Cefazolin Panpharma

Antibiotikum, cefalosporin.

PULVER TIL INJEKSJONS-/INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 2 g: Hvert hetteglass inneh.: Cefazolinnatrium tilsv. cefazolin 2 g.

Indikasjoner

Til behandling av følgende infeksjoner som er forårsaket av cefazolinfølsomme mikroorganismer hos voksne og barn >1 måned:

Hud- og bløtdelsinfeksjoner.
Ben- og leddinfeksjoner.
Perioperativ profylakse.

Bruken av cefazolin bør begrenses til de tilfeller hvor parental behandling er nødvendig. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler.

Dosering

Dosen er avhengig av sensitiviteten til patogenet og alvorlighetsgraden av infeksjonen. Behandlingsvarigheten avhenger av sykdomsforløpet.

Voksne og ungdom >12 år, med normal nyrefunksjon

Infeksjoner forårsaket av svært følsomme patogener: Normal dose er 1-2 g pr. dag, oppdelt i 2 eller 3 like doser, hhv. hver 12. eller 8. time.
Infeksjoner forårsaket av mindre følsomme patogener: Normal dose er 3-4 g pr. dag, oppdelt i 3 eller 4 like doser, hhv. hver 8. eller 6. time. Til alvorlige infeksjoner, kan doser opptil 6 g pr. dag gis, fordelt på 3 eller 4 like doser, hhv. hver 8. eller 6. time.
Perioperativ profylakse: For å forebygge infeksjoner ved kontaminert eller potensielt kontaminert kirurgi, anbefales følgende doser:
a) 1-2 g gitt i.v., 30 minutter-1 time før operasjonsstart.
b) Ved lengre kirurgiske prosedyrer, 500 mg-1 g, gitt i.v. i løpet av inngrepet (administreringen skal tilpasses operasjonens varighet).
c) 500 mg-1 g gitt i.v. hver 6.-8. time i løpet av en postoperativ periode på 24 timer.
Det er viktig at den preoperative dosen gis 30 minutter-1 time før operasjonsstart, slik at tilstrekkelige antibiotiske nivåer allerede er til stede i blodserum og vev ved det første kirurgiske snittet; og cefazolin bør, om nødvendig, gis med passende intervaller for å gi tilstrekkelige antibiotiske nivåer på tidspunktet for størst eksponering for infektive organismer. Anbefalt doseringsintervall for gjentatte doser er 4 timer fra 1. preoperative dose. Profylaktisk administrering av cefazolin bør vanligvis avbrytes innen 24 timer etter operasjonen. Ved hjertekirurgi kan profylaktisk administrering av cefazolin fortsette i 48 timer etter fullført operasjon, avhengig av klinisk situasjon.

Barn >1 måned til ≤12 år med normal nyrefunksjon

Infeksjoner forårsaket av følsomme patogener: Det anbefales en dose på 25-50 mg/kg kroppsvekt pr. dag, fordelt på 2-4 like doser (hhv. 1 dose hver 12., 8. eller 6. time). Se tabell under for doseringseksempler.
Infeksjoner forårsaket av mindre følsomme patogener: Det anbefales en dose på opptil 100 mg/kg kroppsvekt pr. dag, fordelt på 3 eller 4 like doser (hhv. 1 dose hver 8. eller 6. time). Se tabell under for doseringseksempler.
Doseringseksempler for barn >1 måned til ≤12 år med normal nyrefunksjon:

	5 kg	10 kg	15 kg	20 kg	25 kg
Dose
Fordelt dose hver 12. time på 25 mg/kg pr. dag	63 mg	125 mg	188 mg	250 mg	313 mg
Fordelt dose hver 8. time på 25 mg/kg pr. dag	42 mg	85 mg	125 mg	167 mg	208 mg
Fordelt dose hver 6. time på 25 mg/kg pr. dag	31 mg	62 mg	94 mg	125 mg	156 mg
Fordelt dose hver 12. time på 50 mg/kg pr. dag	125 mg	250 mg	375 mg	500 mg	625 mg
Fordelt dose hver 8. time på 50 mg/kg pr. dag	83 mg	166 mg	250 mg	333 mg	417 mg
Fordelt dose hver 6. time på 50 mg/kg pr. dag	63 mg	125 mg	188 mg	250 mg	313 mg
Fordelt dose hver 8. time på 100 mg/kg pr. dag	167 mg	333 mg	500 mg	667 mg	833 mg
Fordelt dose hver 6. time på 100 mg/kg pr. dag	125 mg	250 mg	375 mg	500 mg	625 mg

Spesielle pasientgrupper

Nedsatt nyrefunksjon: En passende startdose bør gis. Påfølgende doser bør justeres til graden av nedsatt nyrefunksjon, alvorlighetsgraden av infeksjonen og følsomheten til patogenet.
Vedlikeholdsbehandling hos voksne med nedsatt nyrefunksjon:

Cl_CR (ml/minutt)	Serumkreatinin (mg/100 ml)	Total daglig dose	Doseringsintervall
≥55	≤1,5	Normal dose¹	Uendret
35-54	1,6-3	Normal dose¹	Minst hver 8. time
11-34	3,1-4,5	¹/₂ normal dose	hver 12. time
≤10	≥4,6	¹/₄ normal dose	hver 18.-24. time

¹Daglig dose for voksne med normal nyrefunksjon.Barn med nedsatt nyrefunksjon: Følgende doseringsretningslinjer gjelder etter administrering av en innledende startdose. Hos barn med lett nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR 70-40 ml/minutt) er 60% av normal daglig dose tilstrekkelig, fordelt på 2 doser, gitt hver 12. time. Hos barn med moderat nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR 40-20 ml/minutt) er 25% av normal daglig dose tilstrekkelig, fordelt på 2 doser, gitt hver 12. time. Hos barn med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR 20-5 ml/minutt) er 10% av normal daglig dose tilstrekkelig, fordelt på 2 doser, gitt hver 24. time.

Premature spedbarn og spedbarn <1 måned: Sikkerhet ikke fastslått; bruk anbefales ikke.
Eldre: Ingen dosejustering nødvendig ved normal nyrefunksjon.

Tilberedning/Håndtering Hetteglasset må rekonstitueres umiddelbart før bruk. Volum oppløsningsmiddel avhenger av administreringsmåte, se under. Rist godt til innholdet er fullstendig oppløst. Oppløsningen skal inspiseres visuelt før bruk, og skal kun brukes hvis den er klar og praktisk talt fri for partikler. I.v. injeksjon: Rekonstituer med 10 ml av følgende oppløsning: Natriumklorid 9 mg/ml (0,9%), glukose 50 mg/ml (5%) eller vann til injeksjonsvæsker. Oppløsningen er nå klar til direkte i.v. injeksjon. I.v. infusjon: Rekonstituer først hetteglasset som angitt for i.v. injeksjon ovenfor. Deretter, fortynn den rekonstituerte oppløsningen med 50-100 ml av følgende oppløsning: Natriumklorid 9 mg/ml (0,9%), glukose 50 mg/ml (5%), Ringers oppløsning eller vann til injeksjonsvæsker. Oppløsningen er nå klar til i.v. infusjon.

Administrering Gis som langsom i.v. injeksjon (over 30-60 minutter) eller som langsom i.v. infusjon (kontinuerlig eller periodisk).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Anamnese med alvorlige overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. anafylaktisk reaksjon) mot andre betalaktamantibiotika (f.eks. penicilliner, monobaktamer og karbapenemer).

Forsiktighetsregler

Overfølsomhet: Før behandlingsstart må det fastslås at pasienten ikke har vist noen tidligere overfølsomhet for cefalosporiner, penicilliner eller andre legemidler. Cefazolin bør gis med forsiktighet ved tendens til allergi. Kryssallergier mellom penicilliner og cefalosporiner er dokumentert. Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, inkl. fatale, er sett i sjeldne tilfeller. Ved alvorlige overfølsomhetsreaksjoner må behandlingen umiddelbart avbrytes og tilstrekkelige krisetiltak igangsettes. Før behandlingsstart bør det avklares om pasienten har anamnese med alvorlige overfølsomhetsreaksjoner mot cefazolin eller andre cefalosporiner/betalaktamer. Cefazolin bør brukes med forsiktighet ved anamnese med tidligere ikke-alvorlige overfølsomhetsreaksjoner mot andre betalaktamer. Antibiotikaassosiert pseudomembranøs kolitt: Ved alvorlig og vedvarende diaré må muligheten for antibiotikarelatert pseudomembranøs kolitt vurderes. Denne tilstanden kan være livstruende; cefazolinbehandling bør derfor avsluttes umiddelbart og passende behandling initieres; antiperistaltiske midler er kontraindisert. Nedsatt nyrefunksjon: Doseringen og/eller doseringsfrekvensen bør justeres til graden av nedsatt nyrefunksjon (se Dosering). Selv om cefazolin sjelden gir nyresvikt, anbefales det at nyrefunksjonen overvåkes, spesielt hos alvorlig syke som får maks. doser og hos pasienter som samtidig får potensielt nefrotoksiske midler, f.eks. aminoglykosider eller potente diuretika (f.eks. furosemid). Encefalopati: Eksponering for betalaktamer er assosiert med risiko for encefalopati (forvirring, endret bevissthetstilstand, epilepsi eller unormale bevegelser), spesielt ved overdosering eller nyresvikt. Intratekal bruk: Skal ikke gis intratekalt. Alvorlig CNS-forgiftning (inkl. kramper) er sett etter intratekal bruk. Bakterieresistens og superinfeksjoner: Langvarig bruk kan føre til seleksjon av cefazolinresistente bakterier. Pasienten bør overvåkes nøye for mulige superinfeksjoner. Skulle disse inntreffe, må passende tiltak iverksettes. Koagulasjonsforstyrrelser: Cefazolin kan i unntakstilfeller føre til koagulasjonsforstyrrelser. Risikofaktorer er vitamin K-mangel eller påvirkning av andre blodkoagulasjonsmekanismer (parenteral ernæring, underernæring, nedsatt lever- og nyrefunksjon, trombocytopeni). Blodkoagulering kan også være svekket ved assosierte sykdommer (hemofili, magesår og duodenalsår) som kan gi eller forverre blødning. Protrombintiden bør derfor overvåkes hos disse pasientene. Hvis nivåene reduseres, bør vitamin K tilføres. Laboratorietester: Cefazolin kan gi falskt positivt resultat ved test for uringlukose ved bruk av Benedicts løsning eller Fehlings løsning, og kan også gi falskt positiv resultat på indirekte eller direkte Coombs-test. Dette kan også gjelde for nyfødte spedbarn med mødre som har fått cefalosporiner. Hjelpestoffer: Inneholder 4,4 mmol (101,2 mg) natrium pr. hetteglass, tilsv. 5,06% av WHOs anbefalte maks. daglige natriuminntak for voksne. Bilkjøring og bruk av maskiner: Cefazolin har stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, spesielt pga. mulig forekomst av encefalopati.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Antibiotika: Antagonistiske effekter er sett (in vitro) ved kombinasjon med bakteriostatiske antibiotika (f.eks. tetrasykliner, sulfonamider, erytromycin, kloramfenikol). Dette bør vurderes ved samtidig bruk. Probenecid: Ved samtidig bruk reduseres renal clearance av cefazolin. Vitamin K₁: Cefazolin kan forstyrre metabolismen av vitamin K₁, spesielt ved vitamin K₁-mangel; dette kan kreve vitamin K₁-tilskudd. Antikoagulanter: Cefalosporiner kan gi koagulasjonsforstyrrelser (se Forsiktighetsregler). Ved samtidig bruk av orale antikoagulanter (f.eks. warfarin eller heparin) bør koagulasjonsparameterne overvåkes. Det er sett økt oral antikoagulant-aktivitet hos pasienter som får antibiotika. Infeksjon og betennelse, alder og allmenntilstand vil sannsynligvis utgjøre risikofaktorer. Under disse omstendighetene er det vanskelig å fastslå hvilken rolle infeksjonssykdommen og dens behandling spiller når INR-ubalanse oppstår. Noen antibiotikaklasser er mer involvert, spesielt fluorokinoloner, makrolider, sykliner, kotrimoksazol og noen cefalosporiner. Nefrotoksiske stoffer: Det kan ikke utelukkes at den nefrotoksiske effekten av antibiotika (f.eks. aminoglykosider, kolistin, polymyksin B), jodholdige kontrastmidler, organoplatinaforbindelser, høydose metotreksat, noen antivirale midler (f.eks. aciklovir, foskarnet), pentamidin, ciklosporin, takrolimus og diuretika (f.eks. furosemid) øker ved samtidig bruk. Ved samtidig bruk av disse og cefazolin bør nyrefunksjonstester overvåkes nøye.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetCefazolin når embryoet/fosteret via placenta. Det er utilstrekkelig erfaring fra bruk under graviditet. Som en forholdsregel, bør cefazolin kun brukes under graviditet etter nøye nytte-/risikovurdering, spesielt i 1. trimester.

AmmingCefazolin utskilles i morsmelk i lave konsentrasjoner, og bør derfor kun brukes etter nøye nytte-/risikovurdering. Dersom diaré eller soppinfeksjon i slimhinner (candidiasis) skulle oppstå hos spedbarn som ammes, bør ammingen opphøre eller behandlingen avbrytes.

FertilitetDyrestudier har ikke vist effekt på fertilitet.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Sjeldne	Basofili, eosinofili, granulocytopeni, granulocytose, leukocytose, leukopeni, lymfopeni, monocytose, nøytropeni, trombocytopeni
Svært sjeldne	Koagulasjonsforstyrrelser og blødning som konsekvens
Gastrointestinale
Vanlige	Diaré, kvalme, oppkast
Sjeldne	Anoreksi
Svært sjeldne	Pseudomembranøs kolitt (må behandles umiddelbart dersom diaréen er forbundet med behandlingen)
Generelle
Vanlige	Smerter på administreringsstedet, noen ganger med indurasjon
Sjeldne	Brystsmerter, malaise, utmattelse
Hud
Vanlige	Hudutslett
Mindre vanlige	Angioødem, erytem, erythema multiforme, urtikaria
Sjeldne	Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
Mindre vanlige	Feber
Svært sjeldne	Anafylaktisk sjokk, larynksødem med innsnevring av luftveiene, økt hjerterytme, kortpustethet, redusert blodtrykk, hevelse i tungen, anal kløe, genital kløe, ansiktsødem
Infeksiøse
Mindre vanlige	Oral candidiasis
Sjeldne	Genital infeksjon, rhinitt, vaginitt
	Langvarig bruk kan føre til overvekst av ikke-mottakelige bakterier
Kar
Mindre vanlige	Tromboflebitt
Kjønnsorganer/bryst
Svært sjeldne	Vulvovaginal kløe
Lever/galle
Sjeldne	Forbigående hepatitt og forbigående kolestatisk gulsott, forbigående økning av ASAT, ALAT eller ALP, GGT, bilirubin og/eller LDH
Luftveier
Sjeldne	Dyspné eller pustebesvær, hoste, pleuraeffusjon
Nevrologiske
Mindre vanlige	Anfall (hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, behandlede med upassende høye doser)
Sjeldne	Svimmelhet
Ukjent frekvens	Encefalopati (forvirring, endret bevissthetstilstand, epilepsi, eller unormale bevegelser) spesielt ved overdose eller nyresvikt, hodepine, parestesi, vertigo
Nyre/urinveier
Sjeldne	Nefrotoksisitet, interstitiell nefritt, udefinert nefropati, proteinuri, midlertidig økt karbamid i blod, vanligvis hos pasienter som samtidig behandles med andre potensielt nefrotoksiske legemidler
Stoffskifte/ernæring
Sjeldne	Hyperglykemi, hypoglykemi

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Gastrointestinale	Diaré, kvalme, oppkast
Generelle	Smerter på administreringsstedet, noen ganger med indurasjon
Hud	Hudutslett
Mindre vanlige
Hud	Angioødem, erytem, erythema multiforme, urtikaria
Immunsystemet	Feber
Infeksiøse	Oral candidiasis
Kar	Tromboflebitt
Nevrologiske	Anfall (hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, behandlede med upassende høye doser)
Sjeldne
Blod/lymfe	Basofili, eosinofili, granulocytopeni, granulocytose, leukocytose, leukopeni, lymfopeni, monocytose, nøytropeni, trombocytopeni
Gastrointestinale	Anoreksi
Generelle	Brystsmerter, malaise, utmattelse
Hud	Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Infeksiøse	Genital infeksjon, rhinitt, vaginitt
	Langvarig bruk kan føre til overvekst av ikke-mottakelige bakterier
Lever/galle	Forbigående hepatitt og forbigående kolestatisk gulsott, forbigående økning av ASAT, ALAT eller ALP, GGT, bilirubin og/eller LDH
Luftveier	Dyspné eller pustebesvær, hoste, pleuraeffusjon
Nevrologiske	Svimmelhet
Nyre/urinveier	Nefrotoksisitet, interstitiell nefritt, udefinert nefropati, proteinuri, midlertidig økt karbamid i blod, vanligvis hos pasienter som samtidig behandles med andre potensielt nefrotoksiske legemidler
Stoffskifte/ernæring	Hyperglykemi, hypoglykemi
Svært sjeldne
Blod/lymfe	Koagulasjonsforstyrrelser og blødning som konsekvens
Gastrointestinale	Pseudomembranøs kolitt (må behandles umiddelbart dersom diaréen er forbundet med behandlingen)
Immunsystemet	Anafylaktisk sjokk, larynksødem med innsnevring av luftveiene, økt hjerterytme, kortpustethet, redusert blodtrykk, hevelse i tungen, anal kløe, genital kløe, ansiktsødem
Kjønnsorganer/bryst	Vulvovaginal kløe
Ukjent frekvens
Nevrologiske	Encefalopati (forvirring, endret bevissthetstilstand, epilepsi, eller unormale bevegelser) spesielt ved overdose eller nyresvikt, hodepine, parestesi, vertigo

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

SymptomerSmerte, inflammasjonsreaksjoner og flebitt på injeksjonsstedet. Parenteral administrering av høye doser kan gi svimmelhet, parestesi og hodepine. Etter overdosering kan metabolsk encefalopati (bevissthetsforstyrrelse, motoriske forstyrrelser og anfall) oppstå, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Etter en overdose kan følgende unormale laboratorieverdier oppstå: Økning i kreatininnivåer, karbamid i blod, leverenzymer og bilirubin, positiv Coombs-test, trombocytemi og trombocytopeni, eosinofili, leukopeni og forlenget protrombintid.

BehandlingDersom kramper oppstår, må behandlingen avbrytes umiddelbart. Behandling med antiepileptika kan være indisert. Vitale kroppsfunksjoner og parametere bør overvåkes nøye. Ved alvorlig overdose hvor pasienten ikke lenger reagerer på andre behandlinger, kan hemodialyse med hemoperfusjon være effektivt, selv om dette ikke er bevist.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeHemmer celleveggsyntese ved selektiv hemming av peptidoglykansyntesen, noe som fører til bakteriolyse. For resistensmekanismer, brytningspunkter ved følsomhetstesting og mikrobiologisk følsomhet, se SPC.

Proteinbinding85-90% i serum.

HalveringstidGjennomsnittlig t_¹/₂ er 1,8 timer, men kan øke til 15-30 timer ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, og kan være høyere ved anuri.

MetabolismeMetaboliseres ikke.

UtskillelsePrimært via urin, med en liten prosentandel via galle.

Oppbevaring og holdbarhet

Før bruk/anbrudd: Ingen spesielle oppbevaringsbetingelser vedrørende temperatur. Oppbevar hetteglasset i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Etter rekonstituering/fortynning: Kjemisk og fysisk stabilitet under bruk er vist i 2 timer ved 25°C og i 6 timer ved 2-8°C. Av mikrobiologiske hensyn bør preparatet brukes umiddelbart, med mindre prosedyren for åpning/rekonstituering/fortynning utelukker risikoen for mikrobiell kontaminering. Dersom det ikke brukes umiddelbart, er bruker ansvarlig for oppbevaringstid og -betingelser før bruk og bør ikke være lengre enn tidene angitt ovenfor for kjemisk og fysisk stabilitet under bruk.

Pakninger, priser og refusjon

Cefazolin Panpharma, PULVER TIL INJEKSJONS-/INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon	Pris (kr)	R.gr.
2 g	10 stk. (hettegl.) 411406	H-resept	705,20	C

Medisinbytte

Preparat	Firma	Legemiddelform	Styrke	Varenr	Pakning
Cefazolin MIP	MIP Pharma	pulv. til inj./inf.	2 g	184744	10 stk. (hettegl.)
Cefazolin Panpharma	Panpharma	pulv. til inj./inf.	2 g	411406	10 stk. (hettegl.)

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://dmp.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp

SPC (preparatomtale)

Cefazolin Panpharma PULVER TIL INJEKSJONS-/INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 2 g

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

18.08.2023

Sist endret: 05.12.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)