Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.


Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

INJEKSJONSVÆSKE 20 mg/2 ml (10 mg/ml): 1 ml inneh.: Furosemid 10 mg, natriumklorid 8 mg, natrumhydroksid 1,30 mg, vann til injeksjonsvæsker. pH ca. 9. 1 ampulle inneholder 2 ml.


INJEKSJONSVÆSKE 250 mg/25 ml (10 mg/ml): 1 ml inneh.: Furosemid 10 mg, natriumklorid 8 mg, natriumhydroksid 1,30 mg, vann til injeksjonsvæsker. pH ca. 9. 1 ampulle inneholder 25 ml.


TABLETTER 20 mg og 40 mg: Hver tablett inneh.: Furosemid 20 mg, resp. 40 mg, laktose, hjelpestoffer.


TABLETTER 500 mg: Hver tablett inneh.: Furosemid 500 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Furix injeksjonsvæske 20 mg/2 ml (10 mg​/​ml, 2 ml ampuller), tabletter 20 mg og 40 mg:
  • Alle former for ødemer, også ved sterkt nedsatt nyrefunksjon.
  • Forsert diurese ved intoksikasjoner.
  • Hypertensjon hvor tiazider er uegnet, som ved sterkt nedsatt nyrefunksjon eller diabetes.
  • Forsøksvis hvor andre diuretika ikke har gitt effekt.
  • Barn: Hovedindikasjon er hjertesvikt. For øvrig er indikasjonsområdet som angitt ovenfor.
Furix injeksjonsvæske 250 mg/25 ml (10 mg​/​ml, 25 ml ampuller) og tabletter 500 mg:
  • Sterkt nedsatt nyrefunksjon (glomerulusfiltrasjon <20 ml​/​minutt): Akutt og kronisk nyresvikt, nefrotisk syndrom.
  • Ved kronisk nyresvikt kan preparatet anvendes i differensialdiagnoser mellom funksjonell og organisk betinget oligoanuri.
  • Kronisk lungeødem, refraktære ødemer ved hjertesvikt.

Dosering

Individuell etter pasientens behov og respons.
Tabletter 20 mg og 40 mg
Voksne: 20-160 mg daglig fordelt på 1-3 doser. Ødem: 20-40 mg, helst om morgenen, er ofte tilstrekkelig. Iblant kreves høyere doser (80-160 mg), helst fordelt på 2-3 enkeltdoser. Etter at ødemet er eliminert er det ofte tilstrekkelig med 20 mg. Premenstruell tensjon: 20-80 mg 5-7 dager premenstruelt samt 1. menstruasjonsdag. Hypertensjon: 40-80 mg initialt. Vedlikeholdsbehandling: 20-80 mg daglig. Barn: Veiledende dose: 1-3 mg/kg​/​døgn.
Injeksjonsvæske 20 mg/2 ml (10 mg​/​ml, 2 ml ampuller)
Anvendes ved behov for hurtig effekt eller når peroral behandling er ugjennomførlig. Voksne: Initialt 20-40 mg (2-4 ml) langsomt i.m. eller i.v. (5 mg​/​minutt). Kan gjentas hver 2.-3. time etter behov, hver gang økende med 20 mg. Akutt lungeødem: 40 mg (4 ml) i.v. Gjentas om nødvendig etter 20 minutter. Barn: Vedlikeholdsdose: 0,4-0,6 mg/kg i.v. eller i.m.
Injeksjonsvæske 250 mg/25 ml (10 mg​/​ml, 25 ml ampuller)
Brukes ved høydosebehandling og anvendes ved behov for hurtig effekt eller når peroral behandling er ugjennomførlig. Gis i.v., initialt 250 mg (25 ml) i minst 250 ml egnet infusjonsvæske, ev. økende til 1 g furosemid pr. døgn i 1000 ml egnet infusjonsvæske. Infusjonshastigheten bør ikke overstige 4 mg/minutt (80-90 dråper etter fortynning til 1 mg​/​ml). Raskere infusjon har i enkelte tilfeller medført reversibel hørselsnedsettelse.
Tabletter 500 mg
Brukes ved høydosebehandling. Behandlingen bør være instituert av sykehus eller spesialist i indremedisin. Dosen individualiseres og avpasses etter den kliniske tilstand. Voksne: Initialt 250 mg (1/2 tablett) ev. økning med 250 mg (1/2 tablett) hver 4.-6. time inntil ønsket effekt. Maks. døgndose 2 g. Dersom utilstrekkelig effekt, vurderes overgang til i.v. infusjon. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått og bruk anbefales derfor ikke.
Tilberedning​/​Håndtering Injeksjonsvæsken er alkalisk og uforlikelig med sure oppløsninger med stor bufferkapasitet eller legemidler som ikke tåler alkalisk miljø. Injeksjonsvæske 250 mg/25 ml (10 mg​/​ml, 25 ml ampuller): 25 ml ampuller til infusjon ved høydosebehandling blandes ut i egnet infusjonsvæske, se ovenfor.
Administrering Injeksjonsvæske 20 mg/2 ml (10 mg​/​ml): Ampuller med 2 ml injeksjonsvæske gis langsomt i.m. eller i.v. (5 mg​/​minutt), avhengig av indikasjon, se ovenfor. Injeksjonsvæske 250 mg/25 ml (10 mg​/​ml): Ampuller med 25 ml injeksjonsvæske brukes ved høydosebehandling og gis som i.v. infusjon. Infusjonshastigheten bør ikke overstige 4 mg/minutt (80-90 dråper etter fortynning til 1 mg​/​ml), se ovenfor. Tabletter 20 mg: Ved dagsdose tas denne helst om morgenen. Tablettene bør unngås å tas rett før sengetid pga. urindrivende effekt inntrer hurtig. Dosering i forbindelse med måltid kan forsinke absorpsjonshastigheten. Kan knuses. Kan deles i like doser (delestrek). Tabletter 40 mg: Ved dagsdose tas denne helst om morgenen. Tablettene bør unngås å tas rett før sengetid pga. urindrivende effekt inntrer hurtig. Dosering i forbindelse med måltid kan forsinke absorpsjonshastigheten. Kan knuses. Kan deles i like doser (delestrek). Tabletter 500 mg: Ved dagsdose tas denne helst om morgenen. Tablettene bør unngås å tas rett før sengetid pga. urindrivende effekt inntrer hurtig. Dosering i forbindelse med måltid kan forsinke absorpsjonshastigheten. Kan knuses. Kan deles i like doser (delekors).

Kontraindikasjoner

Alle legemiddelformer og -styrker: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Truende eller manifest leversvikt og leverkoma. Anuri som ikke har respondert på furosemid, bumetanid eller torasemid. Dehydrering eller hypovolemi. Allergi mot sulfonamider. Alvorlig hypokalemi. Alvorlig hyponatremi. Ved prekomatøse eller komatøse tilstander assosiert med hepatisk encefalopati. Amming. Hypertensjon under graviditet. Ved høydosebehandling (kun tabletter 500 mg og injeksjonsvæske 250 mg/25 ml (10 mg​/​ml, 25 ml ampuller)): Nyresvikt med oliguri pga. nyre- og levertoksiske substanser.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet må utvises hos pasienter med stor risiko for elektrolyttforstyrrelser eller ved hypovolemi. Grundig monitorering er nødvendig hos pasienter med hypotensjon og pasienter som utsettes for stor risiko ved et ev. kraftig blodtrykksfall, hos pasienter med hepatorenalt syndrom, hos pasienter med hypoproteinemi (forsiktig dosetitrering er nødvendig) og hos premature spedbarn (nyrefunksjonen må monitoreres og renal ultralyd utføres). Forsiktighet bør utvises hos eldre, ved samtidig bruk av legemidler som forårsaker hypotensjon og hos pasienter med økt risiko for hypotensjon, da symptomatisk hypotensjon som fører til svimmelhet, besvimelse eller tap av bevissthet kan forekomme. Serumkalium måles før behandlingen og kontrolleres regelmessig, særlig ved høy dose. Hypokalemi sees særlig hos eldre med hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon og ensidig ernæring. Vær spesielt oppmerksom på hypokalemi hos digitaliserte pasienter. Regelmessig måling av serumkalium, -natrium og kreatinin anbefales, spesielt ved høy risiko for elektrolyttforstyrrelser eller ved betydelig væsketap. Forstyrrelser i væskebalanse, elektrolytter eller syre-basebalansen må korrigeres. Forsiktighet må utvises ved diabetes mellitus og urinsyregikt pga. disse kan forverres under behandling. Hos pasienter disponert for urinsyregikt må urinsyrekonsentrasjonen i serum kontrolleres. Pasienter på adekvat diuretikabehandling skal ikke stå på streng saltfattig kost da behandlingen kan gi hyponatremi. Urinmengden skal kontrolleres. Pasienter med partiell obstruksjon av urinstrømmen krever nøye overvåkning, spesielt i begynnelsen av behandlingen. Systemisk lupus erythematosus kan forverres eller aktiveres. Hjelpestoffer: Tabletter: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) i hver tablett og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Antas normalt ikke å påvirke evnen til å kjøre bil og bruk av maskiner. Kan gi svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, med mulig nedsatt reaksjonsevne.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Legemidler som ikke anbefales samtidig med furosemid: Aminoglykosider: Furosemid kan forsterke ototoksisiteten av aminoglykosider og andre ototoksiske legemidler. Pga. faren for irreversibel skade, må disse legemidlene bare gis samtidig på streng indikasjon. Kloralhydrat: Samtidig bruk av kloralhydrat anbefales ikke da tilfeller av i.v. administrering av furosemid innen 24 timer etter inntak av kloralhydrat kan føre til flushing, svettetokter, rastløshet, kvalme, økt blodtrykk og takykardi. Interaksjoner som krever forsiktighet ved samtidig bruk: Cefalosporiner: Høye doser av visse cefalosporiner og furosemid kan gi økt nefrotoksisk effekt og nedsatt nyrefunksjon. Cisplatin: Samtidig bruk av cisplatin kan forsterke nefrotoksisk og ototoksisk effekt. Sukralfat: Reduserer opptaket av furosemid, legemidlene må derfor ikke tas med <2 timers mellomrom. ACE-hemmere, angiotensin II-antagonister: Ved oppstart eller doseøkning med ACE-hemmer og angiotensin II-antagonister hos pasienter som bruker diuretika kan alvorlig hypotensjon og nedsatt nyrefunksjon, inkl. nyresvikt, oppstå. Furosemid bør da enten midlertidig seponeres eller furosemiddosen reduseres 3 dager før behandling med ACE-hemmer eller angiotensin II-antagonister påbegynnes​/​dosen økes. Aliskiren: Reduserer plasmakonsentrasjonen av furosemid gitt oralt; det anbefales å overvåke diuretisk effekt av furosemid ved oppstart eller dosejustering av samtidig behandling med aliskiren. Litium: Furosemid reduserer utskillelsen av litium og kan øke risiko for kardiotoksiske og nevrotoksiske effekter av litium og serumlitium må kontrolleres regelmessig. Øvrige interaksjoner av betydning: Antiepileptika: Fenytoin kan redusere effekten av furosemid. Ved samtidig bruk av karbamazepin er det sett tilfeller av hyponatremi. Legemidler som gjennomgår tubulær sekresjon (f.eks. probenecid, metotreksat, zidovudin): Kan redusere effekten av furosemid. Motsatt kan furosemid redusere renal eliminasjon av disse legemidlene. Ved høydosebehandling kan dette føre til økte serumnivåer med økt risiko for bivirkninger. Røntgenkontrastmidler: Pasienter med høy risiko for røntgenkontrastnefropati som får furosemid har høyere insidens av nedsatt renal funksjon etter å ha fått røntgenkontrast enn høyrisikopasienter som bare får i.v. væsketilførsel før de får røntgenkontrast. Ciklosporin: Samtidig bruk av ciklosporin og furosemid gir økt risiko for giktartritt sekundært til furosemidindusert hyperurikemi og svekkelse av renal uratutskillelse forårsaket av ciklosporin. NSAID: NSAID av typen naproksen og acetylsalisylsyre kan redusere den diuretiske effekten av furosemid og gi akutt nyresvikt hos dehydrerte eller hypovolemiske pasienter. Salisylattoksisitet kan øke. Kortikosteroider, karbenoksolon, lakris i store mengder og langvarig bruk av avføringsmidler: Kan øke risikoen for hypokalemi. Digitalis, QT-forlengende legemidler: Noen elektrolyttforstyrrelser (f.eks. hypokalemi, hypomagnesemi) kan øke toksisiteten av f.eks. digitalis eller legemidler som forlenger QT-intervallet. Antihypertensiver: Kraftigere blodtrykksfall kan ventes når antihypertensiver, diuretika eller andre legemidler med blodtrykkssenkende potensial gis samtidig med furosemid. Antidiabetika, sympatomimetika: Effekten av antidiabetika og blodtrykksøkende sympatomimetika kan reduseres. Kurare, teofyllin: Effekten av kurarelignende muskelavslappende legemidler eller teofyllin kan øke. Risperidon: Ved kombinasjon med risperidon hos eldre, demente pasienter, skal forsiktighet utvises og nytte​/​risiko vurderes før risperidon gis, pga. økt mortalitet hos disse pasientene. Levotyroksin: Høye doser furosemid kan hemme binding av thyreoideahormoner til transportproteiner og dermed initialt føre til en forbigående økning av frie thyreoideahormoner, etterfulgt av en generell nedgang i totalt thyreoideahormon. Nivået av thyreoideahormoner bør kontrolleres.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetKontraindisert ved preeklampsi. Farmakodynamiske effekter som elektrolyttforstyrrelser, redusert plasmavolum og neonatal trombocytopeni kan være skadelig for fosteret. Behandling av gravide må bare skje på streng indikasjon og krever overvåkning av fosterets vekst.
AmmingKontraindisert pga. furosemid skilles ut i morsmelk og kan hemme laktasjonen, og barn som ammes kan påvirkes ved terapeutiske doser.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerSkyldes væske- og elektrolyttforstyrrelser: Hypovolemi, dehydrering, hemokonsentrasjon, hjertearytmier, alvorlig hypotensjon, akutt nyresvikt, trombose, delirium, paralysis flaccidus, apati og forvirring. Ved overdosering hos barn: Endret mental tilstand, hodepine, hypertoni, muskelsvakhet og kramper.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeHemmer reabsorpsjonen av natrium i hele nefronet, men hovedsakelig i oppadstigende del av Henles slynge. Også utskillelsen av kalium, kalsium og magnesium øker. Kortvarig, raskt innsettende, doseavhengig, antihypertensiv effekt. Nedsetter ikke nyregjennomblødningen. Diuretisk virkning også ved sterkt nedsatt glomerulusfiltrasjon. Leverskade nedsetter ikke effekten.
AbsorpsjonGod. Ved uttalt ødem synes absorpsjonen i mage-tarmkanalen å nedsettes noe.
ProteinbindingNormalt høy, 95-99%, ved nedsatt nyrefunksjon noe lavere.
HalveringstidNormalt ca. 1 time. Hos nyreinsuffisiente kan den være 3-5 ganger forlenget, i enkelte tilfeller opptil 24 timer. Virkningstid: Den antihypertensive effekten varer lenger enn den diuretiske. Injeksjonsvæske: Diuretisk virkning inntrer i løpet av få minutter og varer ca. 2 timer. Tabletter: Diuretisk virkning inntrer etter 1/2-1 time og varer 4-6 timer.
MetabolismeMetaboliseres kun i liten grad.
UtskillelseCa. 2/3 utskilles i urin, resten i feces. Eliminasjonen avsluttes innen et døgn.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

 

Pakninger, priser og refusjon

Furix, INJEKSJONSVÆSKE:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
20 mg/2 ml (10 mg/ml) 10 × 5 × 2 ml (amp.)
122887

Blå resept

 619,50 C

Furix, INJEKSJONSVÆSKE:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
250 mg/25 ml (10 mg/ml) 10 × 5 × 25 ml (amp.)
541961

Blå resept

 2 952,00 C

Furix, TABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
20 mg 100 stk. (boks)
029454

Blå resept

 80,70 C
40 mg 100 stk. (boks)
122754

Blå resept

 80,70 C

Furix, TABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
500 mg 100 stk. (boks)
122853

Blå resept

 455,10 C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Furix INJEKSJONSVÆSKE 20 mg/2 ml (10 mg/ml)

Furix INJEKSJONSVÆSKE 250 mg/25 ml (10 mg/ml)

Gå til godkjent preparatomtale

Furix TABLETTER 20 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Furix TABLETTER 40 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Furix TABLETTER 500 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

31.07.2021


Sist endret: 12.02.2025
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)