Abscess (Byll, Verkebyll):
Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.
Absolutt nøytrofiltall (ANC):
Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.
Absorpsjon:
Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
Adrenerg:
Som virker med eller som adrenalin.
Agitasjon:
Sinnstilstand som kjennetegnes ved at man er oppskaket, opphisset og psykomotorisk rastløs.
Agranulocytose:
Drastisk redusert forekomst av en type leukocytter som kalles granulocytter. Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til pneumoni, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.
Akatisi:
Rastløshet, angst, sterk indre uro og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).
Akinesi:
Redusert muskelbeveglighet uten paralyse som årsak.
Akne (Kviser):
Inflammatorisk tilstand i huden som oppstår når døde hudceller og sebum tetter til talgkjertlene.
Alopesi (Håravfall, Hårtap):
Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsaker er arvelig disposisjon, men tilstanden kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.
Amenoré (Manglende menstruasjonsblødning, Fravær av menstruasjon):
Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.
Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse):
Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
Anamnese:
Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.
Anemi (Blodmangel):
Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
Anfall:
I medisinsk sammenheng menes det ukontrollert elektrisk aktivitet i hjernen, f.eks. i form av epileptiske anfall, krampeanfall, bevissthetsforstyrrelser, etc.
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem):
Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebesvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men også varme, sollys og trykk kan være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
Angst (Engstelse):
Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.
Anoreksi:
Anoreksi er en medisinsk term for tap av matlyst/manglende appetitt. Anoreksi er et symptom og ikke en diagnose. Anoreksi må ikke forveksles med anorexia nervosa, som er en alvorlig spiseforstyrrelse/sykdom. Pga. at termen/symptomet anoreksi ofte brukes som kortform for anorexia nervosa er det viktig å skille mellom disse to ulike begrepene slik at misforståelser ikke oppstår.
Antagonist:
Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.
Antiepileptika (Antiepileptikum):
Legemiddel mot epilepsi.
Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika):
Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.
Aspirasjonspneumoni:
Pneumoni som skyldes innpusting av mat, væske eller mageinnhold.
Atrieflimmer (Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon):
Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være palpitasjoner, høy puls, dyspné og svimmelhet.
AV-blokk (Atrioventrikulært blokk):
Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en komplett blokade.
Biotilgjengelighet:
Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.
Bradykardi:
Defineres ofte som under 60 hjerteslag pr. minutt.
Bradykinesi:
Trege og langsomme viljestyrte bevegelser.
Bronkitt (Bronkieinflammasjon):
Inflammasjon i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig inflammasjon i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.
Brystubehag:
Følelse av uvelhet i forsiden av brystkassen.
Cellulitt (Infeksiøs bindevevsinflammasjon, Infeksiøs bindevevsbetennelse):
En akutt bakterieinfeksjon som kan oppstå i underhud, dypere bindevev eller mellom organer. NB! Må ikke forveksles med cellulitter (appelsinhud/vaffellår - ujevnheter i subkutant fettvev som særlig kvinner kan rammes av).
Cerebrovaskulær:
Som gjelder hjernens blodkar.
CNS (Sentralnervesystemet):
Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.
CYP450 (Cytokrom P-450, CYP):
Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.
Cystitt (Blærekatarr, Blæreinflammasjon, Blærebetennelse):
Generelt katarr i blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.
Demens:
Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.
Diabetes mellitus:
Finnes som to typer: Type 1 (insulinavhengig diabetes; skyldes at bukspyttkjertelen har for lav eller manglende insulinproduksjon), og type 2 (skyldes delvis at bukspyttkjertelen har for liten evne til insulinproduksjon, og delvis insulinresistens)
Diaré (Løs mage):
Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Tidligere «Statens legemiddelverk».
Dysartri (Artikulasjonsvansker, Sløret tale):
Forstyrret evne til å tale tydelig.
Dysfagi (Svelgevansker):
Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.
Dysfoni:
Redusert evne til å bruke stemmen, ofte forent sykdom med symptomer som smerter, heshet og svak stemme.
Dysgeusi (Smaksforandring, Smaksforstyrrelse):
Smakssansforstyrrelse der opplevelsen av smaker er forandret.
Dyskinesi:
Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.
Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer):
Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
Dystoni:
Forandret eller unormal muskeltonus.
Dysuri (Smertefull vannlating, Smertefull miksjon, Smertefull urinering):
Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.
Døsighet (Somnolens, Søvnighet):
Lett grad av redusert bevissthet.
Eksem:
Samlebetegnelse for overflatiske hudinflammasjoner som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som erytem, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.
Ekstrapyramidale symptomer (EPS):
Sammensatt symptombilde som kan forårsakes av noen antipsykotiske legemidler, men som også kan oppstå som bivirkning av andre typer legemidler. Vanligste symptomer er ufrivillige og/eller ukontrollerte bevegelser, tremor og muskelkontraksjoner.
EMA (The European Medicines Agency):
Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har ansvar for den vitenskapelige evalueringen, hovedsakelig av innovative og høyteknologiske legemidler utviklet av legemiddelselskaper for bruk i EU. EMA ble opprettet i 1995 for å sikre best mulig utnyttelse av Europas vitenskapelige ressurser for evaluering av, tilsyn med og overvåkning av legemidler.
Epistakse (Neseblødning):
Blødning fra nesen.
Erektil dysfunksjon (Ereksjonssvikt, Impotens):
Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.
Erytem (Hudrødhet):
Diffus rødhet i huden.
Fatigue (Utmattelse, Utmattethet):
Følelse av konstant tretthet og/eller svakhet som kan være fysisk, psykisk eller en kombinasjon av begge. Typisk for utmattelse er at tilstanden ikke blir bedre av å hvile.
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
Fekal inkontinens (Fecesinkontinens):
Tap av tarmkontroll som fører til ufrivillig lekkasje av avføring.
Fertilitet (Fruktbarhet):
Evnen til å få barn.
Flass (Pityriasis):
Avskallede hudceller, som ses som små hudflak. Skyldes bl.a. inflammasjoner og skader i epidermis.
Flatulens (Promping, Fising, Fjerting):
Rikelig tarmgassavgang via rektum (endetarmsåpningen).
Flushing (Sprutrødme):
Kraftig rødme og varmefølelse som kan oppstå plutselig over hele kroppen.
Forgiftning (Intoksikasjon):
Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
Fotofobi (Lysskyhet, Okulær lysoverfølsomhet, Okulær lysømfintlighet):
Tilstand der lys som treffer øyet oppfattes som plagsomt eller direkte smertefullt.
Galaktoré:
Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.
Gastroenteritt (Mage-tarmkatarr, Mage-tarminflammasjon, Mage-tarmbetennelse):
Inflammasjon i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av infeksjon med bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den ev. behandles med antibiotika.
GGT (Gammaglutamyltransferase, γ-GT, Gamma-GT, GT):
Membranbundet enzym som finnes i mange av kroppens vev og som katalyserer hydrolyse av peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider. Økte blodnivåer av GGT kan sees ved leversykdommer og ved medikament- eller alkoholinduserte leverskader. Blodnivået av GGT bestemmes ved å ta en blodprøve.
Glaukom (Grønn stær):
En gruppe øyelidelser som fører til at synsnerven svekkes. Viktigste risikofaktoren er økt intraokulært trykk. På sikt kan tilstanden medføre innskrenkninger i synsfeltet og ubehandlet kan man ende opp med tunnelsyn og i værste fall blindhet.
Gulsott (Ikterus):
Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
Hematom (Blodansamling):
Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.
Hjerneslag (Slag, Slaganfall, Apopleksi, Cerebralt insult):
Plutselig tap av nervefunksjoner pga. et hjerneinfarkt eller en hjerneblødning. Forårsakes ofte av en trombe i blodkarene i hjernen.
Hodetitubasjon:
Nikking av hodet.
Hyperemi:
Økt tilførsel av blod til et sted i kroppen.
Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker):
Tilstand der blodglukosen er unormalt høy. Årsaken kan ofte være diabetes, siden det da dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til at cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.
Hyperkeratose:
Fortykkelse av det ytterste hudlaget (hornlagret).
Hyperkinesi:
Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.
Hyperprolaktinemi:
Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
Hypertoni:
Tilstand med høy tonus (muskelspenning).
Hypoestesi (Nummenhet, Dovenhetsfølelse, Hypestesi):
Redusert berøringssans i et organ eller område.
Hypoglykemi (Føling, Insulinføling, Lav blodglukose, Lav glukose i blod, Lavt blodsukker):
Unormalt lav konsentrasjon av glukose i blod (blodglukose på ≤3,9 mmol/liter). Kan f.eks. skje når en diabetiker har injisert for mye insulin. Vanlige symptomer er: Svetting, skjelving, blekhet, nummenhet/prikking i lepper/tunge, hjertebank, hodepine, synsforstyrrelser, kvalme, endret oppførsel, økt matlyst eller sult. Symptomer på alvorlig hypoglykemi kan være: Talevansker, dobbeltsyn, forvirring, sterkt unormal oppførsel, nedsatt bevissthet, bevisstløshet.
Hypokinesi (Motorisk hypoaktivitet, Hypodynami):
Hemmede bevegelser.
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
Hypotoni:
Tilstand med lav tonus (muskelspenning).
Hypovolemi (Volumdeplesjon):
Tilstand med redusert væske i blodet.
I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært):
Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
Ileus (Tarmslyng):
Alvorlig tilstand der passasjen av innholdet i tarmen gjennom tarmkanalen er helt eller delvis forhindret. Ileus deles inn i to generelle former; mekanisk ileus (pga. fysisk obstruksjon) og paralytisk ileus (pga. paralyse i tarmmuskulaturen).
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Invasjon av kroppen, et organ eller et vev, med patogener (som bakterier, virus, sopp eller parasitter) der det begynner å formere seg og ev. påføre den infekterte organismen sykdom eller skade.
Influensa:
Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er ledd- og muskelsmerter, hodepine, sår hals, hoste, snue, frysninger og feber.
Insomni (Søvnløshet):
Søvnforstyrrelse som gir problemer med å sove. Problemene kan bestå i at man har vanskeligheter med å sovne eller med å opprettholde lang nok søvn.
Iskemi (Manglende blodtilførsel):
Mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.
Keilitt (Cheilitt, Leppeinflammasjon, Leppebetennelse):
Inflammasjon i leppen.
Ketoacidose:
Tilstand der blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.
Kolesterol:
Kolesterol er et fettstoff som er nødvendig for kroppen. Det trengs for at kroppen skal kunne produsere hormoner og vitamin A, samt å bygge opp cellevegger og danne gallesyrer. For mye kolesterol i blodet generelt eller for mye av det “dårlige kolesterolet” (LDL) eller begge deler kan øke risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.
Kolinerge reseptorer:
Reseptorer (nerveender) som er følsomme for acetylkolin. Forekommer bl.a. i det parasympatiske nervesystemet. De kolinerge reseptoreene deles inn i 2 typer; nikotinerge og muskarinerge reseptorer.
Konjunktivitt (Øyekatarr):
Inflammasjon i øyets bindehinne (konjunktiva). Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er økt lakrimasjon, okulær hyperemi, svie, kløe og følelse av fremmedlegeme på øyet.
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
Kvalme:
Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
Leukopeni (Leukocytopeni):
Unormalt redusert forekomst av leukocytter i blodet.
Libido (Seksualdrift, Kjønnsdrift, Sexlyst):
Begrep som brukes om seksuell lyst og begjær.
Lungeembolisme (Pulmonal embolisme, Lungeemboli):
Sykdomstilstand forårsaket av emboliserende blodpropper (embolier) som har satt seg i lungekretsløpet.
Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende):
En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.
Malignt nevroleptikasyndrom (MNS, Nevroleptisk malignt syndrom, Malignt antipsykotikasyndrom, Antidopaminergt syndrom):
Syndrom med alvorlige symptomer (høy feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet, skjelving og tale- og svelgevansker) som kan forekomme ved bruk av antipsykotika (nevroleptika) som påvirker stoffet dopamin i hjernen. Sjelden og alvorlig tilstand som kan gi koma og være fatal.
Metabolisme:
Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Metabolitt:
En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn):
Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.
Myotoni:
Tilstand med forlenget kontraksjonsfase og forsinket hvilefase for skjelettmusklene.
Nøytropeni (Neutropeni):
Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.
Okulogyr krise (OGC):
Dystonisk reaksjon karakterisert av et ufrivillig oppoverblikk med øynene.
Onykomykose (Tinea unguium, Fungal negleinfeksjon, Mykotisk negleinfeksjon, Neglesoppinfeksjon):
Overflatisk inflammasjon som primært skyldes infeksjon med dermatofytter eller gjærsopp.
Opistotonus:
Krampetilstand som tvinger kroppen til å bøyes i en bue bakover.
Paralyse (Plegi, Fullstendig lammelse):
Fullstendig tap av motorisk funksjon i en eller flere muskler.
Parestesi:
Unormal følelse i huden (slik som prikking, svie, hypoestesi) uten tilsynelatende fysisk årsak.
Parkinsons sykdom:
Lidelse der visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er tremor, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.
Pneumoni (Lungebetennelse):
Inflammasjon i lungevevet som følge av en infeksjon med bakterier, virus eller andre infeksiøse mikroorganismer.
Pollakisuri (Hyppig vannlating, Økt vannlatingstrang, Økt miksjonsfrekvens, Økt urineringsfrekvens):
Hyppigere behov for tømming av blæren.
Polydipsi:
Tilstand med høyt væskeinntak som følge av sterk tørste.
Polyfagi (Hyperfagi):
Overspising, enten som følge av en forstyrrelse i sentralnervesystemet eller en psykisk lidelse (f.eks. tvangsspising og bulimia nervosa).
Polyuri (Økt diurese, Økt urinutskillelse):
Økt urinproduksjon der kroppen produserer unormalt mye urin.
Pris (kr):
Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis. Trinnpris angis for ikke-patenterte legemidler, hvor det foreligger generisk konkurranse mellom legemidler som Direktoratet for medisinske produkter har vurdert som likeverdige.
R.gr.:
Reseptgruppe. Reseptpliktige legemidler deles inn i reseptgruppene A, B og C. Legemidler som selges uten resept angis med reseptgruppe F. Reseptgruppe CF benyttes for reseptpliktige legemidler hvor enkelte pakninger, styrker, legemiddelformer m.v. er unntatt reseptplikt.
Rabdomyolyse:
Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller legemidler).
Refusjon:
Blå resept gjelder legemidler som har forhåndsgodkjent refusjon. Aktuelle legemidler er merket med et T-symbol øverst i Felleskatalogtekstene. H-resept gjelder helseforetaksfinansierte legemidler hvor kostnadene dekkes 100% av de regionale helseforetakene. Aktuelle legemidler er merket med et H-symbol øverst i Felleskatalogtekstene.
Schizofreni:
Sykdom karakterisert ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.
Seboreisk dermatitt (Seboreisk eksem):
Kronisk form for dermatitt hos personer med seboré. Utslettet er ofte rødt og flassende og forekommer som regel langs hårfestet, mellom øyebrynene, samt over og rundt nesevingene. Tilstanden kan i noen tilfeller ramme huden på brystet og på ryggen, og noen ganger kan også balanitt og rektal kløe være symptomer på seboreisk dermatitt.
SIADH (Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon, Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion):
Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.
Sinusitt (Bihuleinflammasjon, Bihulebetennelse):
Inflammasjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Inflammasjonen skyldes infeksjon med enten bakterier eller virus. Sinusitt varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.
Steady state:
Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.
Stevens-Johnsons syndrom (SJS):
En sjelden sykdomstilstand med bl.a. feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.
Subkutan (S.c., Subkutant):
Under huden. Begrepet brukes primært for å angi hvordan et bestemt legemiddel skal injiseres. Insulin er et eksempel på legemiddel som skal injiseres subkutant.
Takykardi:
Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
Tannhjulsrigiditet:
Rykkvis rigiditet som følge av vekslende muskeltensjon og -relaksasjon.
TCA (Trisyklisk antidepressiv):
En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.
Tinnitus (Øresus, Ringing i ørene):
Subjektiv oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.
Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom):
Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.
Tonsillitt (Inflammasjon i tonsillene, Halsmandelinflammasjon, Halsmandelbetennelse):
Inflammasjon i halsmandlene som skyldes infeksjon av enten virus eller bakterier.
Torsades de pointes:
En sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.
Trombocytopeni (Trombopeni):
Unormalt lav forekomst av trombocytter i blodet.
Ubehag i brystene:
Følelse av uvelhet i brystene hos kvinnen.
Ufrivillige muskelkontraksjoner (Fascikulasjoner, Leamus):
Ufrivillige sammentrekninger i skjelettmuskulaturen.
Urinveisinfeksjon (UVI):
Infeksjon som rammer urinveiene. Som regel er det bakterier fra tarmen som forårsaker infeksjonen. Hvis den er lokalisert til de nedre urinveiene kalles den cystitt, og hvis den er lokalisert til de øvre urinveiene kalles den pyelonefritt.
Urtikaria (Elveblest):
Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Karakteriseres som røde uregelmessige vabler.
Vann til injeksjonsvæsker:
Vann til injeksjonsvæsker er sterilt vann til injeksjon, som brukes som oppløsningsvæske og til fortynning av legemidler som skal injiseres (parenteral bruk). Det er fri for bakterier og andre mikroorganismer, og inneholder ingen tilsatte stoffer. Dette sterile vannet brukes ofte når legemidlet kommer i form av et pulver som må løses opp/rekonstitueres før det skal fortynnes videre eller ev. injiseres direkte.
Venetrombose (Venøs trombose, Venøs blodproppdannelse):
Blodproppdannelse i en vene.
Ventrikkelflimmer (Ventrikkelfibrillering):
Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.
Økt spyttsekresjon (Hypersalivasjon, Sialoré, Økt salivasjon, Hypersekresjon av spytt):
Overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.