Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
KAPSLER 100 mg: Hver kapsel inneh.: Itrakonazol 100 mg, sukrose, hjelpestoffer. Fargestoff: Erytrosin (E 127), indigotindisulfonat (E 132), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Candidavaginitt resistent mot lokal behandling.Nasjonal faglig retningslinje: Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten
Dosering
- Nedsatt leverfunksjon: Begrensede data foreligger. Forsiktighet bør utvises, og behandling bør skje under nøye overvåkning.
- Nedsatt nyrefunksjon: Begrensede data foreligger. Itrakonazoleksponeringen kan være lavere ved nyreinsuffisiens. Bør brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon, og dosejustering kan vurderes.
- Barn: Kliniske data er begrensede. Bruk er ikke anbefalt med mindre mulig nytte anses å oppveie mulig risiko.
- Eldre: Kliniske data er begrensede. Bruk anbefales kun dersom mulig nytte anses å oppveie mulig risiko. Ved dosevalg bør en ta hensyn til større hyppighet av redusert lever-, nyre- eller hjertefunksjon og til samtidige sykdommer eller annen legemiddelbehandling.
Sporanox «Janssen» kapsler 100 mg
Form: | Oval |
---|---|
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 21.6x7.4 mm |
Farge: | Gjennomsiktig , Blå , Rosa |
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Itrakonazol er en potent CYP3A4-hemmer. Skal ikke brukes under graviditet, med mindre infeksjonen er livstruende. Kvinner i fertil alder skal bruke prevensjon. Sikker prevensjon skal brukes frem til neste menstruasjonssyklus etter at behandlingen er avsluttet. Skal ikke gis til pasienter med tegn på ventrikkeldysfunksjon som stuvningssvikt eller anamnese med hjertesvikt, unntatt ved behandling av livstruende eller andre alvorlige infeksjoner. Samtidig bruk av Sporanox kapsler og en rekke CYP3A4-substrater, slik som eksemplene gitt nedenfor, er kontraindisert: Analgetika, anestetika: Ergotalkaloider (f.eks. dihydroergotamin, ergometrin, ergotamin, metylergometrin). Antibakterielle midler til systemisk bruk, antimykobakterielle midler, antimykotika til systemisk bruk: Isavukonazol. Anthelmintika, protozomidler: Halofantrin. Antihistaminer til systemisk bruk: Astemizol, mizolastin, terfenadin. Antineoplastiske midler: Irinotekan, venetoklaks (hos pasienter med kronisk lymfatisk leukemi i oppstarts- og dosetitreringsfasen for venetoklaks). Antitrombotiske midler: Dabigatran, tikagrelor. Antivirale midler til systemisk bruk: Ombitasvir/paritaprevir/ritonavir (med eller uten dasabuvir). Hjerte og kretsløp (midler med virkning på renin-angiotensinsystemet, antihypertensiver, betablokkere, kalsiumantagonister, hjerteterapi, diuretika): Aliskiren, eplerenon, kinidin, bepridil, finerenon, ranolazin, disopyramid, ivabradin, sildenafil (pulmonal hypertensjon), dofetilid, lerkanidipin, dronedaron, nisoldipin. Gastrointestinale legemidler, inkl. antidiarroika, tarmantiseptika og antiinflammatoriske midler, antiemetika og kvalmestillende midler, midler mot forstoppelse, midler mot funksjonelle gastrointestinale lidelser: Cisaprid, domperidon, naloksegol. Immunsuppressiver: Voklosporin. Lipidmodifiserende midler: Lovastatin, lomitapid, simvastatin. Psykoanaleptika, psykoleptika (f.eks. antipsykotika, anxiolytika og hypnotika): Lurasidon, pimozid, sertindol, midazolam (oral), kvetiapin, triazolam. Urologika: Avanafil, darifenacin, solifenacin (hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon), dapoksetin, fesoterodin (hos pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon), vardenafil (hos pasienter >75 år). Andre legemidler og andre substanser: Kolkisin (hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon), eliglustat (hos pasienter med langsom CYP2D6-metabolisme, hos pasienter med middels eller rask CYP2D6-metabolisme som tar en potent eller moderat CYP2D6-hemmer).Forsiktighetsregler
Kryssoverfølsomhet: Forsiktighet bør utvises ved forskrivning av itrakonazol til pasienter som er overfølsomme for andre azolpreparater. Hjerteeffekter: Forbigående, asymptomatisk reduksjon i venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon er observert etter i.v. administrering av itrakonazol. Det er ukjent om dette funnet er av klinisk betydning ved bruk av perorale formuleringer. Itrakonazol har negativ inotrop effekt, og er satt i sammenheng med hjertesvikt. Risiko for hjertesvikt øker med økende total daglig dose. Itrakonazol bør ikke benyttes ved hjertesvikt, eller ved hjertesvikt i anamnesen, uten at fordelen klart oppveier risikoen. Individuelt nytte-/risikoaspekt bør vurderes på bakgrunn av indikasjonens alvorlighetsgrad, total daglig dose, og individuelle risikofaktorer for hjertesvikt (inkl. hjertesykdom som iskemisk sykdom og klaffefeil, alvorlig lungesykdom som kronisk obstruktiv lungesykdom, nyresvikt og andre tilstander med ødem). Disse pasientene må informeres om symptomer på hjertesvikt, må behandles med forsiktighet, og bør monitoreres for symptomer på hjertesvikt under behandlingen. Ved hjertesviktsymptomer, bør itrakonazol seponeres. Levereffekter: Svært sjeldne tilfeller av levertoksisitet, inkl. noen tilfeller av akutt leversvikt med fatalt utfall, har forekommet ved kjent leversykdom, systemiske indikasjoner, signifikante andre medisinske tilstander og/eller samtidig bruk av andre levertoksiske legemidler. Noen pasienter hadde ingen klare risikofaktorer for leversykdom. Enkelte av tilfellene ble observert i løpet av 1. behandlingsmåned/-uke. Monitorering av leverfunksjonen bør vurderes. Pasienten bør straks kontakte lege ved tegn og symptomer på hepatitt, behandlingen bør seponeres umiddelbart, og leverfunksjonsmålinger bør tas. Forlenget eliminasjonshalveringstid for itrakonazol, bør tas hensyn til når man beslutter å starte behandling med andre legemidler som metaboliseres av CYP3A4. Behandling frarådes på det sterkeste ved økte eller unormale leverenzymnivåer eller aktiv leversykdom, eller ved levertoksisitet etter bruk av andre legemidler, med mindre det foreligger en alvorlig eller livstruende situasjon hvor forventet nytte er større enn risikoen. Leverfunksjonen anbefales overvåket ved kjente leverfunksjonsforstyrrelser eller ved levertoksisitet etter bruk av legemidler. Redusert surhetsgrad i ventrikkelen: Itrakonazolabsorpsjonen avtar ved redusert surhetsgrad i ventrikkelen. Ved redusert surhetsgrad i ventrikkelen, forårsaket av sykdom (f.eks. ved aklorhydri) eller samtidige legemidler, anbefales det å innta kapslene sammen med syrlig drikke (f.eks. cola-drikker, ikke light-varianter). Når samtidig behandling med syrenøytraliserende legemidler (f.eks. aluminiumhydroksid) skal disse administreres minst 1 time før og 2 timer etter inntak av Sporanox. Antimykotisk effekt bør overvåkes og itrakonazoldosen økes ved behov. Hørselstap: Forbigående eller permanent hørselstap er rapportert. Flere av rapportene inkl. samtidig administrering av kinidin, som er kontraindisert (se Kontraindikasjoner og Interaksjoner). Hørselstapet går vanligvis over når behandlingen avsluttes, men kan vedvare hos enkelte. Immunsupprimerte pasienter: Hos enkelte immunsupprimerte pasienter kan den perorale biotilgjengeligheten av itrakonazol være redusert. Umiddelbart livstruende systemiske soppinfeksjoner: Pga. de farmakokinetiske egenskapene, anbefales det ikke å starte opp itrakonazolbehandling ved umiddelbart livstruende systemisk soppinfeksjon. Aids: Hos aids-pasienter som behandles for en systemisk soppinfeksjon, som sporotrikose, blastomykose, histoplasmose eller kryptokokkose (meningeal eller ikke-meningeal), og med antatt risiko for tilbakefall, bør behandlende lege vurdere behovet for vedlikeholdsbehandling. Cystisk fibrose: Ved cystisk fibrose er det observert store interindividuelle forskjeller i oral biotilgjengelighet av itrakonazol. Hos noen var plasmakonsentrasjonen lavere enn terapeutisk konsentrasjon. Dersom en pasient ikke responderer på behandlingen, bør det vurderes å bytte til annen behandling. Nevropati: Ved nevropati bør behandlingen seponeres. Forstyrrelser i karbohydratstoffskiftet: Bør ikke brukes ved medfødt fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Kryssresistens: Ved systemisk candidose og mistanke om flukonazolresistente stammer av Candidaarter, kan det ikke antas at disse er følsomme for itrakonazol, og deres følsomhet bør derfor testes før oppstart av itrakonazolbehandling.Interaksjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av adagrasib (ca. 4 ganger). I preparatomtalen til adagrasib er det angitt at kombinasjonen med sterke hemmere av CYP3A4 bør unngås.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av adagrasib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av akalabrutinib (ca. 5 ganger). I preparatomtalen til akalabrutinib er det angitt at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av akalabrutinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
C09X A02 - Aliskiren
C09X A52 - Aliskiren og hydroklortiazid
C09X A53 - Aliskiren og amlodipin
C09X A54 - Aliskiren, amlodipin og hydroklortiazid
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av aliskiren (gjennomsnittlig 6-7 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av aliskiren via hemming av P-glykoprotein-transport i tarmveggen
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad
Legemiddelalternativer
ACE-hemmere og angiotensin II-antagonister vil ikke påvirkes av itrakonazol i relevant grad
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
A02A A - Magnesiumforbindelser
A02A A01 - Magnesiumkarbonat
A02A A02 - Magnesiumoksid
A02A A03 - Magnesiumperoksid
A02A A04 - Magnesiumhydroksid
A02A A05 - Magnesiumsilikat
A02A A10 - Kombinasjoner
A02A B - Aluminiumforbindelser
A02A B01 - Aluminiumhydroksid
A02A B02 - Algeldrat
A02A B03 - Aluminiumfosfat
A02A B04 - Dihydroksyaluminiumnatriumkarbonat
A02A B05 - Aluminiumacetoacetat
A02A B06 - Aloglutamol
A02A B07 - Aluminiumglysinat
A02A B10 - Kombinasjoner
A02A D - Kombinasjoner og komplekser av aluminium, kalsium og magnesium forbindelser
A02A D01 - Ordinære saltkombinasjoner
A02A D02 - Magaldrat
A02A D03 - Almagat
A02A D04 - Hydrotalcit
A02A D05 - Almasilat
A02B A53 - Famotidin, kombinasjoner
A02B X13 - Alginsyre
Situasjonskriterium
Gjelder ved peroralt inntak.
Klinisk konsekvens
Nedsatt serumkonsentrasjon itrakonazol (60-70 %), risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Oppløsning av itrakonazolbase fra oral formulering reduseres ved økt pH i ventrikkelen
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Justering av doseringstidspunkt
På bakgrunn av teoretiske betraktninger er det grunn til å anta at hvis inntaket av itrakonazol og det syrenøytraliserende midlet separeres med 2 timer eller mer, vil midlene kunne kombineres.
Legemiddelalternativer
Absorpsjonen av flukonazol og vorikonazol er mindre følsom for økt pH i magesekken
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av aprepitant (i størrelesesorden 5 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av aprepitant via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utanangspunktet unngås på grunn av svært kraftig og uforutsigbar interaksjon. Hvis det er helt nødvendig å kombinere midlene, kan det forventes at dosebehovet av aprepitant i gjennomsnitt vil være 1/5 av vanlig. Siden interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging og eventuelt ytterligere dosejustering.
Legemiddelalternativer
Serotonin 5-HT3-antagonister metaboliseres ikke av CYP3A4 i klinisk relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
SPC Emend
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av avanafil (i størrelesesorden 10-15 ganger basert på data med de kraftige enzymhemmerne ketokonazol og ritonavir).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av avanafil via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Tadalafil er i mindre grad avhengig av CYP3A4 i sin metabolisme, men interagerer også med itrakonazol.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av avapritinib (4-5 ganger). I preparatomtalen til avapritinib er det angitt at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av avapritinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av itrakonazol, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenobarbital øker metabolismen av itrakonazol via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av itrakonazol forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging.
Legemiddelalternativer
Trolig vil metabolismen av alle antimykotikse imidazolderivater gitt systemisk bli kraftig indusert av barbiturater, men dette er svært mangelfullt studert. Basert på tilgjengelig informasjon er det ikke mulig å anbefale et systemisk imidazolderivat fremfor et annet hos pasienter som behandles med barbiturater. Hvis mulig, kan nivået av imidazolderivatet følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger og dosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av bosutinib (i størrelesesorden inntil 10 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av bosutinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av brigatinib (inntil en fordobling).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av brigatinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til brigatinib bør kombinasjonen hvis mulig unngås. Hvis det ikke er mulig å unngå kombinasjonen, bør brigatinibdosen reduseres til ned mot halvparten, for eksempel fra 180 mg/d til 90 mg/d eller fra 90 mg/d til 60 mg/d.
Monitorering
Pasienten bør i tillegg følges opp videre med tanke på bivirkninger av brigatinib og dosen eventuelt justeres yterligere etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
A07E A06 - Budesonid
R01A D05 - Budesonid
R03A K07 - Formoterol og budesonid
R03A L11 - Formoterol, glykopyrroniumbromid og budesonid
R03B A02 - Budesonid
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av budesonid (4-5 ganger), risiko for systemiske glukokortikoideffekter inklusive Cushings syndrom og binyrebarksuppresjon.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av budesonid via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør hvis mulig unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Monitorering
Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, bør pasienten følges nøye med tanke på bivirkninger av budesonid, spesielt systemiske glukokortikoideffekter. Dosereduksjon av budesonid bør vurderes.
Legemiddelalternativer
Det vil også være en risiko for systemiske effekter ved bruk av andre inhalasjonssteroider som metaboliseres av CYP3A4 og som har høy førstepassasjemetabolisme, som for eksempel flutikason. Beklometason metabolisers ikke av CYP3A4 og ser ut til å være det beste alternativet ved bruk til inhalasjon.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av buspiron (gjennomsnittlig 15-20 ganger i interaksjonsstudier), økt risiko for bivirkninger/toksiske effekter.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av buspiron via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av buspiron forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging. I så fall bør absolutt laveste mulige dose velges.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dabigatran (i størrelsesorden 2-3 ganger basert på data med ketokonazol). Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for dabigatran og itrakonazol. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer utpumping av dabigatran (trolig i form av dabigatraneteksilat) i tarmvegg og eventuelt galle via p-glykoprotein.
Legemiddelalternativer
Ketokonazol og posakonazol hemmer p-glykoprotein i samme grad som itrakonazol, mens vorikonazol og flukonazol trolig hemmer p-glykoprotein i langt mindre grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av daridoreksant (usikkert omfang, men basert på indirekte data må en mangedobling av konsentrasjonen påregnes).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av daridoreksant via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i daridoreksantkonsentrasjonen. Kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 er kontraindisert i preparatomtalen for daridoreksant.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av darifenacin (inntil 10 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for darifenacin.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av darifenacin via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til darifenacin og bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dasatinib (4-5 ganger ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av dasatinib via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av kraftig interaksjon med store individuelle forskjeller i hemmingsgrad. Hvis ikke det er mulig, bør dasatinibdosen reduseres til anslagsvis 20-25 % av vanlig dosering. I preparatomtalen for dasatinib anbefales det at man vurderer følgende: Dosereduksjon til 40 mg/d hos pasienter som bruker dasatinib 140 mg/d. Dosereduksjon til 20 mg/d hos pasienter som bruker dasatinib 70-100 mg/d. Hos pasienter som bruker dasatinib 40-60 mg/d kan en lav dose av dosepulver til mikstur/suspensjon brukes.
Monitorering
Pasienten må følges opp ytterligere med tanke på bivirkninger og eventuell nedsatt effekt av dasatinib og dosen eventuelt justeres ytterligere etter dette.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (80-100 % i interaksjonsstudier, økning til det seksdobbelte er beskrevet i kasusrapporter). Trolig vil digoksinkonsentrajonen kunne øke gradvis over lang tid ved langtidsbehadnling med itrakokazol. Stor risiko for toksiske effekter av digoksin.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg og nyretubuli.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av forventet kraftig og uforutsigbar interaksjon. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan man anta at dosebehovet av digoksin i utgangspunktet vil være rundt 50 % lavere (og enda lavere hos utvalgte individer) i kombinasjon med itrakonazol. Dosebehovet av digoksin vil dessuten kunne bli gradvis enda lavere over lang tid. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges klinisk med tanke på bivirkninger og med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin, og digitoksindosen justeres ut fra dette. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Legemiddelalternativer
Ketokonazol og posakonazol hemmer p-glykoprotein i samme grad som itrakonazol, mens vorikonazol og flukonazol trolig hemmer p-glykoprotein i langt mindre grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av disopyramid (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemmet metabolisme av disopyramid via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av itrakonazol kontraindiserer kombinasjonen.
Monitorering
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av disopyramids smale terapeutiske bredde, selv om det mangler direkte evidens for hvor kraftig interaksjonene vil være. Hvis kombinasjonen likevel gis, må pasienten følges opp nøye med tanke på bivirkninger av disopyramid, inklusive arytmier, og disopyramiddosen eventuelt reduseres.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronedaron (anslagsvis 10-20 ganger basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol). På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av donedaron via CYP3A4.
Dosetilpasning
På grunn av forventet svært kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad bør kombinasjonen unngås.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare. Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av elbasvir (2 ganger) og grazoprevir (3 ganger) basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av elbasvir og grazoprevir via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås. Hvis det ikke er mulig, må dosen av Zepatier reduseres, anslagsvis til halvparten, og pasienten følges nøye opp.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av eletriptan (5-6 ganger basert på en studie med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av eletriptan via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av eletriptan forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Andre triptaner (almotriptan, naratriptan, rizatriptan, sumatriptan og zolmitriptan) metaboliseres ikke via CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av enkorafenib (ca. 3 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren posakonazol - kanskje inntil 5 ganger basert på farmakokinetisk modellering med ketokonazol). I preparatomtalen til enkorafenib heter det at kombinasjonen bør unngås, men hvis det ikke er mulig bør pasienten overvåkes nøye.
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av enkorafenib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Hvis man velger å gi kombinasjonen, kan en dosereduksjon av enkorafenib på i størrelsesorden 60-80 % bli nødvendig.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av enkorafenib og dosen eventuelt justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av entrektinib (6-7 ganger). I preparatomtalen til entrektinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hos pasienter som er over 18 år kan man, hvis komibinasjonen ikke er mulig å unngå, redusere entrektinibdosen til 100 mg/d. For detaljer, se preparatomtalen til entrektinib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av entrektinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av eplerenon (5-6 ganger basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger, inklusive hyperkalemi. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for eplerenon.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolisme av eplerenon via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for eplerenon og bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av eplerenon forsøksvis reduseres til 1/5 eller mer under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av kalium.
Legemiddelalternativer
Spironolakton blir ikke metabolisert via CYP3A4 i relevant grad, men ved kortere azolbehandling vil det ikke være rasjonelt å bytte aldosteronantagonist
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02C A01 - Dihydroergotamin
N02C A02 - Ergotamin
N02C A51 - Dihydroergotamin, kombinasjoner
N02C A52 - Ergotamin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02C A72 - Ergotamin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ergotamin, økt risiko for alvorlige bivirkninger (ergotisme). På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av ergotamin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontraindisert i preperatomtalen til Sporanox og bør unngås.
Legemiddelalternativer
Bortsett fra eletriptan metaboliseres ikke triptaner via CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av everolimus via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fedratinib (ca. 3 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). I preparatomtalen til fedratinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal fedratinibdosen reduseres til 200 mg/d. For detaljer, inklusive doseøkning av fedratinib etter avsluttet behandling med CYP3A4-hemmeren, se preparatomtalen til fedratinib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C07F B02 - Metoprolol og felodipin
C08C A02 - Felodipin
C09B B05 - Ramipril og felodipin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av felodipin (gjennomsnittlig ca. 6 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (hjertebank, ankelødem, ansiktsrødme).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av felodipin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av felodipin forsøksvis reduseres under nøye oppfølging av blodtrykk/puls.
Legemiddelalternativer
Amlodipin blir også metabolisert via CYP3A4, men er mindre følsom enn andre dihydropyridiner overfor CYP3A4-hemming. For øvrig er ACE-hemmere og tiazider eksempler på antihypertensiva som ikke metaboliseres av CYP3A4.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fidaksomicin (kanskje i størrelsesorden 2 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer utpumpingen av fidaksomicin i tarm via p-glykoprotein. Dette kan føre til systemiske bivirkninger siden fidaksomicin skal virke lokalt i tarmen og normalt sett absorberes i kun svært små mengder fra tarm.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av usikker effekt av absorbert fidaksomicin. Kombinasjonen er kontraindisert ifølge SPC for Dificlir. Hvis det ikke er mulig å unngå kombinasjonen, kan fidaksomicindosen forsøksvis halveres for å redusere risikoen for systemiske bivirkninger, men det er da samtidig en risiko for at den terapeutiske effeken lokalt i tarmen vil bli mindre.
Legemiddelalternativer
Vancomycin gitt peroralt.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (usikkert omfang, men trolig en mangedobling av konsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i finerenonkonsentrasjonen. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til finerenon.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av glekaprevir/pibrentasvir.
Interaksjonsmekanisme
Redusert utpumping av glekaprevir/pibrentasvir via p-glykoprotein og eventuelt også redusert metabolisme via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av potensielt kraftig og uforutsigbar effekt.
Monitorering
Hvis ikke kombinasjonen kan unngås, må pasienten følges opp med tanke på bivirkninger og dosen av glekaprevir/pibrentasvir eventuelt justeres.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt serumkonsentrasjon itrakonazol (i gjennomsnitt i størrelsesorden 40-50 %, men med store individuelle forskjeller), risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
H2-antagonister gir økt pH i magesekken og reduserer derved oppløselighet og absorpsjon av itrakonazol som administreres i baseform.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad
Legemiddelalternativer
Absorpsjonen av flukonazol og vorikonazol er ikke følsom for økt pH i magesekken. Det samme gjelder posakonazol enterotabletter og infusjonsvæske.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon (gjennomsnittlig >90% i interaksjonsstudie) av itrakonazol, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av itrakonazol via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av itrakonazol forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ibrutinib (5-15 ganger basert på data fra simuleringsstudier samt studier med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ibrutinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Hvis det vurderes at nytten overstiger risikoen, kan en ibrutinibdose på 140 mg daglig eller sjeldnere, for eksempel hver annen, hver tredje eller hver fjerde dag, vurderes under pågående kombinasjonsbehandling. Pasienten må i så fall overvåkes nøye med tanke på toksiske effekter.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
SPC Imbruvica
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av den aktive irinotekanmetabolitten SN-38 (100 % basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol) med risiko for alvorlige toksiske effekter.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av irinotkan til inaktiv metabolitt via CYP3A4. Dette fører til shunting av metabolismen til den aktive metabolitten SN-38.
Dosetilpasning
Produsenten av itrakonazol og noen produsenter av irinotekan kontraindiserer kombinasjonen på grunn av irinotekans smale terapeutiske bredde. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol. Hvis midlene likevel må kombineres, kan irinotekandosen forsøksvis reduseres til halvparten av vanlig dose.
Monitorering
Pasienten må følges opp med tanke på bivirkninger og mangelfull effekt av irinotekan og dosen justeres ytterligereetter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av isavukonazol (inntil 5-6 ganger basert på data med den sterke CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av isavukonazol via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av isradipin. Basert på data med andre dihydropyrinianaloger med tilsvarende grad av førstepassasjemetabolisme, (felodipin, nifedipin) må man forvente at konsentrasjonen kan øke til det femdobbelte eller mer ved samtidig inntak av sterke hemmere av CYP3A4.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av isradipin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av isradiapin forsøksvis reduseres under nøye oppfølging av blodtrykk/puls.
Legemiddelalternativer
Amlodipin blir også metabolisert via CYP3A4, men er mindre følsom enn andre dihydropyridiner overfor CYP3A4-hemming. For øvrig er ACE-hemmere og tiazider eksempler på antihypertensiva som ikke metaboliseres av CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C01E B17 - Ivabradin
C07F X05 - Metoprolol og ivabradin
C07F X06 - Karvedilol og ivabradin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ivabradin (7-8 ganger basert på data med den sterke hemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger/toksiske effekter. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for ivabradin.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av ivabradin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontaindisert i preparatomtalen for ivabradin og bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ivosidenib (2-3 ganger). Mulig redusert konsentrasjon av itrakonazol.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av ivosidenib via CYP3A4, økt metabolisme av itrakonazol via CYP3A4.
Dosetilpasning
I preparatomtalen til ivosidenib er det angitt at kombinasjonen må unngås pga. forventet tap av antimykotisk effekt.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av itrakonazol. Basert på data fra andre kraftige induktorer av CYP3A4, må man regne med at konsentrasjonen av itrazonazol kan synke med i størrelsesorden 80 %.
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av itrakonazol via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kabazitaksel (20-30 % basert på en studie med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av kabazitaksel via CYP3A4
Dosetilpasning
I preparatomtalen til kabazitaksel anbefales det at kombinasjonen unngås. Dersom kombinasjonen likevel må gis, må pasienten følges nøye med tanke på bivrkninger/toksiske effekter av kabazitaksel og dosen eventuelt reduseres noe.
Monitorering
Pasienten må følges opp nøye med tanke på bivirkninger/toksiske effekter av kabacitaxel.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare. Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kapivasertib (anslagsvis rundt en fordobling).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av kapivaserib via CYP3A4.
Dosetilpasning
I følge preparatomtalen for kapivasertib skal kombinasjon med sterke CYP3A4-hemmere unngås. Hvis det ikke er mulig å unngå kombinasjonen skal kapivasertibdosen reduseres til 320 mg to ganger daglig (dvs. 640 mg/d).
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av karbamazepin, økt risiko for bivirkninger (svimmelhet, koordinasjonsvansker). Nedsatt konsentrasjon av itrakonazol, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolisme av karbamazepin via CYP3A4, mens karbamazepin øker metabolisme av itrakonazol via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosene av itrakonazol og karbamazepin forsøksvis justeres under nøye klinisk oppfølging, inkludert serumkonsentrasjonsmonitorering av karbamazepin.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kariprazin og aktiv metbolitt (i størrelsesorden en fordobling basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol, evnetuelt mer ved langtidsbehandling på grunn av opphoping av aktiv kariprazinmetabolitt).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av kariprazin og aktiv metabolitt via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen for kariprazin er kombinasjonen med sterke CYP3A4-hemmere kontraindisert, men med tanke på den relativt begrensede effekten, burde det være mulig å kombinere midlene under nøye oppfølging og med en dosereduksjon av kariprazin, for eksempel en halvering av dosen.
Monitorering
Hvis midlene kombineres, bør pasienten følges opp med tanke på bivirkninger/klinisk effekt av kariprazin og dosen eventuelt justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av klopidogrels aktive metabolitt, nedsatt platehemmende effekt påvist hos friske forsøkspersoner (denne effekten ble bare sett hos de som ikke hadde aktivt CYP3A5, men dette gjelder de aller fleste i norsk og vesteuropeisk befolkning).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av klopidogrel til aktiv metabolitt via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjon av klopidogrel med et legemiddel som kan hemme dannelse av aktiv metabolitt er lite hensiktsmessig og bør hvis mulig unngås.
Legemiddelalternativer
Andre antimykotika av azoltype (ketokonazol, flukonazol i flergangsdose, posakonazol, voriconazol) forventens å interagere på samme måte. Prasugrel påvirkes ikke av azolantimykotika og vil dermed være et alternativ til klopidogrel.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kobimetinib (inntil 7 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av kobimetinib via CYP3A4.
Monitorering
Produsenten av preparatet Cotellic anbefaler av kombinasjonen hvis mulig bør unngås. Ved korttidsbehanding (under en ukes tid) med CYP3A4-hemmeren kan kobimetinib midlertidig seponeres. Hvis kombinasjonsbehandling ikke er mulig å unngå, anbefales det at pasienten følges opp svært nøye med tanke på bivirkninger/toksiske effekter av kobimetinib.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kolkisin (2-3 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol - hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen i kolkisinkonsentrasjon bli enda kraftigere), risiko for alvorlige bivirkninger. Fatale tilfeller der kolkisin har vært kombinert med andre CYP3A4-hemmere er rapportert.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av kolkisin via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av kraftig interaksjon med store individuelle forskjeller i hemmingsgrad og liten terapeutisk bredde for kolkisin.
Legemiddelalternativer
Andre legemidler mot urinsyregikt er ikke i noen klinisk signifikant grad avhengig av CYP3A4 i sin metabolisme.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kvetiapin, (5-8 ganger økning basert på studier med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), med risiko for toksiske effekter. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for kvetiapin.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av kvetiapin via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til kvetiapin og bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av kvetiapin forsøksvis reduseres, anslagsvis til 20 % av vanlig dose. Dette må skje under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjonen av kvetiapin.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer som antimykotikum.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lefamulin (2-3 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til lefamulin.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av lefamulin via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C08C A13 - Lerkanidipin
C09B B02 - Enalapril og lerkanidipin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lerkanidipin (ca 15 ganger basert på den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av lerkanidipin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel kombineres, kan dosen av lerkanidipin forsøksvis reduseres til 1/10 av opprinnelig, eventuelt enda mindre,under nøye oppfølging av eventuelle bivirkninger og blodtrykk/puls.
Legemiddelalternativer
Amlodipin blir også metabolisert via CYP3A4, men er mindre følsom enn andre dihydropyridiner overfor CYP3A4-hemming. For øvrig er ACE-hemmere og tiazider eksempler på antihypertensiva som ikke metaboliseres av CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lomitapid (25-30 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av lomitapid via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Eventuelt kan lomitapid seponeres under pågående antimykotisk behandling.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lonafarnib. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til lonafarnib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av lonafarnib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i lonafarnibkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C10A A02 - Lovastatin
C10B A01 - Lovastatin og nikotinsyre
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lovastatin (gjennomsnittlig 8-22 ganger i interaksjonsstudier), økt risiko for bivirkninger (muskelsmerter; rabdomyolyse). Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Mevacor.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolisme av lovastatin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontraindisert i produktinformasjon/SPC til Mevacor og bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Ved kortvarig azolbehandling, bør midlertidig seponering av lovastatin vurderes.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer. Fluvastatin, pravastatin og rosuvastatin interagerer ikke med azolantimykotika i klinisk signifikant grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lurasidon (i størrelesesorden 8-10 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol). På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for lurasidon.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av lurasidon via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
At midlene ikke skal kombineres, gjelder kun for pasienter som er langsomme omsettere via CYP2C19 eller hvis pasienten også samtidig bruker en sterk hemmer av CYP2C19 (flukonazol i mer enn en engangsdose, tiklopidin eller fluvoksamin).
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av mavakamten (ca. 60 % hos normale omsettere via CYP2C19, konsentrasjonen vil øke betydelig mer hos langsomme omsettere via CYP2C19).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av mavakamten via CYP3A4.
Monitorering
Kombinasjonen er kontraindisert hos pasienter som er langsomme omsettere via CYP2C19. For pasienter som ikke er langsomme omsettere via CYP2C19: Pasienten bør følges opp med tanke på effekten på venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon som angitt i preparatomtalen til mavakamten (Tabell 2, "Sterk CYP3A4-hemmer").
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av midazolam (6-10 ganger ved midazolam p.o., 2-3 ganger ved midazolam i.v.)
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av midazolam via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Dosetilpasning
Ved bruk av intervanøst midazolam vil det være fornufrtig å gi lavere doser enn vanlig og titrere seg fram til effekt. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. Interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person.
Monitorering
Ved bruk av intravenøst/bukkalt midazolam bør pasienten følges opp ekstra nøye med tanke på kraftig og langvarig effekt.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av mitapivat (4-5 ganger). Ifølge preparatomtalen for mitapivat bør kombinasjoner med CYP3A4-hemmere unngås. Hvis dette ikke er mulig, bør pasienten følges med tanke på søvnvansker. Hvis søvnvansker oppstår, bør dosen av mitapivat reduseres som angitt i preparatomtalen.
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av mitapivat via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av itrakonazol (ukjent omgang, men kan være betydelig), risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Mitotan øker metabolisme av itrakonazol via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av naldemedin (ca. 3 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av naldemedin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i ugangspunktet unngås pga. kraftig interaksjonseffekt. Hvis kombninasjonen ikke kan unngås, bør pasienten følges opp nøye med tanke på bivirkninger av naldemedin. En halvering av naldemedindosen bør overveies.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av naloksegol (10-15 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av naloksegol via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av neratinib (4-5 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av neratinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, skal neratinibdosen reduseres til 40 mg en gang daglig. Dersom denne dosen tolereres godt, kan neratinibdosen økes gradvis, for detaljer se preparatomtalen til neratinib. Pasienten bør i tillegg overvåkes nøye med tanke på bivirkninger, spesielt GI-bivirkninger som diare og levertoksistet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C07F B03 - Atenolol og nifedipin
C08C A05 - Nifedipin
C08C A55 - Nifedipin, kombinasjoner
C08G A01 - Nifedipin og diuretika
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nifedipin, økt risiko for bivirkninger. Basert på data med andre dihydropyrinianaloger med tilsvarende grad av førstepassasjemetabolisme, (felodipin, isradipin må man forvente at konsentrasjonen kan øke til det femdobbelte eller mer ved samtidig inntak av sterke hemmere av CYP3A4.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av nifedipin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel kombineres, må dosen av nifedipin anslagsvis reduseres til 1/5 av opprinnelig, eventuelt enda mindre, under nøye oppfølging av eventuelle bivirkninger og puls/blodtrykk.
Legemiddelalternativer
Amlodipin blir også metabolisert via CYP3A4, men er mindre følsom enn andre dihydropyridiner overfor CYP3A4-hemming. For øvrig er ACE-hemmere og tiazider eksempler på antihypertensiva som ikke metaboliseres av CYP3A4.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Situasjonskriterium
Gjelder ved bruk av peroralt nimodipin. Ved bruk av parenteralt nimodipin kan midlene kombineres hvis forholdsregler tas.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nimodipin. Basert på data med andre dihydropyrinianaloger med tilsvarende grad av førstepassasjemetabolisme, (felodipin, nifedipin) må man forvente at konsentrasjonen kan øke til det femdobbelte eller mer ved bruk av peroralt nimodipin samtidig med inntak av sterke hemmere av CYP3A4. Ved bruk av intravenøs nimodipin vil trolig interaksjonsgraden være langt mindre enn dette.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av nimodipin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med peroralt nimodipin bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av nimodipin forsøksvis reduseres under nøye oppfølging av blodtrykk/puls. Ved bruk av intravenøst nimodipin er det rimelig å gi vanlig dose, men følge opp nøye med tanke på bivirkninger av nimodipin.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, må dosen av olaparib reduseres.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av olaparib (2-3 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av olaparib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen anbefales ikke i preparaomtalen for olaparib. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, anbefales det å redusere olapribdosen til 150 mg 2 ganger daglig (dvs. en døgndose på 300 mg).
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av omaveloksolon (3-4 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av omaveloksolon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås. Hvis samtidig bruk ikke kan unngås, skal dosen av omaveloksolon reduseres til 50 mg daglig. Pasienten må også følges opp videre med tanke på bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av pazopanib.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av pazopanib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon med risiko for betydelige bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare. Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av pralsetinib (3-4 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av pralsetinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til pralsetinib bør kombinasjoner med sterke hemmere av CYP3A4 unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, se preparatomtalen til pralsetinib for detaljer om dosejustering.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon itrakonazol (gjennomsnittlig 60-70 % i interaksjonsstudie med omeprazol), risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Protonpumpehemmere gir økt pH i magesekken og reduserer derved oppløselighet og absorpsjon av itrakonazol som administreres i baseform.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Absorpsjonen av flukonazol og vorikonazol er ikke følsom for økt pH i magesekken. Det samme gjelder posakonazol enterotabletter og infusjonsvæske.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av regorafenib, nedsatt konsentrasjon av dn aktive metabolittene M-2 og M-5. Uforutsigbar nettoeffekt på virkningen av regorafenib.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av regorafenib via CYP3A4. Kombinasjonen bør unngås ifølge preparatomatlen for regorafenib.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H01C C54 - Relugoliks, østradiol og noretisteron
L02B X04 - Relugoliks
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av relugoliks (anslagsvis 3-4 ganger basert på data med den kraftige p-glykoproteinhemmeren (og moderate CYP3A4-hemmeren) erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Redusert utpumping av relugoliks via p-glykoprotein, i hovedsak i tarmveggen. Også hemming av CYP3A4 kan bidra.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i relugolikskonsentrasjonen. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, gis relugoliks først og p-glykoproteinhemmeren minst 6 timer senere. I tillegg bør pasienten da overvåkes med tanke på bivirkninger av relugoliks.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Hvis kombinasjonen ikke kan unngås og pasienter bruker ribosiklib i doser på 400 mg/d eller mer, må dosen av ribosiklib reduseres.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ribosiklib (3-4 ganger basert på den kraftige enzymhemmeren ritonavir).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av ribosiklib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør i tilegg overvåkes med tanke på bivirkninger/toksiske effekter av ribosiklib og ribosiklibdosen eventelt justeres ytterligere ut fra dette. Obs. at det også er en økt risiko for QT-tidsforlengning i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av itrakonazol (gjennomsnittlig 60-90% i interaksjonsstudier med rifampicin), økt risiko for terapisvikt. Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolismen av itrakonazol via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen med rifampicin bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er den svakeste induktoren i gruppen og vil være det enkleste alternativet å velge når daglig behandling må gis, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler der konsentrasjonen reduseres i betydelig grad av rifampicin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av rimegepant (ca. 4 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av rimegepant via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i rimegepantkonsentrasjonen.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A E03 - Ritonavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av itrakonazol. Basert på data fra studier med ketokonazol, kan en økning på 2-3 ganger forventes. Også økt konsentasjonen av ritonavir, men kanskje fremfor alt de midlene som brukes sammen med ritonavir i faste kombinasjoner, kan øke (rundt en fordobling av konsetrasjonen av paritaprevir, mindre økning for dasabuvir, ingen økning for ombitasvir er vist ved kombinasjon med ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Ritonavir hemmer metabolismen av itrakonazol via CYP3A4. Itrakonazol kan øke konsentrasjonen av anti-HIV-midlene.
Dosetilpasning
Dosebehovet av itrakonazol vil anslagsvis være 50-70 % lavere i kombinasjon med ritonavir. Dosereduksjonen av anti-HIV-midlet vanskeliggjøres hvis det brukes faste kombinasjoner, siden økningen av konsentrasjonen av de ulike komponentene som inngår ikke er like stor for alle. Derfor vil det være enklere å unngå kombinasjonen enn å dosejustere. Produsenten av preparatet Viekirax kontraindiserer samtidig bruk pga. uforutsigbar effekt.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av rivaroksaban (2-3 ganger basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger (blødninger). På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av rivaroksaban via CYP3A4 og utpumpingen av rivaroksaban i tarmvegg og galle via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Hvis man likevel velger å kombinere midlene, kan det forventes at dosebehovet av rivaroksaban vil være minst 50 % lavere i kombinasjon med itrakonazol. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan en enda større dosereduksjon bli nødvendig. Siden interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging. Plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av rivaroksaban bør måles som støtte for doseringen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Vorikonazol hemmer trolig p-glykoprotein i langt mindre grad (men er en like kraftig hemmer av CYP3A4).
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av rupatadin (i størreleseorden 10 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av rupatadin via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Andre antihistaminer metaboliseres også av CYP3A4, men ofte i mindre grad slik at interaksjonsrisikoen er mindre. Dette gjelder for eksempel cetirizin og loratadin. Obesrver imidlertid at en dosereduksjon kan være nødvendig også ved bruk av andre antihistaminer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Opphevet effekt av Saccharomyces boulardii
Interaksjonsmekanisme
Saccharomyces boulardii er et preparat som består av gjærsopp. Antimykotika dreper soppen og gjør preparatet uvirksomt.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
R03A C12 - Salmeterol
R03A K06 - Salmeterol og flutikason
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av salmeterol (15-20 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), risiko for alvorlige systemiske bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av salmeterol via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av kraftig interaksjon med store individuelle forskjeller i hemmingsgrad. Hvis ikke det er mulig, bør salmeteroldosen reduseres betydelig med nøye oppfølgning med tanke på bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Andre beta-agonister (terbutalin, salbutamol, formoterol) metaboliseres muligens i mindre grad over CYP3A4, men dette er lite studert.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av selumetinib (50 %). I preparatomtalen til selumetinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal selumetinibdosen reduseres etter et skjema som er angitt i preparatomtalen til selumetinib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av selumetinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Se skjema for dosereduksjon i preparatomtalen til selumetinib. I tillegg bør pasienten følges opp ekstra med tanke på bivirkninger av selumetinib.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sertindol, økt risiko for bivirkninger (økning i QT-tiden i EKG).
Interaksjonsmekanisme
Itraonazol hemmer metabolismen av sertindol via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjon av sertindol og legemidler som er potente CYP3A4-hemmere er kontraindisert i preparatomtalen for sertindol.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sildenafil (inntil en 10-dobling basert på data med andre kraftige hemmere av CYP3A4), økt risiko for bivirkninger. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for Revatio.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av sildenafil via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til Revatio og bør generelt unngås på indikasjonen pulmonell hypertensjon på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av sildenafil forsøksvis reduseres til i størrelesorden 1/10 under nøye klinisk oppfølging. Også på indikasjonen erektil dysfunksjon vil laveste tilgjengelige dose kunne gi kraftige bivirkninger og bør unngås.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer. Ved erektil dysfunksjon er tadalafil et alternativ som er mindre avhengig av CYP3A4 i sin metabolisme, selv om også dette midlet interagerer med itrakonazol.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av simeprevir (7-10 ganger basert på data med den krafitge enzymhemmeren ritonavir)
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av simeprevir via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C10A A01 - Simvastatin
C10B A02 - Simvastatin og ezetimib
C10B A04 - Simvastatin og fenofibrat
C10B X01 - Simvastatin og acetylsalisylsyre
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av simvastatin (gjennomsnittlig 19 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (muskelsmerter; rabdomyolyse). Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Zocor.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolisme av simvastatin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontraindisert i produktinformasjon/SPC til Zocor og bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Ved kortvarig azolbehandling, bør midlertidig seponering av simvastatin vurderes.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (i størrelesorden 5-10 ganger), økt risiko for bivirkninger/toksiske effekter.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolisme av sirolimus via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av sirolimus forsøksvis reduseres (forslagsvis til 1/5-1/10 av vanlig dose) under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av konsentrasjonen av sirolimus.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer. Fluvastatin, pravastatin og rosuvastatin interagerer ikke med azolantimykotika i klinisk signifikant grad.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sparsentan (ca. 2,5-3 ganger basert).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av sparsentan via CYP3A4.
Dosetilpasning
Samtidig administrering av sparsentan og sterke CYP3A4-hemmere bør i utgangspunktet unngås. Hvis man likevel velger å kombinere midlene, bør sparsentan-dosen reduseres til halvparten til en tredjedel, noe som kan være vanskelig i praksis.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tepotinib (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av tepotinib via CYP3A4 kombinert med redusert utpumping av tepotinib via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Produsenten av tepotinib anbefaler at kombinasjonen unngås pga. forventet økning i tepotinibkonsentrasjonen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tikagrelor (basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol, kan konsentrasjonen forventes å øke 7-8 ganger) , nedsatt konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av tikagrelor via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Andre antimykotika av azoltype (ketokonazol, høydose flukonazol, posakonazol, voriconazol) forventens å interagere på samme måte. Prasugrel ser ikke ut til å påvirkes av azolantimykotika og kan dermed være et alternativ til tikagrelor.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av trabektedin (60-70 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for alvorlige bivirkninger (rabdomyolyse, nyresvikt, multiorgansvikt, pancytopeni).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av trabektedin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av trabektedin angir at kombinasjonen må unngås på grunn av den økte risikoen for toksistet. Dette til tross for at økningen i konsentrasjon ikke er ekstremt høy. (Men på den annen side har trabektidin er relativt liten terapeutisk bredde). Hvis midlene likevel må kombineres, kan dosen av trabektidin forsøksvis reduseres med 40 %, dvs. til 60 % av vanlig dose.
Monitorering
Pasienten må følges svært nøye med tanke på bivirkninger/toksiske effekter av trabektedin og trabektedindosen eventuelt justeres ytterligere etter dette.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder bare trastuzumabemtansin (preparatet Kadcyla), ikke ordinært trastuzumab (preparatet Herceptin)
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av DM1, som er en del av emtansin-komponenten i molekylet trastuzumabemtansin. Den kliniske betydningen av dette er ukjent.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av DM1 via CYP3A4.
Monitorering
Produsenten av preparatet Kadcyla anbefaler av kombinasjonen hvis mulig bør unngås. Hvis dette ikke er mulig, anbefales det at pasienten følges opp nøye med tanke på bivirkninger av trastuzumabemtansin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av triazolam (25-30 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av triazolam via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Toksisk effekt av triazolam må forventes.
Legemiddelalternativer
Zolpidem eller zolpklon kan brukes som alternativer, selv om de også interagerer med induktorer og inhibitorer av CYP3A4.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
G03A D02 - Ulipristal
G03X B02 - Ulipristal
Situasjonskriterium
Gjelder bare når ulipristal brukes over lengre tid (preparatet Esyma), ikke når ulipristal brukes som nødprevensjon i engangsdose (preparatet ellaOne)
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ulipristal (6 ganger basert på data for den kraftige enzymhemmeren ketokonazol)
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ulipristal via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Produsenten av Esyma anbefaler ikke samtidig bruk.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av vardenafil (inntil 10 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av vardenafil via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer. Tadalafil er mindre avhengig av CYP3A4 i sin metabolisme, men også dette midlet interagerer med itrakonazol.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4 (og også utpumpingen av venetoklaks i tarmvegg og galle via p-glykoprotein).
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 75 %, dvs. ned til 1/4 eller mindre av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av vinkaalkaloidet (potensielt en betydeling økning), høy risiko for alvorlige nevrotoksiske og hematologiske bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av vinkaalkaloidet via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av potensielt kraftig og uforutsigbar interaksjon.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av voklosporin (anslagsvis 15-20 ganger), betydelig økt risiko for nefrotoksisitet. Voklosporineksponeringen var i en interaksjonsstudie i gjennomsnitt 18,6 ganger høyere i kombinasjon med den sterke CYP3A4-hemmeren ketokonazol. Tilsvarende effekt er forventet med de andre sterke hemmerne av CYP3A4. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for Lupkynis.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av voklosporin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Samtidig administrering av voklosporin og sterke CYP3A4-hemmere er kontraindisert på grunn av risiko for akutt og/eller kronisk nefrotoksisitet.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av abemaciklib (2-3 ganger basert på data med den enzymhemmeren klaritromycin; kanskje endra større økning med enda kraftigere enzymhemmere).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av abemaciklib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av abemaciklib bør reduseres til halvparten, eventuelt bør en enda større dosereduksjon foretas.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av abemaciklib og dosen eventuelt justeres ytterligere etter dette.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av afatinib (ca. 50 % ved samtidig adminitrasjon, vist for den kraftige p-glykoproteinhemmeren ritonavir)
Interaksjonsmekanisme
Hemmet utpumping av afatinib i tarmen via p-glykoprotein.
Justering av doseringstidspunkt
Produsenten av afatinib anbefaler at afatinib og p-glykoproteinhemmere administreres med lengst mulig tid mellom, dvs. med 6 timers intervall hvis p-glykoproteinhemmeren gis 2 ganger daglig og med 12 timers intervall hvis p-glykoproteinhemmeren gis 1 gang daglig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av aksitinib (anslagsvis en fordobling basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av aksitinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av aksitinib vil anslagsvis være ca 50% lavere mens kombinasjonsbehandling med itrakonazol pågår, men interaksjonsgrad vil variere mye. Det er derfor viktig med nøye klinisk oppfølging.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også mange andre antimykotika interagerer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av alektinib (i størrelsesorden 70-80 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren posakonazol). Men nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten M4 (20-30 %). For summen av disse to vil dette tilsvare en relativt liten økning i konsentrasjon (ca. 40 %).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av alektinib til aktiv metabolitt via CYP3A4.
Monitorering
Selv om økningen i konsentrasjon av alektinib pluss aktiv metabolitt er liten, kan det være fornuftig å følge opp pasienten ekstra nøye med tanke på bivirkninger av alektinib.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av alfentanil.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av alfentanil via CYP3A4.
Dosetilpasning
Basert på data med flukonazol og vorkonazol, kan det antas at dosebehovet av alfentanil anslagsvis vil være 60-80 % lavere i kombinasjon med itrakonazol, men interaksjonsgrad vil variere mye.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
G04C A01 - Alfuzosin
G04C A51 - Alfuzosin og finasterid
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av alfuzosin, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av alfuzosin via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av alfuzosin vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med ketokonazol. Interaksjonsgrad vil variere mye og alfuzosindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Terazosin er en alfablokker uten relevant metabolisme via CYP3A4
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av alprazolam (gjennomsnittlig 2-3 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av alprazolam via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70% reduksjon av alprazolam mens itrakonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonsmåling av alprazolam kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
C07F B07 - Bisoprolol og amlodipin
C07F B12 - Nebivolol og amlodipin
C07F B13 - Metoprolol og amlodipin
C08C A01 - Amlodipin
C09B B03 - Lisinopril og amlodipin
C09B B04 - Perindopril og amlodipin
C09B B07 - Ramipril og amlodipin
C09B X01 - Perindopril, amlodipin og indapamid
C09B X03 - Ramipril, amlodipin og hydroklortiazid
C09B X04 - Perindopril, bisoprolol og amlodipin
C09D B01 - Valsartan og amlodipin
C09D B02 - Olmesartanmedoksomil og amlodipin
C09D B09 - Fimasartan og amlodipin
C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid
C09D X07 - Irbesartan, amlodipin og hydroklortiazid
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av amlodipin (anslagsvis i størrelsesorden en fordobling basert på data med den kraftige enzymhemmeren ritonavir).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av amlodipin via CYP3A4, evt. påvirkes også utpumpingen av amoldipin via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Dosebehovet av amlodipin vil anslagsvis være 50 % lavere i kominasjon med itrakonazol. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges klinisk og eventuelt med serumkonsentrasjonsmålinger av amlodipin.
Legemiddelalternativer
Øvrige dihydropyridiner er enda mer følsomme enn amlodipin overfor CYP3A4-hemming og er derfor ikke gode alternativer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E05 - Amprenavir
J05A E07 - Fosamprenavir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av amprenavir.
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av amprenavir via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av amprenavir og dosen av fosamprenavir/amprenavir ev. reduseres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av itrakonazol
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av itrakonazol via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av itrakonazol og dosen eventuelt justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av apiksaban (60 % basert på data med ketokonazol). Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon må man regne med at økningen kan bli betydelig større. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol. Kombinasjonen anbefales ikke ifølge preparatomtalen til apiksaban.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av apiksaban via CYP3A4 og utpumpingen av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Det kan, basert på data fra interaksjonen med ketokonazol, forventes at dosebehovet av apiksaban vil være inntil 50 % lavere i kombinasjon med itrakonazol. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan en enda større dosereduksjon bli nødvendig. Siden interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging. Plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban bør måles som støtte for doseringen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Vorikonazol hemmer trolig p-glykoprotein i langt mindre grad (men er en like kraftig hemmer av CYP3A4).
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av atogepant (5-6 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av atogepant via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til atogepant bør atogepantdosen reduseres til 10 mg/d ved samtidig behandling med sterke CYP3A4-hemmere.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
C10A A05 - Atorvastatin
C10B A05 - Atorvastatin og ezetimib
C10B A08 - Atorvastatin og omega-3 fettsyrer
C10B X03 - Atorvastatin og amlodipin
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av atorvastatin (gjennomsnittlig 2,5-3,5 ganger i interaksjonsstudier), økt risiko for bivirkninger (muskelsmerter; rabdomyolyse).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolisme av atorvastatin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-80% reduksjon (eller kortvarig seponering) av atorvastatin mens itrakonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og ved lengre tids kombinasjonsbehandling bør serumnivå av lipider og kreatin kinase (CK) monitoreres.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av avatrombopag (30-40 %).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av avatrombopag via CYP3A4.
Monitorering
Til tross for en svært beskjeden interaksjonseffekt, anbefaler produsenten av avatrombopag at pasienten bør følges med tanke på en uventet høy økning i trombocyttkonsentrasjonen.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder ved bruk av kombinasjonen i to uker eller mer.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av bedakvilin (20-30 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol når bedakvilin er gitt i enkeltdose, større effekt ved langtidsbruk av kombinasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av bedakvilin via CYP3A4.
Monitorering
Ifølge preparatomtalen til bedakvilin trenger det ikke tas noen spesielle forholdsregler hvis enzymhemmeren brukes i mindre enn to uker. Hvis samtidig bruk utover to uker er nødvendig, bør pasienten bør følges opp med måling av leverenzymer og EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av boceprevir
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av boceprevir via CYP3A4
Dosetilpasning
Basert på data fra interaksjonen med ketokonazol, kan det forventes av dosebehovet av boceprevir i gjennomsnitt vil være ca. 50-70 % lavere i kombinasjon med itrakonazol. Siden interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av bosentan (i størrelsesorden 2-3 ganger basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av bosentan via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av bosentan vil anslagsvis være rundt halvparten til 1/3 ved samtidig behandling med itrakonazol. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. Kombinasjonen er kontraindisert i følge produsenten av bosentan.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare. Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av brekspiprazol (ca. en forbobling basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av brekspiprazol via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av brekspiprazol bør reduseres til halvparten under pågående behandling med ketokonazol.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av den aktive brentuksimabmetabolitten MMAE (i størrelsesorden 70-80 % basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol), økt risiko for nøytropeni.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av den aktive brentuksimabmetabolitten MMAE via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og laboratoritemessig med tanke på nøytropeni.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A E01 - Buprenorfin
N07B C01 - Buprenorfin
N07B C51 - Buprenorfin, kombinasjoner
Situasjonskriterium
Gjelder ikke ved transdermal administrasjon av buprenorfin.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av buprenorfin (50-70 % økning ved sublingual administrasjon av buprenorfin basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av buprenorfin via CYP3A4.
Monitorering
Følg opp klinisk og med serumkonsentrasjonsmålinger av buprenorfin, og tilpass dosen etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Tetrahydrocannabinol
Cannabis sativa, hel
Nabiksimoler
N02B G10 - Cannabinoider
N03A X24 - Cannabidiol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tetrahydrocannabinol (80 %) og cannabidiol (to ganger) (vist for den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av cannabinoider via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av cannabispreparater vil anslagsvis være inntil ca 50 % lavere mens kombinasjonsbehandling pågår, men interaksjonsgrad vil variere mye. Det er derfor viktig med nøye klinisk oppfølging.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også mange andre antimykotika interagerer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ceritinib (3 ganger basert på data for den kraftige enzymhemmeren ketokonazol)
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ceritininb via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av ceritinib bør reduseres til 1/3 av opprinnelig dose, avrundet til nærmeste hele 150 mg-kapsel, ved samtidig behandling med itrakonazol.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av den aktive metabolitten til ciklesonid (3-4 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol), mulig risiko for systemiske glukokortikoideffekter inklusive Cushings syndrom og binyrebarksuppresjon.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av des-ciklenosid via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av ciklesonid inklusive systemiske glukokortikoideffekter, ved langtidsbehandling. En dosereduksjon med ciklesonid kan eventuelt forsøkes.
Legemiddelalternativer
Det vil også være en risiko for systemiske effekter ved bruk av andre inhalasjonssteroider som metaboliseres av CYP3A4 og som har høy førstepassasjemetabolisme, som for eksempel flutikason og budesonid. Beklometason metabolisers ikke av CYP3A4 og ser ut til å være det beste alternativet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ciklosporin (gjennomsnittlig 2 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (nefrotoksisitet)
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolisme av ciklosporin via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70% reduksjon av ciklosporin mens itrakonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjon av ciklosporin og serumkreatinin bør monitoreres
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av cinacalcet (gjennomsnittlig 2-3 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av cinacalcet via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Dosetilpasning
Dosebehovet av cinacalcet vil anslagsvis være 50-70 % lavere i kombinasjon med itrakonazol og 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Monitorering
Nivåene av kalsium og PTH bør monitoreres ved samtidig behandling.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av isoniazid (80-90 %).
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemmet metabolisme av itrakonazol via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av itrakonazol (gastrointestinale bivikninger, levertoksisitet) og dosen justeres etter dette. En dosereduksjon ned til halvparten kan bli nødvendig for itrakonazol.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av itrakonazol, økt konsentrasjon av dabrafenib
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av itrakonazol, nedsatt metabolisme av dabrafenib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av itrakonazol og bivirkninger av dabrafenib
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder hovedsakelig ved daklatasvirdoser over 30 mg/d.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av daklatasvir (3 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av daklatasvir via CYP3A4.
Dosetilpasning
Det anbefales at daklatasvirdosen reduseres til 30 mg/d hos pasienter som bruker kraftige enzymhemmere samtidig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrajon av dapoksetin (2 ganger for summen av dapoksetin og den aktive metabolitten desmetyldapoksetin).
Interaksjonsmekanisme
Ketokonazol hemmer metabolismen av dapoksetin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av dapoksetin vil anslagsvis være halvparten så høyt ved samtidig bruk av ketokoaznol. Produsenten av dapoksetin kontraindiserer samtidig bruk.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av darolutamid (i gjennomsnitt 70 % basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av darolutamid via CYP3A4, eventuelt også redusert utpumping av darolutamid via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av darolutamid og darolutamiddosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av deflazakort, økt risiko for bivirkninger (Cushing-effekter rapportert i en kasuistikk).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av deflazakort via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av deflazacort bør reduseres, men det er ikke mulig å si noe om hvor liten dose som kan anses være sikkert.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Sauty A, Heritier F, Leuenberger P et al. Cushing’s syndrome in a patient with cystic fibrosis treated with itraconazole and deflazacort for allergic bronchopulmonary aspergillosis. Eur Respir J 1995; 8 (Suppl 19): 441S.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av deksametason (3-4 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av deksametason via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70 % reduksjon av deksametasondosen kan være nødvendig. Interaksjonsgrad vil variere mye og deksametasondosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger under nøye oppfølging.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av den aktive metabolitten DM-6705 (30 %; vist for den kraftige enzymhemmeren ritonavir). DM-6705 er assosiert med forlengning av QT-tiden i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av DM-6705 via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med hyppige EKG-målinger med tanke på forlenget QT-tid.
Kildegrunnlag
Indirekte data
G03A B08 - Dienogest og østradiol
G03D B08 - Dienogest
G03F A15 - Dienogest og østrogen
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dienogest (2-3 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol). Økt konsentrasjon av østradiol (50-60 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolisme av dienogest via CYP3A4
Monitorering
Det er usikkert hvordan denne interaksjonen best kan håndteres. Økte nivåer av østrogen og gestagen vil øke bivirkningsrisikoen for det aktuelle preparatet. I prinsipp kan økte nivåer av østrogener øke risikoen for venøs tromboembolisme, men siden økningen i konsentrasjon er såpass liten, er det usikkert hvor stor rolle dette spiller i praksis. Hvis det er antikonsepsjon som er aktuell indikasjon, vil det være risikabelt å redusere dosen pga. faren for mellomblødninger og eventuelt redusert graviditetsbeskyttlse. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, er det trolig det beste å følge pasienten med tanke på bivirkninger av dienogest og bytte til et annet preparat hvis disse blir uakseptable.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av docetaxel, økt fare for bivirkninger (bl.a. reduksjon i hvite blodceller og hudaffeksjon)
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av docetaxel via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av docetaxel vil anslagsvis være ca 50% lavere mens kombinasjonsbehandling med itrakonazol pågår, men interaksjonsgrad vil variere mye. Det er derfor viktig med nøye klinisk oppfølging av blant annet lymfocyttstatus i blod
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av doksazosin (usikkert omfang, men basert på graden av førstepassasjemetabolisme for doksazosin vil man anta at det ikke blir mer enn en i størrelsesorden en fordobling).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av doksazosin via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på eventuelle bivirkninger av doksazosin og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
G04C A52 - Tamsulosin og dutasterid
G04C B02 - Dutasterid
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dutasterid.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolisme av dutasterid via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av dutasterid og dutasteriddosen ev. reduseres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av duvelisib (anslagsvis ca. 60% etter at duvelisibkonsentrasjonen har nådd likevekt (steady state)).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av duvelisib via CYP3A4.
Justering av doseringstidspunkt
Duvelisibdosen bør reduseres til 15 mg to ganger daglig ved samtidig bruk.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ebastins aktive metabolitt (karebastin) (ca. 3 ganger i interaksjonsstudie).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av ebastin og den aktive metabolitten karebastin via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-80% reduksjon av ebastin mens itrakonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og ebastindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (70-90 % basert data med andre kraftige hemmere av p-glykoprotein og CYP3A4, som ketokonazol og erytromycin). På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av edoksaban via CYP3A4 og utpumpingen av edoksaban i tarmvegg og galle via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Basert på data fra interaksjonene med andre kraftige p-glykoproteinhemmere kan det forventes av dosebehovet av edoksaban i gjennomsnitt vil være ca. 50 % lavere i kombinasjon med itrakonazol. Ved kombinasjonbehandling med ketokonazol anbefales det at edoksabandosen reduseres til 30 mg/d, og en tilsvarende doseduksjon bør overveies her. Siden interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A G03 - Efavirenz
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av itrakonazol (gjennomsnittlig 40 % i interaksjonsstudie).
Interaksjonsmekanisme
Efavirenz øker metabolismen av itrakonazol via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av av itrakonazol vil anslagsvis være 1,5-2 ganger høyere i kombinasjon med efavirenz. Interaksjonsgrad vil variere mye og itrakonazoldosen bør tilpasses klinisk effekt og evt. bivirkninger
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Situasjonskriterium
Kombinasjonen eliglustat og itrakonazol er kontraindisert hos pasienter som i tillegg bruker en sterk hemmer av CYP2D6 (bupropion, cinacalcet, fluoksetin, mirabegron, paroksetin, terbinafin), siden konsentrasjonen av eliglustat da kan øke 25 ganger. Kombinasjonen er også kontraindisert hos pasienter som er langsomme metabolisører for CYP2D6.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av eliglustat (4-5 ganger hos de som er raske eller intermediære metabolisører for CYP2D6 (vist for den kraftige CYP3A4-enzymhemmeren ketotkonazol); 6-7 ganger økning for de som er langsomme metabolisører for CYP2D6).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av eliglustat via CYP3A4.
Dosetilpasning
Det virker rimelig å redusere eliglustatdosen til 84 mg en gang daglig, eventuelt sjeldnere. Siden interaksjonsgraden vil variere fra person til person, bør pasienten bør følges opp med tanke på effekt og bivirkninger av eliglustat og dosen eventuelt justeres ytterligere etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av enfortumabvedotin-metabolitten MMAE (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av MMAE via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp ekstra nøye med tanke på bivirkninger/toksiske effekter av enfortumabvedotin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av itrakonazol
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av itrakonazol via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av itrakonazol. På grunn av den lange halveringstiden for enzalutamid kan det ta inntil en måned etter oppstart med enzalutamid før induksjonen blir maksimal og inntil en måned etter avsluttet behandling med enzalutamid før induksjonen helt forsvinner.
Legemiddelalternativer
Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av erdafitinib (30-40 %).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av erdafitnib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Selv om økningen i erdafitinibkonsentrasjon er beskjeden, anbefaler produsenten av erdafitinib at erdafitinibdosen reduseres til neste lavere dose etter oppstart med en sterk CYP3A4-hemmer. For detaljer, se preparatomtalen til erdafitinib. Pasienten bør også følges opp med tanke på bivirkninger av erdafitinib.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av eribulin
Interaksjonsmekanisme
Nedsatt transport av eribulin via P-glykoprotein, bl.a. ut i tarm
Dosetilpasning
Dosebehovet av eribulin vil trolig være noe lavere i kombinasjon med itrakonazol. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av erlotinib (i gjennomsnitt ca. 90 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av erlotinib via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Dosetilpasning
Dosebehovet for erlotinib vil anslagsvis være 30-50 % lavere i kombinasjon med itrakonazol.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og mangelfull effekt av erlotinib og dosen justeres ytterligere etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av itrakonazol (30-40 %). Mulig økt risiko for forlenget QT-tid og alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av itrakonazol via CYP3A4. En studie har vist en femdobbelt økt risiko for plutselig hjertedød ved kombinasjon av erytromycin og sterke CYP3A4-hemmere.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av itrakonazol og itrakonazoldosen eventuelt justeres etter dette. I tillegg bør pasienten følges opp med EKG-målinger med tanke på en eventuell forlenging av QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Ifølge preparatomtalen for eszopiklon er kombinasjonen av eszopiklon og potente hemmere av CYP3A4 kontraindisert hos eldre. En tilsvarende kontraindikasjon finnes ikke i preparatomtalen for "søsterpreparatet" zopiklon, uten at det er noe farmakologisk rasjonale bak denne forskjellen.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av eszopiklon (rundt en fordobling basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol, samt den moderat kraftige enzymhemmeren erytromycin kombinert med zopiklon).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av eszopiklon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av eszopiklon bør reduseres til halvparten. Observer at ifølge preparatomtalen for eszopiklon er kombinasjonen av eszopiklon og potente hemmere av CYP3A4 kontraindisert hos eldre.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av feksofenadin (2-4 ganger i interaksjonsstudier)
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol øker biotilgjengeligheten av feksofenadin via hemming av P-glykoprotein
Dosetilpasning
Til tross for at konsentrasjonen av feksofenadin trolig kan øke betydelig ved samtidig behandling med itrakonazol, har midlet stor terpaeutisk bredde og risikoen for at det skal oppstå bivirkninger av feksofenadin anses som liten. Likevel kan det være på sin plass å overveie en halvering av feksofenadindosen under pågående behandling med itrakonazol.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
N01A H01 - Fentanyl
N02A B03 - Fentanyl
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). Interaksjonsstudie viste ingen endring i farmakokinetikk og -dynamikk av fentanyl ved samtidig behandling med itrakonazol, men kasusrapport har beskrevet en mulig opioidforgiftning ved kombinasjonsbehandling. Kombinasjonen med vorkonazol eller ketokonazol (som er en omtrent like kraftige hemmere som itrakonazol) viste økt konsentrasjon av fentanyl (30-50 % ved i.v. fentanyl, ingen data på transdermal/bukkal administrasjon).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av fentanyl via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av fentanyl vil trolig være noe lavere (kanskje i størrelsesorden 30 %) mens kombinasjonsbehandling med itrakonazol pågår, men interaksjonsgrad vil variere mye. Det er derfor viktig med nøye klinisk oppfølging, inkludert mulige tegn på respirasjonsdepresjon, ved eventuell kombinasjonsbehandling.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fesoterodin, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av den aktive metabolitten av fesoterodin via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av fesoterodin vil anslagsvis være 50-70% lavere mens intrakonazolbehandlinger pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og fesoterodindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fingolimod (ca. 70 % basert på tall med den sterke enzymhemmeren ketokoazol).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av voklosporin via CYP4F2/CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør oberveres med tanke på bivirkninger av fingolimod, spesielt bradykardi, og fingolimoddosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
R01A D12 - Flutikasonfuroat
R03A K10 - Vilanterol og flutikasonfuroat
R03A L08 - Vilanterol, umeklidiniumbromid og flutikasonfuroat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av flutikasonfuroat (inntil 60% økning ved bruk av inhalator i kombinasjon med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol, sannsynligvis høyere ved bruk av nesespray). Risiko for systemiske glukokortikoideffekter inklusive Cushings syndrom og binyrebarksuppresjon ved kombinert bruk, spesielt over lang tid, kan ikke utelukkes.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av flutikasonfuroat via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av flutikasonfuroat, inklusive systemiske glukokortikoideffekter, ved langtidsbehandling. En dosereduksjon med flutikasonfuroat kan eventuelt forsøkes.
Legemiddelalternativer
Ved bruk av flutikasonfuroat til inhalasjon vil det være en risiko for systemiske effekter ved bruk av andre inhalasjonssteroider som metaboliseres av CYP3A4 og som har høy førstepassasjemetabolisme, som for eksempel budesonid. Beklometason metabolisers ikke av CYP3A4 og kan være det beste alternativet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
R01A D08 - Flutikason
R01A D58 - Flutikason, kombinasjoner
R03A K06 - Salmeterol og flutikason
R03A K11 - Formoterol og flutikason
R03B A05 - Flutikason
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av flutikason (2-3 ganger), risiko for systemiske glukokortikoideffekter inklusive Cushings syndrom og binyrebarksuppresjon.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av flutikason via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av flutikason, inklusive systemiske glukokortikoideffekter, ved langtidsbehandling. En dosereduksjon med flutikason kan eventuelt forsøkes.
Legemiddelalternativer
Det vil også være en risiko for systemiske effekter ved bruk av andre inhalasjonssteroider som metaboliseres av CYP3A4 og som har høy førstepassasjemetabolisme, som for eksempel budesonid. Beklometason metabolisers ikke av CYP3A4 og ser ut til å være det beste alternativet.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av den aktive fostamatinib-metabolitten (2 ganger vist for den sterke CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av den aktive fostamatinib-metabolitten via CYP3A4.
Dosetilpasning
Avhengig av stiuasjonen, anbefales det enten 1) å overvåke pasienten nøye med tanke på toksistet og eventuelt justere fostamatnib-dosen etter det, eller 2) å halvere fostamatnib-dosen (redusere doseringshyppigheten). For detaljer, se preparatomtalen til fostamatinib.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av futibatinib (40-50 %).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av futibatinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til futibatinib bør kombinasjonen hvis mulig unngås. Imidlertid er økningen i futabatinib-konsentrasjon så liten at dette synes unødvendig strengt. Futabatinib-dosen bør reduseres ned til neste dosenivå og pasienten bør følges opp med tanke på evnetuelle bivirkninger.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av gefitinib (i gjennsomsnitt 80%).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av gefitinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av gefitinib vil trolig være en del lavere i kombinasjon med itrakonazol. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare. Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av gilteritinib (kanskje rundt en fordobling).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av gilterinib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten må følges opp nøye med tanke på bivirkninger av gilteritinib. Hvis slike skulle oppstå, kan en dosereduksjon av gilteritinib til halvparten forsøkes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av glasdegib (i størrelsesorden 2-3 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av zanubrutinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Det bør vuderes å redusere glasdegibdosen til halvparten ved samtidig behandling med enzymhemmeren. I tillegg bør pasienten følges opp nøye med tanke på bivirkninger og/eller mangelfull effekt og glasdegibdosen eventuelt justeres ytterligere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av guanfacin (3 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av guanfacin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av guanfacin anbefaler en halvering av guanfacindosen når kombinasjonen brukes. På grunn av stor variasjon i interaksjonsgrad kan ytterligere dosejustering bli nødvendig.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger/klinisk effekt av guanfacin og dosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av haloperidol (gjennomsnittlig 50-80 % i interaksjonsstudier, inntil en 3-dobling hos pasienter som har genetisk bestemt nedsatt metabolisme via CYP2D6).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av haloperidol via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av haloperidol vil være en del lavere i kombinasjon med itrakonazol. I utgangspunktet kan forslagsvis en halvering av haloperidoldosen forsøkes. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger og med måling av serumkonsentrasjonen av haloperidol.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av idelalisib (60-70 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Redusert utpumping av idelalisib via p-glykoprotein/redusert metabolisme av idelalisib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av idelalasib og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av itrakonazol og den aktive metabolitten hydoksyitrakonazol (75-85 % lavere konsentrasjon vist for ketokonazol når det ble gitt sammen med isonoazid, men det er usikkert om samtidig inntak av rifampicin kan ha bidratt i denne studien). Uansett vil samtidig bruk av rifampicin/isoniazid sammen med itrakonazol føre til at konsentrasjonen av itrakonazol blir ekstremt lav.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på mangelfull effekt av itrakonazol og dosen justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Usikkert. Med unntak av den kraftige effekten på ketokonazol mangler det data på eventuell effekt på andre antimykotika.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis alene og ikke i fast kombinasjon med andre CFTR-modulatorer.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ivakaftor (ca. 15 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ivakaftor via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av ivakaftor må reduseres som angitt i doseringsanvisningen under "Samtidig bruk av sterke CYP3A-hemmere" i preparatomtalen for dette preparatet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med lumakaftor.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ivakaftor den første uken etter oppstart med lumakaftor/ivakaftor når pasienten allerede bruker itrakonazol. Hvis behandling med itrakonazol skal startes opp hos en pasient som allerede bruker lumakaftor/ivakaftor, vil det ikke bli noen signifikant økning i ivakaftorkonsentrasjonen. Nedsatt konsentrasjon av itrakonazol (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Ved oppstart med lumikaftor/ivakaftor hos en pasient som bruker en CYP3A4-hemmer, vil det ta en ukes tid før den enzminduserende effekten av lumikaftor opphever den hemmende effekten av CYP3A4-hemmeren. Lumikaftor øker metabolismen av itrakonazol via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ved oppstart av lumikaftor/ivakaftor hos en pasient som allerede bruker itrakonazol bør dosen med lumifaktor/ivakaftor reduseres til en tablett daglig (hhv. 200 mg og 125 mg som døgndose hos voksne og barn over 12 år, og 100mg/125mg hos barn 6-11 år) den første behandlinguken. Deretter gis vanlig dose. Se også preparatomtalen til Orkambi under avsnittet "Dosering".
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av itrakonazol og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med tezakaftor.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ivakaftor og tezakaftor (ca. 15 ganger for ivakaftor og 4-5 ganger for tezakaftor).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ivakaftor, tezakaftor og eleksakaftor via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av Symkevi må reduseres som angitt i doseringsanvisningen under "Samtidig bruk av sterke CYP3A-hemmere" i preparatomtalen for dette preparatet.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med tezakaftor og eleksakaftor.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ivakaftor, tezakaftor og eleksakaftor (ca. 15 ganger for ivakaftor, 4-5 ganger for tezakaftor og 2-3 ganger for eleksakaftor).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ivakaftor, tezakaftor og eleksakaftor via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av Kaftrio må reduseres som angitt i doseringsanvisningen under "Samtidig bruk av sterke CYP3A-hemmere" i preparatomtalen for dette preparatet.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kabergolin (basert på data med andre hemmere av metabolismen av kabergolin, må konsentrasjonen forventes å øke med i størrelesorden 2-3 ganger), økt risiko for bivirkninger (svimmelhet, forvirring)
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolisme av kabergolin via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av kabergolin vil anslagsvis være 50-70% lavere mens itrakonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør være oppmerksom på evt. endringer i symptombilde
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kabozantinib (30-40 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av kabozantinib via CYP3A4.
Monitorering
Produsenten av kabozatinib anbefaler at pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av kabozatinib og at kabozatinibdosen dosen eventuelt justeres etter dette, selv om den beskrevne konsentrasjonsøkningen er så liten at man ikke skulle forvente spesielle problemer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kapmatinib (40-50 %).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av kapmatinib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av kapmatinib.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
C01B A01 - Kinidin
C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
C01B A71 - Kinidin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kinidin (gjennomsnittlig 2-3 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolisme av kinidin via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70% reduksjon av kinidin mens itrakonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør være oppmerksom på evt. bivirkninger
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av erytromycin. Mulig økt risiko for forlenget QT-tid og alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av klaritromycin via CYP3A4.
Monitorering
For erytomycin er et rapprotert en mulig økt risiko for hjertedød, trolig pga. forlenget QT-tid og økt arytmirisiko. Denne risikoen er trolig mindre for klaritrymycin selv om også dette midler er assosiert med QT-forlengning. Pasienten bør følges opp med EKG-målinger med tanke på QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
V03A X03 - Kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av itrakonazol og eventuelt også kobicistat/elvitegravir.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av itrakonazol via CYP3A4.
Dosetilpasning
Den maksimale døgndosen av intrakonazol bør ikke overstige 200 mg/d. Pasienten bør dessuten følges opp nøye klinisk med tanke på effekt og bivirkninger av itrakonazol.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av krizotinib (anslagsvis 3-4 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av krizotinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av krizotinib vil anslagsvis være ca. 70-80 % lavere mens kombinasjonsbehandling med itrakonazol pågår, men interaksjonsgrad vil variere mye. Det er derfor viktig med nøye klinisk oppfølging. Produsenten av krizotinib skriver i preparatomtalen for Xalkori at samtidig bruk bør unngås.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også mange andre antimykotika interagerer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kvizartinib (2 ganger vist for den sterke CYP3A4-hemmeren ketokonazol), samtidig med en liten reduksjon (ca. 20 %) av konsentrasjonen av den aktive metabolitten AC886.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av kvizartinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Se preparatomtalen til kvizartinib for dosejustering ved samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere, som her. Pasienten må i tilegg følges opp systematisk med tanke på bivirkninger (QT-tid, hematologiske bivirkninger m.m.), noe som kan føre til enten at kviztartinib må seponeres, eller at det må gjøre en ytterligere dosereduksjon (se preparatomtalen for detaljer).
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av itrakonazol.
Interaksjonsmekanisme
Lantanumkarbonat øker pH i magesekken. Dermed vil midler som er avhenig av lav pH i magesekken for optmial løselighet få sin absorpsjon redusert.
Justering av doseringstidspunkt
Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lapatinib, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av lapatinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av lapatinib vil anslagsvis være 60-80% lavere i kombinasjon med itrakonazol. Interaksjonsgrad vil variere mye og lapatinibdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av larotrektinib (4-5 ganger). I preparatomtalen til larotrektinib angis det at larotrektinibdosen skal reduseres til halvparten ved samtidig behandling med sterke CYP3A4-hemmere.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av larotrektinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
I preparatomtalen for larotrektinib angis det at larotrektinibdosen reduseres til halvparten ved samtidig behandling. Med tanke på at enzymhemmingen er så kraftig, bør pasienten også følges opp videre med tanke på bivirkninger av larotrektinib og larotrektinibdosen eventuelt reduseres ytterligere.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
A10B D11 - Metformin og linagliptin
A10B D19 - Linagliptin og empagliflozin
A10B H05 - Linagliptin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av linagliptin
Interaksjonsmekanisme
Nedsatt transport av linagliptin via P-glykoprotein, bl.a. ut i tarm
Dosetilpasning
Dosebehovet av linagliptin vil trolig være noe lavere i kombinasjon med itrakonazol. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger
Kildegrunnlag
Indirekte data
A07D A03 - Loperamid
A07D A05 - Loperamidoksid
A07D A53 - Loperamid, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av loperamid (gjennomsnittlig 4 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av loperamid via CYP3A4 og utpumping av loperamid (bl.a. i tarm) via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70% reduksjon av loperamiddosen ved samtidig behandling med itrakonazol.
Legemiddelalternativer
Vorikonazol pårivker trolig ikke p-glykoprotein.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lorlatinib (40-50 %).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av lorlatinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av lorlatinib bør reduseres fra 100 mg/d til 75 mg/d.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
C02K X04 - Macitentan
C02K X54 - Makitentan og tadalafil
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av macitentan (anslagsvis 2-3 ganger basert på data med den sterke hemmeren ketokonazol), noe redusert konsentrasjon av den aktive metabolitten til macitentan.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av macitentan via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av macitentan bør trolig reduseres, forslagsvis til halvparten. Pasienten bør følges opp nøye videre med tanke på effekt og bivirkninger av macitentan og dosen eventuelt justeres ytterligere ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av maraviroc, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av maraviroc via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 60-80% reduksjon av maraviroc mens itrakonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og og maravirocdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N07B C02 - Metadon
N07B C05 - Levometadon
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av metadon (i en studie med den kraftige CYP3A4-hemmeren vorikonazol ble det funnet 50 % økning i konsentrasjonen av R-metadon, som står for mesteparten av den kliniske effekten; 100 % økning i konsentrasjonen av S-metadon, som står for mesteparten av den QT-forlengende effekten til metadon).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av metadon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av itrakonazol kontraindiserer kombinasjonen. Hvis midlene kombineres må dosen av metadon reduseres, anslagsvis med 30-50 %, med svært nøye oppfølgning av QT-tiden i EKG og serumkonsentrasjonen av metadon. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Monitorering
Pasienten bør følges nøye med tanke på bivirkninger av metadon og måling av serumkonsentrasjonen av metadon (hvis tilgjengelig med enantioselektiv metode), og metadondosen justeres etter dette. I tillegg bør pasienten følges opp med EKG-målinger før og etter oppstart med kombinasjonen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
H02A B04 - Metylprednisolon
H02B X01 - Metylprednisolon, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av metylprednisolon (2-3 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av metylprednisolon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70% reduksjon av metylprednisolondosen. Interaksjonsgrad vil variere mye og metylprednisolondosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
I en studie på friske forspøkspersoner ble det funnet en økt konsentrasjon av midostaurin (ca. 10 ganger) og aktive metabolitter (3-4 ganger) ved samtidig bruk av den kraftige CYP3A4-hemmeren ketonozazol. Betydelig lavere påvirkning er vist hos pasienter med den i utgangspunktet like kraftige enzymhemmeren itrakonazol. Disse motstridende resultatene er overraskende og kan ikke forklares ut fra de resultatene som er presentert i preparatomtalen for midostaurin. I tilegg viste en klinisk studie på ca. 200 pasienter at konsentrasjonen av midostaurin kun økte med 40-50 % ved samtidig behandling med sterke CYP3A4-hemmere.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av midostaurin via CYP3A4.
Dosetilpasning
De motstridende resultatene med ulike CYP3A4-hemmere medfører at det er ikke er mulig å gi noen klar anbefaling om dosereduksjon av midostaurin ved samtidig behandling med en slik hemmer. Med tanke på at den kliniske studien kun har vist en økning i midostaurinkonsentrasjonen på 40-50 %, er det ikke rimelig å anbefale dosereduksjon av midostaurin i utgangspunktet, men heller å følge opp pasienten med tanke på bivirkninger av midostaurin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Ouatas T, Duval,V, Sinclair,K, et al. Concomitant use of midostaurin with strong CYP3A4 inhibitors: an analysis from the Ratify trial. In: Proceedings from the American Society of Hematology 59th Annual Meeting, Atlanta, Georgia, December 9 -12, 2017. Abstract 3814.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av den aktive mirvetuksimabsoravtansin-metabolitten DM4 (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av DM4 via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør overvåkes nøye med tanke på bivirkninger av mirvetuksimabsoravtansin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av itrakonazol (ca. 40 % reduksjon er vist ved samtidig inntak av natriumsirkoniumsyklosilikat og andre legemidler med pH-avhengig absorpsjon).
Interaksjonsmekanisme
Natriumsirkoniumsyklosilikat gir økt pH i magesekken og reduserer derved oppløselighet og absorpsjon av itrakonazol som administreres i baseform.
Justering av doseringstidspunkt
Legemidlene bør gir med minst 2 timers mellomrom.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av itrakonazol (60 %)
Interaksjonsmekanisme
Nevirapin induserer metabolismen av itrakonazol via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av itrakonazol vil anslagsvis kunne være 50-100 % høyere i kombinasjon med nevirapin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nilotinib (gjennomsnittlig 3 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av nilotinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av nilotinib vil anslagsvis være 50-70 % lavere i kombinasjon med itrakonazol. Interaksjonsgrad vil variere mye og nilotinibdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A A05 - Oksykodon
N02A A55 - Oksykodon og nalokson
N02A A56 - Oksykodon og naltrekson
N02A J17 - Oksykodon og paracetamol
N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre
N02A J19 - Oksykodon og ibuprofen
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av oksykodon (2-3 ganger ved peroral administrasjon av oksykodon, 50% ved parenteral administrasjon).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av oksykodon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet ved bruk av oksykodon peroralt forventes å være 50-70 % lavere ved ved samtidig bruk av itrakonazol. Interaksjonsgrad vil variere mye og oksykodondosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Ved parenteral bruk av oksykodon vil det ikke være nødvendig å redusere dosen i like stor grad.
Monitorering
Pasienten bør informeres om og følges opp nøye med tanke på bivirkninger av oksykodon (obstipasjon, sedasjon, respirasjonsdepresjon etc.)
Legemiddelalternativer
Morfin metaboliseres ikke via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av palbociklib (80-90 %).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av palbociklib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Hvis ikke kombinasjonen kan unngås, anbefales en dosereduksjon av palbociklib til 75 mg daglig.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av panobinostat (80 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av panobinostat via CYP3A4.
Dosetilpasning
Panobinostatdosen bør i utgangspunktet reduseres til 10 mg/d. Hvis pasienten tolererer dette, kan dosen senere økes til 15 mg/d.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av panobinostat.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av pemigatinib (80-100 %).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av pemigatinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Pemigatinibdosen bør reduseres ved samtidig bruk av enzymhemmeren, ned til 9 mg/d hvis pasienten bruker 13,5 mg/d og ned til 4,5 mg/d hvis pasienten bruker 9 mg/d.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av den aktive polatuzumab-metabolitten MMAE (anslagsvis ca. 50 %).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av MMAE via CYP3A4.
Monitorering
Ved kombinasjonsbehandling bør pasienten følges nøye med tanke på bivirkninger/toksiske effekter av polatuzumab.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av bosutinib (i størreleseorden inntil en fordobling data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av ponatinib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av ponatinib og ponatinibdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av prednisolon (inntil 50 % i noen studier, svært begrenset effekt i andre studier).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol kan hemme metabolismen av prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av prednison/prednisolon og dosen av prednison/prednisolon eventuelt reduseres.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
A07E A03 - Prednison
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av den aktive metabolitten prednisolon (inntil 50 % i noen studier, svært begrenset effekt i andre studier).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol kan hemme metabolismen av prednisolon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av prednison vil kunne være inntil 30-50 % lavere i kombinasjon med itrakonazol. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp med tanke på eventuelle bivirkninger av prednison og dosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ranolazin (i størrelsesorden 3-4 ganger basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger (kvalme, svimmelehet m.m.).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av ranolazin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av ranolazin vil anslagsvis kunne være i størresesorden 1/3 - 1/4 av opprinnelig i kombinasjon med itrakonazol. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. Produsenten av ranolazin kontraindiserer samtidig bruk av midlene i preparatomtalen.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare. Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av repaglinid (40-50 %). Hvis man også gir gemfibrozil som et tredje middel, vil konsentrasjonen av repaglinid øke til det 20-dobbelte.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av repaglinid via CYP3A4.
Monitorering
Selv om effekten på repaglinidkonsentrasjonen er så liten av man i utgangspunktet ikke vil forvente noen påvirking på blodsukkerverdiene, kan det være fornuftig å følge pasientens blodsukkernivå ved oppstart med eller doseendring av itrakonazol.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av riociguat (2-3 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av riociguat via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Dosetilpasning
Dosebehovet for riociguat vil anslagsvis være 50-70 % lavere i kombinasjon med itrakonazol. Siden interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ripretinib (rundt en fordobling).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av ripretinib via CYP3A4.
Justering av doseringstidspunkt
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av ripretinib. Eventuelt kan en halvering av ripretinibdosen overveies.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved bruk av ruksolitinib tabletter, ikke ved lokalbehandling med krem.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ruksolitinib (anslagsvis en fordobling basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ruksolitinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av ruksolitinib vil være ca 50% lavere mens kombinasjonsbehandling pågår, men interaksjonsgrad vil variere mye. Det er derfor viktig med nøye klinisk oppfølging, samt hyppige målinge av nivåne av blodceller.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også mange andre antimykotika interagerer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sakinavir, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolisme av sakinavir via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis 30-50% reduksjon av sakinavir mens itrakonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og det bør monitoreres for sakinavirtoksisitet
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
A10B D10 - Metformin og saksagliptin
A10B H03 - Saksagliptin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av saksagliptin (kanskje i størrelsesorden 2-3 ganger basert på data med andre hemmere), nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten til saksagliptin; usikker nettoeffekt på blodsukkeret.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av saksagliptin via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av blodglukose og med tanke på eventuelle bivirkninger av saksagliptin. Eventuelt bør dosen av saksagliptin endres.
Legemiddelalternativer
Sitagliptin og vildagliptin metaboliseres ikke i nevneverdig grad via CYP3A4
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av seperkatinib (ca. 2 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av seperkatinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av selperkatnib skal reduseres til halvparten under pågående behandling med itrakonazol.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
G04B D08 - Solifenacin
G04C A53 - Tamsulosin og solifenacin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av solifenacin, økt risiko for bivirkninger (antikolinerge; munntørrhet mm). Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Vesicare.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolisme av solifenacin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontraindisert i produktinformasjon/SPC til Vesicare. Dersom legemidlene likevel kombineres, kan dosen av solifenacin forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sonidegib (2-3 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av sonidegib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Sonidegibdosen bør reduseres til 200 mg hver annen dag.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av sonidegib.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av sorafenib. En studie hos friske forsøkspersoner viste ingen signifikant økning i sorafenibkonsentrasjonen ved samtidig bruk av (en ukjent dose) ketokonazol, men på den annen side er sorafenib et substrat for CYP3A4, og det finnes kasuistikker der vorikonazol og posakonazol er vist å hemme nedbrytningen fra sorafenib til N-oksid-metabolitten, også med en økning i sorafenibkonsentrasjonen.
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av nedbrytningen fra sorafenib til den aktive N-oksid-metabolitten via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp ekstra med tanke på bivirkninger av sorafenib.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sufenatnil (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av sufentanil via CYP3A4.
Dosetilpasning
Det må forventes av pasienten har et lavere dosebehov av sufentanil enn vanlig.
Monitorering
Vær forberedt på raskere innsettende og lengrevarende respirasjonsrepresjon enn vanlig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sunitinib (50 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av sunitinib via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Dosetilpasning
En dosereduksjon av sunitinib til 60-70 % av opprinnelig dose kan forsøkes.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og mangelfull effekt av sunitinib og dosen justeres ytterligere etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C02K X54 - Makitentan og tadalafil
G04B E08 - Tadalafil
G04C A54 - Tamsulosin og tadalafil
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tadalafil, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av tadalafil via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70% reduksjon av tadalafildosen mens itrakonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør være oppmerksom på evt. bivirkninger
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av takrolimus (gjennomsnittlig 2 ganger), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolisme av takrolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagvis 30-70% reduksjon av takrolimus mens itrakonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjon av takrolimus bør monitoreres
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av talazoparib (50-60%).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av utpumping av talazoparib via p-glykoprotein i nyretubuli og muligens også i tarmveggen.
Dosetilpasning
Produsenten av talazoparib anbefaler at kombinasjonen hvis mulig skal unngås. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, anbefales det at dosen av talazoparib reduseres til den nærmeste lavere dosen. For detaljer angående dosealternativer, se preparatomtalen til talazoparib.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
G04C A02 - Tamsulosin
G04C A52 - Tamsulosin og dutasterid
G04C A53 - Tamsulosin og solifenacin
G04C A54 - Tamsulosin og tadalafil
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tamsulosin (2-3 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av tamsulosin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av itrakonazol anbefaler at kombinasjonen generelt bør unngås, og det vil i mange situasjoner være det enkleste å seponere tamsulosin mens behandlingen med itrakonazol pågår. Dersom legemidlene likevel kombineres, bør dosen av tamsulosin reduseres til halvparten til en tredjedel, under nøye klinisk oppfølging. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av tamsulosin og dosen justeres ytterligere etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av telaprevir, mulig økt konsentrasjon av itrakonazol, risiko for forlenget QT-tid
Interaksjonsmekanisme
Gjensidig hemmet metabolisme via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av telaprevir og itrakonazol, inklusive QT-tiden i EKG
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder bare hos pasienter med betydelig nedsatt nyre- eller leverfunksjon.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av telitromycin (gjennomsnittlig 50 % i interaksjonsstudie).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av telitromycin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosetilpasning er vanskelig hos pasienter med bertydelig nedsatt nyre- og leverfunksjon, så alternativ behandling kan mange ganger være et bedre alternativ.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også mange andre antimykotika forventes å kunne interagere hos pasienter med nedsatt nyre- og leverfunksjon.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av av sirolimus, som er den aktive metabolitten av temsirolimus, via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av temsirolimus vil anslagsvis være 50-70 % lavere i kombinasjon med itrakonazol. Interaksjonsgrad vil variere mye og blodkonsentrasjonen av temsirolimus bør monitoreres. Pasienten bør også følges opp klinisk med tanke på bivirkninger og effekt av temsirolimus.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tofacitinib (i størrelsesorden en fordobling basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av tofacitinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Tofacitinibdosen skal reduseres til 5 mg to ganger daglig hos pasienter som får eller ellers skulle ha hatt 10 mg to ganger daglig, og til 5 mg en gang daglig hos pasienter som får eller ellers skulle ha hatt 5 mg to ganger daglig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder langsomme CYP2D6-metabolisører (ca. 7 % i befolkningen).
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tolterodin (2 ganger basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av tolterodin via CYP3A4. For hemmeren ketokonazol er denne effekten er tydelig (i størrelsesorden en fordobling av tolterodinkonsentrasjonen) hos pasienter som mangler den alternative metaboliseringsveien CYP2D6.
Dosetilpasning
Anslagsvis 50 % reduksjon av tolterodindosen mens itrakonazolbehandlingen pågår.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tolvaptan (inntil 5-6 ganger for kraftige hemmere av CYP3A4).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av tolvaptan via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av tolvaptan vil anslagsvis kunne være i størresesorden 20 % av opprinnelig i kombinasjon med posakonazol. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. I mange tilfeller vil det være bedre å unngå kombinasjonen.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare. Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av upadacitinib (70-80 % basert på data med enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av upadacitinib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av upadacitinib. Ved bivirkninger bør dosen av upadacitinib eventelt reduseres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av vamorolon (40-50 %).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av vamorolon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til varmolon anbefales en dose på 4 mg/kg/d til pasienter som samtidig bruker sterke CYP3A4-hemmere, som her.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av vorapaksar (2 ganger, vist for den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av vorapaksar via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av vorapaksar bør reduseres til halvparten ved samtidig behandling med itrakonazol. Siden interaksjonsgraden vil variere fra person til person, bør pasienten bør følges opp med tanke på effekt og bivirkninger av vorapaksar og dosen eventuelt justeres ytterligere etter dette. I preparatomtalen til vorapaksar heter det at kombinasjonen bør unngås.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin, økt INR(en økning til 8 er beskrevet i en kasuistikk).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av den minst aktive warfarinenantiomeren via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av zanubrutinib (3-4 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av zanubrutinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Zanubrutinibdosen bør reduseres til 80 mg en gang daglig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av zopiklon (rundt en fordobling basert på data med den moderat kraftige enzymhemmeren erytromycin, samt data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol kombinert med eszopiklon).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av zopiklon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av zopiklon bør reduseres til halvparten.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av alitretinoin (i gjennomsnitt 40 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemmet metabolisme av alitretinoin via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Schmitt-Hoffmann AH, Roos B, Sauer J et al. Pharmacokinetic interactions between alitretinoin and ketoconazole or simvastatin or ciclosporin A. Clin Exp Dermatol 2011; 36 (Suppl 2): 24-8.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av aripirazol (ca. 50 % i interaksjonsstudie).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av aripirazol via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av bilastin (2 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol). Denne økningnen har ikke påvriket sikkerhetsprofilen til bilastin, trolig på grunn av midlets store terapeutiske bredde.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet utpumping av bilastin i tarm og nyrer via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Hvis pasienten skulle oppleve bivirkninger av bilastin, kan eventuelt bilstaindosen halveres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av bortzomib (30-40 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av bortezomib via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av busulfan (20-30 % i interaksjonsstudie)
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av busulfan
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av imatinib (i gjennomsnitt 40 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av imatinib via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av indinavir (20-30%), ingen effekt på summen av konsentrasjonen av itrakonazol pluss den aktive metabolitten hydroksy-itrakonazol.
Interaksjonsmekanisme
Gjensidig hemmet metabolisme via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Levron JC, Mouton Y, Bazin C, et al. Effect of itraconazole oral solution on the pharmacokinetics of indinavir in HIV+ patients. Presented at the 3rd Meeting of the French Pharmacology Society, Nantes, France. Fundam Clin Pharmacol. 1999;13(3):400.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av den aktive loratadinmetabolitten desloratadin (90-100 %, vist for den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av den aktive metabolitten desloratadin via CYP3A4. (Også metabolismen av loratadin hemmes, men siden dette er en prodrug, får det ingen kliniske konsekvenser).
Dosetilpasning
Dosededuksjon av loratadin er trolig ikke nødvendig på grunn av midlets store terapeutiske bredde.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
A04A A55 - Palonosetron, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av netupitant (80 % basert på data for den kraftige enzymhemmeren ketokonazol)
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av netupitant via CYP3A4.
Monitorering
Ifølge preparatomtalen til netupiant bør samtidig bruk "foretas med forsiktighet", men med tanke på den reletivt beskjedne økningen i konsentrasjonen av netupitant vil man neppe forvente noen spesielle ugunstige effekter.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av oksybutynin (10-20% for oksybutynin + aktiv metabolitt etter peroral dosering av oksybutynin); trolig enda mindre påvirkning ved bruk av oksybutynin transdermalt.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme fra oksybutynin til den aktive metabolitten desetyl-oksybutynin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av paroksetin (gjennomsnittlig 50 % i interaksjonsstudie)
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol øker biotilgjengeligheten av paroksetin via hemming av P-glykoprotein
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av reboksetin (ca. 50 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av reboksetin via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av risperidon (gjennomsnittlig 70 % i interaksjonsstudie).
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
C08D A01 - Verapamil
C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av verapamil.
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemmet metabolisme av verapamil via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Eksempler på legemidler som kan påvirke plasmakonsentrasjonen av itrakonazol, presentert etter legemiddelklasse:
Kontraindisert1: |
|
Ombitasvir/paritaprevir/ritonavir (med eller uten dasabuvir). |
|
Ikke anbefalt2: |
|
Isoniazid, rifampicin PO 600 mg OD, rifabutin PO 300 mg OD, karbamazepin, fenobarbital, fenytoin PO 300 mg OD, efavirenz 600 mg, nevirapin PO 200 mg OD, lumakaftor/ivakaftor PO 200/250 mg BID, johannesurt (prikkperikum). |
|
Brukes med forsiktighet3: |
|
Ciprofloksacin PO 500 mg BID, erytromycin 1 g, klaritromycin PO 500 mg BID, idelalisib, kobicistat, darunavir (forsterket), elvitegravir (ritonavirforsterket), fosamprenavir (ritonavirforsterket), ritonavir, sakinavir (ritonavirforsterket), indinavir PO 800 mg TID, diltiazem, antacida (aluminium, kalsium, magnesium eller natriumbikarbonat), H2-reseptoranatagonister (f.eks. cimetidin, ranitidin), protonpumpehemmere (f.eks. lansoprazol, omeprazol, rabeprazol). |
Kontraindisert1: |
|
Ergotalkaloider (f.eks. dihydroergotamin, ergometrin, ergotamin, metylergometrin), isavukonazol, halofantrin, astemizol, mizolastin, terfenadin, irinotekan, venetoklaks (kontraindisert hos pasienter med kronisk lymfatisk leukemi i oppstarts- og dosetitreringsfasen for venetoklaks. Ellers ikke anbefalt med mindre fordel oppveier risiko. Se preparatomtalen for venetoklaks.), dabigatran, tikagrelor, ombitasvir/paritaprevir/ritonavir (med eller uten dasabuvir), bepridil, disopyramid, dofetilid, dronedaron, eplerenon, finerenon, ivabradin, lerkanidipin, nisoldipin, ranolazin, sildenafil (pulmonal hypertensjon), aliskiren 150 mg, kinidin 100 mg, cisaprid, naloksegol, domperidon 20 mg, voklosporin, lomitapid, lovastatin 40 mg, simvastatin 40 mg, lurasidon, pimozid, kvetiapin, sertindol, midazolam (oral) 7,5 mg, triazolam 0,25 mg, avanafil, dapoksetin, darifenacin, fesoterodin (kontraindisert ved moderat eller alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon, samtidig bruk bør unngås ved lett nedsatt nyre- eller leverfunksjon, brukes med forsiktighet med en maks. fesoterodindose på 4 mg ved normal nyre- eller leverfunksjon), solifenacin (kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon, brukes med forsiktighet hos alle andre pasienter med en maks. solifenacindose på 5 mg), vardenafil (kontraindisert hos pasienter >75 år, ellers ikke anbefalt), kolkisin (kontraindisert ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon, ikke anbefalt til andre pasienter), eliglustat (kontraindisert hos pasienter med langsom CYP2D6-metabolisme og hos pasienter med middels eller rask CYP2D6-metabolisme som tar en potent eller moderat CYP2D6-hemmer, brukes med forsiktighet hos pasienter med middels eller rask CYP2D6-metabolisme, hos pasienter med rask CYP2D6-metabolisme og lett nedsatt leverfunksjon, skal en eliglustatdose på 84 mg/døgn vurderes). |
|
Ikke anbefalt2: |
|
Eletriptan, fentanyl, bedakvilin, rifabutin PO 300 mg OD, karbamazepin, ebastin 20 mg, aksitinib, bosutinib, kabazitaksel, kabozantinib, ceritinib, krizotinib, dabrafenib, dasatinib, docetaksel, everolimus, glasdegib, ibrutinib, lapatinib, nilotinib, pazopanib, regorafenib, sunitinib, temsirolimus, trabektedin, trastuzumabemtansin, vinkaalkaloider (f.eks. vinflunin, vinorelbin), kobimetinib 10 mg, entrektinib, olaparib 100 mg, talazoparib, apiksaban, edoksaban, rivaroksaban, vorapaksar, elbasvir/grazoprevir, tenofoviralefenamidfumarat (TAF), tenofovirdisoproksilfumarat (TDF), felodipin 5 mg, riociguat, tadalafil (pulmonal hypertensjon), ciklesonid, salmeterol, sirolimus (rapamycin), atorvastatin, lumakaftor/ivakaftor PO 200/250 mg BID, alfuzosin, silodosin, tadalafil (erektil dysfunksjon og benign prostatahyperplasi), tamsulosin, tolterodin. |
|
Brukes med forsiktighet3: |
|
Alfentanil, buprenorfin (i.v. og sublingual), kannabinoider, metadon, sufentanil, oksykodon PO 10 mg, oksykodon i.v. 0,1 mg/kg, klaritromycin PO 500 mg BID, delamanid, meloksikam 15 mg, artemeter-lumefantrin, prazikvantel, kinin 300 mg, bilastin, rupatidin, alitretinoin (oral), bortezomib, brentuksimab vedotin, erlotinib, idelalisib, imatinib, nintedanib, panobinostat, ponatinib, ruksolitinib, sonidegib, oral tretinoin, busulfan 1 mg/kg hver 6. time, gefitinib 250 mg, pemigatinib, cilostazol, kumariner (f.eks. warfarin), kobicistat, elvitegravir (ritonavirforsterket), glekaprevir/pibrentasvir, maraviroc, ritonavir, sakinavir, indinavir PO 800 mg TID, bosentan, diltiazem, guanafacin, andre dihydropyridiner (f.eks. amlodipin, isradipin, nefidipin, nimodipin), verapamil, digoksin 0,5 mg, nadolol 30 mg, budesonid INH 1 mg SD, deksametason i.v. 5 mg, deksametason PO 4,5 mg, flutikason INH 1 mg BID, metylprednisolon 16 mg, flutikason nasal, repaglinid 0,25 mg, saksagliptin, aprepitant, loperamid, netupitant, ciklosporin, takrolimus, takrolimus i.v. 0,03 mg/kg OD, alprazolam 0,8 mg, aripiprazol 3 mg, brotizolam 0,5 mg, buspiron 10 mg, midazolam (i.v.) 7,5 mg, risperidon 2-8 mg/døgn, zopiklon 7,5 mg, kariprazin, galantamin, haloperidol, reboksetin, venlafaksin, ivakaftor, kabergolin, dienogest, ulipristal, dutasterid, imidafenacin, sildenafil (erektil dysfunksjon), oksybutynin 5 mg, cinacalcet. |
Graviditet, amming og fertilitet
Itrakonazol (MM-kategori 0)
Bivirkninger
Hyppigst sett er hodepine, abdominlsmerter og kvalme.
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Sjeldne | Leukopeni |
Endokrine | |
Ukjent frekvens | Pseudoaldosteronisme |
Gastrointestinale | |
Vanlige | Abdominalsmerter, kvalme |
Mindre vanlige | Diaré, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, oppkast |
Sjeldne | Pankreatitt |
Generelle | |
Sjeldne | Ødem |
Hjerte | |
Sjeldne | Hjertesvikt1 |
Hud | |
Mindre vanlige | Kløe, urtikaria, utslett |
Sjeldne | AGEP, alopesi, eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, fotosensitivitet, leukocytoklastisk vaskulitt, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse |
Immunsystemet | |
Mindre vanlige | Overfølsomhet1 |
Sjeldne | Anafylaktisk reaksjon, angioødem, serumsyke |
Infeksiøse | |
Mindre vanlige | Rhinitt, sinusitt, øvre luftveisinfeksjon |
Kjønnsorganer/bryst | |
Mindre vanlige | Menstruasjonsforstyrrelse |
Sjeldne | Erektil dysfunksjon |
Lever/galle | |
Mindre vanlige | Unormal leverfunksjon |
Sjeldne | Alvorlig hepatotoksisitet (inkl. enkelte tilfeller av fatal, akutt leversvikt)1, hyperbilirubinemi |
Luftveier | |
Sjeldne | Dyspné |
Nevrologiske | |
Vanlige | Hodepine |
Sjeldne | Dysgeusi, hypoestesi, parestesi |
Ukjent frekvens | Tremor |
Nyre/urinveier | |
Sjeldne | Pollakisuri |
Stoffskifte/ernæring | |
Sjeldne | Hypertriglyseridemi |
Undersøkelser | |
Sjeldne | Økt CK i blod |
Øre | |
Sjeldne | Forbigående eller vedvarende hørselstap1, tinnitus |
Øye | |
Sjeldne | Synsforstyrrelse (inkl. diplopi og tåkesyn) |
Hyppigst sett er hodepine, abdominlsmerter og kvalme.
Frekvens | Bivirkning |
Vanlige | |
Gastrointestinale | Abdominalsmerter, kvalme |
Nevrologiske | Hodepine |
Mindre vanlige | |
Gastrointestinale | Diaré, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, oppkast |
Hud | Kløe, urtikaria, utslett |
Immunsystemet | Overfølsomhet1 |
Infeksiøse | Rhinitt, sinusitt, øvre luftveisinfeksjon |
Kjønnsorganer/bryst | Menstruasjonsforstyrrelse |
Lever/galle | Unormal leverfunksjon |
Sjeldne | |
Blod/lymfe | Leukopeni |
Gastrointestinale | Pankreatitt |
Generelle | Ødem |
Hjerte | Hjertesvikt1 |
Hud | AGEP, alopesi, eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, fotosensitivitet, leukocytoklastisk vaskulitt, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse |
Immunsystemet | Anafylaktisk reaksjon, angioødem, serumsyke |
Kjønnsorganer/bryst | Erektil dysfunksjon |
Lever/galle | Alvorlig hepatotoksisitet (inkl. enkelte tilfeller av fatal, akutt leversvikt)1, hyperbilirubinemi |
Luftveier | Dyspné |
Nevrologiske | Dysgeusi, hypoestesi, parestesi |
Nyre/urinveier | Pollakisuri |
Stoffskifte/ernæring | Hypertriglyseridemi |
Undersøkelser | Økt CK i blod |
Øre | Forbigående eller vedvarende hørselstap1, tinnitus |
Øye | Synsforstyrrelse (inkl. diplopi og tåkesyn) |
Ukjent frekvens | |
Endokrine | Pseudoaldosteronisme |
Nevrologiske | Tremor |
1Se Forsiktighetsregler.
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Pakninger, priser og refusjon
Sporanox, KAPSLER:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
100 mg | 4 stk. (blister) 152991 |
152,30 | C |
Itrakonazol
Legemidler: Sporanox kapsler
Indikasjon: Dermatomykoser (soppinfeksjon i huden). Fotsopp (tinea pedis). Neglesopp (onykomykose / tinea unguium). Soppinfeksjon i hud og negler - ved immunsvikt.
For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører
Medisinbytte
Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://dmp.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek
For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp
SPC (preparatomtale)
Sporanox KAPSLER 100 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
06.08.2024
Sist endret: 13.08.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon:
ACE-hemmer:
AGEP (Akutt generalisert eksantematøs pustulose, Toksisk pustuloderma):
Agonist:
Aids (Acquired immune deficiency-syndrom, Ervervet immunsviktsyndrom):
Alfablokker:
Allergisk reaksjon:
Alopesi (Håravfall, Hårtap):
Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse):
Analgetika (Analgetikum, Smertestillende middel, Smertestillende midler):
Anamnese:
Angiotensin:
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem):
Antagonist:
Antiemetika (Antiemetikum):
Antihistamin:
Antihypertensiv:
Antiinflammatorisk:
Antikonsepsjon (Prevensjon):
Antimykotika (Antimykotikum):
Antineoplastisk:
Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika):
Antiviral:
Anxiolytika (Anxiolytikum):
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
Biotilgjengelighet:
Blastomykose (Blastomycosis-infeksjon):
Bradykardi:
Candida (Candidiasis, Candidainfeksjon):
Cushings syndrom:
CYP2C19:
CYP2D6:
CYP2D6-hemmer:
CYP3A-hemmer:
CYP3A4:
CYP3A4-hemmer:
CYP3A5:
Cystisk fibrose:
Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse):
Diaré (Løs mage):
Diplopi (Dobbeltsyn):
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel):
Dysgeusi (Smaksforandring, Smaksforstyrrelse):
Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer):
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
EMA (The European Medicines Agency):
Erektil dysfunksjon (Ereksjonssvikt, Impotens):
Erythema multiforme (Mangeformet erytem):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Flatulens (Promping, Fising, Fjerting):
Forgiftning (Intoksikasjon):
Fotsopp (Tinea pedis, Tinea interdigitale):
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hemodialyse:
Histoplasmose (Histoplasmosis-infeksjon):
Hyperbilirubinemi:
Hyperkalemi (Kaliumoverskudd):
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Hypertriglyseridemi (Triglyseridoverskudd):
Hypnotika:
Hypoestesi (Nummenhet, Dovenhetsfølelse, Hypestesi):
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Immunsuppressivt (Immunsuppressiv):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kronisk lymfatisk leukemi (KLL):
Kronisk obstruktiv lungesykdom (Kols):
Kryptokokkose (Kryptokokkinfeksjon):
Kvalme:
Leukopeni (Leukocytopeni):
Levercirrhose (Hepatisk cirrhose, Skrumplever):
Metabolisme:
Metabolitt:
Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn):
Nevropati:
Nøytropeni (Neutropeni):
OD:
Onykomykose (Tinea unguium, Fungal negleinfeksjon, Mykotisk negleinfeksjon, Neglesoppinfeksjon):
Pancytopeni:
Parenteral (Parenteralt):
Parestesi:
Pollakisuri (Hyppig vannlating, Økt vannlatingstrang, Økt miksjonsfrekvens, Økt urineringsfrekvens):
Pris (kr):
R.gr.:
Rabdomyolyse:
Refusjon:
Respirasjonsdepresjon (Åndedrettsdepresjon, Respiratorisk hemming):
Rhinitt (Neseslimhinneinflammasjon, Neseslimhinnebetennelse):
Sinusitt (Bihuleinflammasjon, Bihulebetennelse):
SSRI:
Steady state:
Stevens-Johnsons syndrom (SJS):
Tinnitus (Øresus, Ringing i ørene):
Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom):
Urtikaria (Elveblest):
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):