Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
INJEKSJONSVÆSKE 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Flekainidacetat 10 mg, natriumacetat 14,85 mg, konsentrert eddiksyre, vann til injeksjonsvæsker 1,07 mg.
TABLETTER 100 mg: Hver tablett inneh.: Flekainidacetat 100 mg, hjelpestoffer.
Indikasjoner
Profylaktisk behandling kun ved alvorlige, sterkt invalidiserende tilfeller av supraventrikulære arytmier. Injeksjonsvæske: Konvertering av nyoppstått atrieflimmer, atrietakykardi og forsøksvis ved atrieflutter. Anfallsbehandling av paroksysmal supraventrikulær reentrytakykardi (nodal eller ved preeksitasjon, WPW-syndrom). Konvertering av livstruende ventrikulær takykardi. Tabletter: Profylakse mot: Paroksysmale atriearytmier (atrieflimmer, atrieflutter og atrietakykardi), paroksysmal supraventrikulær reentrytakykardi (nodal eller ved preeksitasjon, WPW-syndrom), residiv av atriearytmi etter elektrokonvertering, livstruende paroksysmal ventrikkeltakykardi.Norsk legemiddelhåndbok: Paroksysmale supraventrikulære takykardier
Norsk legemiddelhåndbok: Idiopatisk paroksysmal ventrikkeltakykardi
Norsk legemiddelhåndbok: Atrioventrikulær reentrytakykardi (AVRT) - aksessorisk atrioventrikulær ledningsbane
Norsk legemiddelhåndbok: Atrietakykardi
Dosering
Initiering av behandling og doseendring bør foretas på sykehus under EKG-overvåking og kontroll av plasmanivået. Klinisk avgjørelse om å initiere behandling skal tas i samråd med spesialist.- Nedsatt leverfunksjon: Se Forsiktighetsregler.
- Nedsatt nyrefunksjon: Ved ClCR <20 mg/minutt bør initialdosen være 1/2 tablett (50 mg) 2 ganger daglig. Deretter kan dosen oppjusteres forsiktig basert på effekt og toleranse. Doseøkning bør først skje hver 6.-7. dag. Enkelte kan ha en svært langsom flekainidclearance med forlenget halveringstid på 50-60 timer.
- Barn <12 år: Bruk anbefales ikke pga. utilstrekkelige data.
- Eldre med nedsatt hjertefunksjon: Startdose 1/2-1 tablett (50-100 mg) 2 ganger daglig.
Tambocor «Viatris» tabletter 100 mg
Form: | Rund |
---|---|
Overflateform: | Konveks |
Deling: | Delestrek |
Mål (lengde × bredde): | 8.5x8.5 mm |
Offisiell farge: | Hvite |
Farge: | Hvit |
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Hjertesvikt hos pasienter som har hatt hjerteinfarkt som enten har asymptomatisk ventrikulær ektopi eller asymptomatisk, forbigående ventrikulær takykardi. Kardiogent sjokk. Langvarig atrieflimmer som ikke er forsøkt konvertert til sinusrytme. Hemodynamisk signifikant hjerteklaffsykdom. Kjent Brugadas syndrom. Med mindre akutt pacing er tilgjengelig, skal ikke flekainid gis ved sinusknutedysfunksjon, atrial ledningsfeil, AV-blokk grad II og III, komplett høyre eller venstre grenblokk, bifasikulært grenblokk eller distalblokk. Betydelig nedsatt venstre ventrikkelfunksjon eller uttalt venstre ventrikkelhypertrofi.Forsiktighetsregler
Hjerte/kar: Ved asymptomatisk ventrikkelarytmi øker flekainid mortalitetsrisikoen etter hjerteinfarkt. Pga. risiko for proarytmisk effekt, bør hjertefunksjonen undersøkes nøye før behandlingsstart, også ved supraventrikulær arytmi. Ved paroksysmal ventrikulær takykardi bør elektrofysiologisk test utføres før behandlingsstart. Bør unngås ved strukturell hjertesykdom eller unormal venstre ventrikkelfunksjon. Bør brukes med forsiktighet i tilfeller med akutt atrieflimmer etter hjertekirurgi. Forlenger QT-intervallet og utvider QRS-komplekset med 12-20%. Effekten på JT-intervallet er ubetydelig. Brugadas syndrom kan demaskeres under behandling. Ved utvikling av EKG-endringer som kan tyde på Brugadas syndrom, bør seponering av behandlingen vurderes. Alvorlig bradykardi eller uttalt hypotensjon bør korrigeres før behandling. Kan øke stimuleringsterskelen under endokardial pacemakerbehandling. Bør brukes med forsiktighet ved permanent pacemaker/midlertidige pace-elektroder. Bør ikke gis ved eksisterende lav terskel/ikke-programmerbare pacemakere hvis det ikke er mulighet for akutt pacing. Ved hjertesvikt kan det tenkes at den svake negative inotrope effekten kan få økt klinisk betydning. Eliminasjonshastigheten kan reduseres. Hos enkelte har defibrillering vært vanskelig. De fleste rapporterte tilfellene hadde preeksisterende hjertesykdom med forstørret hjerte, hjerteinfarkt, arteriosklerotisk hjertesykdom eller hjertesvikt. Plasmanivåmålinger anbefales ved hjerteinsuffisiens, høydosepasienter og ved langtidsbehandling. Signifikant nedsatt leverfunksjon: Bør ikke brukes med mindre mulig fordel oppveier risiko, da plasmaeliminasjon kan være betydelig nedsatt. Plasmanivåmålinger anbefales. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet utvises og overvåking anbefales, se Dosering. Elektrolyttforstyrrelser: Bør korrigeres før behandling. Hjelpestoffer: Injeksjonsvæsken inneholder 37,6 mg natrium pr. 15 ml glassampulle, tilsv. 1,9% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne. Tabletten inneholder <1 mmol natrium (23 mg), og er så godt som natriumfri. Bilkjøring og bruk av maskiner: Evnen til å kjøre, bruke maskiner og utføre risikofylt arbeid kan påvirkes av bivirkninger som svimmelhet og synsforstyrrelser.Interaksjoner
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier (gjelder særlig klasse I A-antiarytmika, men også klasse III-antiarytmika).
Legemiddelalternativer
Alle klasse IA- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 290-1.
Kao LW, Furbee RB. Drug-induced QT prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44.
Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Ifølge preparatomtalen for arsentrioksid, må, om mulig, bruk av andre legemidler som er kjent for å forlenge QT-intervallet opphøre. Hvis dette ikke er mulig, se preparatomtalen til arsentrioksid for deltaljer om overvåking av pasienten og øvring håndtering.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjonen er kontraindisert i preparomtalen for citalopram.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier (gjelder særlig klasse I A-antiarytmika, men også klasse III-antiarytmika).
Legemiddelalternativer
Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier og myokarddepresjon.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av myokarddepresjon og i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier.
Monitorering
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås. Hvis man likevel velger å kombinere midlene, må det gjøres med største forsiktighet og med betydelig grad av overvåkning.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 290-1.
Kao LW, Furbee RB. Drug-induced QT prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44.
Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53.
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Kontraindisert i SPC for Dridol.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Legemiddelalternativer
Alle klasse IA- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 290-1.
Kao LW, Furbee RB. Drug-induced QT prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44.
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjonen er kontraindisert i preparomtalen for escitalopram.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier (gjelder særlig klasse I A-antiarytmika, men også klasse III-antiarytmika).
Legemiddelalternativer
Andre SSRI-preparater øker QT-tiden i langt mindre grad. For citalopram er forlengelse av QT-tiden angitt under "forsiktighetsregler".
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier. I tillegg vil kinidin omtrent fordoble haloperidol-konsentrasjonen.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier (gjelder særlig klasse I A-antiarytmika, men også klasse III-antiarytmika). Kinidin øker konsentrasjonen av haloperidol ved å hemme CYP2D6.
Legemiddelalternativer
Alle klasse IA- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 290-1.
Kao LW, Furbee RB. Drug-induced QT prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44.
Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53.
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antispykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. På indikasjonen kløe er andre antihistaminer et alternativ til hydroksyzin. På indikasjonen angst og uro kan eventuelt benzodiazepiner være et alternativ til hydroksyzin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C01B A01 - Kinidin
C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
C01B A71 - Kinidin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av flekainid (rundt 20-30 % er vist i studier, men med tanke på at genetisk sett manglende enzymaktivitet i CYP2D6 gir en økning på 70 %, kan det forventes at økningen ved oppstart med kinidin også vil kunne være en del høyere enn 20-30%). Økt risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Kinidin hemmer metabolismen av flekainid via CYP2D6. I tillegg mulige additive farmakodynamiske effekter.
Monitorering
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås. Hvis man likevel velger å kombinere midlene, må det gjøres med største forsiktighet og med betydelig grad av overvåkning.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. For klorprotiksens del er dette basert på indirekte data (betydelig strukturlikhet med klorpormazin). Det synes derfor riktig å håndtere klorprotiksen på samme måte som klorpomazin når det gjelder risiko for QT-tid-forlengning. Kombinasjoner med andre legemidler som gir en betydelig QT-tid-forlengning er kontraindisert i preparatomtalen til klorprotiksen.
Legemiddelalternativer
Alle klasse IA- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG med alvorlige arytmier som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av lefamulin alene er det påvist en gjennnomsnittlig økning i QTc-tiden på 11 msek. Samtidig var det 18 % som fikk en QTc-økning på minst 30 msek og 1,7 % som fikk en QTc-økning på minst 60 msek.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Også noen andre kinoloner øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
P01B F05 - Artenimol og piperakin
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier (gjelder særlig klasse I A-antiarytmika, men også klasse III-antiarytmika).
Legemiddelalternativer
Alle klasse IA- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 290-1.
Kao LW, Furbee RB. Drug-induced QT prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44.
Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for torsade de pointes-arytmier ved bradykardi utløst av siponimod.
Interaksjonsmekanisme
Risikoen for torsade de pointes utløst av klasse I- og III-antiarytmika kan være økt hos pasienter med bradykardi.
Monitorering
Komibasjonen bør i utangspunktet hvis mulig unngås. Ved ønske om oppstart med siponimod hos en pasient som bruker et antiarytmikum på forhånd bør kardiolog kontaktes for å diskutere alternativ behandling og eventuell oppfølging.
Legemiddelalternativer
Må vuderes på idividuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier (gjelder særlig klasse I A-antiarytmika, men også klasse III-antiarytmika).
Legemiddelalternativer
Alle klasse IA- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 290-1.
Kao LW, Furbee RB. Drug-induced QT prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44.
Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av flekainid (50-60 %).
Interaksjonsmekanisme
Trolig er flere mekasnimer involvert. En sentral mekanisme er at amiodaron hemmer metabolismen av flekainid. I tillegg mulige additive farmakodynamiske effekter.
Dosetilpasning
Dosebehovet av flekainid vil anslagsvis være på ca. 70 % (senere kan det eventuelt synke til rundt 50 %) i kombinasjon med amiodaron. På grunn av variasjon i interaksjonsgrad er det viktig med nøye oppfølging av effekten av flekainid inklusive målinger av serumkonsentrasjonen av flekainid og dosejustering ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder ikke minst hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Også erytromycin og klaritromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt blodtrykkssenkende effekt, økt risiko for bradykardi/myokarddepresjon.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. Selv om kombinasjonen av betablokkere og antiarytmika (for eksempel amiodaron) i visse tilfeller er gunstig, øker også risikoen for kardielle bivirkninger.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og med EKG-målinger.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Loon NR, Wilcox CS. Orthostatic hypotension due to quinidine and propranolol. The reply. Am J Med 1987; 82: 1277.
Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av flekainid (rundt 20-30 % er vist i studier med den kraftige enzymhemmeren paroksetin, men med tanke på at genetisk sett manglende enzymaktivitet i CYP2D6 gir en økning på 70 %, kan det forventes at økningen ved oppstart med bupropion også vil kunne være en del høyere enn 20-30%). Hvis pasienten i forbindelse med oppstart av bupropion også slutter å røyke, vil dette gi en ytteligere økning i flekainidkonsentrasjonen.
Interaksjonsmekanisme
Bupropion hemmer metabolismen av flekainid via CYP2D6. Eventuell samtidig røykestopp fører til at den induksjonen som røyking gir av metabolismen av flekainid via CYP1A2 vil opphøre.
Dosetilpasning
Dosebehovet av flekainid vil anslagsvis kunne være rundt 30 % lavere ved samtidig bruk av bupropion. Ved eventuell samtidig røykestopp vil dosebehovet av flekainid anslagsvis kunne være rundt 50 % lavere. Interaksjonsgrad vil variere mye og flekainiddosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og serumkonsentrasjonsmåling av flekainid. I tillegg bør pasienten følges opp ekstra nøye med EKG-undersøkelser.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av flekainid (rundt 20-30 % er vist i studier med paroksetin, men med tanke på at genetisk sett manglende enzymaktivitet i CYP2D6 gir en økning på 70 %, kan det forventes at økningen ved oppstart med cinacalcet også vil kunne være en del høyere enn 20-30 %).
Interaksjonsmekanisme
Cinakalset hemmer metabolismen av flekainid via CYP2D6.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av flekainid, og dosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre kinoloner øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for bradkardi
Interaksjonsmekanisme
Additiv faramkodynamisk effekt.
Monitorering
Pasienten bør oberveres nøye med tanke på bivirkninger av fingolimod, spesielt bradykardi, og fingolimoddosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av flekainid (rundt 20-30 % er vist i studier med paroksetin, men med tanke på at genetisk sett manglende enzymaktivitet i CYP2D6 gir en økning på 70 %, kan det forventes at økningen ved oppstart med fluoksetin også vil kunne være en del høyere enn 20-30 %). Mulig økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Fluoksetin hemmer metabolismen av flekainid via CYP2D6.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av flekainid, og dosen justeres ut fra dette. I tillegg bør pasienten følges opp med EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Situasjonskriterium
Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder ikke minst hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Også erytromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Alle klasse IA- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N07B C02 - Metadon
N07B C05 - Levometadon
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Monitorering
Pasienten bør følges opp med EKG-målinger for å vurdere QT-tiden før og etter oppstart med legemidlene.
Legemiddelalternativer
Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder i forbindelse med røykestopp.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av flekainid (ca. 50 %) på grun av røykestopp. I tillegg vil bruk av bupropion
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Mest trolig induserer røyking metabolismen av flekainid.
Dosetilpasning
Dosebehovet av flekainid vil anslagsvis kunne være 30-40 % lavere etter røykestopp. Interaksjonsgrad vil variere mye og flekainiddosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og serumkonsentrasjonsmåling av flekainid.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av flekainid (rundt 20-30 % er vist i studier med den kraftige CYP2D6-hemmeren paroksetin). Det er også mulig at QT-tiden i EKG kan øke.
Interaksjonsmekanisme
Mirabegron hemmer metabolismen av flekainid via CYP2D6.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av flekainid, og dosen justeres ut fra dette. I tillegg bør pasienten følges opp med EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med mulig økt risiko for torsades de pointes-arytmier.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av flekainid (rundt 20-30 % er vist i studier, men med tanke på at genetisk sett manglende enzymaktivitet i CYP2D6 gir en økning på 70 %, kan det forventes at økningen ved oppstart med paroksetin også vil kunne være en del høyere enn 20-30%). Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG (i gjennomsnitt 10-20 msek i en studie).
Interaksjonsmekanisme
Paroksetin hemmer metabolismen av flekainid via CYP2D6.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av flekainid, og dosen justeres ut fra dette. I tillegg bør pasienten følges opp med EKG.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Z80A A01 - Tobakksrøyk
Z80A A02 - Sigarettrøyk
Z80A A03 - Røyking
Z80A A04 - Sigarettrøyking
Z80A A05 - Sigaretter
Z80A A06 - Sigar
Z80A A07 - Tobakk
Situasjonskriterium
Gjelder i forbindelse med røykestopp
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av flekainid (30-40 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Økt konsentrasjon av flekainid (ca. 50 %) ved røykestopp.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Mest trolig induserer røyking metabolismen av flekainid.
Dosetilpasning
Dosebehovet av flekainid vil anslagsvis kunne være 30-40 % lavere etter røykestopp. Interaksjonsgrad vil variere mye og flekainiddosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og serumkonsentrasjonsmåling av flekainid .
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
C07A A07 - Sotalol
C07B A07 - Sotalol og tiazider
C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier (gjelder særlig klasse I A-antiarytmika, men også klasse III-antiarytmika).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Vurder også om det er andre risikofaktorer til stede (som medfødt forlenget QT-tid, hjertesvikt, hypokalemi, hypomagnesemi m.m.).
Legemiddelalternativer
Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 290-1.
Kao LW, Furbee RB. Drug-induced QT prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økning av QT-tiden i EKG
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av flekainid (rundt 20-30 % er vist i studier med paroksetin, men med tanke på at genetisk sett manglende enzymaktivitet i CYP2D6 gir en økning på 70 %, kan det forventes at økningen ved oppstart med terbinafin også vil kunne være en del høyere enn 20-30 %).
Interaksjonsmekanisme
Terbinafin hemmer metabolismen av flekainid via CYP2D6.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av flekainid, og dosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Vernakalant må gis minst 4 timer etter at et annet klasse I/III antiarytmikum er gitt intravenøst. Ved peroral bruk av et annet klasse I/III antiarytmikum, eller ved intravenøs bruk 4-24 timer før vernakalant, kan midlene kombineres med forsiktighet.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter, mulig økt risiko for bl.a. atrieflutter.
Justering av doseringstidspunkt
Må gis minst 4 timer etter at et annet klasse I/III antiarytmikum er gitt intravenøst.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (ingen økning i en studie; 10-20 % økning i andre studier).
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
McQuinn RL, Kvam DC, Parrish SL et al. Digoxin levels in patients with congestive heart failure are not altered by flecainide. Clin Pharmacol Ther 1988; 43: 150.
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt blodtrykkssenkende effekt, økt risiko for bradykardi/myokarddepresjon.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
C07A A05 - Propranolol
C07B A05 - Propranolol og tiazider
C07F X01 - Propranolol og andre kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Gjensidig økt konsentrasjon (20-30 %), beskjedne additive nedsatte effekter på inotropi.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Kan for eksempel skyldes gjensidig nedsatt levermetabolisme på grunn av redusert leverblodflow.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
C08D A01 - Verapamil
C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt blodtrykkssenkende effekt, økt risiko for bradykardi/myokarddepresjon.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Graviditet, amming og fertilitet
Flekainid (MM-kategori 2)
Bivirkninger
Flekainids moderate negative inotrope effekt gjør seg særlig gjeldende ved for rask i.v. injeksjon eller infusjon ved nedsatt venstre ventrikkelfunksjon.
Endre sortering til FrekvensOrganklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Mindre vanlige | Redusert erytrocyttall, redusert leukocyttall, redusert trombocyttall |
Gastrointestinale | |
Mindre vanlige | Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, kvalme2, oppkast2, redusert appetitt |
Generelle | |
Vanlige | Asteni, feber, utmattelse, ødem |
Hjerte | |
Vanlige | Proarytmi (mest sannsynlig ved strukturell hjertesykdom)1 |
Mindre vanlige | Ved atrieflutter kan 1:1 AV-ledning med økt hjertefrekvens utvikles |
Ukjent frekvens | AV-blokk grad II og III, bradykardi, brystsmerter, demaskering av pre-eksisterende Brugada syndrom, doserelatert økning av PR- og QRS-intervallet, endret pacingterskel, hjerteinfarkt, hjertestans, hjertesvikt/kongestiv hjertesvikt, hypotensjon, palpitasjoner, sinusarrest og takykardi (AT/VT), ventrikkelflimmer |
Hud | |
Mindre vanlige | Allergisk dermatitt (inkl. utslett), alopesi |
Sjeldne | Alvorlig urtikaria |
Svært sjeldne | Fotosensitivitetsreaksjon |
Immunsystemet | |
Svært sjeldne | Økt ANA, med og uten systemisk inflammasjon |
Lever/galle | |
Sjeldne | Økte leverenzymer, med og uten gulsott |
Ukjent frekvens | Nedsatt leverfunksjon |
Luftveier | |
Vanlige | Dyspné |
Sjeldne | Lungeinfeksjon |
Ukjent frekvens | Interstitiell lungesykdom, lungefibrose |
Muskel-skjelettsystemet | |
Ukjent frekvens | Artralgi, myalgi |
Nevrologiske | |
Svært vanlige | Svimmelhet, vanligvis forbigående |
Sjeldne | Ataksi, dyskinesi, flushing, hodepine, hyperhidrose, hypoestesi, kramper, parestesi, perifer nevropati, somnolens, synkope, tremor |
Psykiske | |
Sjeldne | Amnesi, angst, depresjon, forvirringstilstand, hallusinasjon, insomni |
Øre | |
Sjeldne | Tinnitus, vertigo |
Øye | |
Svært vanlige | Diplopi, tåkesyn |
Svært sjeldne | Korneaavleiringer |
Flekainids moderate negative inotrope effekt gjør seg særlig gjeldende ved for rask i.v. injeksjon eller infusjon ved nedsatt venstre ventrikkelfunksjon.
Endre sortering til OrganklasseFrekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Nevrologiske | Svimmelhet, vanligvis forbigående |
Øye | Diplopi, tåkesyn |
Vanlige | |
Generelle | Asteni, feber, utmattelse, ødem |
Hjerte | Proarytmi (mest sannsynlig ved strukturell hjertesykdom)1 |
Luftveier | Dyspné |
Mindre vanlige | |
Blod/lymfe | Redusert erytrocyttall, redusert leukocyttall, redusert trombocyttall |
Gastrointestinale | Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, kvalme2, oppkast2, redusert appetitt |
Hjerte | Ved atrieflutter kan 1:1 AV-ledning med økt hjertefrekvens utvikles |
Hud | Allergisk dermatitt (inkl. utslett), alopesi |
Sjeldne | |
Hud | Alvorlig urtikaria |
Lever/galle | Økte leverenzymer, med og uten gulsott |
Luftveier | Lungeinfeksjon |
Nevrologiske | Ataksi, dyskinesi, flushing, hodepine, hyperhidrose, hypoestesi, kramper, parestesi, perifer nevropati, somnolens, synkope, tremor |
Psykiske | Amnesi, angst, depresjon, forvirringstilstand, hallusinasjon, insomni |
Øre | Tinnitus, vertigo |
Svært sjeldne | |
Hud | Fotosensitivitetsreaksjon |
Immunsystemet | Økt ANA, med og uten systemisk inflammasjon |
Øye | Korneaavleiringer |
Ukjent frekvens | |
Hjerte | AV-blokk grad II og III, bradykardi, brystsmerter, demaskering av pre-eksisterende Brugada syndrom, doserelatert økning av PR- og QRS-intervallet, endret pacingterskel, hjerteinfarkt, hjertestans, hjertesvikt/kongestiv hjertesvikt, hypotensjon, palpitasjoner, sinusarrest og takykardi (AT/VT), ventrikkelflimmer |
Lever/galle | Nedsatt leverfunksjon |
Luftveier | Interstitiell lungesykdom, lungefibrose |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi, myalgi |
1Flekainid kan virke proarytmisk, særlig ved doser >300 mg/døgn. Faren er størst ved nedsatt venstre ventrikkelfunksjon, betydelig venstre ventrikkelhypertrofi og gjennomgått hjerteinfarkt. Arytmien kan forverres (som 1:1-overledning ved atrieflutter) eller ny arytmi oppstå (som torsades de pointes-ventrikkeltakykardi).
2Opptrer særlig i starten av behandlingen og hvis flekanid gis for raskt i.v. Forsvinner vanligvis ved fortsatt behandling/dosereduksjon.
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Pakninger, priser og refusjon
Tambocor, INJEKSJONSVÆSKE:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
10 mg/ml | 5 × 15 ml (amp.) 068452 |
413,80 | C |
Tambocor, TABLETTER:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
100 mg | 20 stk. (blister) 068437 |
141,80 | C | |
100 stk. (blister) 068445 |
313,90 | C |
Medisinbytte
Byttegruppe 000124
Preparat | Firma | Legemiddelform | Styrke | Varenr | Pakning |
---|---|---|---|---|---|
Flecainid Sandoz | Sandoz | tabl. | 100 mg | 065260 | 20 stk. (blister) |
Flecainid Sandoz | Sandoz | tabl. | 100 mg | 537083 | 100 stk. (blister) |
Tambocor | Viatris | tabl. | 100 mg | 068437 | 20 stk. (blister) |
Tambocor | Viatris | tabl. | 100 mg | 068445 | 100 stk. (blister) |
Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://dmp.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek
For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp
SPC (preparatomtale)
Tambocor INJEKSJONSVÆSKE 10 mg/ml |
Tambocor TABLETTER 100 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Injeksjonsvæske: 11.07.2023
Tabletter: 01.03.2022
Sist endret: 03.11.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon:
Alopesi (Håravfall, Hårtap):
Amnesi (Hukommelsestap):
ANA (Antinukleære antistoffer):
Angst (Engstelse):
Antagonist:
Antiarytmika (Antiarytmikum):
Antiemetika (Antiemetikum):
Antihistamin:
Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika):
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
Ataksi:
Atrieflimmer (Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon):
Atrieflutter (Forkammerflutter):
AV-blokk (Atrioventrikulært blokk):
Bradykardi:
CYP1A2:
CYP2D6:
CYP2D6-hemmer:
Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse):
Diaré (Løs mage):
Diplopi (Dobbeltsyn):
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Diurese (Urinproduksjon, Urinutskillelse):
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel):
Dyskinesi:
Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer):
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
EMA (The European Medicines Agency):
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Flatulens (Promping, Fising, Fjerting):
Flushing (Sprutrødme):
Forgiftning (Intoksikasjon):
Gulsott (Ikterus):
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hemodialyse:
Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk):
Hjertestans (Hjertestopp):
Hyperhidrose (Diaforese, Overdreven svette):
Hypoestesi (Nummenhet, Dovenhetsfølelse, Hypestesi):
Hypomagnesemi (Magnesiummangel):
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Insomni (Søvnløshet):
Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD):
Kardiogent sjokk:
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kortikosteroid:
Kvalme:
Lungefibrose (Pulmonal fibrose):
Metabolisme:
Opioid:
Parestesi:
Perifer nevropati:
Pris (kr):
R.gr.:
Refusjon:
Respirasjonsdepresjon (Åndedrettsdepresjon, Respiratorisk hemming):
Somnolens (Søvnighet, Døsighet):
SSRI:
Takykardi:
TCA (Trisyklisk antidepressiv):
Tinnitus (Øresus, Ringing i ørene):
Torsades de pointes:
Urtikaria (Elveblest):
Utmattelse (Fatigue, Utmattethet):
Vann til injeksjonsvæsker:
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):
Ventrikkelflimmer (Ventrikkelfibrillering):
WPW-syndrom (Wolff-Parkinson-White-syndrom, WPWS):