Metoprolol Sandoz

Sandoz (Sandoz A​/​S)


Selektiv betablokker.

C07A B02 (Metoprolol)



DEPOTTABLETTER 25 mg, 50 mg, 100 mg og 200 mg: Hver depottablett inneh.: Metoprololsuksinat 23,75 mg, resp. 47,5 mg, 95 mg og 190 mg, tilsv. metoprololtartrat 25 mg, resp. 50 mg, 100 mg og 200 mg, sukrose, glukose, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Alle styrker: Titandioksid (E 171). 100 mg: Gult jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Voksne:
25 mg:
  • Stabil, kronisk, lett til moderat hjertesvikt med svekket systolisk ventrikkelfraksjon (ejeksjonsfraksjon ≤40%) - i tillegg til standardbehandling med ACE-hemmere og diuretika og ev. hjerteglykosider.
50 mg, 100 mg og 200 mg:
  • Hypertensjon.
  • Angina pectoris.
  • Hjertearytmier, spesielt supraventrikulær takykardi.
  • Profylaktisk behandling for å forebygge hjertedød og reinfarkt etter den akutte fasen av hjerteinfarkt.
  • Palpitasjoner pga. funksjonelle hjertesykdommer.
  • Migreneprofylakse.
  • Stabil, kronisk, lett til moderat hjertesvikt med svekket systolisk ventrikkelfraksjon (ejeksjonsfraksjon ≤40%) - i tillegg til standardbehandling med ACE-hemmere og diuretika og ev. hjerteglykosider.
Barn og ungdom 6-18 år:
Alle styrker:
  • Behandling av hypertensjon.

Dosering

Individuell dosering og lavest mulig vedlikeholdsdose.
Hypertensjon
Voksne: 50 mg 1 gang daglig ved mild til moderat hypertensjon. Hvis nødvendig kan dosen økes til 100-200 mg daglig, eller man kan gi andre antihypertensiver i tillegg. Barn og ungdom ≥6 år: Metoprololsuksinat 0,48 mg/kg 1 gang daglig. Endelig dose (mg) bør være nærmest mulig beregnet mg​/​kg-dose. Hos pasienter som ikke responderer på 0,48 mg​/​kg, kan dosen av metoprololsuksinat økes til 0,95 mg​/​kg, men skal ikke overskride 47,5 mg. Hos pasienter som ikke responderer på 0,95 mg/kg metoprololsuksinat, kan dosen økes til maks. 1,9 mg/kg metoprololsuksinat daglig. Doser >190 mg metoprololsuksinat 1 gang daglig er ikke studert hos barn og ungdom. Barn <6 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått; bruk anbefales ikke.
Angina pectoris
50-200 mg 1 gang daglig. Hvis nødvendig kan man legge til andre legemidler for koronar arteriesykdom. Ved nattlig angina pectoris bør preparatet tas om kvelden.
Arytmier
50-200 mg 1 gang daglig.
Profylakse etter hjerteinfarkt
100-200 mg 1 gang daglig.
Palpitasjoner pga. funksjonelle hjertesykdommer
50-100 mg 1 gang daglig. Ved behov kan dosen økes til 200 mg.
Migreneprofylakse
100-200 mg 1 gang daglig.
Stabil symptomatisk hjertesvikt
Individuell dosering hos pasienter med stabil symptomatisk hjertesvikt som kontrolleres av andre legemidler mot hjertesvikt. Anbefalt startdose ved NYHA-klasse III-IV er 12,5 mg 1 gang daglig den første uken. Dosen kan økes til 25 mg daglig i løpet av den andre uken. Anbefalt startdose ved NYHA-klasse II er 25 mg 1 gang daglig de 2 første ukene. Deretter anbefales dobling av dosen. Dosen økes annenhver uke opp til 200 mg daglig eller til maks. tolerert dose. Ved langtidsbehandling bør måldosen settes til 200 mg daglig eller til maks. tolerert dose. Det anbefales at behandlende lege er kjent med behandling av stabil symptomatisk hjertesvikt. Etter hver doseøkning bør pasientens tilstand sjekkes nøye. Hvis blodtrykksfall oppstår kan det bli nødvendig å redusere dosen av andre legemidler som gis samtidig.
SeponeringNorsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt​/​redusert virkning av gjenværende legemidler.

Seponering eller doseendring, samt behandlingsvarighet, må bestemmes av behandlende lege. Hvis behandlingen bør avbrytes eller seponeres etter en lang bruksperiode, må dette gjøres gradvis over minst 2 uker, med trinnvis halvering av dosen til laveste dose er nådd, dvs. en 1/2 depottablett à 25 mg. Sluttdosen må tas minst 4 dager før preparatet er seponert. Ved plager skal prosedyren forsinkes. Brå seponering kan medføre forverring av hjertesvikt med økt risiko for plutselig hjerterelatert død, hjerteiskemi med forverring av angina pectoris eller hjerteinfarkt, eller tilbakefall av høyt blodtrykk.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Eliminasjonen av metoprolol er redusert og krever under visse omstendigheter dosereduksjon. Pasienter med kronisk hjertesvikt og svekket leverfunksjon er ikke studert; doseøkning må derfor gjøres med spesiell forsiktighet.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Pasienter med kronisk hjertesvikt og nedsatt nyrefunksjon er ikke studert; doseøkning må gjøres med spesiell forsiktighet.
  • Eldre: Pasienter >80 år er ikke studert, dosen bør økes med forsiktighet.
Administrering Tas 1 gang daglig. Kan tas med eller uten mat. Bør svelges hele med minst et 1/2 glass vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Kan deles i 2 like doser (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene og relaterte derivater, eller andre betablokkere. AV-blokk grad II og III. Ubehandlet hjertesvikt (lungeødem, nedsatt blodgjennomstrømning eller hypotensjon) og vedvarende eller periodisk behandling som gir økt myokardkontraktilitet (betareseptoragonisme). Manifest og klinisk signifikant sinusbradykardi (hjertefrekvens >50 slag​/​minutt ved hvile før behandling). Syk sinus-syndrom, unntatt hos pasienter med permanent pacemaker. Sjokk. Høygradig SA-blokk. Alvorlige forstyrrelser i den perifere sirkulasjonen. Hypotensjon (systolisk <90 mm Hg). Acidose. Alvorlig bronkialastma eller kols. Samtidig bruk av MAO-hemmere (med unntak av MAO-B-hemmere). Pasienter med kronisk hjertesvikt: Ustabil, dekompensert hjertesvikt (lungeødem, hypoperfusjon eller hypotensjon). Kontinuerlig eller intermittent behandling med positive inotrope betasympatomimetika. Hjerterytme på <68 slag​/​minutt ved hvile før behandling. Gjentatt redusert blodtrykk, <100 mm Hg (krever gjentatt undersøkelse før behandlingsstart). Kalsiumantagonister: Samtidig i.v. administrering av kalsiumantagonister av typen verapamil eller diltiazem eller andre antiarytmika (f.eks. disopyramid) er kontraindisert (unntak; på intensivavdeling).

Forsiktighetsregler

Spesielt tett medisinsk overvåkning er nødvendig ved: Grad I AV-blokk (forverring kan føre til en total AV-blokk), pasienter med hormonproduserende binyremargtumorer (feokromocytom, tidligere og nødvendig samtidig behandling med alfablokkere), pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon, og diabetespasienter med fluktuerende blodglukosenivåer og streng fasting. Bradykardi: Ved økende bradykardi bør dosen reduseres eller seponeres gradvis. Akutt hjerteinfarkt: Økt risiko for kardiogent sjokk. Da hemodynamisk ustabile pasienter blir spesielt påvirket, kan metoprolol kun gis etter at pasientene er blitt hemodynamisk stabilisert. Psoriasis: Pasienter med psoriasis eller individuell​/​familiær sykehistorie med psoriasis må kun gis betablokkere etter nøye nytte-​/​risikovurdering. Astma: Hos pasienter med astma må samtidig behandling med β2-sympatomimetika introduseres (tabletter og​/​eller inhalasjon). Dosejustering (økning) av β2-sympatomimetika kan være nødvendig ved behandlingsstart med metoprolol. Ved operasjon: Før en operasjon må anestesiologen informeres om at pasienten behandles med metoprolol. Pasienter som får ikke-kardial kirurgi skal ikke få en akutt første behandling med høye metoprololdoser, da dette er forbundet med bradykardi, hypotensjon og slag hos pasienter med kardiovaskulære risikofaktorer. Ved anafylaktisk sjokk: Betablokkere kan forverre forløpet ved anafylaktisk sjokk. Behandling med fingolimod: Begrenset erfaring. Pga. potensielt additiv effekt på hjerterytmen bør ikke fingolimodbehandling startes opp hos pasienter som blir behandlet med betablokkere. Fingolimod skal kun vurderes dersom antatt fordel oppveier potensiell risiko. Dersom fingolimod vurderes, bør det søkes råd hos en kardiolog angående bytte til legemidler som ikke senker hjerterytmen før oppstart av fingolimod. Hvis det ikke er mulig å avbryte behandling med hjerterytme-senkende legemidler, bør det søkes råd hos kardiolog for å fastslå egnet overvåkning av første dose. Forlenget overvåkning (minst over natten) er anbefalt. Hjertesvikt: Utilstrekkelig erfaring med metoprololbehandling hos pasienter med hjertesvikt og følgende samtidige lidelser: - Ustabil NYHA IV-hjertesvikt (pasienter med hypoperfusjon, hypotensjon, og​/​eller lungeødem), - akutt hjerteinfarkt og ustabil angina pectoris de siste 28 dagene, - nedsatt nyrefunksjon, - nedsatt leverfunksjon, - pasienter >80 år, - pasienter <40 år, - hemodynamisk relevant hjerteklaffsykdom, - obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati, - under eller etter hjertekirurgi i løpet av de siste 4 månedene før metoprololbehandling. Doping: Bruk av metoprolol kan føre til positive resultater i dopingtester. Prinzmetals angina (angina pectoris): Metoprolol kan øke hyppighet og varighet av anginaanfall hos slike pasienter. Okulomukokutant syndrom: Fullt utviklet okulomukokutant syndrom er ikke rapportert, men enkelte tegn (tørre øyne, alene eller i enkelte tilfeller med utslett) har forekommet. I de fleste tilfellene gikk symptomene tilbake etter seponering. Pasienten bør overvåkes nøye mtp. mulige okulære effekter. Dersom slike effekter oppstår, bør gradvis seponering vurderes. Perifer arteriesykdom: Metoprolol må brukes med forsiktighet ved perifer arteriesykdom (f.eks. Raynauds sykdom/fenomen, claudicatio intermittens), siden betablokkere kan forverre slike tilstander. Tyreotoksikose: Betablokkere maskerer noen av de kliniske tegnene på tyreotoksikose. Ved bruk til pasienter som har, eller som man tror kan utvikle, tyreotoksikose, skal derfor både tyreoidea- og hjertefunksjon overvåkes nøye. Hjelpestoffer: Inneholder sukrose, glukose og laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel, glukose-galaktosemalabsorpsjon, medfødt fruktoseintoleranse eller sukrose-isomaltasemangel. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør gjøres oppmerksom på at svimmelhet, utmattelse og synsforstyrrelser kan forekomme. Effekten kan forsterkes ved alkoholbruk eller ved bytte fra annet legemiddel.

Interaksjoner

Andre legemidlers effekt på metoprolol: Metoprolol metaboliseres av CYP2D6, og plasmanivå kan påvirkes ved samtidig bruk av legemidler som induserer eller hemmer enzymet. Plasmanivået av metoprolol kan øke ved samtidig bruk av andre CYP2D6-substrater. Dette omfatter antiarytmika, antihistaminer, H2-reseptorantagonister, antidepressiver, antipsykotika, COX-2-hemmere, antiretrovirale midler (som ritonavir), malariamidler (som hydroksyklorokin eller kinidin) og antimykotika (som terbinafin). Plasmanivået av metoprolol reduseres av rifampicin, og kan økes av alkohol og hydralazin. Metoprolol og andre antihypertensiver sin effekt på blodtrykket, er vanligvis additive. Pasienter som samtidig blir behandlet med katekolaminreduserende legemidler, andre betablokkere eller MAO-hemmere, bør overvåkes nøye. Mulig signifikant hypertensjon kan teoretisk forekomme opptil 14 dager etter avbrudd av samtidig administrering av en irreversibel MAO-hemmer. MAO-hemmere (med unntak av MAO-B-hemmere) bør derfor ikke brukes samtidig. Kalsiumantagonister (i.v. bruk): Kalsiumantagonister som verapamil og diltiazem kan potensere de depressive effektene betablokkere har på blodtrykk, hjertefrekvens, hjertets kontraktilitet og AV-ledning. En kalsiumantagonist av verapamil-typen (fenylalkylamin) bør ikke gis i.v. til pasienter som bruker metoprolol, pga. risiko for hjertestans. Kalsiumantagonister (oral bruk): Samtidig bruk kan gi en additiv reduksjon i myokardial kontraktilitet. Ved samtidig bruk av en peroral kalsiumantagonist av verapamil-typen bør pasienten overvåkes nøye. Antiarytmika: Samtidig bruk av amiodaron kan gi additive elektrofysiologiske effekter som f.eks. bradykardi, sinusarrest og AV-blokk, særlig ved eksisterende sinusknutedysfunksjon. Antiarytmika som kinidin, tokainid, prokainamid, ajmalin, amiodaron, flekainid, propafenon og disopyramid kan potensere effektene av metoprolol på hjertefrekvens og AV-ledning. Dette kan gi alvorlige hemodynamiske bivirkninger hos pasienter med nedsatt venstre ventrikkelfunksjon. Kombinasjonen bør også unngås ved syk sinus-syndrom og patologisk AV-ledning. Nitroglyserin: Kan forsterke hypotensiv effekt av metoprolol. Sfingosin-1-fosfat (S1P)-reseptormodulatorer: Samtidig bruk kan gi additive hjerterytme-senkende effekter, og behandling med S1P-reseptormodulatorer (f.eks. fingolimod) skal derfor ikke igangsettes. Dersom behandling med fingolimod vurderes, bør kardiolog konsulteres mtp. bytte til legemidler som ikke senker hjerterytmen eller egnet overvåkning ved behandlingsoppstart. Det anbefales overvåkning minst over natten hvis det ikke er mulig å avbryte behandlingen med hjerterytme-senkende legemidler. Aldesleukin: Samtidig bruk kan gi økt hypotensiv effekt. Generelle anestetika: Noen inhalasjonsanestetika kan forsterke den kardiodepressive effekten av betablokkere. Anestesiologen må derfor informeres om behandlingen med metoprolol. Hydralazin: Samtidig bruk kan gi økt metoprololkonsentrasjon. Alfablokkere: Den akutte posturale hypotensjonen som kan oppstå etter første dose av prazosin eller doksazosin, kan være kraftigere hos pasienter som allerede bruker en betablokker. Digitalisglykosider: Samtidig bruk kan gi uttalt bradykardi og​/​eller økt AV-ledningstid. Overvåkning av hjertefrekvens og PR-intervall anbefales. Sympatomimetika: Adrenalin eller andre sympatomimetiske midler kan fremkalle hypertensive reaksjoner ved samtidig bruk. Det er imidlertid mindre sannsynlig at dette skjer ved terapeutiske doser av β1-selektive legemidler enn med ikke-selektive betablokkere. NSAID (inkl. COX-2-hemmere): Samtidig bruk kan redusere den antihypertensive effekten av metoprolol. Leverenzyminduktorer: Kan påvirke plasmakonsentrasjonen av metoprolol. Plasmakonsentrasjonen av metoprolol blir redusert av f.eks. rifampicin. Effekten av metoprolol på andre legemidler: Antiadrenerge midler: Antihypertensiv effekt av alfablokkere, som f.eks. guanetidin, betanidin, reserpin, alfametyldopa og klonidin, kan potenseres av betablokkere. På den annen side kan betablokkere også potensere den hypertensive responsen på seponering av klonidin hos pasienter som får klonidin og betablokkere samtidig. Dersom en pasient blir behandlet med klonidin og metoprolol samtidig og klonidinbehandlingen skal seponeres, bør metoprolol bli seponert flere dager før klonidin. Antidiabetika og insulin: Hos diabetespasienter som bruker insulin eller orale blodglukosesenkende legemidler, kan behandling med betablokker være relatert til forverret eller forlenget hypoglykemi. Betablokkere kan også antagonisere de hypoglykemiske effektene av sulfonylureaforbindelser. For begge effekter medfører et β1-selektivt legemiddel som metoprolol lavere risiko enn en ikke-selektiv betablokker. Diabetespasienter som får metoprolol, bør imidlertid overvåkes for å sikre god diabeteskontroll. Redusert eliminasjon: Metoprolol kan redusere clearance av andre legemidler (f.eks. lidokain, og dette øker effekten av lidokain). Nifedipin: Ved samtidig bruk av kalsiumantagonister av nifedipintype, kan blodtrykksfallet være kraftig. Kalsiumantagonister av verapamil- eller diltiazem-type, eller antiarytmika: Ved samtidig bruk av kalsiumantagonister av verapamil- eller diltiazem-type eller antiarytmika er nøye overvåkning av pasienten nødvendig, da hypotensjon, negative inotropiske effekter, bradykardi eller andre forstyrrelser i hjerterytmen kan oppstå. I.v. administrering av kalsiumantagonister eller antiarytmika bør derfor unngås under behandling med metoprolol. De kardiodepressive effektene av metoprolol og antiarytmika kan være additive. Ergotalkaloider: Samtidig bruk kan forsterke den vasokonstriktive virkningen av ergotalkaloider. Dipyridamol: Generelt bør bruk av betablokkere avbrytes før dipyridamoltesting, med nøye overvåkning av hjertefrekvensen etter dipyridamolinjeksjon. Alkohol: Ved samtidig inntak av alkohol kan blodkonsentrasjonen av alkohol bli høyere og synke langsommere.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetSkal kun brukes under graviditet dersom det er åpenbart nødvendig. Betablokkere reduserer perfusjon av placenta og kan forårsake veksthemming, forsterdød, spontanabort og prematur fødsel. Intrauterin vekstreduksjon er sett i forbindelse med langvarig bruk hos gravide med mild og moderat hypertensjon. Betablokkere kan føre til økt fødselsvarighet og bradykardi hos fosteret, det nyfødte barnet og diende barn. Videre er det sett hypoglykemi, hypotensjon, økt bilirubinemi og hindret respons på anoksi hos den nyfødte. Hvis metoprolol brukes under graviditet skal lavest mulige dose brukes, og seponering bør vurderes 48-72 timer før beregnet fødsel. Dersom det ikke er mulig, må den nyfødte overvåkes 48-72 timer etter fødsel for tegn​/​symptomer på betablokade (som f.eks. hjerte- og lungekomplikasjoner). Ved bekreftelse av graviditet bør kvinnen umiddelbart informere legen om dette.
AmmingBør ikke brukes ved amming med mindre det er absolutt nødvendig. Metoprolol passerer placenta og finnes i morsmelk i konsentrasjoner 3 × morens plasmakonsentrasjon. Risikoen for bivirkninger hos barn som ammes synes å være lav ved terapeutiske doser. Barnet bør observeres for tegn på betablokade.
FertilitetEffekt på human fertilitet er ikke studert.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerAvhenger av graden av intoksikasjon, men generelt forekommer følgende kardiovaskulære og CNS-symptomer: Alvorlig hypotensjon, sinusbradykardi, AV-blokk, hjerteinfarkt, hjertesvikt, kardiogent sjokk, hjertestans, bronkospasme, nedsatt bevissthet (eller til og med koma), kramper, kvalme, oppkast, cyanose og død. Samtidig inntak av alkohol, antihypertensiver, kinidin eller barbiturater forverrer tegn​/​symptomer. De første tegn på overdose oppstår 20 minutter-2 timer etter metoprololinntak. Effektene av massiv overdose kan vedvare i flere dager, til tross for synkende plasmakonsentrasjon.
BehandlingPasienten bør innlegges på sykehus, vanligvis på intensivavdeling, med kontinuerlig overvåkning av hjertefunksjon, blodgasser og -kjemi. Støttebehandling som kunstig ventilasjon eller hjertepacing skal benyttes dersom hensiktsmessig. Ved en potensielt livstruende peroral overdose skal det induseres oppkast eller foretas ventrikkeltømming (innen 4 timer etter metoprololinntak) og​/​eller gis aktivt kull for å fjerne legemidlet fra mage-tarmkanalen. Det er lite sannsynlig at hemodialyse vil bidra til å fjerne metoprolol. Andre kliniske manifestasjoner på overdosering skal håndteres symptomatisk, basert på moderne metoder for intensivbehandling. Atropin, sympatomimetika eller en pacemaker kan brukes ved bradykardi og kardiale ledningsforstyrrelser. Hypotensjon, akutt hjerteinfarkt og sjokk kan behandles med egnet mengde tilførte midler, en glukagoninjeksjon (om nødvendig fulgt av en glukagoninfusjon) og i.v. bruk av sympatomimetika, som dobutamin (ved vasodilatasjon sammen med en α1-resptorblokker). I.v. administrering av kalsiumioner kan også vurderes. Ved bronkiale spasmer kan inhalasjon av betasympatomimetika (eller i.v. bruk ved utilstrekkelig effekt) eller i.v. aminofyllin brukes. Ved generaliserte anfall anbefales langsom i.v. administrering av diazepam.

Egenskaper og miljø

Virkningsmekanismeβ1-selektiv betablokker, dvs. blokkerer β1-reseptorer i hjertet ved doser langt lavere enn nødvendig for å blokkere β2-reseptorer. Har minimal membranstabiliserende effekt, og ingen agonistisk effekt. Reduserer eller blokkerer den agonistiske effekten av katekolaminer på hjertet. Reduserer takykardi, økt hjerteminuttvolum og økt hjertekontraktilitet (vanligvis forårsaket av plutselig økning av katekolaminer), samt senker blodtrykket.
AbsorpsjonFullstendig. Pga. uttalt first pass-metabolisme er biotilgjengeligheten etter en enkelt oral dose ca. 50%.
ProteinbindingCa. 10%.
FordelingFordeles hurtig til vev. Vd 5,5 liter​/​kg.
HalveringstidCa. 3,5 timer (1-9 timer). Total clearance ca. 1 liter​/​minutt.
MetabolismePrimært i lever via CYP2D6.
Utskillelse>95% via nyrene (ca. 5% uomdannet).

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C og i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet.

 

Pakninger, priser og refusjon

Metoprolol Sandoz, DEPOTTABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
25 mg 30 stk. (blister)
052041

Blå resept

108,80 (trinnpris 70,70) C
100 stk. (blister)
052051

Blå resept

259,50 C
50 mg 30 stk. (blister)
052060

Blå resept

103,20 (trinnpris 70,70) C
100 stk. (blister)
052078

Blå resept

259,50 (trinnpris 98,70) C
100 stk. (boks)
575570

Blå resept

259,50 (trinnpris 98,70) C
100 mg 100 stk. (blister)
052114

Blå resept

436,80 (trinnpris 108,90) C
100 stk. (boks)
550504

Blå resept

436,80 (trinnpris 108,90) C
200 mg 100 stk. (blister)
052141

Blå resept

610,40 (trinnpris 147,50) C
100 stk. (boks)
060096

Blå resept

610,40 (trinnpris 147,50) C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Metoprolol Sandoz DEPOTTABLETTER 25 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Metoprolol Sandoz DEPOTTABLETTER 50 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Metoprolol Sandoz DEPOTTABLETTER 100 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Metoprolol Sandoz DEPOTTABLETTER 200 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

17.07.2025


Sist endret: 27.11.2025
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)