TABLETTER 50 mg: Hver tablett inneh.: Merkaptopurin (6-merkaptopurin, 6-MP) 50 mg, laktose, maltodekstrin, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Akutt promyelocytisk leukemi (APL)​/​akutt myeloid leukemi M3 (AML M3) hos voksne, ungdom og barn.

Dosering

Er et potent cytostatikum og skal kun brukes av lege med erfaring fra slik behandling og administrering. Behandlingen må overvåkes av lege eller annet helsepersonell som har erfaring med behandling av APL​/​AML M3. Dosen styres av nøye overvåket hematotoksisitet og dosen bør justeres nøye for å passe den enkelte pasient i samsvar med den anvendte behandlingsprotokollen. Avhengig av behandlingsfasen bør start- og måldoser være lavere hos pasienter med redusert eller manglende tiopurinmetyltransferase (TPMT)-enzymaktivitet (se Forsiktighetsregler).
Voksne, ungdom og barn
Vanlig dose er 2,5 mg/kg kroppsvekt daglig eller 50-75 mg​/​m2 kroppsoverflate daglig, men dose og behandlingsvarighet avhenger av type og dosering av andre cytostatika som gis samtidig. Dosen skal justeres nøye og tilpasses individuelt. Preparatet er brukt i ulike regimer for kombinasjonsbehandling av akutt leukemi, og litteratur bør konsulteres for opplysninger.
Bytte mellom tablett og mikstur, og omvendt
6-merkaptopurin er også tilgjengelig som mikstur. 6-merkaptopurin mikstur og tablett er ikke bioekvivalente mtp. maks. plasmakonsentrasjon, og derfor anbefales grundigere hematologisk overvåkning av pasienten ved bytte mellom formuleringer.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt lever- eller nyrefunksjon: Farmakokinetikken til preparatet er ikke formelt studert ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon og det kan ikke gis spesifikke doseanbefalinger. Da nedsatt nyrefunksjon kan føre til langsommere eliminering av 6-merkaptopurin og dets metabolitter (og dermed en større kumulativ effekt), og nedsatt leverfunksjon potensielt kan gi redusert eliminering av 6-merkaptopurin, bør det vurderes å redusere startdosen ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Pasienten bør overvåkes nøye for doserelaterte bivirkninger.
  • Eldre: Overvåkning av nyre- og leverfunksjon anbefales, og dersom funksjonen er nedsatt, bør dosereduksjon vurderes.
  • Nedsatt tiopurin-S-metyltransferase (TPMT)-funksjon: 6-merkaptopurin metaboliseres av det polymorfe TPMT-enzymet. Pasienter med arvelig nedsatt eller ingen TPMT-aktivitet har større risiko for alvorlig 6-MP-toksisitet ved normale doser, og krever generelt en betydelig dosereduksjon. Optimal startdose ved homozygot TPMT-mangel er ikke fastsatt. TPMT-genotyping eller -fenotyping kan brukes til å identifisere pasienter med fraværende eller redusert TPMT-aktivitet. TPMT-testing kan ikke erstatte hematologisk overvåkning hos pasienter som får 6-merkaptopurin. Se Forsiktighetsregler.
  • Pasienter med NUDT15-variant: De med nedarvet NUDT15-genmutasjon har økt risiko for 6-merkatopurin-toksisitet. Hos disse må vanligvis dosen reduseres, spesielt hos de som er NUDT15-variant-homozygote. Genotypisk testing av NUDT15-varianter kan vurderes før behandlingsstart. I alle tilfeller er det nødvendig med nøye overvåkning av blodstatus. Se Forsiktighetsregler.
Tilberedning​/​Håndtering Se lokale retningslinjer for cytostatikahåndtering. Alle som håndterer preparatet må vaske hendene før og etter administrering. Foresatte​/​omsorgspersoner skal bruke engangshansker ved håndtering. Hvis tabletten kommer i kontakt med hud eller slimhinner, må området vaskes umiddelbart med såpe og vann. Kvinner som er gravide, planlegger å bli gravide eller som ammer skal ikke håndtere preparatet.
Administrering 6-merkaptopurin viser døgnvariasjon i farmakokinetikk og effekt og skal derfor tas om kvelden da dette reduserer risikoen for tilbakefall. Bør tas konsekvent enten med eller uten mat. Skal tas minst 1 time før eller 2 timer etter inntak av melk​/​meieriprodukter (se Interaksjoner). Skal svelges hele med et glass vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Bør ikke deles (streken på tabletten er ikke en delestrek, men kun et merke​/​symbol). Ved ev. deling, pga. dosetilpasning, må lokale retningslinjer for cytostatika følges, se Tilberedning​/​Håndtering.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av gulfebervaksine.

Forsiktighetsregler

Cytotoksisitet og hematologisk overvåkning: Da 6-MP er svært myelosuppressivt må det tas full blodstatus daglig under remisjonsinduksjon. Pasienten må overvåkes nøye under behandling. Benmargssuppresjon: Behandling forårsaker benmargssuppresjon som medfører leukopeni og trombocytopeni samt, i sjeldne tilfeller, anemi. Full blodstatus må tas daglig under remisjonsinduksjon, og nøye overvåkning av hematologiske parametre bør utføres under behandlingen. Leukocytt- og trombocyttallet fortsetter å falle etter seponering, og ved 1. tegn på unormalt store fall i verdiene bør preparatet seponeres umiddelbart. Benmargssuppresjon er reversibel hvis behandlingen avbrytes tidlig nok. TPMT-mangel: Pasienter med medfødt TPMT-mangel kan være uvanlig følsomme for preparatets myelosuppressive effekt, og kan være disponert for å utvikle rask benmargssuppresjon etter behandlingsstart. Dette kan forverres dersom det samtidig gis TPMT-hemmende legemidler, som olsalazin, mesalazin eller sulfasalazin. Noen laboratorier tilbyr testing for TPMT-mangel, selv om disse testene ikke er påvist å identifisere alle pasienter med risiko for alvorlig toksisitet. Derfor er nøye overvåkning av blodtellinger nødvendig. Store dosereduksjoner er vanligvis nødvendig for pasienter med homozygot TPMT-mangel for å unngå utvikling av livstruende benmargssuppresjon. En mulig forbindelse mellom redusert TPMT-aktivitet og sekundær leukemi og myelodysplasi er rapportert hos personer som har fått 6-MP i kombinasjon med andre cytotoksiske legemidler. Økt hematologisk overvåkning av pasienten anbefales ved bytte mellom ulike formuleringer av 6-MP. Immunsuppresjon: Under remisjonsinduksjon hos AML-pasienter, forekommer det at pasienten må leve en periode med relativ benmargsaplasi, og det er viktig at egnede støttende ressurser er tilgjengelig. Det kan være nødvendig å redusere 6-MP-dosen ved samtidig administrering av andre legemidler hvor primær eller sekundær toksisitet er myelosuppresjon (se Interaksjoner). Levende vaksiner: Se Interaksjoner. Hepatotoksisitet: Preparatet er hepatotoksisk, og leverfunksjonstester skal overvåkes ukentlig under behandling. Plasmanivåer av GGT kan være spesielt prediktivt for seponering pga. hepatotoksisitet. Hyppigere overvåkning kan være nødvendig ved preeksisterende leversykdom eller hos de som mottar annen potensielt hepatotoksisk behandling. Pasienten skal instrueres til å avbryte behandling umiddelbart ved gulsott. Nyretoksisitet: Under remisjonsinduksjon når hurtig cellelyse foregår, skal urinsyrenivåer i blod og urin overvåkes, da hyperurikemi og​/​eller hyperurikosuri kan utvikles, med risiko for urinsyrenefropati. Hydrering og urinalkalisering kan minimere potensielle nyrekomplikasjoner. Nedsatt nyre- og​/​eller leverfunksjon: Se Dosering. Mutagenisitet og karsinogenisitet: Preparatet gir økt risiko for å utvikle lymfoproliferativ sykdom og andre maligniteter, særlig hudkreft (melanomer og ikke-melanomer), sarkomer (Kaposis og ikke-Kaposis) og livmorkreft in situ. Den økte risikoen ser ut til å ha en sammenheng med grad og varighet av immunsuppresjon. Avbrytelse av immunsuppresjonen kan føre til delvis regresjon av lymfoproliferativ sykdom. Et behandlingsregime som inneholder flere immunsuppressiver (inkl. tiopuriner) bør derfor brukes med forsiktighet ettersom dette kan føre til lymfoproliferativ sykdom (inkl. dødelig). En kombinasjon av flere immunsuppressiver gitt samtidig øker risikoen for Epstein-Barr-virus (EBV)-relatert lymfoproliferativ sykdom. Økninger i kromosomale aberrasjoner er sett i perifere lymfocytter hos leukemipasienter, hos en pasient med hypernefrom som fikk ukjent 6-MP-dose og hos pasienter med kronisk nyresykdom som ble behandlet med 6-MP-doser 0,4-1 mg/kg​/​dag. Mtp. virkningen på deoksyribonukleinsyre i cellene (DNA) er 6-MP potensielt karsinogent. Man bør derfor vurdere den teoretiske risikoen for karsinogenese med denne behandlingen. Makrofagaktiveringssyndrom (MAS): Er en kjent, livstruende lidelse som kan utvikles hos pasienter med autoimmune tilstander, særlig ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD) (ikke godkjent indikasjon), og det kan potensielt være økt tilbøyelighet for å utvikle tilstanden ved bruk av 6-MP. Dersom MAS oppstår eller mistenkes, bør vurdering og behandling startes opp så tidlig som mulig og 6-MP-behandling seponeres. Legen bør være oppmerksom på symptomer på infeksjoner som EBV og cytomegalovirus, da det er kjent at disse kan utløse MAS. Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer: Behandling kan forstyrre niacin-reaksjonsveien, og potensielt føre til nikotinsyremangel (pellagra). Få tilfeller er sett. Diagnose av pellagra bør vurderes hos pasient med lokalt pigmentert utslett (dermatitt), gastroenteritt (diaré) eller nevrologiske mangler, inkl. kognitiv svikt (demens). Hensiktsmessig medisinsk behandling med niacin​/​nikotinamidtilskudd må initieres, og dosereduksjon eller seponering må vurderes. Infeksjoner: Pasienter behandlet med 6-MP monoterapi eller i kombinasjon med andre immunsuppressiver, inkl. kortikosteroider, har vist økt følsomhet overfor virus-, sopp- eller bakterieinfeksjoner, inkl. alvorlig eller atypisk infeksjon, samt virusreaktivering. Infeksjonssykdom og komplikasjoner kan være mer alvorlige hos disse pasientene enn hos ubehandlede. Tidligere eksponering for eller infeksjon med varicella zoster-virus bør tas i betraktning før behandlingsoppstart. Lokale retningslinjer kan vurderes, inkl. profylaktisk behandling ved behov. Serologisk testing før behandlingsstart bør overveies ved hepatitt B. Lokale retningslinjer kan vurderes, inkl. profylaktisk behandling i tilfeller som er bekreftet positive ved bruk av serologisk testing. Tilfeller med infeksjoner relatert til nøytropeni er sett. Dersom pasienten opplever infeksjon under behandling, bør hensiktsmessige tiltak som antiviral behandling og støttende behandling igangsettes. TPMT-mangel: Pasienter med medfødt TPMT-mangel kan være uvanlig følsomme for preparatets myelosuppressive effekt, og kan være disponert for å utvikle rask benmargsdepresjon etter behandlingsstart. Dette kan forverres dersom det samtidig gis TPMT-hemmende legemidler, som olsalazin, mesalazin eller sulfasalazin. En potensiell sammenheng mellom lav TPMT-aktivitet og sekundær leukemi og myelodysplasi er også sett hos personer behandlet med preparatet i kombinasjon med andre cytotoksika. Ca. 0,3% av pasientene har liten eller ikke påvisbar enzymaktivitet, ca. 10% har lav eller middels, og ca. 90% har normal TPMT-aktivitet. Det kan også være ca. 2% som har svært høy TPMT-aktivitet. Enkelte laboratorier tilbyr testing for TPMT-mangel, selv om disse testene ikke har vist seg å kunne identifisere alle pasienter som er utsatt for alvorlig toksisitet. Det vil derfor fortsatt være nødvendig med nøye overvåkning av blodverdiene. Pasienter med NUDT15-variant: Pasienter med medfødt NUDT15-genmutasjon har økt risiko for alvorlig 6-MP-toksisitet som f.eks. tidlig leukopeni og alopesi ved konvensjonelle tiopurindoser. Hos disse pasientene må vanligvis dosen reduseres, spesielt hos de som er NUDT15-variant-homozygote. Hyppigheten av NUDT15 c.415C>T har en etnisk variabilitet på ca. 10% hos øst-asiater, 4% hos latinamerikanere, 0,2% hos europeere og 0% hos afrikanere. I alle tilfeller er det nødvendig med nøye overvåkning av blodstatus. Interaksjoner: Se Interaksjoner. Kryssresistens: Er vanlig mellom preparatet og 6-tioguanin. Overfølsomhet: Ved mistanke om tidligere overfølsomhetsreaksjon mot preparatet, skal pasienten ikke bruke azatioprin (prodrug til 6-MP) med mindre pasienten er bekreftet som overfølsom for 6-MP med allergologiske tester, og har testet negativt for azatioprin. Pasienter med en tidligere historikk av overfølsomhet for azatioprin må sjekkes for overfølsomhet for 6-MP før behandling startes siden azatioprin er prodrug til merkaptopurin monohydrat. Lesch-Nyhan-syndrom (komplett hypoxantin-guanin-fosforibosyltransferase-mangel): Begrensede data antyder at hverken 6-MP eller dets prodrug azatioprin er effektivt hos pasienter med sjelden, medfødt Lesch-Nyhan-syndrom. Bruk anbefales ikke hos disse pasientene. UV-eksponering: Pasienter under 6-MP-behandling er mer følsomme for sollys. Eksponering for sollys og UV-lys skal begrenses, og det skal brukes beskyttende klær og en solkrem med høy beskyttelsesfaktor. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke tas ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen data.

Interaksjoner

Mat, melk og meieriprodukter: Samtidig inntak med mat kan gi lett reduksjon av systemisk eksponering. 6-merkaptopurin (6-MP) kan tas med mat eller på tom mage, men pasienten bør standardisere administreringen for å unngå store ekponeringsvariasjoner. Dosen skal ikke tas med melk eller meieriprodukter, da disse inneholder xantinoksidase, et enzym som metaboliserer 6-MP, og derfor kan medføre reduserte plasmakonsentrasjoner. Levende vaksiner: Levende vaksiner har potensial til å gi infeksjon hos immunsupprimerte, og anbefales derfor ikke. Pasienter i remisjon skal under ingen omstendigheter få levende vaksiner før pasienten er i stand til å respondere på vaksinen. Tiden fra kjemoterapi avsluttes til pasienten igjen kan respondere på vaksinen avhenger av intensitet og type immunsuppressiver som brukes, den underliggende sykdommen og andre faktorer. Samtidig administrering av gulfebervaksine er kontraindisert pga. risiko for fatal sykdom. Antikoagulantia: Det er sett redusert antikoagulerende effekt av warfarin ved samtidig bruk av merkaptopurinmonohydrat. Overvåkning av INR anbefales under samtidig administrasjon med orale antikoagulanter. Antiepileptika: Cytotoksiske midler kan redusere absorpsjonen av fenytoin i tarmene. Nøye overvåking av serumnivået av fenytoin anbefales. Det er mulig at nivåene av andre antiepileptika også kan endres. Nivåene av antiepileptika i serum bør overvåkes nøye under behandling med 6-MP, og dosejusteringer foretas som nødvendig. Allopurinol​/​oksypurinol​/​tiopurinol og andre xantinoksidasehemmere: Xantinoksidaseaktivitet hemmes av allopurinol, oksypurinol og tiopurinol, noe som fører til redusert omdanning av biologisk aktiv 6-tioinosinsyre til biologisk inaktiv 6-tiourinsyre. Når allopurinol administreres samtidig med 6-MP, er det viktig at kun 1/4 av vanlig 6-MP-dose gis, siden allopurinol reduserer omsetningshastigheten av 6-MP via xantinoksidase. Andre xantinoksidasehemmere, slik som febuksostat, kan også redusere metabolismen til 6-MP. Samtidig administrering anbefales ikke, pga. utilstrekkelig data for å bestemme en adekvat dosereduksjon. Aminosalisylater: Aminosalisylatderivater (f.eks. olsalazin, mesalazin eller sulfasalazin) hemmer tiopurinmetyltransferase (TPMT). Det bør derfor vurderes å redusere 6-MP-dosen ved samtidig administrering. Metotreksat: Metotreksat (20 mg​/​m2 peroralt) økte AUC for 6-MP med ca. 31%, og metotreksat (2 eller 5 g​/​m2 i.v.) økte AUC for 6-MP med hhv. 69 og 93%. Når 6-MP administreres samtidig med høye doser metotreksat, skal dosen derfor justeres og antall hvite blodceller bør overvåkes svært nøye. Infliksimab: Interaksjoner er sett ved samtidig bruk. Pasienter som ble behandlet med azatioprin opplevde forbigående økninger av 6-TGN-nivåer (6-tioguaninnukleotid, en aktiv metabolitt av azatioprin) og reduksjoner av gjennomsnittlig antall leukocytter i de innledende ukene etter infusjon av infliksimab. Verdiene returnerte til tidligere nivåer etter 3 måneder. Derfor er nøye overvåkning av hematologiske parametre nødvendig dersom 6-MP blir administrert samtidig med infliksimabbehandling. Ribavirin: Hemmer enzymet inosinmonofosfat dehydrogenase (IMPDH), noe som fører til redusert produksjon av de aktive 6-tioguanin-nukleotidene. Alvorlig myelosuppresjon er sett etter samtidig administrering av et 6-MP prodrug og ribavirin, og samtidig bruk anbefales ikke. Myelosuppressiver: Forsiktighet må utvises ved kombinasjon med andre myelosuppressiver. Dosereduksjon kan være nødvendig basert på hematologisk overvåkning.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet6-merkaptopurin (6-MP) bør ikke gis til gravide eller kvinner som kan bli gravide, uten en grundig vurdering av nytte​/​risiko. 6-MP og dets metabolitter krysser placenta og amnion i betydelig grad. Premature fødsler og lav fødselsvekt etter maternal eksponering for 6-MP er sett. Medfødte misdannelser og spontanaborter etter maternal eller paternal eksponering er også sett. Multiple medfødte misdannelser er sett etter maternal 6-MP-behandling i kombinasjon med andre kjemoterapeutiske legemidler. En nyere epidemiologisk rapport tyder på at det ikke er noen økt fare for tidlig fødsel, lav fødselsvekt ved termin eller medfødte misdannelser hos kvinner som eksponeres for 6-MP under graviditeten. Det anbefales at nyfødte barn av kvinner som er eksponert for 6-MP under graviditeten følges opp mht. forstyrrelser i hematologi og immunsystem. Evidensen for human teratogenisitet av 6-MP er tvetydig. Både seksuelt aktive menn og kvinner bør bruke effektive prevensjonsmidler under behandling, og i minst 3 måneder etter at de får siste dose. Dyrestudier indikerer embryotoksiske og embryoletale effekter. Maternal eksponering: Normale avkom er født etter behandling med 6-MP, administrert som 1 enkelt kjemoterapeutisk middel under human graviditet, særlig når det er gitt før befruktning eller etter 1. trimester. Aborter og premature fødsler er rapportert. Flere medfødte misdannelser er rapportert etter maternal behandling med 6-MP i kombinasjon med andre kjemoterapeutiske midler. Paternal eksponering: Medfødte misdannelser og spontanaborter er rapportert etter paternal eksponering for 6-MP.
Amming6-MP er identifisert i colostrum og morsmelk hos kvinner som får azatioprinbehandling, og kvinner som bruker 6-MP bør derfor ikke amme.
FertilitetEffekt på human fertilitet er ukjent, men det finnes rapporter om vellykket unnfangelse (for både menn og kvinner) etter at pasienten hadde fått behandling som barn eller ungdom. Forbigående, omfattende oligospermi er sett etter eksponering for 6-MP i kombinasjon med kortikosteroider.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerKvalme, oppkast, diaré og anoreksi kan være tidlige symptomer. Viktigste toksiske effekt er på benmargen som gir myelosuppresjon. Hematologisk toksisitet er sannsynligvis mer fremtredende ved kronisk overdosering, enn ved enkeltdose. Risikoen for overdosering er større i kombinasjon med xantinoksidasehemmere. Leverdysfunksjon og gastroenteritt kan forekomme.
BehandlingBlodbildet må kontrolleres nøye. Generell støttende behandling sammen med adekvat blodtransfusjon. Aktivt kull kan gis innen 60 minutter etter inntak. Videre behandling bør være som klinisk indisert, eller som anbefalt av Giftinformasjonen.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeInaktivt prodrug, som virker som purinantagonist, men krever cellulært opptak og intracellulær anabolisme til tioguaninnukleotider (TGN) for cytotoksisitet. 6-MP-metabolitter inhiberer de novo purinsyntese og purinnukleotid-interkonversjoner. TGN inkorporeres også i nukleinsyrer og bidrar til cytotoksisk effekt. Effekten relateres til TGN-nivået i røde blodceller, men ikke til plasmakonsentrasjonen av 6-MP.
Absorpsjon75 mg​/​m2 gir gjennomsnittlig biotilgjengelighet på 16%, med betydelig interindividuell variasjon.
Fordeling6-MP-konsentrasjoner i cerebrospinalvæsken er liten​/​ubetydelig.
HalveringstidGjennomsnittlig clearance og t1/2 hhv. 864 ml/minutt​/​m2 og 0,9 timer.
MetabolismeBetydelig metabolisme via mange flere-trinns nedbrytningsveier, som gir aktive og inaktive metabolitter. De viktigste enzymene er tiopurinmetyltransferase, xantinoksidase, IMPDH og hypoxantin-guanin-fosfribosyltransferase. Polymorfisme i genene som koder for de forskjellige enzymene involvert i metabolismen, kan forutsi bivirkninger.
UtskillelseVia urinen, ca. 20% uendret.

Oppbevaring og holdbarhet

Ingen spesielle oppbevaringsbetingelser vedrørende temperatur kreves. Oppbevares i originalemballasjen for å beskytte mot lys.

 

Pakninger, priser og refusjon

Purimmun, TABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
50 mg 25 stk. (glassbeholder)
547188

H-resept

671,20 C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Purimmun TABLETTER 50 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

24.05.2024


Sist endret: 27.09.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)