Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
Hemmer av urinsyreproduksjonen.
TABLETTER 100 mg og 300 mg: Hver tablett inneh.: Allopurinol 100 mg, resp. 300 mg, laktose, flytende glukose, hjelpestoffer.
Indikasjoner
Arthritis urica og andre tilstander med hyperurikemi. Som profylakse og ev. behandling av urinsyrenefropati ved intensiv behandling med cytostatika eller radioterapi, samt ved andre tilstander med økt nukleoproteinnedbrytning. Behandling og profylakse ved gjentatte tilfeller av kalsiumoksalat-/fosfatnyrestensanfall hos pasienter med hyperurikemi, urinsyrenefropati eller med tendens til å danne uratstener.Dosering
Doseringen må justeres ved overvåkning av konsentrasjonene av urat i serum og nivåene av urat/urinsyre i urin ved passende intervaller.
Voksne
Behandlingen bør startes med lav dose, f.eks. 100 mg/dag, for å redusere risiko for bivirkninger. Dosen økes kun dersom serumurat-responsen ikke er tilfredsstillende. Særlig forsiktighet bør utvises ved nedsatt nyrefunksjon, se Nedsatt nyrefunksjon. Arthritis urica: Vanligvis 200-300 mg daglig. Pasienter med alvorlige tilfeller av urinsyregikt med tophi kan trenge inntil 600 mg/dag. Normalt urinsyrenivå i serum oppnås vanligvis på 1-3 uker. Profylakse og behandling av uratstener: Samme doser som anbefalt ved urinsyregikt, sammen med høyt væskeinntak og alkalisering av urinen. Forebyggelse av urinsyrenefropati ved maligne sykdommer: Behandlingen bør startes med 200 mg 3 ganger daglig 3 dager før strålebehandling eller behandling med cytostatika påbegynnes. Bør gis så lenge en kan vente hyperurikemi.
Barn 6-10 år
10-20 mg/kg pr. døgn, maks. 300 mg fordelt på 3 doser.
Barn <6 år
Vanligvis 50 mg 3 ganger daglig. Responsen bør vurderes etter 48 timer og dosen justeres om nødvendig.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt leverfunksjon: Ved leversvikt anbefales reduserte doser og en bør følge biokjemiske parametre for leverfunksjonen ved behandlingsstart.
- Nedsatt nyrefunksjon: Nedsatt nyrefunksjon kan forlenge halveringstiden. Ved alvorlig nyreinsuffisiens kan det være nødvendig å gi doser <100 mg daglig eller å øke doseintervallet (dvs. 100 mg med intervaller >1 døgn). Alternativ dosering basert på ClCR er ikke tilfredsstillende da lave clearancenivåer ikke er eksakte. Hvis mulig, følg plasmakonsentrasjonen av oksypurinol og juster doseringen slik at plasmanivået ikke overstiger 100 µmol/liter (15,2 µg/ml). Dialysebehandling: Allopurinol og dets metabolitter fjernes under dialysebehandling. Om dialyse er påkrevd 2-3 ganger pr. uke bør en alternativ dosering vurderes, med 300-400 mg allopurinol etter hver dialyse. Ingen dosering mellom dialysebehandlingene.
- Eldre: Pga. manglende data bør laveste dose som gir tilfredsstillende uratreduksjon anvendes. Vær særlig oppmerksom på rådene gitt ved Nedsatt nyrefunksjon over.
- Behandling av sykdommer med høy uratomsetning, f.eks. neoplasi, Lesch-Nyhans syndrom: Det anbefales å korrigere eksisterende hyperurikemi og/eller hyperurikosuri med allopurinol før cytotoksisk terapi innledes. Det er viktig med tilstrekkelig væsketilførsel for å vedlikeholde optimal diurese, og alkalisering av urinen anbefales for å øke oppløselighet av urat/urinsyre i urinveiene. Dosering av allopurinol bør være på de laveste nivåene av anbefalt doseringsplan. Hvis urinsyrenefropati eller annen sykdom har redusert nyrefunksjonen, bør rådene under Nedsatt nyrefunksjon følges. Disse trinnene kan redusere risikoen for at utfelling av xantin og/eller oksypurinol kompliserer den kliniske situasjonen.
Administrering Bør helst tas etter mat, eller i forbindelse med mat, for å unngå gastrointestinale plager. Dersom daglig dose overstiger 300 mg og gastrointestinal intoleranse påvises, kan et oppdelt doseregime være nødvendig. Kan knuses. Tabletter 100 mg: Kan deles i like doser (delestrek). Tabletter 300 mg: Kan deles (uten delestrek).
Forsiktighetsregler
Ved hudreaksjoner eller andre overfølsomhetsreaksjoner, må behandlingen avsluttes umiddelbart. Nedsatt nyre-/leverfunksjon: Dosereduksjon må overveies. Pasienter som behandles for hypertensjon eller hjerteinsuffisiens, f.eks. med diuretika eller ACE-hemmer, kan samtidig ha en viss reduksjon i nyrefunksjon, og allopurinol må brukes med forsiktighet. Kronisk renal insuffisiens og samtidig bruk av diuretika, særlig tiazider, er forbundet med økt risiko for allopurinolindusert Stevens-Johnsons syndrom (SJS)/toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og andre alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner. Ved asymptomatisk hyperurikemi per se, bør ikke-medikamentell behandling av den underliggende årsaken prøves først. Akutt anfall av arthritis urica: Behandling bør ikke startes før et akutt anfall har fullstendig avtatt. Under initialbehandlingen kan allopurinol fremkalle akutte anfall av arthritis urica. Det anbefales derfor profylaktisk behandling med et egnet antiinflammatorisk middel eller kolkisin (0,5 mg 3 ganger daglig) i ca. 1 måned i forbindelse med oppstart av allopurinolbehandlingen. Dersom pasienten utvikler akutte anfall av urinsyregikt under behandlingen, skal pasienten behandles med egnet antiinflammatorisk middel i tillegg til allopurinol. Xantinutfelling: Ved tilstander der dannelsen av urat er svært forhøyet (f.eks. ved behandling av maligne sykdommer: Lesch-Nyhans syndrom), kan den absolutte konsentrasjonen av xantin i urinen bli så høy at xantin kan utfelles i urinveiene. Dette forekommer imidlertid sjelden, og risikoen reduseres ved adekvat væsketilførsel. Utdriving av uratstener: Allopurinolterapi kan føre til oppløsning av store uratstener fra nyrebekkenet som kan sette seg fast i ureter. Hypersensitivitetsreaksjoner: Kan manifestere seg på mange ulike måter, inkl. makulopapulært utslett, hypersensitivitetssyndrom (også kjent som eosinofili og systemiske symptomer (DRESS)) og Stevens-Johnsons syndrom (SJS)/toksisk epidermal nekrolyse (TEN). Diagnosen av disse reaksjonene og avgjørelsen om å avslutte behandlingen, må baseres på det kliniske bildet. Dersom slike reaksjoner forekommer på noe tidspunkt i løpet av behandling, skal allopurinol seponeres umiddelbart. Pasienten bør informeres om tegn/symptomer og nøye overvåkes for hudreaksjoner. Risikoen for SJS eller TEN er størst i løpet av de første behandlingsukene. Ved symptomer/tegn på SJS/TEN eller hypersensitivitetssyndrom bør behandlingen seponeres. Tidlig diagnose og øyeblikkelig seponering gir best behandlingsresultat og prognose. Reintroduksjon bør ikke gjennomføres ved hypersensitivitetssyndrom og SJS/TEN. Hvis allopurinolbehandling er blitt avviklet pga. milde hudreaksjoner (dvs. ikke tegn/symptomer på Stevens-Johnsons syndrom (SJS)/toksisk epidermal nekrolyse (TEN) eller andre alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner), kan allopurinol introduseres på nytt med en lav dose (f.eks. 50 mg/dag) som deretter gradvis økes. HLA-B*5801-allelet er assosiert med risiko for utvikling av allopurinolrelatert hypersensitivitetssyndrom og SJS/TEN. Forekomsten av HLA-B*5801-allelet varierer i stor grad mellom etniske populasjoner, og screening for allelet skal vurderes før behandlingsoppstart hos populasjoner der prevalensen er kjent for å være høy, slik som pasienter med Han-kinesisk, thailandsk og koreansk opprinnelse. Hvis kartlegging av allelet ikke er tilgjengelig, skal fordelene grundig vurderes, og i betydelig grad oppveie de mulige høye risikoene før behandling startes. Kronisk nyresykdom kan øke risikoen hos disse pasientene ytterligere. Hvis pasienten er kjent bærer av HLA-B*5801, skal behandling ikke påbegynnes, med mindre andre tilfredsstillende behandlingsalternativer ikke finnes, og fordelen vurderes å overgå risikoen. Ekstra oppmerksomhet for tegn på hypersensitivitetssyndrom eller SJS/TEN kreves, og pasienten skal informeres om å avslutte behandlingen umiddelbart ved 1. forekomst av symptomer. SJS/TEN kan fortsatt forekomme hos HLA-B*5801-negative, uavhengig av etnisk opphav. Sykdom i skjoldkjertel: Økte TSH-verdier (>5,5 µIE/ml) er observert ved langtidsbehandling (5,8%), og forsiktighet kreves ved bruk til pasienter med funksjonsendringer i skjoldkjertelen. Hjelpestoffer: Inneholder laktose (6 mg og 18 mg hhv. pr. 100 mg og 300 mg tablett) og glukose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bivirkninger som søvnighet, svimmelhet og ataksi kan oppstå og forsiktighet bør utvises ved bilkjøring, betjening av maskiner eller deltagelse i farlige aktiviteter.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetSikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da human erfaring er utilstrekkelig. Bør ikke brukes under graviditet.
AmmingAllopurinol og metabolitten oksipurinol utskilles i morsmelk. Bruk under amming anbefales ikke.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Bivirkningene kan variere i hyppighet, avhenger av dose og samtidig behandling med andre preparater. Hyppigheten av bivirkninger er størst hos pasienter med nyre- og/eller leversykdom.
Ytterligere beskrivelse av utvalgte bivirkninger: En forsinket multiorgan-hypersensitivitetslidelse (DRESS) forbundet med feber, utslett, vaskulitt, lymfadenopati, pseudolymfom, artralgi, leukopeni, eosinofili, hepatosplenomegali, unormal leverfunksjonstest og destruksjon og tap av intrahepatiske galleganger (vanishing bile duct-syndrom) forekommer i ulike kombinasjoner. Andre organer kan også påvirkes (f.eks. lever, lunger, nyrer, bukspyttkjertel, hjerte og tykktarm).
Akutt anafylaktisk sjokk er rapportert. Ved generaliserte hypersensitivitetsreaksjoner har også nyre-/leversykdom vært til stede, spesielt ved fatalt utfall. Det er vist at HLA-B*5801-allelet er forbundet med risiko for utvikling av allopurinolrelatert hypersensitivitetssyndrom og Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse (se Forsiktighetsregler for ytterligere informasjon).
Overdosering/Forgiftning
SymptomerKvalme, oppkast, diaré og svimmelhet.
BehandlingAdekvat væsketilførsel for å opprettholde optimal diurese. I alvorlige tilfeller bør dialyse overveies.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeKraftig hemmer av xantinoksidase, enzymet som omdanner hypoxantin til xantin og xantin til urinsyre, som er sluttproduktet i purinstoffskiftet. Allopurinol reduserer urinsyrespeilet både i serum og urin.
AbsorpsjonAbsorberes hurtig fra øvre del av fordøyelseskanalen. Anslått biotilgjengelighet 67-90%, Tmax 1,5 timer.
ProteinbindingBindes i betydelig grad, og variasjoner i proteinbinding antas ikke å endre clearance signifikant.
FordelingVd ca. 1,6 liter/kg.
HalveringstidAllopurinol 0,5-1,5 timer. Oksypurinol 13-30 timer ved normal nyrefunksjon.
UtskillelseCa. 20% utskilles i feces. Allopurinol elimineres hovedsakelig ved metabolsk konvertering til oksypurinol av xantinoksidase og aldehydoksidase, med <10% uendret legemiddel utskilt i urin.
Pakninger, priser og refusjon
Allopur, TABLETTER:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 100 mg | 100 stk. (boks) 115683 |
107,30 | C | |
| 300 mg | 100 stk. (boks) 509117 |
221,10 | C |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
14.12.2021
Sist endret: 20.01.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)