Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.

Abboticin

Amdipharm


Makrolidantibiotikum.

J01F A01 (Erytromycin)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

GRANULAT TIL MIKSTUR 40 mg/ml og 100 mg/ml: 1 ml ferdigblandet mikstur inneh.: Erytromycinetylsuksinat tilsv. erytromycin 40 mg, resp. 100 mg, sukrose, sakkarinnatrium, natriumsitrat, karmellosenatrium, magnesiumaluminiumsilikat. Sukkerholdig. Kirsebærsmak.


PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 g: Hvert hetteglass inneh.: Erytromycinlaktobionat tilsv. erytromycin 1 g.


TABLETTER, filmdrasjerte 250 mg: Hver tablett inneh.: Erytromycinstearat tilsv. erytromycin 250 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

  • Infeksjoner forårsaket av mikroorganismer følsomme for erytromycin, også når det foreligger penicillinallergi.
  • Særlig egnet ved mykoplasma- og legionellapneumonier.
  • Anvendes ellers ved luftveisinfeksjoner som faryngitt, samfunnservervet pneumoni (lett til moderat alvorlig), sinusitt, bronkitt, kikhoste, otitt.
  • Ukompliserte hud- og bløtvevsinfeksjoner, slik som cellulitt/flegmone, erysipelas, furunkulose og karbunkel.
  • Profylakse mot revmatisk feber.
  • Infeksjoner forårsaket av Chlamydia trachomatis, f.eks. ikke-gonoreisk urethritt og cervicitt når tetrasyklinbehandling er kontraindisert.
  • Konjunktivitt hos spedbarn.
Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk og forskrivning av antibakterielle legemidler.
Nasjonal faglig retningslinje: Antibiotikabruk i sykehus
Nasjonal faglig retningslinje: Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten
Norsk legemiddelhåndbok: Klamydia konjunktivitt
Norsk legemiddelhåndbok: Infeksjoner
Norsk legemiddelhåndbok: Pneumonier, bakterielle og med ukjent etiologi
Norsk legemiddelhåndbok: Akutt mellomørebetennelse
Norsk legemiddelhåndbok: Uttalt akne

Dosering

Mikstur 40 mg​/​ml, mikstur 100 mg/ml
Normaldose for barn: Øvre luftveisinfeksjoner: 20 mg/kg hver 12. time, alternativt gis 10 mg/kg hver 6. time. Ved øvrige infeksjoner og infeksjoner forårsaket av H. influenzae: 10 mg/kg hver 6. time.
Hos barn >7 kg kan følgende skjema vanligvis brukes:

 

Vekt (kg)

Døgndosering

mg/kg​/​døgn

10 dagers behandling

ml × 2

ml × 4

Egnet pakning

Mikstur 40 mg/ml

7-14

5 ml × 2

2,5 ml × 4

29-57

100 ml

 

15-24

10 ml × 2

5 ml × 4

33-53

200 ml

 

25-34

15 ml × 2

7,5 ml × 4

35-48

100 ml + 200 ml

Mikstur 100 mg/ml

7-14

2 ml × 2

1 ml × 4

29-57

50 ml

 

15-24

4 ml × 2

2 ml × 4

33-53

100 ml

 

25-34

6 ml × 2

3 ml × 4

35-48

50 ml + 100 ml
Barn <7 kg: Dosen beregnes i hvert enkelt tilfelle.
Pulver til infusjonsvæske
Voksne: Intermitterende i.v. infusjon: Normaldose 0,25 g hver 6. time. Ved alvorlige infeksjoner kan det gis inntil 4 g pr. døgn. Barn: Normaldose 15-50 mg/kg​/​døgn avhengig av infeksjonens alvorlighetsgrad.
Tabletter
Voksne og ungdom >15 år: Ved lette til moderate infeksjoner gis 2 gram daglig, fordelt på flere doser. Ved alvorlige infeksjoner gis opptil 4 gram daglig, fordelt på flere doser. Barn: 12-15 år: 30-50 mg​/​kg, inntil maks. 1,5 gram (3 × 500 mg). 8-12 år: 30-50 mg​/​kg, inntil maks. 1 gram (2 × 500 mg). 4-8 år: 30-50 mg​/​kg, inntil maks. 750 mg (3 × 250 mg). 1-4 år: 30-50 mg​/​kg, inntil 500 mg (2 × 250 mg). Ved alvorlige infeksjoner kan dosen dobles. Til barn <8 år, småbarn og spedbarn er granulat til mikstur tilgjengelig.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt lever-​/​nyrefunksjon eller annen samtidig sykdom: Pasienten bør overvåkes nøye (se Forsiktighetsregler). Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.
  • Eldre: Ingen spesielle doseringsanbefalinger.
Tilberedning​/​Håndtering Pulver til infusjonsvæske: Må rekonstitueres og fortynnes videre før administrering. Stamoppløsning (50 mg​/​ml): Tilsett 20 ml vann til injeksjonsvæsker til hetteglasset med 1 g pulver. Dette gir stamoppløsning 50 mg​/​ml. Kun vann til injeksjonsvæsker skal brukes for å tilberede denne stamoppløsningen. I.v. intermitterende infusjon: Tilsett 20 ml av stamoppløsningen i 200 ml natriumklorid oppløsning 9 mg​/​ml. Ferdig fortynnet oppløsning inneholder 5 mg/ml erytromycin. Når produktet administreres ved intermitterende infusjon skal det ikke benyttes oppløsninger med høyere konsentrasjon enn 5 mg​/​ml. Dersom dette ikke overholdes kan det resultere i smerte langs venen. Kontinuerlig i.v. infusjon: Stamoppløsningen (se tilberedning av denne over) fortynnes ved at 20 ml stamoppløsning settes til 1000 ml infusjonsoppløsning (gir oppløsning på 1 mg/ml) eller til 500 ml infusjonsoppløsning (gir oppløsning på 2 mg​/​ml). Blandbarhet for pulver til infusjonsvæske: Kan blandes med natriumklorid 9 mg​/​ml. Kan også blandes med glukose 50 mg/ml og 120 mg/ml med natriumhydrogenkarbonat 14 mg/ml (for nøytralisering av glukoseoppløsningen). Etter tilberedning skal oppløsningen være fri for partikler før administrering.
Granulat til mikstur: Tilberedes på apotek før bruk. Se tabellen for mengde renset vann som skal tilsettes. Vannet tilsettes porsjonsvis, og flasken skal ristes hver gang til granulatet er suspendert. Tilsett siste rest av vannet, og rist for å få riktig konsistens. Trykk ned den vedlagte hvite plastproppen i flaskeåpningen. Skru på lokket.

Styrke

Pakning

Renset vann som skal tilsettes

Mikstur 40 mg/ml

100 ml

77 ml

 

200 ml

154 ml

Mikstur 100 mg/ml

50 ml

35 ml

 

100 ml

67 ml

 

200 ml

128 ml
Administrering Granulat til mikstur: Ristes godt før administrering. Bruk vedlagte doseringssprøyte, se bruksanvisning i pakningsvedlegget. Optimal absorpsjon oppnås ved å innta dosen umiddelbart før mat. Pulver til infusjonsvæske: Gis i.v. I.v. korttidsinfusjon infunderes langsomt (maks. 5 ml/minutt) for å unngå lokal irritasjon. En rask infusjon vil kunne føre til arytmier og hypotensjon. Lengre infusjonstid bør benyttes hos pasienter med risikofaktorer eller tidligere tegn til arytmier. Alternativt kan dosen gis som kontinuerlig infusjon i løpet av 24 timer. Tabletter: Tas 1 time før mat. Skal svelges hele sammen med et glass vann. Skal ikke tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre makrolider​/​makrolidantibiotika. Samtidig bruk med domperidon, cisaprid, pimozid, astemizol, terfenadin, vasokonstriktive ergotalkaloider, spesielt ergotamin eller dihydroergotamin. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Skal ikke gis til pasienter med en historie med QT-forlengelse (medfødt eller dokumentert ervervet QT-forlengelse) eller ventrikulær hjertearytmi, inkl. torsades de pointes. Skal ikke gis til pasienter med elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi pga. risikoen for forlengelse av QT-intervallet). Skal ikke brukes samtidig med HMG-CoA-reduktasehemmere (statiner) med omfattende CYP3A4-metabolisme (lovastatin eller simvastatin), pga. økt risiko for myopati, inkl. rabdomyolyse. Samtidig administrering av lomitapid.

Forsiktighetsregler

Erytromycin er ikke førstevalg i empirisk behandling av infeksjoner i områder der prevalens av resistens er ≥10%. Når det skal bestemmes om det er riktig å behandle en individuell pasient med erytromycin, skal det tas hensyn til riktig bruk av makrolidantibiotika basert på korrekt diagnose, for å fastslå bakteriens etiologi for infeksjonen for den godkjente indikasjonen og bestemme prevalens av resistens overfor erytromycin eller andre makrolider. I noen europeiske land er det rapportert høy prevalens av resistens overfor erytromycin hos S. pneumoniae. Dette bør vurderes ved behandling av infeksjoner forårsaket av S. pneumoniae. Ved bakterielle luftveisinfeksjoner, ukompliserte hud- og bløtvevsinfeksjoner og profylakse av revmatisk feber, anbefales kun behandling med erytromycin når behandling med betalaktamantibiotika ikke er mulig. Siden erytromycin hovedsakelig skilles ut via leveren, skal det utvises forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. Nedsatt leverfunksjon, inkl. økt nivå av leverenzymer og hepatocellulær og​/​eller kolestatisk hepatitt, med eller uten gulsott, er rapportert. Det kan oppstå kryssresistens mellom antibiotika av makrolidtypen og gruppen linkomyciner. Det kan oppstå kryssallergi mellom erytromycin og andre makrolider. Langvarig eller gjentatt bruk av erytromycin kan medføre oppblomstring av ikke-følsomme bakterier eller sopp. Dersom det oppstår superinfeksjon bør erytromycin seponeres og relevant behandling innledes. Erytromycin kan forverre symptomene på svakhet hos pasienter med myasthenia gravis. Erytromycin påvirker fluormetriske målinger av katekolaminer i urin. Rapporter indikerer at erytromycin ikke tilfører tilstrekkelige mengder til fosteret slik at medfødt syfilis unngås. Barn født av mødre som behandles for tidlig syfilis med oral erytromycin under svangerskapet bør behandles med passende penicillin etter fødselen. Pseudomembranøs kolitt er rapportert for makrolider, og alvorlighetsgraden kan variere og gi alt fra milde til livstruende symptomer. Clostridium difficile-assosiert diaré (CDAD) er rapportert, og alvorlighetsgraden kan variere og gi alt fra lett diaré til fatal kolitt. Behandling med antibakterielle midler endrer normalfloraen i tykktarmen, og kan føre til oppblomstring av C. difficile. CDAD må vurderes hos alle pasienter som har diaré etter bruk av antibiotika. Nøye evaluering av sykdomshistorien er nødvendig, da det er rapportert at CDAD kan oppstå over 2 måneder etter administrering av antibiotika. Alvorlige allergiske reaksjoner, inkl. generalisert eksantematøs pustulose (AGEP) er rapportert. Hvis en allergisk reaksjon oppstår, skal legemidlet seponeres og passende behandling initieres. Legen bør være oppmerksom på at de allergiske symptomene kan komme tilbake igjen når symptomatisk behandling avsluttes. Det er fare for å utvikle nedsatt syn etter erytromycineksponering. Hos noen pasienter kan en underliggende dysfunksjon i mitokondriemetabolismen, av genetiske årsaker som Lebers hereditære optikusnevropati og autosomalt dominant optikusatrofi, bidra til dette. Kardiovaskulære hendelser: Forlengelse av QT-intervallet, noe som reflekterer effektene på hjerterepolarisering som gir risiko for å utvikle hjertearytmi og torsades de pointes, er sett ved bruk av makrolider inkl. erytromycin. Dødsfall er rapportert. Erytromycin bør brukes med forsiktighet i følgende tilfeller: Pasienter med koronararteriesykdommer, alvorlig hjerteinsuffisiens​/​hjertesvikt, ledningsforstyrrelser eller klinisk relevant bradykardi og pasienter som samtidig tar andre legemidler som er assosiert med QT-forlengelse. Eldre kan være mer utsatte for legemiddelrelatert påvirkning av QT-intervallet. Studier som har undersøkt risikoen for uønskede kardiovaskulære hendelser med makrolider har vist varierende resultater. Enkelte studier har vist en sjelden, kortvarig risiko for arytmi, hjerteinfarkt og kardiovaskulær dødelighet. Dette bør tas med i vurderingen når erytromycin forskrives. Pseudomembranøs kolitt er rapportert for nesten alle antibakterielle midler, inkl. makrolider, og kan variere i alvorlighet fra mild til livstruende. Pga. fare for resistensutvikling bør en viss tilbakeholdenhet utvises ved bruk mot stafylokokker. Pediatrisk populasjon: Tilfeller av infantil hypertrofisk pylorusstenose (IHPS) er rapportert hos spedbarn etter behandling med erytromycin. Studier antyder 2-3 × økt risiko for IHPS etter erytromycineksponering i spedbarnsalderen. Risikoen er høyest (2,6%) etter erytromycineksponering i løpet av de første 14 dagene etter fødsel. Risikoen for IHPS i den generelle befolkningen er 0,1-0,2%. Siden erytromycin kan bli brukt i behandling av tilstander hos spedbarn som er assosiert med signifikant mortalitet og morbiditet (slik som pylorus eller klamydia), må fordel av erytomycinbehandling veies opp mot potensiell risiko for å utvikle IHPS. Foreldre bør bli informert om å kontakte lege hvis oppkast eller irritabilitet i forbindelse med måltider skulle oppstå. Hos små barn kan bruk av magnesiumhydroksid gi hypermagnesemi, spesielt dersom de også har nedsatt nyrefunksjon eller er dehydrerte. Hjelpestoffer: Mikstur: Inneholder sukrose og bør ikke brukes ved medfødt fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Mikstur 40 mg/ml og 100 mg/ml inneholder hhv. 5,2 og 7,3 mg natrium pr. ml, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Data mangler. Pga. mulige bivirkninger, slik som svimmelhet, forvirring, hallusinasjoner og anfall, skal påvirkning på evnen til å kjøre bil tas i betraktning.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Effekt av erytromycin på andre legemidler: Erytromycin hemmer CYP1A2 og CYP3A4, og kan gi økte og forlengede plasmakonsentrasjoner av legemidler som metaboliseres via CYP1A2 og​/​eller CYP3A4. Skal derfor brukes med forsiktighet til pasienter som behandles med slike legemidler, spesielt dersom legemidlet har et smalt terapeutisk vindu. Dosejusteringer bør vurderes og plasmakonsentrasjonene overvåkes, hvis nødvendig. Effekt av andre legemidler på erytromycin: Legemidler som hemmer CYP3A4 kan hemme metabolismen og gi økte plasmakonsentrasjoner av erytromycin. Legemidler som induserer CYP3A4 kan forsterke erytromycins metabolisme. Dette kan gi sub-terapeutiske plasmakonsentrasjoner av erytromycin og nedsatt effekt. Induksjonen avtar gradvis i løpet av de 2 første ukene etter avsluttet behandling med CYP3A4-induktorer. Erytromycin bør ikke brukes samtidig med, eller i de 2 første ukene etter avsluttet behandling med, en CYP3A4-induktor. Metabolismen til følgende legemidler hemmes (gir økt plasmakonsentrasjon) og dosejustering kan dermed være nødvendig: Acenokumarol, alfentanil, astemizol, bromokriptin, karbamazepin, cilostazol, ciklosporin, digoksin, dihydroergotamin, disopyramid, ergotamin, heksobarbiton, metylprednisolon, midazolam, omeprazol, fenytoin, kinidin, rifabutin, sildenafil, takrolimus, terfenadin, teofyllin, triazolam, valproat, vinblastin og fungicider som f.eks. flukonazol, ketokonazol og itrakonazol. Pasienten bør overvåkes regelmessig og dosen justeres hvis nødvendig. Serumkonsentrasjoner til legemidler som metaboliseres via CYP450-systemet bør overvåkes nøye hos pasienter som samtidig mottar erytromycin. Forskriveren bør konsultere aktuelle referansekilder for ytterligere informasjon. Spesiell forsiktighet bør utvises med legemidler som forlenger QTC-intervallet på EKG. Hensiktsmessig oppfølging må gjennomføres, om nødvendig med dosejustering av nevnte legemidler. Utvis forsiktighet ved bruk av legemidler som gir forlengelse av QT-intervallet. CYP3A4-induktorer kan indusere erytromycins metabolisme, noe som kan føre til subterapeutiske nivåer og nedsatt effekt av erytromycin. Induksjonen avtar gradvis <2 uker etter avsluttet behandling med CYP3A4-induktor. Erytromycin bør ikke brukes under og første 2 uker etter behandling med CYP3A4-induktor. HMG-CoA-reduktasehemmere: Økt konsentrasjon av HMG-CoA-reduktasehemmere (f.eks. lovastatin og simvastatin) er rapportert ved bruk av erytromycin. Rabdomyolyse er rapportert ved bruk av disse legemidlene samtidig. Lomitapid: Samtidig administrering er kontraindisert pga. potensialet for betydelig økte transaminaser. P-piller: Noen antibiotika kan i sjeldne tilfeller minske effekten av p-piller ved å gripe inn i bakteriell hydrolyse av steroidkonjugater i tarmen og derved reabsorpsjon av ikke-konjugert steroid. Dette kan resultere i at plasmanivået av aktivt steroid avtar. Antihistamin H1-antagonister: Erytromycin endrer metabolismen til terfenadin, astemizol, domperidon og mizolastin ved samtidig bruk. Erytromycin endrer betydelig metabolismen til terfenadin, astemizol og pimozod ved samtidig bruk. Sjeldne tilfeller av alvorlige, potensielt dødelige kardiovaskulære hendelser, inkl. hjertestans, torsades de pointes og andre ventrikulære arytmier er rapportert. Samtidig bruk av erytromycin og domperidon, terfenadin eller astemizol kan forventes å øke risiko for hjertetoksisitet av disse legemidlene. Sjeldne tilfeller av alvorlige, potensielt fatale kardiovaskulære hendelser, inkl. hjertestans, torsades de pointes og andre ventrikulære arytmier, er sett. Dødsfall er rapportert etter bruk av kombinasjonen terfenadin​/​erytromycin. Samtidig bruk av erytromycin og enten domperidon, astemizol eller terfenadin er derfor kontraindisert. Mizolastin har et svakt potensiale for å forlenge QT-intervallet og er ikke assosiert med arytmier, men metabolismen til mizolastin hemmes av erytromycin og samtidig behandling bør unngås. Erytromycin endrer metabolismen av terfenadin, astemizol og pimozid betydelig ved samtidig bruk. Sjeldne tilfeller av alvorlige, potensielt fatale kardiovaskulære hendelser som død, inkl. hjertestans, torsades de pointes og andre ventrikulære arytmier er observert. Dødsfall er rapportert etter kombinasjonen terfenadin​/​erytromycin. Samtidig bruk av erytromycin og terfenadin eller astemizol kan forventes å øke risiko for hjertetoksisitet av disse legemidlene. Samtidig bruk av erytromycin og enten astemizol eller terfenadin er derfor kontraindisert. Antibakterielle midler: En in vitro antagonisme eksisterer mellom erytromycin og baktericide betalaktamantibiotika (f.eks. penicillin, cefalosporin). Erytromycin motvirker virkning av klindamycin, linkomycin og kloramfenikol. Det samme gjelder for streptomycin, tetrasykliner og kolistin. Proteasehemmer: Ved samtidig bruk av erytromycin og proteasehemmere, er det sett hemming av nedbrytning av erytromycin. Orale antikoagulantia: Økt antikoagulerende effekt er sett når erytromycin og orale antikoagulerende midler (f.eks. warfarin, rivaroksaban) brukes samtidig. Triazolobenzodiazepiner (som triazolam, alprazolam og midazolam) og beslektede benzodiazepiner: Erytromycin reduserer clearance av triazolam, midazolam og beslektede benzodiazepiner, noe som kan øke de farmakologiske effektene av disse benzodiazepinene. Ergotamin: Samtidig bruk av erytromycin og ergotamin eller dihydroergotamin kan føre til akutt ergot-toksisitet preget av vasospasme og iskemi i CNS, ekstremiteter og andre vev. Cisaprid: Forhøyede cisaprid-nivåer er rapportert hos pasienter som får erytromycin og cisaprid samtidig. Dette kan resultere i forlenget QT-intervall og hjertearytmier som inkluderer ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer og torsades de pointes. Lignende effekter er sett ved samtidig inntak av pimozid og klaritromycin, et annet makrolidantibiotikum. Teofyllin: Bruk av erytromycin hos pasienter som får høye doser av teofyllin kan føre til økning i serumteofyllinnivået og potensiell teofyllintoksisitet. Ved teofyllintoksisitet og​/​eller forhøyede nivåer av teofyllin i serum, bør teofyllindosen reduseres mens erytromycinbehandling pågår. Rapporter antyder at dersom oral erytromycinbehandling gis samtidig med teofyllin, kan erytromycinkonsentrasjonen i serum reduseres betydelig. Dette kan føre til subterapeutiske konsentrasjoner av erytromycin. Kolkisin: Kolkisintoksisitet er sett ved samtidig bruk av erytromycin og kolkisin. Kalsiumantagonister: Hypotensjon, bradyarytmier og melkesyreacidose er observert ved samtidig bruk av verapamil. Cimetidin: Samtidig bruk av cimetidin kan hemme metabolismen av erytromycin og gi økt plasmakonsentrasjon. Zopiklon: Erytromycin kan redusere clearance av zopiklon og dermed øke de farmakodynamiske effektene av dette legemidlet. Kortikosteroider: Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av systemiske og inhalerte kortikosteroider som primært metaboliseres av CYP3A, som følge av potensialet for økt systemisk eksponering for kortikosteroider. Hvis samtidig bruk forekommer, bør pasienter overvåkes nøye for systemiske kortikosteroidbivirkninger. Hydroksyklorokin og klorokin: Erytromycin bør brukes med forsiktighet hos pasienter som får disse legemidlene, som er kjent for å forlenge QT-intervallet, pga. muligheten for å indusere hjertearytmi og alvorlige kardiovaskulære bivirkninger. Alkanisering av urin sekundært til administrering av magnesiumhydroksid kan endre utskillelsen av visse legemidler, og derfor er økt utskillelse av salisylater observert.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetEpidemiologiske studier om risikoen for alvorlige medfødte misdannelser ved bruk av makrolider (inkl.erytromycin) under graviditet gir motstridende resultater. I noen observasjonsstudier er det sett kardiovaskulære misdannelser etter eksponering for erytromycin tidlig i svangerskapet. Erytromycin krysser placentabarrieren hos mennesker, men føtale plasmanivåer er generelt lave. Mors makrolidantibiotikaeksponering innen 10 uker etter fødsel kan være assosiert med høyere risiko for infantil hypertrofisk pylorusstenose (IHPS). Erytromycin bør kun brukes under graviditet hvis det er klart nødvendig.
AmmingGår over i morsmelk i små mengder. Ved orale doser på 2 g​/​dag får barnet i seg <2,5% av terapeutisk dose. Risikoen for infantil hypertrofisk pylorusstenose (IHPS), som er økt etter direkte eksponering hos foster, kan ikke utelukkes. Erytromycin bør kun brukes under amming hvis det er klart nødvendig.
FertilitetIngen relevant informasjon.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning


Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeBindes til bakterienes ribosomer og hemmer derved proteinsyntesen. For resistensmekanismer og brytningspunkter, se SPC. Orale legemiddelformer: Følsomme arter: Streptococcus pyogenes, Streptococcus viridans, Staphylococcus aureus, Corynebacterium diphtheriae, Mycoplasma pneumoniae, Mycoplasma genitalium, Chlamydia trachomatis, Chlamydia pneumoniae, Ureaplasma urealyticum. Arter der oppnådd resistens kan være et problem: Streptococcus pneumoniae, Moraxella catarrhalis, Haemophilus influenzae. Iboende resistente stammer: Neisseria gonorrhoeae. Antibakterielt spekter som omfatter grampositive bakterier samt visse gramnegative: F.eks. Branhamella catarrhalis, Bordetella pertussis, Legionella pneumophila. Har videre effekt mot chlamydier, Mycoplasma pneumoniae og rickettsier. Uvirksom mot aerobe gramnegative tarmbakterier, men kan påvirke den anaerobe tarmflora. Haemophilus influenzae viser varierende følsomhet.
AbsorpsjonCmax er ca. 0,3-2 µg/ml 4 timer etter oral administrering av hhv. 250 mg og 500 mg. Cmax nås 2 timer etter inntak av tablettene.
Proteinbinding90%. Erytromycin binder seg til alfaglobuliner.
FordelingHøy vevskonsentrasjon som er vedvarende høyere enn konsentrasjonen i blod​/​serum (spesielt i lungevev). Passerer i liten grad blod-hjerne-barrieren. Det skjer en utstrakt vevspenetrasjon av erytromycin (prosent av serumkonsentrasjon): Pleural-, peritoneal-, synovialvæske 15-30%, 25-50% ascitesvæske, morsmelk 50%, prostatavæske, muskler, kolon, nyrer 30-60%. Galle 6-20 µg​/​ml. Fostersirkulasjon 6-20% av konsentrasjonen til moren.
Halveringstid1,5-2 timer. T1/2 i serum er 1-11/2 time. Nedsatt nyrefunksjon kan føre til en forlenget t1/2 (anuri 4,5-5,8 timer). Ved nedsatt leverfunksjon kan akkumulering forekomme.
MetabolismeErytromycinstearat omdannes fullstendig til erytromycinbase under tarmpassasjen. Erytromycin omdannes delvis i leveren via N-demetylering til demetylmetabolitten. Den skilles hovedsakelig ut i uendret form via gallen.
UtskillelseCa. 90% skilles ut via feces. <5% skilles uendret ut via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Granulat til mikstur: Før anbrudd: Oppbevares ved høyst 25°C. Etter tilberedning: Ferdigblandet mikstur er holdbar i 14 dager i kjøleskap (2-8°C). Pulver til infusjonsvæske: Blandinger med natriumklorid 9 mg/ml bør brukes innen 12 timer. Blandinger med glukose 50 mg/ml og 120 mg/ml med natriumhydrogenkarbonat 14 mg/ml bør brukes innen 6 timer. Tabletter: Oppbevares ved høyst 25°C. Oppbevares kjølig, og i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet.

 

Pakninger, priser og refusjon

Abboticin, GRANULAT TIL MIKSTUR:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
40 mg/ml 100 ml
022533

Blå resept

 255,70 C
100 mg/ml 50 ml
088112

Blå resept

 202,10 C
100 ml
085845

Blå resept

 305,20 C

Abboticin, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
1 g 1 stk. (hettegl.)
405001

H-resept

 318,00 C

Abboticin, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
250 mg 30 stk. (boks)
477322

Blå resept

 304,50 C
40 stk. (boks)
059925

Blå resept

 326,10 C
100 stk. (boks)
496480

Blå resept

 760,80 C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Abboticin GRANULAT TIL MIKSTUR 40 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Abboticin GRANULAT TIL MIKSTUR 100 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Abboticin PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 g

Gå til godkjent preparatomtale

Abboticin TABLETTER, filmdrasjerte 250 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

Granulat til mikstur og pulver til infusjonssvæske: 27.06.2024

Tabletter: 22.11.2024


Sist endret: 02.12.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)