Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
DEPOTTABLETTER 200 mg og 300 mg: Hver tablett inneh.: Teofyllin 200 mg, resp. 300 mg, laktose, sukrose, hjelpestoffer.
Indikasjoner
Obstruktive lungesykdommer. Bør ikke benyttes som førstevalg ved behandling av astma hos barn.Norsk legemiddelhåndbok: Akutt alvorlig astmaanfall
Dosering
Individuell. Ved beregning av dose brukes idealvekt. Serumkonsentrasjonen bør ligge mellom 28-67 μmol/liter (5-12 mg/liter), men en plasmakonsentrasjon på opptil 20 mg/liter kan være nødvendig i visse tilfeller. Eliminasjonsraten for teofyllin er individuell, derfor anbefales å titrere dosen for å oppnå terapeutisk serumkonsentrasjon. Det anbefales å starte med lav dose og øke denne gjennom 3-4 dagers intervall til ønsket nivå. Justering av dosen på denne måten kan gi færre bivirkninger initialt. For å unngå uforutsette plasmakonsentrasjonstopper bør doseringen gjennomføres på en regelmessig måte.Kroppsvekt (kg) |
Initial døgndose |
Døgndose/kg (mg) |
---|---|---|
12 |
100 mg × 2 |
16 |
15 |
100 mg × 2 |
13 |
20 |
100 mg × 2 |
10 |
30 |
150 mg × 2 |
10 |
40 |
200 mg × 2 |
10 |
50 |
200 mg × 2 |
8 |
Theo-Dur «Karo Pharma» depottabletter 200 mg
Merking 1: | THEO-DUR 200 |
---|---|
Form: | Oval |
Deling: | Delestrek |
Mål (lengde × bredde): | 12.5x7.0 mm |
Farge: | Hvit |
Theo-Dur «Karo Pharma» depottabletter 300 mg
Merking 1: | THEO-DUR |
---|---|
Merking 2: | 300 |
Form: | Oval |
Deling: | Delestrek |
Mål (lengde × bredde): | 14.0x8.0 mm |
Farge: | Hvit |
Forsiktighetsregler
Alvorlig kardiovaskulær sykdom. Leversykdom. Teofyllinclearance kan reduseres ved akutte, virale infeksjoner eller ved andre tilstander med feber. Halveringstiden nedsettes hos røykere og ved høyt alkoholinntak og kan påvirkes av diettens sammensetning. Xantiner kan potensere hypokalemi ved samtidig behandling med β2-agonister, steroider eller diuretika og ved hypoksi. Spesiell forsiktighet må utvises ved alvorlig astma. Serumkaliumnivåer bør monitoreres i slike situasjoner. Pasienter med cystisk fibrose kan trenge mindre dose pga. redusert leverfunksjon. Pasienter behandlet med teofyllin bør ikke få elektrosjokkbehandling. Brukes med forsiktighet hos pasienter med søvnløshet, hjertearytmier, magesår, hypertyreoidisme og alvorlig hypertensjon. Teofyllin kan forverre hyppighet og varighet av kramper. Forsiktighet bør utvises hos pasienter med historie med kramper og/eller epilepsi, og alternativ bronkodilaterende behandling vurderes. Kramper kan forekomme ved relativt lave teofyllinkonsentrasjoner. Teofyllin kan redusere effekten av benzodiazepiner. Kan også forverre hjertearytmi, og forsiktighet bør utvises ved hjertesykdom. Ved alvorlige bivirkninger og ved utilstrekkelig effekt av anbefalt dose, skal behandlingen seponeres og plasmakonsentrasjonen av teofyllin måles. Alternativ bronkodilaterende behandling bør vurderes. Blodprøver for bestemmelse av teofyllin bør fortrinnsvis tas umiddelbart før tablettinntak om morgenen, da plasmakonsentrasjonen normalt er lavest. Ny prøve kan tas 3-6 timer etter tablettinntak, da plasmakonsentrasjonen normalt er maksimal. Plasmakonsentrasjonen bør monitoreres og dosen ev. justeres dersom pasienten skifter til eller fra annet teofyllinpreparat. Hos pasienter som har lav clearance av teofyllin pga. langsom absorpsjon av teofyllin, kan dosering 1 gang daglig ved sengetid vurderes. Dosering 1 gang daglig (om kvelden) kan vurderes hos pasienter med nattlige astmasymptomer. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og sukrose, og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel, glukose-galaktosemalabsorpsjon, fruktoseintoleranse eller sukrase-isomaltasemangel.Interaksjoner
J05A B01 - Aciklovir
J05A B11 - Valaciklovir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av teofyllin (i gjennomsnitt 40-50 %)
Interaksjonsmekanisme
Aciklovir hemmer metabolismen av teofyllin.
Dosetilpasning
Dosebehovet av teofyllin vil anslagsvis være 20-30% lavere i kombinasjon med aciklocvir/valaciklovir. Interaksjonsgrad vil variere mye og teofyllindosen bør tilpasses ut fra serumkonsentrasjonsmålinger av teofyllin.
Legemiddelalternativer
Glukokortikoider og beta-2-agonister til inhalasjon.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt antiarytmisk effekt av adenosin.
Interaksjonsmekanisme
Agonist-antagonist-virkning på adenosinreseptorer.
Dosetilpasning
Høyere doser enn vanlig kan være nødvendig for å oppnå ønsket effekt av adenosin.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
M04A A01 - Allopurinol
M04A A51 - Allopurinol, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av teofyllin (20-30 % i noen studier, ingen effekt i andre studier).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Muligens skyldes det at allopurinols blokkerende effekt på xantin oksidase også vil hemme metabolismen av metylxantiner som teofyllin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og med serumkonsentrasjonsmålinger av teofyllin, og dosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av alprazolam (minst 50 % i følge en studie, men resultatene er usikre siden pasientene ikke var randomiserte). Nedsatt sedativ/anxiolytisk effekt av alprazolam.
Interaksjonsmekanisme
Usikker farmakokinetisk mekanisme. Teofyllin og -derivater kan motvirke terapeutiske effektene av alprazolam via farmakodynamiske mekanismer.
Monitorering
Pasienten bør følges med tanke på klinisk effekt av alprazolam og alprazolamdosen eventuelt justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
R03D A04 - Teofyllin
R03D A54 - Teofyllin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
R03D A74 - Teofyllin, kombinasjoner med psykoleptika
R03D B04 - Teofyllin og adrenergika
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av teofyllin (20 -40 %).
Interaksjonsmekanisme
Aminoglutetimid induserer metabolismen av teofyllin via CYP1A2.
Monitorering
Pasienten bør monitoreres ekstra med målinger av teofyllinkonsentrasjonen i serum, og teofyllindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av teofyllin (100 % i en kasusrapport).
Interaksjonsmekanisme
Amiodaron hemmer metabolismen av teofyllin, trolig via CYP1A2 og/eller CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av teofyllin og teofyllindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av teofyllin (i gjennomsnitt 30-40 %, store individuelle forskjeller).
Interaksjonsmekanisme
Barbiturater induserer metabolismen av teofyllin, trolig i hovedsak via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av teofyllin vil i gjennomsnitt være 50 % høyere kombinasjon med fenobarbital.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av konsentrasjonen av teofylllin i serum og teofyllindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Bronkokonstringerende effekt (gjelder fremfor alt uselektive betablokkere som proporanolol of timolol).
Interaksjonsmekanisme
(Uselektive) betablokkere kan ha bronkokontringerende effekt ved å blokkere beta-2-reseptorer. Dermed kan effekten av teofyllin bli redusert.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Anonym. Beta-blocker caused death of asthmatic. Pharm J 1991; 247: 185.
Fallowfield JM, Marlow HF. Propranolol is contraindicated in asthma. BMJ 1996; 313: 1486.
Spitz DJ. An unusual death in an asthmatic patient. Am J Forensic Med Pathol 2003; 24: 271–2.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av teofyllin (i gjennomsnitt 50-100 % i interaksjonsstudier; langt mer hos enkeltpasienter (dødsfall pga. teofyllinintoksikasjon er beskrevet hos noen få pasienter)).
Interaksjonsmekanisme
Ciprofloksacin hemmer metabolismen av teofyllin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Anslagsvis 30-50 % reduksjon av teofyllindosen mens ciprofloksacinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten må følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av teofyllin. I mange tilfeller vil det være enklere å velge et alternativt antibiotikum framfor dosejustering.
Legemiddelalternativer
Ofloksacin hemmer ikke CYP1A2 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
R03D A04 - Teofyllin
R03D A54 - Teofyllin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
R03D A74 - Teofyllin, kombinasjoner med psykoleptika
R03D B04 - Teofyllin og adrenergika
Klinisk konsekvens
Økt konsentrajon av teofyllin (80-90 %).
Interaksjonsmekanisme
Deferasiroks hemmer metabolismen til teofyllin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Teofyllindosen bør anslagsvis reduseres til halvparten ved samtidig behandling med deferasiroks. Siden interaksjonsgraden kan variere, bør teofyllinkonsentrasjonen i serum følges og teofyllindosen tilpasses ut fra dette.
Legemiddelalternativer
Beta-2-agonister og/eller glukokortikoider til inhalasjon.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av teofyllin (gjennomsnittlig 20-30% i interaksjonsstudier)
Interaksjonsmekanisme
Diltiazem hemmer metabolismen av teofyllin og andre xantinderivater via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av teofyllin og andre xantinderivater vil anslagsvis være 20-30% lavere i kombinasjon med diltiazem, avhengig av klinisk effekt.
Monitorering
Serumkonsentrasjon av xantiner bør monitoreres nøye ved evt. kombinasjonsbehandling.
Legemiddelalternativer
Kalsiumblokkere av dihydropyridintype (f. eks. amlodipin, felodipin eller nifedipin) hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad og kan være aktuelle ved indikasjon hypertensjon eller angina pectoris
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
N07B B01 - Disulfiram
P03A A04 - Disulfiram
P03A A54 - Disulfiram, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av teofyllin (30-50 % ved inntak av 250 mg disulfiram per dag, 50-100 % ved inntak av 500 mg disulfiram per dag).
Interaksjonsmekanisme
Disulfiram hemmer metabolismen av teofyllin, i hovedsak via CYP1A2.
Dosetilpasning
Ved bruk av høye doser disulfiram bør trolig teofyllindosen (aminofyllindosen) reduseres med inntil 50 % allerede i utganganspunktet. Interaksjonsgrad vil variere mye og teofyllindosen (aminofyllindosen) bør tilpasses ut fra klinisk effekt, bivirkninger og serumkonsentrasjonsmålinger av teofyllin.
Monitorering
Ved bruk av lave doser disulfiram bør teofyllindosen (aminofyllindosen) tilpasses ut fra klinisk effekt, bivirkninger og serumkonsentrasjonsmålinger av teofyllin.
Legemiddelalternativer
Antiastmatika til inhalasjon.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av teofyllin (gjennomsnittlig 20-30% i noen interaksjonsstudier, andre studier viser ingen endring)
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av teofyllin
Dosetilpasning
Dosebehovet av teofyllin og andre xantinderivater vil anslagsvis være 20-30% lavere i kombinasjon med erytromycin, avhengig av klinisk effekt/bivirkninger.
Monitorering
Serumkonsentrasjon av xantiner bør monitoreres nøye ved evt. kombinasjonsbehandling.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av teofyllin.
Interaksjonsmekanisme
Febuksostat hemmer enzymet xantin oksidase, som er en inaktiveringsvei for teofyllin.
Dosetilpasning
Økt konsentrasjon av teofylllin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av teofyllin, samt med monitorering av nivået av s-teofyllin, og teofyllindosen reduseres ved behov.
Legemiddelalternativer
Andre antiastmatika vil ikke påvirkes av febuksostat.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av teofyllin (2-4 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Fluvoksamin hemmer metabolismen av teofyllin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av teofyllin vil kunne være i størrelsesorden 50-75 % lavere i kombinasjon med fluvoksamin. Interaksjonsgrad vil variere mye og teofyllindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt, bivirkninger og serumkonsentrasjonsmålinger av teofyllin.
Legemiddelalternativer
Andre SSRI-preparater hemmer ikke CYP1A2 i klinisk relevant grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt kosentrasjon av teofyllin (usikkert omfang, ca. 3 ganger økning vist for CYP1A2-substratet koffein).
Interaksjonsmekanisme
Givosiran hemmer metabolismen av teofyllin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av teofyllin samt med målinger av serumkonsentrasjonene av teofyllin, og teofylllindosen justeres etter dette. På grunn av den variable effekten av interaksjonen fra individ til individ bør en dosereduksjon av teofyllin vurderes allerede i utgangspunktet
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av teofyllin (30-50 %). Mulig nedsatt konsetrasjon av fenytoin (mostridende data).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av teofyllin via CYP1A2, usikkert hvorfor teofyllin eventuelt kan redusere konsentrasjonen av fenytoin.
Dosetilpasning
Dosebehovet av teofyllin vil kunne være 50-100 % høyere i kombinasjon med fenytoin. Dosebehovet av fenytoin vil eventuelt kunne være økt i kombinasjon med teofyllin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og med monitorering av serumkonsentrasjonen av teofyllin og fenytoin, og dosene justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Glukokortikoider og beta-2-agonister til inhalasjon. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av teofyllin (inntil 50 %).
Interaksjonsmekanisme
Interferon hemmer metabolismen av teofyllin via CYP1A2.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og med serumkonsentrasjonsmålinger av teofyllin, og dosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
J04A C01 - Isoniazid
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
Situasjonskriterium
Når isoniazid kombineres med rifampicin, må den enzyminduserende effekten som rifampicin har, også tas med i betraktningen.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av teofyllin (i gjennomsnitt 20-30 %; mer i kasusrapporter. Ingen økning i andre studier).
Interaksjonsmekanisme
Isoniazid hemmer metabolismen av teofyllin via CYP1A2.
Dosetilpasning
I utgangspunktet ikke nødvendig. Kan evetuelt bli aktuelt etter klinisk og/eller laboratoriemessig oppfølging.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av teofyllin.
Legemiddelalternativer
Glukokortikoider og beta-2-agonister til inhalasjon.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av teofyllin i en kasusrapport (50 %), mens en klinisk studie kunne ikke påvise dette.
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt kan øke metabolismen av teofyllin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av teofyllin vil anslagsvis være inntil 1,5-2 høyere i kombinasjon med johannesurt. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av teofyllin bør monitoreres og dosen justeres etter dette. I stedet for å øke dosen av teofyllin vil det i mange tilfeller være enklere å sepnere johannesurt. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Legemiddelalternativer
Lokal behandling mot astma eller kols (beta-2-agonister, steroider). Hvis teofyllin er klart indirert, kan være det enkleste å seponere johannesurt. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes i stedet for johannesurt.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt kosentrasjon av teofyllin (usikkert omfang, 2-3 ganger økning vist for CYP1A2-substratet koffein).
Interaksjonsmekanisme
Kapmatinib hemmer metabolismen av teofyllin via CYP1A2.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av teofyllin samt med målinger av s-teofyllin, og teofylllindosen justeres etter dette. På grunn av den variable effekten av interaksjonen fra individ til individ bør en dosereduksjon av teofyllin vurderes allerede i utgangspunktet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av teofyllin (50 %). Mulig nedsatt konsentrasjon av karbamazepin.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av teofyllin via CYP1A2. Uvisst hvorfor konsentrasjonen av karbamazepin kan synke; nedsatt absorpsjon har vært foreslått.
Dosetilpasning
Dosebehovet av teofyllin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og evt. bivirkninger følges nøye, og serumkonsentrasjonen av teofyllin monitoreres. Samtidig bør serumkonsentrasjonen også av karbamzepin monitoreres.
Legemiddelalternativer
Glukokortikoider og beta-2-agonister til inhalasjon. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av teofyllin (vanligvis 0-20 %; av og til betydelig mer).
Interaksjonsmekanisme
Usikkker mekanisme. Teofyllin metaboliseres i hovedsak av CYP1A2, som klartitromycin ikke hemmer. Muligens kan den underliggende infeksjonen ha bidratt til den nedsatte metabolismen av teofyllin i enkelte tilfeller.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og med serumkonsentrasjonsmålinger av teofyllin, og dosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Rhee YK, Lee HB, Lee YC. Effects of erythromycin and new macrolides on the serum theophylline level and clearance. Allergy 1998; 53 (suppl. 43): 142.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av litium (20-50 %).
Interaksjonsmekanisme
Økt renal ekskresjon av litium.
Dosetilpasning
Dosebehovet av litium vil anslagsvis kunne være inntil 50-100 % høyere i kombinasjon med teofyllin og -derivater. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjon av litium bør følges nøye og litiumdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
C01B B02 - Meksiletin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av teofyllin (i underkant av en fordobling i studier, inntil 3 ganger i kasusrapporter).
Interaksjonsmekanisme
Meksiletin hemmer metabolismen av teofyllin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av teofyllin vil anslagsvis være halvparten så høyt i kombinasjon med mexiletin. Interaksjonsgrad vil variere mye, serumkonsentrasjon av teofyllin bør derfor følges og teofyllindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av teofyllin (i gjennomsnitt 30 %, variasjoner fra ingen økning til over 90 % økning i en studie), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av teofyllin samt med målinger av s-teofyllin, og teofylllindosen justeres etter dette. På grunn av den variable effekten av interaksjonen fra individ til individ bør en dosereduksjon av teofyllin vurderes allerede i utgangspunktet.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsetrasjon av teofyllin.
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av teofyllin via CYP1A2.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av serumkonsentrasjonan av teofyllin og teofyllindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen
G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner
G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol
G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol
G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol
G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol
G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol
G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol
G03A A14 - Nomegestrol og østradiol
G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol
G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol
G03A A18 - Drospirenon og estetrol
G03A B - Progestogener og østrogener, sekvensmidler
G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A B08 - Dienogest og østradiol
G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03C A01 - Etinyløstradiol
G03H B - Antiandrogener og østrogener
G03H B01 - Cyproteron og østrogen
Situasjonskriterium
Gjelder trolig bare når prevensjonsmidlet tas som tabletter/plaster, ikke lokalt i vagina.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av teofyllin (inntil 30-40 %).
Interaksjonsmekanisme
Østrogenholdige prevensjonsmidler hemmer metabolismen av teofyllin, i hovedsak via CYP1A2.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og med serumkonsentrasjonsmålinger av teofyllin, og dosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt effekt av regadenoson pga. antagonistisk effekt av teofyllin på reseptornivå.
Justering av doseringstidspunkt
Teofyllin bør ikke inntas de siste 12 timene før administrering av regadenoson.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av teofyllin (30-50 % i interaksjonsstudier med rifampicin), økt risiko for terapisvikt. Også rifapentin og rifabutin vil kunne redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolismen av teofyllin via CYP1A2 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av teofyllin vil anslagsvis være 50-100 % høyere i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av teofyllin bør monitoreres
Legemiddelalternativer
Lokal behandling mot astma eller kols (beta-2-agonister, steroider, eventuelt muskarinreseptorantagonister).
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt kosentrasjon av teofyllin (usikkert omfang, ca. 3 ganger økning vist for CYP1A2-substratet koffein).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av teofyllin via CYP1A2.
Dosetilpasning
En dosereduksjon av teofyllin på 50 % eller mer er trolig nødvendig. Pasienten bør dessuten følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av teofyllin samt med målinger av s-teofyllin, og teofylllindosen eventuelt justeres ytterligere etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E03 - Ritonavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av teofylliner (40-50 %).
Interaksjonsmekanisme
Ritonavir induserer metabolismen av teofyllin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av teofylliner vil være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med ritonavir. Siden det tar inntil en uke før induksjonseffekten antas bli betydelig, er det trolig ikke nødvendig med noen doseøkning av teofyllin ved korttidsbehandling med ritonavir mot covid-19.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på nedsatt effekt av teofyllin, samt med monitorirering av teofyllinkonsentrsjonen i serum.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Hsu A, Granneman GR, Witt G et al. Assessment of multiple doses of ritonavir on the pharmacokinetics of theophylline. 11th Int Conference on AIDS, Vancouver, 1996. Abstract 1200.
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
Situasjonskriterium
Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av teofyllin (inntil 2-3 ganger) ved røykestopp. Hos eldre ser forskjellene ut til å være mindre enn hos yngre og mindre enn de tallene som her er angitt.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av teofyllin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av teofyllin vil anslagsvis være inntil 50-70 % lavere etter røykestopp. Hos gamle vil forskjellene i dosebehov ofte være mindre enn de tallene som er angitt her, og det finnes også data som tyder på at personer som nylig har slutttet å røyke har høyere dosebehov enn de som aldri har røykt i inntil flere måneder etter røykestopp, slik at dosereduksjonen ikke nødvendigvis trenger å være så kraftig som det som er angitt over. Uansett vil det i utgangspunktet være rimelig å halverere dosen i forbindelse med røykestopp. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, må teofyllindosen videre tilpasses ut fra klinisk effekt, bivirkninger og serumkonsentrasjonsmålinger av teofyllin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Z80A A01 - Tobakksrøyk
Z80A A02 - Sigarettrøyk
Z80A A03 - Røyking
Z80A A04 - Sigarettrøyking
Z80A A05 - Sigaretter
Z80A A06 - Sigar
Z80A A07 - Tobakk
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av teofyllin (inntil 50-70 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Økt konsentrasjon av teofyllin (inntil 2-3 ganger) ved røykestopp. Hos gamle ser forskjellene ut til å være mindre enn hos yngre og mindre enn de tallene som her er angitt.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av teofyllin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av teofyllin vil anslagsvis være inntil 2-3 ganger høyere hos røykere enn hos ikke-røykere og inntil 50-70 % lavere etter røykestopp. Hos gamle vil forskjellene i dosebehov ofte være mindre enn de tallene som er angitt her, og det finnes også data som tyder på at personer som nylig har slutttet å røyke har høyere dosebehov enn de som aldri har røykt i inntil flere måneder etter røykestopp, slik at dosereduksjonen ikke nødvendigvis trenger å være så kraftig som det som er angitt over. Uansett vil det i utgangspunktet være rimelig å halverere dosen i forbindelse med røykestopp. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, må teofyllindosen videre tilpasses ut fra klinisk effekt, bivirkninger og serumkonsentrasjonsmålinger av teofyllin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Ikke angitt
Klinisk konsekvens
Basert på en studie med soyabaserte melkeprodukter og koffein (som strukturelt og farmakokinetisk er svært likt teofyllin), kan man anta at nedsatt konsentrasjon av teofyllin kan forekomme. Teoretisk sett kan også økt konsentrasjon av teofyllin forekomme, siden noen isoflavoner (som kan finnes i soyaprodukter) har vist seg å øke konsentrasjonen av teofyllin (med inntil 30-40 %).
Interaksjonsmekanisme
Soyaproukter kan muligens øke eller hemme metabolismen av teofyllin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Pasienten bør informeres om at store variasjoner i inntaket av soyaprodukter kan påvirke konsetrasjonen av teofyllin. Ved slike variasjoner bør pasienten følges opp med tanke på bivirkninger og med serumkonsentrasjonsmålinger av teofyllin, og teofyllindosen eventuelt justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av teofyllin (40-50 %).
Interaksjonsmekanisme
Mest trolig hemmer tiklopidin hemmer metabolismen av teofyllin.
Dosetilpasning
Dosebehovet av teofyllin (aminofyllin) vil være lavere i kombinasjon med tiklopidin. På grunn av teofyllins doseavhengige kinetikk er det uforutsigbart hvor stor dosereduksjon som vil være nødvendig. Uansett bør pasienten følges opp med seumkonsentrasjonsmålinger av teofyllin og teofyllindosen (aminofyllindosen) tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av teofyllin.
Interaksjonsmekanisme
Vemurafenib hemmer metabolismen av teofyllin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av teofyllin vil være lavere i kombinasjon med vemurafenib. Interaksjonsgrad vil variere mye og teofyllindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og konsentrasjonen av teofyllin i serum.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirknigner av teofyllin og med målinger av serumkonsetrasjonen av teofyllin, og teofyllindosen justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Glukokortikoider og beta-2-agonister til inhalasjon.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C08D A01 - Verapamil
C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av teofyllin (gjennomsnittlig 20-30% i interaksjonsstudier)
Interaksjonsmekanisme
Verapamil hemmer metabolismen av teofyllin og andre xantinderivater via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av teofyllin og andre xantinderivater vil anslagsvis være 20-30% lavere i kombinasjon med verapamil, avhengig av klinisk effekt.
Monitorering
Serumkonsentrasjon av xantiner bør monitoreres nøye ved evt. kombinasjonsbehandling.
Legemiddelalternativer
Kalsiumblokkere av dihydropyridintype (f. eks. amlodipin, felodipin eller nifedipin) hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad og kan være aktuelle hvis indikasjon for verapamil er hypertensjon eller angina
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
R03D A04 - Teofyllin
R03D A54 - Teofyllin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
R03D A74 - Teofyllin, kombinasjoner med psykoleptika
R03D B04 - Teofyllin og adrenergika
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av teofyllin.
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
N03A E01 - Klonazepam
N05B A - Benzodiazepinderivater
N05B A01 - Diazepam
N05B A02 - Klordiazepoksid
N05B A03 - Medazepam
N05B A04 - Oksazepam
N05B A05 - Kaliumklorazepat
N05B A06 - Lorazepam
N05B A07 - Adinazolam
N05B A08 - Bromazepam
N05B A09 - Klobazam
N05B A10 - Ketazolam
N05B A11 - Prazepam
N05B A12 - Alprazolam
N05B A13 - Halazepam
N05B A14 - Pinazepam
N05B A15 - Kamazepam
N05B A16 - Nordazepam
N05B A17 - Fludiazepam
N05B A18 - Etylloflazepat
N05B A19 - Etizolam
N05B A21 - Klotiazepam
N05B A22 - Kloksazolam
N05B A23 - Tofisopam
N05B A24 - Bentazepam
N05B A25 - Meksazolam
N05B A56 - Lorazepam, kombinasjoner
N05C D - Benzodiazepinderivater
N05C D01 - Flurazepam
N05C D02 - Nitrazepam
N05C D03 - Flunitrazepam
N05C D04 - Estazolam
N05C D05 - Triazolam
N05C D06 - Lormetazepam
N05C D07 - Temazepam
N05C D08 - Midazolam
N05C D09 - Brotizolam
N05C D10 - Kvazepam
N05C D11 - Loprazolam
N05C D12 - Doksefazepam
N05C D13 - Cinolazepam
N05C D14 - Remimazolam
N05C D15 - Nimetazepam
Klinisk konsekvens
Nedsatt sedasjon og muligens også redusert anxiolytisk effekt av benzodiazepiner.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
C01C A01 - Etilefrin
C01C A02 - Isoprenalin
C01C A24 - Adrenalin
C01C A26 - Efedrin
R03A A01 - Adrenalin
R03C A02 - Efedrin
R03C B - Ikke-selektive betaagonister
R03C B01 - Isoprenalin
R03C B02 - Metoksyfenamin
R03C B03 - Orciprenalin
R03C B51 - Isoprenalin, kombinasjoner
R03C B53 - Orciprenalin, kombinasjoner
R03C C03 - Terbutalin
Klinisk konsekvens
Økt betaadrenerg effekt, økt risiko for sentralnervøse, kardiovaskulære og gastrointestinale bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
N02B B51 - Fenazon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02C A51 - Dihydroergotamin, kombinasjoner
N02C A52 - Ergotamin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02C A72 - Ergotamin, kombinasjoner med psykoleptika
N06B C01 - Koffein
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av teofyllin (inntil ca. 30 % i studier der svært høye koffeindoser er brukt; lavere og ingen klinisk signifikant påvirkning av teofyllinkonsentrasjonen ved inntak av mer normale mengder koffein, for eksempel via kaffe eller andre koffeinholdige drikkevarer).
Interaksjonsmekanisme
Koffein hemmer metabolismen av teofyllin via CYP1A2. Dessuten produseres små mengder teofyllin ved metabolisme av inntatt koffein. Additive farmakodynamiske effekter kan også tenkes hos pasienter som opplever bivirkninger.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
L01B A01 - Metotreksat
L04A X03 - Metotreksat
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av teofyllin (20 %)
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme.
Dosetilpasning
I utgangspunktet ikke nødvendig. Det kan eventuelt bli aktuelt med dosejustering av teofyllin etter måling av teofyllinkonsentrasjonen i serum.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Graviditet, amming og fertilitet
Teofyllin (MM-kategori 3)
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Gastrointestinale | |
Ikke angitt | Kvalme1, oppkast1 |
Hjerte | |
Ikke angitt | Takyarytmi |
Hud | |
Ikke angitt | Urtikaria, utslett |
Nevrologiske | |
Ikke angitt | CNS-medierte kramper2, hodepine1, tremor1 |
Psykiske | |
Ikke angitt | Påvirkning av barns oppførsel og skolearbeid2, søvnforstyrrelse |
Stoffskifte/ernæring | |
Ikke angitt | Anoreksi1 |
1Vanligst forekommende. Forsvinner som regel etter en tids behandling eller ved dosereduksjon.
2I sjeldne tilfeller.
Plasmakonsentrasjonen av teofyllin bør overvåkes nøye ved alvorlige bivirkninger.
Frekvens | Bivirkning |
Ikke angitt | |
Gastrointestinale | Kvalme1, oppkast1 |
Hjerte | Takyarytmi |
Hud | Urtikaria, utslett |
Nevrologiske | CNS-medierte kramper2, hodepine1, tremor1 |
Psykiske | Påvirkning av barns oppførsel og skolearbeid2, søvnforstyrrelse |
Stoffskifte/ernæring | Anoreksi1 |
1Vanligst forekommende. Forsvinner som regel etter en tids behandling eller ved dosereduksjon.
2I sjeldne tilfeller.
Plasmakonsentrasjonen av teofyllin bør overvåkes nøye ved alvorlige bivirkninger.
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Pakninger, priser og refusjon
Theo-Dur, DEPOTTABLETTER:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
200 mg | 100 stk. (boks) 485953 |
229,60 | C | |
300 mg | 100 stk. (boks) 485995 |
314,90 | C |
Medisinbytte
Byttegruppe 002064
Preparat | Firma | Legemiddelform | Styrke | Varenr | Pakning |
---|---|---|---|---|---|
Teofyllin Aurora Medical | 2care4 | depottabl. | 200 mg | 595806 | 90 stk. (blister) |
Theo-Dur | Karo Pharma | depottabl. | 200 mg | 485953 | 100 stk. (boks) |
Byttegruppe 002065
Preparat | Firma | Legemiddelform | Styrke | Varenr | Pakning |
---|---|---|---|---|---|
Teofyllin Aurora Medical | 2care4 | depottabl. | 300 mg | 146301 | 90 stk. (blister) |
Theo-Dur | Karo Pharma | depottabl. | 300 mg | 485995 | 100 stk. (boks) |
Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://dmp.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek
For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp
SPC (preparatomtale)
Theo-Dur DEPOTTABLETTER 200 mg |
Theo-Dur DEPOTTABLETTER 300 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
06.06.2023
Sist endret: 28.06.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon:
Acidose (Syreforgiftning):
Agitasjon:
Agonist:
Anfall:
Angina (Angina pectoris, Hjertekrampe):
Anoreksi:
Antagonist:
Antiemetika (Antiemetikum):
Antiepileptika (Antiepileptikum):
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
Astma:
Brekning (Oppkastfornemmelse):
Bronkial obstruksjon (Bronkoobstruksjon, Tilstopping av bronkiene):
Clearance:
CNS (Sentralnervesystemet):
CYP1A2:
CYP3A4:
Cystisk fibrose:
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel):
EMA (The European Medicines Agency):
Enzym:
Epilepsi:
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Forgiftning (Intoksikasjon):
Glukagon:
Glukokortikoider:
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk):
Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker):
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Hypertyreoidisme (Hypertyreose, Høyt stoffskifte):
Hypoksi:
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Kols (Kronisk obstruktiv lungesykdom):
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kvalme:
Metabolisme:
Metabolitt:
Pris (kr):
Protonpumpehemmer:
R.gr.:
Rabdomyolyse:
Refusjon:
Sedativ:
SSRI:
Steady state:
Søvnløshet (Insomni):
Takykardi:
Urtikaria (Elveblest):
Økt diurese (Polyuri, Økt urinutskillelse):