Abdomen (Bukhule):
Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.
Absorpsjon:
Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
ACTH (Adrenokortikotropt hormon, Kortikotropin):
Hormon som dannes i hypofysens forlapp. Stimulerer dannelse og utskillelse av kortisol i binyrebarken.
Akne (Kviser):
Inflammatorisk tilstand i huden som oppstår når døde hudceller og sebum tetter til talgkjertlene.
Alopesi (Håravfall, Hårtap):
Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsaker er arvelig disposisjon, men tilstanden kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.
Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse):
Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
Androgen:
Substanser som har maskuliniserende effekter, som økt muskelmasse, kroppsbehåring, skjeggvekst og dypere stemme.
Antikoagulantia (Antikoagulantium):
Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.
ASAT (Aspartataminotransferase):
Enzym som hovedsakelig finnes i lever-, hjerte- og muskelceller. Økte blodnivåer av ASAT kan sees ved leversykdommer, men kan også være tegn på hjerte- eller muskelskader. Blodnivået av ASAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
Brekning (Oppkastfornemmelse):
En fysisk reaksjon ofte kombinert med kvalme, forårsaket av brekningsrefleksen (lokalisert i brekningssenteret i den forlengede marg), men som ikke nødvendigvis fører til oppkast.
Bronkitt (Bronkieinflammasjon):
Inflammasjon i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig inflammasjon i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.
Diaré (Løs mage):
Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Tidligere «Statens legemiddelverk».
Dysfoni:
Redusert evne til å bruke stemmen, ofte forent sykdom med symptomer som smerter, heshet og svak stemme.
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
Dysuri (Smertefull vannlating, Smertefull miksjon, Smertefull urinering):
Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.
EMA (The European Medicines Agency):
Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har ansvar for den vitenskapelige evalueringen, hovedsakelig av innovative og høyteknologiske legemidler utviklet av legemiddelselskaper for bruk i EU. EMA ble opprettet i 1995 for å sikre best mulig utnyttelse av Europas vitenskapelige ressurser for evaluering av, tilsyn med og overvåkning av legemidler.
Enzym:
Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaksjoner i en celle.
Epilepsi:
En gruppe lidelser og tilstander i hjernen som kan forårsake funksjonsforstyrrelser som karakteriseres av ulike former av anfall, enten med eller uten innvirkning på bevisstheten, og med eller uten krampeanfall.
Erektil dysfunksjon (Ereksjonssvikt, Impotens):
Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.
Erytem (Hudrødhet):
Diffus rødhet i huden.
Eufori (Euforisk sinnsstemning):
Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.
Fertilitet (Fruktbarhet):
Evnen til å få barn.
Forgiftning (Intoksikasjon):
Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
Gulsott (Ikterus):
Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
HbA1c:
HbA1c er en langtidsprøve som gjenspeiler det gjennomsnittlige blodsukkeret de siste 6-8 uker før prøvetakingen. Man måler den andel hemoglobin som har bundet sukker til seg. Norge gikk over til ny skala for HbA1c (fra % til mmol/mol) 30. september 2018. Konverteringskalkulator finnes på www.noklus.no
Hematom (Blodansamling):
Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.
Hemoglobin (Hb):
Hemoglobin er et oksygenbindende protein i erytrocyttene som gir blodet sin røde farge. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. anemi påvises. Hvis en mann har <130 gram pr. liter, så har han anemi. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.
Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk):
Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
Hyperhidrose (Diaforese, Overdreven svette):
Unormalt økt svetting utover det som er nødvendig for kroppstemperaturregulering.
Hyperkalsemi (Kalsiumoverskudd):
Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.
Hyperkolesterolemi (Kolesteroloverskudd):
Tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært):
Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
Insomni (Søvnløshet):
Søvnforstyrrelse som gir problemer med å sove. Problemene kan bestå i at man har vanskeligheter med å sovne eller med å opprettholde lang nok søvn.
Intraabdominal blødning (Intraabdominal hemoragi):
Blødning i bukhulen. Bukhulen består av organer som magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære.
Karsinom:
Malign neoplasi med opprinnelse fra epitelceller.
Kolesterol:
Kolesterol er et fettstoff som er nødvendig for kroppen. Det trengs for at kroppen skal kunne produsere hormoner og vitamin A, samt å bygge opp cellevegger og danne gallesyrer. For mye kolesterol i blodet generelt eller for mye av det “dårlige kolesterolet” (LDL) eller begge deler kan øke risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
Kortikosteroid:
Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.
Kvalme:
Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
Leverforstørrelse (Hepatomegali, Forstørret lever):
Kan være forårsaket av en rekke forhold, som for eksempel virusinfeksjon, rus, alkoholmisbruk og kreft.
Libido (Seksualdrift, Kjønnsdrift, Sexlyst):
Begrep som brukes om seksuell lyst og begjær.
Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende):
En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.
Metabolisme:
Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Metabolitt:
En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Migrene:
Anfall av hodesmerter, ofte halvsidige, der du samtidig kan ha kvalme, oppkast, lyd- og lysoverfølsomhet. Deles opp i to typer; migrene med aura og uten aura. Migreneanfall kan utløses av f.eks. stress, søvnmangel, psyksisk belastning, hormonelle forandringer, sterkt lys/sterke lukter, alkohol eller enkelte matvarer.
Muskelkramper:
Ufrivillige muskelsammentrekninger.
Nokturi (Nattlig vannlating, Nattlig miksjon, Nattlig urinering):
Behov for å late vannet om natten.
Parestesi:
Unormal følelse i huden (slik som prikking, svie, hypoestesi) uten tilsynelatende fysisk årsak.
Polycytemi:
Unormalt høyt nivå av erytrocytter i blodet.
Pris (kr):
Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis. Trinnpris angis for ikke-patenterte legemidler, hvor det foreligger generisk konkurranse mellom legemidler som Direktoratet for medisinske produkter har vurdert som likeverdige.
Prostatadysplasi:
Celleforandringer i prostataen.
R.gr.:
Reseptgruppe. Reseptpliktige legemidler deles inn i reseptgruppene A, B og C. Legemidler som selges uten resept angis med reseptgruppe F. Reseptgruppe CF benyttes for reseptpliktige legemidler hvor enkelte pakninger, styrker, legemiddelformer m.v. er unntatt reseptplikt.
Refusjon:
Blå resept gjelder legemidler som har forhåndsgodkjent refusjon. Aktuelle legemidler er merket med et T-symbol øverst i Felleskatalogtekstene. H-resept gjelder helseforetaksfinansierte legemidler hvor kostnadene dekkes 100% av de regionale helseforetakene. Aktuelle legemidler er merket med et H-symbol øverst i Felleskatalogtekstene.
Seboré (Seborré):
Økt utskillelse av sebum (talg) fra talgkjertlene. Hvis det dannes tørre flak blir det flass.
Sinusitt (Bihuleinflammasjon, Bihulebetennelse):
Inflammasjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Inflammasjonen skyldes infeksjon med enten bakterier eller virus. Sinusitt varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.
Steady state:
Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.
Trombofili:
Tilstand som gir unormal blodkoagulasjon og som øker risikoen for trombose.
Trombose (Trombedannelse, Blodproppdannelse):
Dannelse eller tilstedeværelse av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodkar, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.
Utmattelse (Fatigue, Utmattethet):
Følelse av konstant tretthet og/eller svakhet som kan være fysisk, psykisk eller en kombinasjon av begge. Typisk for utmattelse er at tilstanden ikke blir bedre av å hvile.
Vannretensjon (Væskeretensjon):
Tilbakeholdelse av væske i kroppen.
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):
Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.