Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.

Hydrochlorothiazide Orifarm

Orifarm Generics (Orifarm Healthcare AS)


Low-ceiling tiaziddiuretikum.

C03A A03 (Hydroklortiazid)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER 25 mg: Hver tablett inneh.: Hydroklortiazid 25 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

  • Hypertensjon.
  • Ødemer i forbindelse med hjertesvikt.
  • Ødemer av annen årsak.
  • Morbus Ménière.
Norsk legemiddelhåndbok: Hypertensjon

Dosering

Hypertensjon
Anbefalt dose er initialt 12,5-50 mg daglig. Lavest mulig vedlikeholdsdose bør etterstrebes, spesielt ettersom den blodtrykkssenkende effekten er lite doseavhengig. Kan kombineres med andre blodtrykkssenkende legemidler og potenserer da effekten av disse, slik at dosene bør justeres.
Ødem
Anbefalt dose er initialt 25-50 mg daglig, eller i alvorlige tilfeller 75-100 mg daglig. Lavest mulig vedlikeholdsdose bør etterstrebes. Tilfredsstillende effekt kan i mange tilfeller oppnås ved intermitterende terapi, f.eks. hver 2. eller 3. dag.
Morbus Ménière
De første 4-6 ukene av behandlingen gis 50-100 mg, fordelt på 2 doser, daglig. Ved vedvarende bedring reduseres dosen og behandlingen kan forsøksvis seponeres etter 2-3 måneder. Sykdommen krever ofte periodevis langtidsbehandling.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon. Kan utløse elektrolyttforstyrrelser, hepatisk encefalopati og hepatorenalt syndrom i behandling av ascites ved levercirrhose. Ikke indisert ved alvorlig leversvikt.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (GFR ≥30 ml​/​minutt). Ikke indisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt) og anuri. Ved nyresvikt bør serumkreatinin og serumelektrolytter følges. Ved langtidsbehandling bør det påses at pasientens kost inneholder tilfredsstillende mengde kalium.
Administrering Ved hypertensjon og ødem bør dagsdosen helst tas om morgenen, men kan fordeles på halv dose morgen og kveld. Kan tas med eller uten mat. Kan deles i 2 like deler eller 4 like deler (delekors).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, tiazider eller beslektede sulfonamider. Alvorlig leverinsuffisiens, alvorlig nyreinsuffisiens (ClCR <30 ml​/​minutt), anuri. Urinsyregikt.

Forsiktighetsregler

Elektrolytter: Før behandlingsoppstart bør ev. forstyrrelser i elektrolytt- og væskebalansen korrigeres. Elektrolyttbalansen bør regelmessig kontrolleres, særlig for kalium, natrium og magnesium. Kalium og magnesium: Preparatet kan utløse hypokalemi eller forverre tilstedeværende hypokalemi. Bør brukes med forsiktighet ved tilstander som gir økt kaliumtap, f.eks. saltdeplerende nefropati og prerenal (kardiogen) nedsatt nyrefunksjon. Øker magnesiumutskillelsen. Hypokalemi og ev. samtidig hypomagnesemi bør korrigeres før behandlingsstart. Serumkonsentrasjoner av kalium og magnesium bør regelmessig kontrolleres. Ved kliniske symptomer på hypokalemi og hypokloremisk alkalose, bør det iverksettes tiltak for å normalisere elektrolyttbalansen. Ekstra kaliumtilskudd anbefales ved økt kaliumtap (f.eks. ved oppkast eller diaré), ved behandling av store ødemer (kan føre til utskillelse av store mengder kalium), ved samtidig medisinering med digitalis, glukokortikosteroider eller ACTH, og ved levercirrhose. Natrium: Preparatet kan utløse hyponatremi eller forverre tilstedeværende hyponatremi. Hyponatremi ledsaget av nevrologiske symptomer (kvalme, progressiv desorientering, apati) er observert i isolerte tilfeller. Natrium- og​/​eller væskemangel bør korrigeres før behandlingsstart. Kalsium: Preparatet reduserer kalsiumutskillelse i urinen og kan gi lett økt nivå av serumkalsium i fravær av kjente forstyrrelser i kalsiummetabolismen. Hydroklortiazid kan øke serumkonsentrasjonen av kalsium, og bør brukes med forsiktighet ved hyperkalsemi. Uttalt hyperkalsemi som ikke responderer på tiazidseponering kan være tegn på underliggende hyperparatyreoidisme. Urinsyre: Preparatet kan føre til økt serumnivå av urinsyre pga. redusert urinsyreclearance. og kan gi eller forverre hyperurikemi og utløse urinsyregikt hos disponerte. Metabolske effekter: Forsiktighet bør utvises ved alvorlig koronar og cerebral arteriosklerose. Kan endre glukosetoleransen og øke serumnivåene av kolesterol og triglyserider. Diabetes mellitus er ingen kontraindikasjon, men pasienten skal observeres mtp. forandringer i karbohydratmetabolismen. Koroidal effusjon, akutt myopi eller sekundær trangvinklet glaukom: Sulfonamider eller sulfonamidderivater kan gi idiosynkratisk reaksjon som resulterer i koroidal effusjon med synsfeltdefekt, forbigående myopi og akutt trangvinkelglaukom. Symptomer inkluderer akutt innsettende redusert synsskarphet eller okulær smerte, og oppstår vanligvis i løpet av timer til uker etter behandlingsstart. Ubehandlet akutt trangvinkelglaukom kan føre til permanent synstap. Primære behandling er å seponere hydroklortiazid så raskt som mulig. Umiddelbar medisinsk eller kirurgisk behandling må vurderes hvis det intraokulære trykket forblir ukontrollert. Pasienter med tidligere sulfonamid- eller penicillinallergi kan ha høyere risiko for å utvikle akutt trangvinkelglaukom. Ikke-melanom hudkreft: I studier er det sett en økning i risiko for ikke-melanom hudkreft (basalcellekarsinom og epitelcellekarsinom) i pasienter med høy kumulativ dose av hydroklortiazid (HCTZ). Fotosensitiserende effekter av HCTZ kan virke som en mulig mekanisme for ikke-melanom hudkreft. Pasienter som tar HCTZ bør informeres om risikoen for ikke-melanom hudkreft, samt rådes til å sjekke huden sin regelmessig for nye lesjoner, og raskt ta kontakt med lege ved mistenkelige hudforandringer. Forebyggende tiltak er å begrense eksponering for sol og ultrafiolett stråling (UV). Ved eksponering for sol og UV, bør pasienten informeres om å bruke tilstrekkelig beskyttelse for å minimere risikoen for hudkreft. Mistenkelige hudforandringer bør undersøkes umiddelbart, om nødvendig med histologiske undersøkelser av biopsier. Ved ikke-melanom hudkreft i anamnesen bør forskrivning av HCTZ revurderes. Akutt luftveistoksisitet: Svært sjeldne alvorlige tilfeller av akutt respiratorisk toksisitet, inkl. akutt lungesviktsyndrom (ARDS) er sett. Lungeødem utvikler seg vanligvis innen minutter til timer etter inntak. Symptomene inkluderer dyspné, feber, lungeforverring og hypotensjon. Ved mistanke om ARDS, bør preparatet seponeres og passende behandling gis. Preparatet skal ikke gis til pasienter som tidligere har opplevd ARDS etter bruk av hydroklortiazid. Andre: Overfølsomhetsreaksjoner for hydroklortiazid er mer sannsynlig ved allergi eller astma. Hjelpestoffer: Bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Hos visse pasienter kan evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner nedsettes under behandling, spesielt i behandlingsstarten, og dette bør tas i betraktning ved bilkjøring eller bruk av maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Følgende kombinasjoner kan kreve dosejustering: Digitalisglykosider: Tiazidindusert hypokalemi eller hypomagnesemi kan medføre digitalisinduserte hjertearytmier. Sotalol: Hypokalemi ved tiazidbehandling anses å øke risikoen for sotalolindusert arytmi (synkope, QT-forlengelse). Kolestyramin og kolestipol: Kolestyramin og kolestipol kan svekke absorpsjonen av tiaziduretika, hvilket kan gi subterapeutisk effekt av tiaziddiuretika. Interaksjonen vil sannsynligvis minimeres ved å gi hydroklortiazid minst 4 timer før, eller 4-6 timer etter resiner. NSAID inkl. COX-2-hemmere: Acetylsalicylsyre, indometacin og propionsyrederivater kan motvirke den antihypertensive effekten av tiazider. Interaksjonen er ikke vist med sulindak, diklofenak eller aceklofenak. Kliniske observasjoner tyder på at risikoen for sykehusinnleggelse dobles hos pasienter som behandles med NSAID og diuretika, sammenlignet med pasienter som behandles med diuretika alene. Væskemangel ved kombinasjonsbehandling med NSAID kan indusere akutt nyresvikt. Litium: Tiazider reduserer renal litiumutskillelse, noe som kan gi økt plasmanivå ved uendret litiumdose. Karbamazepin: Pasienter behandlet med hydroklortiazid i kombinasjon med karbamezepin kan utvikle hyponatremi og bør monitoreres samt opplyses om muligheten for hyponatremi. Begge legemidlene kan alene gi denne bivirkningen. SSRI: Økt risiko for hyponatremi ved samtidig behandling med SSRI og tiazider eller furosemid. Andre blodtrykkssenkende midler: Tiazider forsterker den blodtrykkssenkende effekten av andre blodtrykkssenkende legemidler (f.eks. guanetidin, metyldopa, kardilaterende midler, ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister, betablokkere, kalsiumkanalblokkere, og reninhemmere). Ikke-depolariserende muskelrelakserende midler: Tiazider forsterker effekten av ikke-depolariserende muskelrelakserende midler slik som kurarederivater. Legemidler som påvirker serumkaliumnivået: Den hypokalemiske effekten av hydroklortiazid kan forsterkes av samtidig behandling med kaliuretiske diuretika, kortikosteroider, ACTH, amfotericin, karbenoksolon, penicillin G, salisylsyrederivater og antiarrytmika. Legemidler som påvirker serumnatriumnivået: Den hyponatremiske effekten av diuretika kan intensiveres av samtidig behandling med legemidler som antidepressiver, antipsykotika, antiepileptika etc. Forsiktighet bør utvises ved langvarig behandling med disse legemidlene. Antidiabetika: Dosejustering av orale antidiabetika og insulin kan være nødvendig. Metformin bør brukes med forsiktighet pga. risikoen for melkesyreacidose, muligens forårsaket av hydroklortiazid-indusert funksjonell nyresvikt. Antikolinergika: Biotilgjengeligheten av tiazider kan økes av antikolinergika (f.eks. atropin, biperiden), trolig pga. redusert gastrointestinal motilitet. Motsatt kan peristaltikkfremmende midler som cisaprid redusere tiazidbiotilgjengeligheten. Alkohol, anestesimidler og sedativer: Samtidig administrering av tiaziddiuretika med alkohol, anestesimidler og sedativer kan potensere ortostatisk hypotensjon. Pressoraminer (f.eks noradrenalin, adrenalin): Hydroklortiazid kan redusere responsen på pressoraminer, men klinisk betydning er ikke tilstrekkelig til å utelukke bruken.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetBegrenset erfaring, spesielt i 1. trimester. Dyrestudier er utilstrekkelige. Passerer placenta. Basert på farmakologisk virkningsmekanisme vil bruk i 2. og 3. trimester kunne redusere fosterets blodtilførsel, og gi føtale og neonatale effekter som ikterus, forstyrrelser i elektrolyttbalansen og trombocytopeni. Bør ikke brukes ved svangerskapsødem, -hypertensjon eller preeklampsi pga. risiko for redusert plasmavolum og placental hypoperfusjon, uten fordelaktig effekt på sykdomsårsaken. Bør ikke brukes ved essensiell hypertensjon hos gravide, unntatt i sjeldne tilfeller der ingen annen behandling kan brukes.
AmmingPasserer over i morsmelk i små mengder. Tiazider i høye doser som gir intens diurese kan hemme melkeproduksjonen. Bruk ved amming anbefales ikke. Dersom preparatet brukes ved amming bør dosen holdes så lav som mulig.
FertilitetIkke undersøkt hos mennesker. I dyrestudier har ikke hydroklortiazid vist seg å påvirke fertilitet eller unnfangelse.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning


Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeØker doseavhengig utskillelse av salt og vann ved å hemme resorpsjonen av natrium og klorid i nyretubuli. Natriuresen forårsaker en sekundær utskillelse av kalium og bikarbonat. Behandlingen kan også føre til økt utskillelse av magnesium, som igjen vanskeliggjør kaliumopptaket. Magnesiumtilførsel kan derfor være nødvendig ved terapiresistent hypokalemi. Utskillelsen av kalsium minsker. Hydroklortiazid har blodtrykkssenkende effekt, som initialt forårsakes av reduksjon i plasmavolumet og derigjennom senkning av hjerteminuttvolum. Ved fortsatt behandling avhenger den blodtrykkssenkende effekten hovedsakelig av reduksjon i total perifer karmotstand. Den blodtrykkssenkende effekten er oftest fullt uttalt allerede ved lavere doser (12,5-25 mg). Effekten ved Morbus Ménière antas å skyldes en reduksjon av endolymfatisk hydrops.
AbsorpsjonCa. 70% (kan være lavere ved hjertesvikt). Diuresen opptrer ca. 2 timer etter tilførsel, er maks. etter 4-6 timer, og varer i ca. 12 timer.
FordelingAkkumuleres i erytrocytter.
Halveringstid9,5-13 timer, men kan ved nedsatt nyrefunksjon være kraftig forlenget.
UtskillelsePrimært uforandret gjennom nyrene.

 

Pakninger, priser og refusjon

Hydrochlorothiazide Orifarm, TABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
25 mg 100 stk. (blister)
140156

Blå resept

 112,40 C

Individuell stønad

Hydroklorotiazid
Legemidler: Esidrex, Hydrochlorothiazide Orifarm
Indikasjon: Ménières sykdom / Morbus Ménière.


For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører


Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Hydrochlorothiazide Orifarm TABLETTER 25 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

07.12.2022


Sist endret: 05.05.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)