonsstudie i gjennomsnitt 2,7 høyere i kombinasjon med den moderate CYP3A4-hemmeren verapamil. Tilsvarende effekt er forventet med de andre moderate hemmerne av CYP3A4.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av voklosporin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ved samtidig bruk må dosen av voklosporin reduseres til 15,8 mg om morgenen og 7,9 mg om kvelden.
Monitorering
Pasienten bør i tillegg følges opp nøye med tanke på effekt og bivirkninger av voklosporin.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke p-glykoprotein/CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder bredspektrede antibiotika gitt peroralt
Klinisk konsekvens
Kan gi økt antikoagulasjonseffekt med økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Nedsatt produksjon av vitamin K fra tarmbakterier pga. antibiotikabruken er det mest trolige. Det er videre mulig at inntak av vitamin K via kosten vil være lavere ved pågående infeksjoner, og at dette også vil spille inn. Til sist kan antibiotika i seg selv øke INR hos enkelte pasienter via en direkte effekt på koagulasjonssystemet, noe som er vist for tetrasykliner.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil kunne være noe lavere ved samtidig bruk av antibiotika, spesielt bredspektrede antibiotika som gis peroralt. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin (10-30 % i interaksjonsstudier), økt INR (i gjennomsnitt 10 % i en studie). Større økning i INR er rapportert hos enkeltpasienter.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av den minst aktive warfarinenantiomeren via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av teofyllin (gjennomsnittlig 20-30% i noen interaksjonsstudier, andre studier viser ingen endring)
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av teofyllin
Dosetilpasning
Dosebehovet av teofyllin og andre xantinderivater vil anslagsvis være 20-30% lavere i kombinasjon med erytromycin, avhengig av klinisk effekt/bivirkninger.
Monitorering
Serumkonsentrasjon av xantiner bør monitoreres nøye ved evt. kombinasjonsbehandling.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av zanubrutinib (anslagsvis i størrelsesorden en fordobling).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av zanubrutinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Zanubrutinibdosen bør reduseres til 80 mg to ganger daglig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av zopiklon (gjennomsnittlig 80 % i interaksjonsstudie).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av zopiklon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av zopiklon bør reduseres til halvparten.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av alprazolam (gjennomsnittlig 50 % i interaksjonsstudie).
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av alprazolam via CYP3A4
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
C10A A05 - Atorvastatin
C10B A05 - Atorvastatin og ezetimib
C10B A08 - Atorvastatin og omega-3 fettsyrer
C10B X03 - Atorvastatin og amlodipin
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av summen av atorvastatin og aktiv metabolitt (gjennomsnittlig 1,3 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (muskelsmerter; rabdomyolyse).
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolisme av atorvastatin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis 30-50% reduksjon (eller kortvarig seponering) av atorvastatin mens erytromycinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
G03A B08 - Dienogest og østradiol
G03D B08 - Dienogest
G03F A15 - Dienogest og østrogen
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dienogest (ca. 60 % i interaksjonsstudie). Økt konsentrasjon av østradiol (ca. 30% i interaksjonsstudie)
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av dienogest og østradiol via CYP3A4
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av østradiol (30-40%) og dienogest (60-70%).
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig svakt økt konsentrasjon av glibenklamid. Effekten på blodsukkeret er generelt sett ansett for å være liten, selv om erytromycin har vært rapportert å kunne bedre glukosekontroll.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Erytromycin hemmer ikke metabolisme/ekskresjon av glibenklamid i signifikant grad. Det er mulig at erytromycin kan ha mer direkte effekter på insulinseksjon, eventuelt bedre gastrointestinal motilitet.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kabozantinib (usikkert hvor stor effekten vil bli, trolig vil økningen være på under 30 %).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av kabozantinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av kabozantinib anbefaler forsiktighet med samtidig bruk, men med tanke på den relativt beskjedne økningen (30-40 %) en kraftigere CYP3A4-hemmer (ketkokonazol) har på kabozantinibkonsentrasjonen, virker dette unødvendig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av den aktive loratadinmetabolitten desloratadin (ca. 50 %, vist for CYP3A4-hemmeren klaritromycin).
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av loratadin via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosededuksjon av loratadin er ikke nødvendig på grunn av midlets store terapeutiske bredde.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nitrazepam (gjennomsnittlig 25% i interaksjonsstudie)
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av nitrazepam via CYP3A4
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen
G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner
G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol
G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol
G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol
G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol
G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol
G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol
G03A A14 - Nomegestrol og østradiol
G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol
G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol
G03A A18 - Drospirenon og estetrol
G03A B - Progestogener og østrogener, sekvensmidler
G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A B08 - Dienogest og østradiol
G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03C A01 - Etinyløstradiol
G03H B - Antiandrogener og østrogener
G03H B01 - Cyproteron og østrogen
Klinisk konsekvens
Mulig risiko for nedsatt antikonsepsjonseffekt. Både mellomblødninger og uønskede graviditeter er rapportert i enkelttilfeller, i hovedsak for for aminopenicilliner og tetrasykliner. Epidemiologiske studier har på den annen side ikke påvist noen overhyppighet av uønskede graviditeter, og farmakokinetiske studier har heller ikke påvist noen redukasjon av konsentrasjonen av etinyløstradiol ved samtidig behandling med antibiotika. Den kliniske relevansen av enkeltrapportene er derfor høyst usikker.
Interaksjonsmekanisme
Det er foreslått nedsatt enterohepatisk resirkulasjon av etinyløstradiol på grunn av nedsatt spalting av etinyløstradiol-glukuronid til etinyløstradiol av tarmbakterier. Imidlertid har dette ikke vært mulig å bekrefte i farmakokinetiske studier. Det er usikkert om og i hvor stor grad p-piller med en annen østrogenkomponent enn etinyløstradiol påvirkes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Kakouris H, Kovacs GT. Pill failure and non-use of secondary precautions. Br J Fam Plann 1992; 18: 41–4.
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved bruk av ruksolitinib tabletter, ikke ved lokalbehandling med krem.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ruksolitinib (20-30 %).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ruksolitinib via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Graviditet, amming og fertilitet
Erytromycin (MM-kategori 1)
Bivirkninger
Magesmerter, kvalme og diaré kan forekomme, spesielt ved høye doser, og kan reduseres dersom legemidlet tas sammen med mat.
Endre sortering til Frekvens| Organklasse | Bivirkning |
| Gastrointestinale | |
| Vanlige | Diaré, kvalme, mageknip |
| Sjeldne | Pseudomembranøs kolitt |
| Ukjent frekvens | Tilfeller av infantil hypertrofisk pylorusstenose (IHPS) hos spedbarn |
| Hjerte | |
| Sjeldne | Arytmi |
| Ukjent frekvens | Forlenget QT-tid, hjertestans, torsades de pointes, ventrikkelflimmer |
| Hud | |
| Vanlige | Utslett |
| Mindre vanlige | Urtikaria |
| Ukjent frekvens | Akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), angioødem, erythema multiforme, fungal overvekst i munnhulen og genitaliene, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse |
| Immunsystemet | |
| Sjeldne | Anafylaktisk reaksjon |
| Lever/galle | |
| Sjeldne | Hepatittlignende symptomer, intrahepatisk kolestase, økt bilirubin, økte leverenzymer |
| Øre | |
| Sjeldne | Reversibel hypakusi |
Magesmerter, kvalme og diaré kan forekomme, spesielt ved høye doser, og kan reduseres dersom legemidlet tas sammen med mat.
Endre sortering til Organklasse| Frekvens | Bivirkning |
| Vanlige | |
| Gastrointestinale | Diaré, kvalme, mageknip |
| Hud | Utslett |
| Mindre vanlige | |
| Hud | Urtikaria |
| Sjeldne | |
| Gastrointestinale | Pseudomembranøs kolitt |
| Hjerte | Arytmi |
| Immunsystemet | Anafylaktisk reaksjon |
| Lever/galle | Hepatittlignende symptomer, intrahepatisk kolestase, økt bilirubin, økte leverenzymer |
| Øre | Reversibel hypakusi |
| Ukjent frekvens | |
| Gastrointestinale | Tilfeller av infantil hypertrofisk pylorusstenose (IHPS) hos spedbarn |
| Hjerte | Forlenget QT-tid, hjertestans, torsades de pointes, ventrikkelflimmer |
| Hud | Akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), angioødem, erythema multiforme, fungal overvekst i munnhulen og genitaliene, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse |
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Oppbevaring og holdbarhet
Ferdigblandet mikstur: Oppbevares ved 2-8°C. Holdbar i 14 dager ved 2-8°C eller 5 dager ved høyst 25°C.Pakninger, priser og refusjon
Ery-Max, GRANULAT TIL MIKSTUR:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 100 mg/ml | 50 ml 372060 |
202,10 | C | |
| 100 ml 372078 |
305,20 | C |
Medisinbytte
Byttegruppe 000381
Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://dmp.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek
For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp
SPC (preparatomtale)
Ery-Max GRANULAT TIL MIKSTUR 100 mg/ml |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
30.07.2024
Sist endret: 05.12.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon:
Aerob:
AGEP (Akutt generalisert eksantematøs pustulose, Toksisk pustuloderma):
Allergi:
Allergisk reaksjon:
Anaerob:
Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse):
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem):
Angst (Engstelse):
Antagonist:
Antiarytmika (Antiarytmikum):
Antiemetika (Antiemetikum):
Antihistamin:
Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika):
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
Atrieflimmer (Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon):
Bradykardi:
Bronkitt (Bronkieinflammasjon):
Chlamydia (Klamydia):
CYP1A2:
CYP2C19:
CYP3A-hemmer:
CYP3A4:
CYP3A4-hemmer:
CYP3A4-induktor:
Diaré (Løs mage):
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel):
EMA (The European Medicines Agency):
Enzym:
Erythema multiforme (Mangeformet erytem):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Forgiftning (Intoksikasjon):
Haemophilus influenzae:
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk):
Hjertestans (Hjertestopp):
HMG-CoA-reduktasehemmere (Statiner):
Hyperkalemi (Kaliumoverskudd):
Hypomagnesemi (Magnesiummangel):
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Konjunktivitt (Øyekatarr):
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kortikosteroid:
Kvalme:
Metabolisme:
Metabolitt:
Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn):
Myasthenia gravis:
Opioid:
Otitt:
Pancytopeni:
Parenteral (Parenteralt):
Pneumoni (Lungebetennelse):
Pris (kr):
Pylorusstenose (Pylorisk stenose):
R.gr.:
Rabdomyolyse:
Refusjon:
Respirasjonsdepresjon (Åndedrettsdepresjon, Respiratorisk hemming):
Sinusitt (Bihuleinflammasjon, Bihulebetennelse):
SSRI:
Stevens-Johnsons syndrom (SJS):
Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom):
Torsades de pointes:
Urtikaria (Elveblest):
Venetrombose (Venøs trombose, Venøs blodproppdannelse):
Ventrikkelflimmer (Ventrikkelfibrillering):