Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.

Diclofenac Bluefish

Bluefish


NSAID.

M01A B05 (Diklofenak)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

ENTEROTABLETTER 25 mg og 50 mg: Hver enterotablett inneh.: Diklofenaknatrium 25 mg, resp. 50 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Begge styrker: titandioksid (E 171). 25 mg: Gult jernoksid (E 172). 50 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Revmatoid artritt.

Dosering

Revmatiske lidelser
Voksne: 75-150 mg daglig, fordelt på 2-3 doser avhengig av sykdomsaktivitet. Høyeste anbefalte døgndose er 150 mg. Behandling bør innledes med laveste dose som forventes å gi effekt, med påfølgende justeringer basert på terapeutisk respons og bivirkninger. Ved langtidsbehandling bør lav vedlikeholdsdose etterstrebes og laboratorieverdier for blodbildet og lever- og nyrefunksjon overvåkes.
Glemt dose Det skal ikke tas dobbelt dose som erstatning for en glemt dose.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt lever-​/​nyrefunksjon: Pasienter med moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon bør overvåkes nøye. Laveste effektive dose bør gis. Kontraindisert ved alvorlig lever- eller nyresvikt, se også Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler.
  • Barn og ungdom <18 år: Bør ikke forskrives.
  • Eldre: Laveste effektive dose bør etterstrebes, spesielt ved svekkelse og lav kroppsvekt. Se også Forsiktighetsregler.
Administrering Skal ikke tas med eller rett etter mat da dette kan forsinke tarmpassasjen. Skal svelges hele med minst 11/2 glass vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Hjertesvikt (NYHA II-IV), iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og​/​eller cerebrovaskulær sykdom. Aktivt gastrisk eller intestinalt sår, blødning eller perforasjon. Aktivt eller tidligere tilbakevendende peptisk sår​/​blødning (≥2 atskilte episoder av påvist sår eller blødning). Tidligere gastrointestinal blødning eller perforasjon relatert til tidligere behandling med NSAID. Tilstander som gir økt sjanse for blødninger. Alvorlig lever- eller nyresvikt (GFR <15 ml/minutt/1,73 m2). Hepatisk porfyri. Graviditet i 3. trimester. Pga. kryssreaksjon skal preparatet ikke gis til pasienter, spesielt astmatikere, som har fått astmasymptomer, angioødem, akutt rhinitt eller urtikaria ved inntak av acetylsalisylsyre eller andre NSAID.

Forsiktighetsregler

Samtidig bruk av andre systemiske NSAID, inkl. selektive COX-2-hemmere, bør unngås pga. manglende holdepunkter for synergistiske effekter og faren for additive bivirkninger. Eldre: Av grunnleggende medisinske årsaker bør forsiktighet utvises pga. økt frekvens av NSAID-relaterte bivirkninger og nedsatt nyre-, hjerte- eller leverfunksjon. Allergiske reaksjoner: Allergiske reaksjoner, inkl. anafylaktiske​/​anafylaktoide reaksjoner, kan oppstå i sjeldne tilfeller uten tidligere diklofenakeksponering. Overfølsomhetsreaksjoner kan utvikles til Kounis syndrom, som kan resultere i hjerteinfarkt. Symptomer kan omfatte brystsmerter som oppstår ved en allergisk reaksjon. Mage​/​tarm: Det er en klar sammenheng mellom dose og alvorlige gastrointestinale (GI)-bivirkninger. Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose i korteste periode nødvendig for symptomkontroll. Skal gis under tett medisinsk oppfølging og med forsiktighet ved tidligere GI-sykdom (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), pga. fare for forverring. GI-blødning, -ulcerasjon eller -perforasjon, som kan være fatalt, kan forekomme når som helst under behandlingen, med og uten forvarsel og uten tidligere alvorlige GI-hendelser. Konsekvensene er generelt alvorligere hos eldre. Behandling skal seponeres hvis GI-blødninger eller -sår oppstår. Bruk av NSAID, inkl. diklofenak, kan gi økt risiko for GI-anastomoselekkasje. Grundig medisinsk overvåkning og forsiktighet anbefales etter GI-kirurgi. Tett medisinsk oppfølging er påkrevd, og spesiell forsiktighet bør utvises ved symptomer på GI-lidelser eller ved tidligere holdepunkter for gastrisk eller intestinal ulcerasjon, blødning eller perforasjon. Risikoen for GI-blødning, -ulcerasjon eller -perforasjon er høyere med økende doser og ved tidligere ulcus, spesielt hvis forbundet med blødning eller perforasjon. Eldre har økt frekvens av NSAID-relaterte bivirkninger, spesielt GI-blødninger og -perforasjon som kan være fatale, og bør starte behandlingen med lavest tilgjengelig dose. Kombinasjonsbehandling med beskyttende legemidler (f.eks. misoprostol eller protonpumpehemmere) bør vurderes for disse pasientene samt pasienter som samtidig behandles med lave doser acetylsalisylsyre, eller andre legemidler som kan øke risikoen for GI-lidelser. Pasienter med tidligere GI-toksisitet, spesielt eldre, bør rapportere alle uvanlige abdominale symptomer (spesielt GI-blødning), særlig tidlig i behandlingen. Dersom GI-blødning eller -ulcerasjon oppstår, bør behandlingen seponeres. Lever: Alvorlig leverskade kan oppstå. Tett medisinsk oppfølging er påkrevd ved nedsatt leverfunksjon pga. fare for forverring. Regelmessig leverfunksjonskontroll er indisert ved langtidsbehandling da leverenzymverdier kan øke. Dersom unormale leververdier vedvarer​/​forverres eller tegn​/​symptomer på leversykdom eller andre manifestasjoner oppstår (f.eks. eosinofili, utslett), bør behandlingen seponeres. Hepatitt kan oppstå uten forvarsel. Ved kronisk leversykdom bør behandling om mulig unngås pga. mulig økt risiko for GI-blødninger. Det kreves forsiktighet ved leverporfyri, da anfall kan utløses. Nyrer: Da væskeretensjon og ødem kan forekomme, kreves spesiell forsiktighet hos eldre, ved nedsatt hjerte- eller nyrefunksjon, tidligere hypertensjon, samtidig behandling med diuretika eller legemidler som kan påvirke nyrefunksjonen signifikant, og ved betydelig ekstracellulært væsketap uavhengig av årsak, f.eks. før​/​etter større kirurgiske inngrep. Nyrefunksjonskontroll anbefales i slike tilfeller. Seponering medfører vanligvis normalisering av tilstanden. Hud: Alvorlige hudreaksjoner, enkelte fatale, inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, er sett i svært sjeldne tilfeller, oftest den 1. behandlingsmåneden. Behandlingen bør seponeres ved 1. tegn på hudutslett, slimhinneskader eller andre tegn på overfølsomhet. Vannkopper kan unntaksvis gi alvorlige hud- og bløtdelsinfeksjoner, og det kan ikke utelukkes at NSAID medvirker til forverring av slike infeksjoner. Behandling bør derfor unngås ved vannkopper. Hjerte​/​kar: Egnet oppfølging er påkrevd ved tidligere hypertensjon og​/​eller lett til moderat stuvningssvikt da væskeretensjon og ødem er sett. Diklofenak (spesielt i høye doser, 150 mg daglig og langtidsbehandling) kan gi en liten økning i risikoen for arterielle trombotiske hendelser (f.eks. hjerteinfarkt eller slag). Pasienten bør være oppmerksom på tegn​/​symptomer på alvorlige arteriotrombotiske hendelser (f.eks. brystsmerter, kortpustethet, svakhet, sløret tale) som kan oppstå uten forvarsel, og oppfordres til å oppsøke lege umiddelbart. Ved signifikante risikofaktorer for kardiovaskulære sykdommer (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking) bør diklofenak kun gis etter nøye vurdering og kun i laveste effektive dose i kortest mulig tid. Pasientens behov for og respons på behandlingen skal evalueres jevnlig, særlig ved behandling i >4 uker. Blod: Ved langtidsbehandling anbefales overvåkning av blodnivåer da blodplateaggregasjon kan hemmes midlertidig. Pasienter med koagulasjonsforstyrrelser bør overvåkes nøye. Luftveier: Sesongbetont allergisk rhinitt, hevelser i neseslimhinnen (f.eks. nesepolypper), kols eller kroniske luftveisinfeksjoner, astmaforverring (eller analgetikaintoleranse​/​-astma), angioødem eller urtikaria forekommer hyppigere hos pasienter med astma. Spesielle forholdsregler (akuttberedskap) anbefales ved astma og ved allergi for andre substanser, f.eks. med hudreaksjoner, kløe eller urtikaria. Generelt: Pasienter med systemisk lupus erythematosus bør overvåkes nøye. Hvis pasienter med akutte magesmerter gjentatte ganger gis smertelindring, kan dette endre​/​kamuflere symptomer på tilhørende komplikasjoner som f.eks. perforasjon. Medikamentoverforbrukshodepine (MOH): Ved langtidsbruk mot hodepine kan hodepinen forverres. Dersom dette oppstår eller mistenkes bør behandlingen seponeres. Ved hyppig eller daglig hodepine til tross for (eller pga.) jevnlig bruk av legemidler mot hodepine, mistenkes diagnosen MOH. Maskering av infeksjon: Preparatet kan maskere tegn​/​symptomer på infeksjon. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter som får synsforstyrrelser, svimmelhet, vertigo, søvnighet eller andre sentralnervøse bivirkninger, bør avstå fra å kjøre eller bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Antikoagulantia/platehemmere​/​pentoksyfyllin: Forsiktighet og tett oppfølging anbefales da samtidig bruk kan gi økt blødningsrisiko. SSRI/kortikosteroider: Økt risiko for GI-blødning. Heparin (parenteral): Økt blødningsrisiko (hemming av blodplatefunksjon og hyppigere GI-bivirkninger). Zidovudin: Økt risiko for blødninger (hemartrose og hematom) hos hiv-positive med hemofili. Diuretika/antihypertensiver: NSAID kan motvirke antihypertensiv effekt av diuretika og antihypertensiver (f.eks. betablokkere, ACE-hemmere). Samtidig bruk av angiotensin II-antagonister kan øke risikoen for akutt nyresvikt, vanligvis reversibel, ved nedsatt nyrefunksjon (f.eks. hos dehydrerte og eldre). Forsiktighet bør utvises. Pasienter, særlig eldre, bør ha jevnlig blodtrykksmåling, og være tilstrekkelig hydrerte. Overvåkning av nyrefunksjonen bør vurderes etter oppstart av samtidig bruk og deretter regelmessig, spesielt for diuretika og ACE-hemmere pga. økt risiko for nyretoksisitet. Hyperkalemi: Samtidig bruk av kaliumsparende diuretika, ciklosporin, takrolimus eller trimetoprin kan øke serumkaliumnivået, som derfor bør overvåkes regelmessig. Andre NSAID: Samtidig systemisk bruk bør unngås pga. økt risiko for GI-bivirkninger. Kinoloner: Kramper kan oppstå uavhengig av tidligere tilfeller av epilepsi/kramper. Forsiktighet bør utvises. Orale antidiabetika: Hypo- og hyperglykemi som krevde dosejustering av antidiabetika er sett, og blodglukosenivået bør overvåkes. Metotreksat: Metotreksats plasmanivå og toksisitet kan øke. Forsiktighet anbefales når diklofenak gis <24 timer før​/​etter metotreksatbehandling. Samtidig høydosebehandling med metotreksat bør unngås. Ved lavdosebehandling med metotreksat bør forsiktighet utvises og toksisitet overvåkes. Litium: Diklofenak øker serumlitiumnivået. Justering av litiumdosen kan være nødvendig. Kombinasjon bør unngås med mindre hyppige kontroller av serumlitiumnivå gjennomføres ved oppstart og seponering. Ciklosporin​/​takrolimus: Relativt høy hyppighet av nyretoksisitet (økt serumkreatinin) med stigende blodtrykk er sett ved samtidig bruk av ciklosporin (ved revmatoid artritt), og dette gjelder trolig også takrolimus. Forsiktighet bør utvises, og ved kombinasjon bør diklofenakdosen halveres. Digoksin: Plasmanivået av digoksin kan øke, og bør overvåkes ved oppstart​/​seponering da dosejusteringer kan være nødvendig. Fenytoin: Kontroll av fenytoins plasmanivå anbefales pga. forventet økt fenytoineksponering. CYP2C9-induktorer: Plasmanivået av diklofenak kan reduseres til subterapeutiske nivåer. Potente CYP2C9-hemmere: Forsiktighet anbefales pga. mulig signifikant økt Cmax og eksponering for diklofenak. Kolestipol​/​kolestyramin: Kan gi forsinket eller redusert diklofenakabsorpsjon. Det anbefales å gi diklofenak minst 1 time før eller 4-6 timer etter inntak av kolestipol​/​kolestyramin.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetKontraindisert i 3. trimester. Ikke anbefalt til kvinner som forsøker å bli gravide. Bruk tidlig i svangerskapet kan gi økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis. Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Bruk etter svangerskapsuke 20 kan gi oligohydramnion pga. renal dysfunksjon hos fosteret. Dette kan inntreffe kort tid etter behandlingsstart, men reverseres vanligvis ved seponering. I tillegg er det sett innsnevring av ductus arteriosus etter behandling i 2. trimester, hvorav de fleste tilfeller gikk tilbake etter behandlingsopphør. Skal derfor ikke brukes i 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig. Ved bruk i 1. og 2. trimester og hos kvinner som forsøker å bli gravide bør laveste mulige dose benyttes med kortest mulig varighet. Overvåkning av fostervannsmengde og innsnevring av ductus arteriosus skal vurderes ved bruk av diklofenak over flere dager etter svangerskapsuke 20. Diklofenak skal seponeres ved påvist redusert mengde fostervann eller innsnevring av ductus arteriosus. Unngås helt i 3. trimester pga. risiko for følgende effekter på fosteret: Kardiopulmonal toksisitet (prematur innsnevring​/​lukking av ductus arteriosus, pulmonal hypertensjon) og renal dysfunksjon (se ovenfor). Moren og det nyfødte barnet kan få forlenget blødningstid, selv ved lave doser. Rieaktiviteten kan hemmes og dermed forsinke​/​forlenge fødselen. Se SPC for ytterligere informasjon.
AmmingSmå mengder går over i morsmelk. Bør ikke brukes under amming, for å unngå bivirkninger hos spedbarnet.
FertilitetKan redusere fertiliteten hos kvinner, og anbefales ikke til kvinner som forsøker å bli gravide. Seponering bør vurderes hos kvinner som har vansker med å bli gravide eller som er under infertilitetsutredning.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Doser >300 mg kan være toksiske. 50 mg ga ingen​/​mild intoksikasjon hos barn 1-3 år. 150 mg etterfulgt av medisinsk kull ga mild intoksikasjon hos en 2-åring. 325 mg ga moderat intoksikasjon hos en voksen. 2,8 g gitt i løpet av 1 uke ga intestinal perforasjon hos en voksen, 2 g til en voksen ga nyreeffekter.
SymptomerKvalme, oppkast, abdominalsmerter, GI-blødning, diaré, svimmelhet, søvnighet, hodepine, tinnitus, angst, hallusinasjoner, kramper, nedsatt nyre-​/​leverfunksjon, ødemtendenser, muligens også metabolsk acidose. Ved signifikant forgiftning ev. akutt nyresvikt og leverskade.
BehandlingStøttetiltak og symptomatisk behandling bør gis ved komplikasjoner som hypotensjon, nyresvikt, kramper, GI-lidelser og respirasjonshemming. Forsert diurese, dialyse eller hemoperfusjon har sannsynligvis ingen effekt pga. høy proteinbinding og omfattende metabolisme. Medisinsk kull og mageskylling kan vurderes. Antacida og ev. sukralfat ved behov.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeHemmer prostaglandinsyntesen. Eksakt virkningsmekanisme er ukjent. Gir markert lindring av symptomer som smerte ved hvile og bevegelse, morgenstivhet og hevelse av leddene ved revmatiske sykdommer, og gir bedret funksjon.
AbsorpsjonRask og fullstendig. Tmax ca. 2 timer etter inntak av 50 mg, i synovialvæsken 2-4 timer etter Tmax. Samtidig matinntak forsinker Tmax, men påvirker ikke biotilgjengeligheten, som er ca. 50% pga. first pass-metabolisme. Ingen akkumulering ved anbefalt doseintervall.
Proteinbinding>99% i plasma, primært til albumin.
Halveringstid1-2 timer i plasma, 3-6 timer i synovialvæsken, plasmaclearance 263 ml​/​minutt.
MetabolismePrimært hydroksylering og metoksylering via CYP2C9, samt glukuronidering.
Utskillelse60% i urin som metabolitter, <1% uforandret, resten i feces som metabolitter.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

 

Pakninger, priser og refusjon

Diclofenac Bluefish, ENTEROTABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
25 mg 30 stk. (endoseblister)
441562

Blå resept

 78,60 (trinnpris 70,70) C
100 stk. (endoseblister)
048682

Blå resept

 177,30 (trinnpris 90,60) C
50 mg 20 stk. (endoseblister)
183393

Blå resept

 77,60 (trinnpris 70,70) C
100 stk. (endoseblister)
557175

Blå resept

 145,20 (trinnpris 90,60) C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Diclofenac Bluefish ENTEROTABLETTER 25 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Diclofenac Bluefish ENTEROTABLETTER 50 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

20.09.2023


Sist endret: 23.05.2025
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)