Afinitor
Antineoplastisk middel, proteinkinasehemmer.
Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
TABLETTER 2,5 mg, 5 mg og 10 mg: Hver tablett inneh.: Everolimus 2,5 mg, resp. 5 mg og 10 mg, butylhydroksytoluen (E 321), laktose, hjelpestoffer.
Indikasjoner
Behandling av avansert hormonreseptorpositiv, HER2/neu-negativ brystkreft, i kombinasjon med eksemestan, hos postmenopausale kvinner uten symptomatisk visceral sykdom, etter tilbakefall eller progresjon med en ikke-steroid aromatasehemmer. Behandling av ikke-operable eller metastatiske, veldifferensierte eller moderat differensierte, pankreatiske nevroendokrine tumorer hos voksne med progressiv sykdom. Behandling av ikke-operable eller metastatiske, veldifferensierte (grad 1 eller 2) ikke-funksjonelle nevroendokrine tumorer i mage-tarm eller lunge hos voksne med progressiv sykdom. Behandling av avansert nyrecellekarsinom der sykdommen har progrediert under eller etter VEGF-rettet behandling.Onkologi og kolonistimulerende legemidler
Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.
- Til metodevurdering ID2017_045: Behandling av nyrecellekarsinom.
Legemidler med aktuelle indikasjoner merkes med følgende statuser: Foreslått til metodevurdering, Til metodevurdering, Ikke videre til metodevurdering, Er innført, Er innført med vilkår, Er ikke innført og Annet.
NB! Status kan være oppdatert siden siste gjennomgang, og status og eventuell beslutningstekst bør derfor alltid sjekkes på nyemetoder.no. For status ‘Ikke videre til metodevurdering’ bør betydningen sjekkes på nyemetoder.no. Følg lenken fra Felleskatalogteksten til den enkelte metoden på nyemetoder.no
Dosering
Behandling bør initieres og følges opp av lege med erfaring i bruk av legemidler til kreftpasienter.- Nedsatt leverfunksjon: Lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A): Anbefalt dose 7,5 mg daglig. Moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B): Anbefalt dose 5 mg daglig. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C): Kun anbefalt hvis ønsket nytte oppveier risikoen. Dosen skal ikke overskride 2,5 mg. Dosejustering hvis levertilstanden endres under behandling.
- Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig.
- Barn: Sikkerhet og effekt ikke fastslått.
- Eldre >65 år: Dosejustering ikke nødvendig.
Afinitor «Novartis» tabletter 2,5 mg
Merking 1: | LCL |
---|---|
Merking 2: | NVR |
Form: | Oval |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 10.0x4.1 mm |
Farge: | Hvit |
Afinitor «Novartis» tabletter 5 mg
Merking 1: | 5 |
---|---|
Merking 2: | NVR |
Form: | Oval |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 12.0x4.8 mm |
Farge: | Hvit |
Afinitor «Novartis» tabletter 10 mg
Merking 1: | UHE |
---|---|
Merking 2: | NVR |
Form: | Oval |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 15.0x5.9 mm |
Farge: | Hvit |
Forsiktighetsregler
Ikke-infeksiøs pneumonitt: Er sett hyppig, inkl. interstitiell lungesykdom, noen alvorlige og i sjeldne tilfeller fatale. Diagnosen bør vurderes ved uspesifikke luftveissymptomer som hypoksi, pleural effusjon, hoste eller dyspné, og der infeksjoner av neoplastiske eller andre ikke-medisinske årsaker er utelukket. Er ikke-infeksiøs pneumonitt en differensialdiagnose, bør opportunistiske infeksjoner, som pneumocystis jiroveci (carinii) (PJP/PCP) utelukkes. Ved utvikling av radiologiske endringer som tyder på ikke-infeksiøs pneumonitt med få/ingen symptomer, kan behandling fortsette uten dosejustering. Ved moderate (grad 2) eller alvorlige (grad 3) symptomer, kan bruk av kortikosteroider være indisert inntil kliniske symptomer bedres. Infeksjoner: Everolimus kan predisponere for bakterie-, sopp-, virus- eller protozoinfeksjoner, inkl. infeksjoner med opportunistiske patogener. Lokale og systemiske infeksjoner, inkl. pneumoni, andre bakterielle infeksjoner, invasive soppinfeksjoner som aspergillose, candida eller PJP/PCP og virusinfeksjoner inkl. reaktivering av hepatitt B-virus, er sett. Noen infeksjoner var alvorlige, inkl. fatale tilfeller. Ved diagnostisering av en infeksjon må egnet behandling igangsettes umiddelbart, og pause eller seponering av everolimus vurderes. Pågående infeksjoner bør være ferdigbehandlet før initiering av everolimus. Ved invasiv systemisk soppinfeksjon bør everolimus umiddelbart seponeres permanent, og egnet antifungal behandling gis. PJP/PCP-profylakse bør vurderes ved samtidig bruk av kortikosteroider eller andre immunsuppressiver, da tilfeller av PJP/PCP er sett, inkl. fatale, som kan forbindes med samtidig bruk. Overfølsomhetsreaksjoner: Er sett. Stomatitt: Stomatitt, inkl. munnsår og oral mukositt, er vanligste rapporterte bivirkning, og oppstår normalt innen de første 8 ukene. En alkoholfri kortikosteroidmikstur gitt som munnskyll kan redusere forekomst og alvorlighetsgrad av stomatitt de første 8 behandlingsukene. Produkter med alkohol, hydrogenperoksid, jod og timianderivater bør imidlertid unngås, da disse kan forverre tilstanden. Overvåkning og behandling av soppinfeksjon anbefales, spesielt ved steroidbehandling. Antifungale midler bør ikke brukes med mindre soppinfeksjon er diagnostisert. Laboratorietester og overvåkning: Nyrer: Økning i serumkreatinin, vanligvis svak, og proteinuri er sett. Måling av nyrefunksjon, inkl. måling av blod-urea-nitrogen (BUN), protein i urin eller serumkreatinin anbefales før behandlingsstart og deretter jevnlig. Tilfeller av nyresvikt (inkl. akutt nyresvikt), inkl. fatale, er sett. Nyrefunksjonen bør overvåkes, spesielt ved tilleggsfaktorer som øker risiko for ytterligere nedsatt nyrefunksjon. Blodglukose: Hyperglykemi er sett. Måling av fastende serumglukose anbefales før behandlingsstart og deretter jevnlig. Hyppigere måling anbefales ved samtidig bruk av andre legemidler som kan indusere hyperglykemi. Hvis mulig bør optimal glykemisk kontroll nås før behandlingsstart. Blodlipider: Dyslipidemi (inkl. hyperkolesterolemi og hypertriglyseridemi) er sett. Måling av blodkolesterol og triglyserider før oppstart og deretter jevnlig, i tillegg til egnet medisinsk behandling, er anbefalt. Hematologiske parametre: Redusert hemoglobin, lymfocytter, nøytrofile granulocytter og blodplater er sett. Fullstendig blodtelling anbefales før behandlingsstart og deretter jevnlig. Nevroendokrine tumorer: Individuell nytte-/risikovurdering bør utføres før behandling ved ikke-funksjonelle nevroendokrine tumorer i mage-tarm eller lunge med gode prognostiske faktorer ved baseline, f.eks. ileum som primærtumor og normale kromogranin A-verdier med eller uten spredning til skjelettet. Sårheling: Forsiktighet utvises ved bruk av everolimus i perioden før og etter operasjon pga. svekket sårheling. Strålebehandling: Kraftige og alvorlige strålingsreaksjoner som stråleindusert øsofagitt, pneumonitt og hudskade, inkl. fatale tilfeller, er sett ved bruk under eller kort tid etter strålebehandling. Pga. potensering av strålingstoksisitet bør forsiktighet utvises ved bruk i nær tidsmessig tilknytning til strålebehandling. Oppblussing av stråleinduserte hudreaksjoner (radiation recall syndrome, RRS) er sett hos pasienter som tidligere har fått strålebehandling. Ved RRS, bør midlertidig avbrudd eller seponering vurderes. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har liten eller moderat påvirkning, og pasienter bør informeres om å utvise forsiktighet ved bilkjøring eller bruk av maskiner dersom de opplever fatigue.Interaksjoner
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolmus (usikkert omfang, men trolig betydelig), økt risiko for bivirkninger/toksiske effekter. Kombinasjoner med tilsvarende følsomme substrater er kontraindisert i preparatomtalen til adagrasib.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolmus (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av kraftig og uforutsigbar interaksjon. Hvis det er helt nødvendig å kombinere midlene, kan det forventes at dosebehovet av ciklosporin vil være redusert, og pasienten må følges nøye med tanke på bivirkninger av everolimus og med monitorering av blodkonsentrasjonen av everolimus.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (gjennomsnittlig 4-5 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Uten virkestoff
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus. Basert på data med andre hemmere av CYP3A4, kan konstentrasjonen forventes å øke i størrelsesorden 2-3 ganger). Produsenten av everolimus fraråder samtidig inntak.
Interaksjonsmekanisme
Grapefruktjuice hemmer metabolismen av everoimus via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Indinavir hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av everolimus via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus. Basert på data fra andre kraftige induktorer av CYP3A4, kan man regne med at konsentrajonen av everolmus vil synke med 50-80 %. Produsenten av everolimus fraråder samtidig inntak.
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
H02C A03 - Ketokonazol
J02A B02 - Ketokonazol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (gjennomsnittlig 15 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Ketokonazol hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Klaritromycin hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Situasjonskriterium
Hvis ikke kombinasjonen kan unngås, må dosen av everolimus reduseres og pasienten følges svært nøye opp.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (det er usikkert hvor stor effekten vil bli, men trolig betydelig, dvs. en flerdobling av everolimuskonsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
En betydelig reduksjon i everolimusdosen kan bli nødvendig, kanskje ned til halvparten til en fjerdedel av opprinnelig dose.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus, og dosen eventuelt justeres ytterligere ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Posakonazol hemmer metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-80% reduksjon av everolimus mens posakonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjon av everolimus bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Situasjonskriterium
Hvis ikke kombinasjonen kan unngås, må dosen av everolimus reduseres og pasienten følges svært nøye opp.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli, men kanskje i størrelsesorden 4-5 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
En betydelig reduksjon i everolimusdosen kan bli nødvendig, kanskje ned til halvparten til en fjerdedel av opprinnelig dose.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus, og dosen eventuelt justeres ytterligere ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
J05A E03 - Ritonavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (ekstremt kraftig effekt, trolig i størrelsesorden inntil 25-30 ganger), betydelig økt risiko for toksiske effekter.
Interaksjonsmekanisme
Ritonavir hemmer metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av svært kraftig og uforutsigbar interaksjon. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan en dosereduksjon av everolimus med 90 % eller mer være påkrevd. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten må følges opp svært nøye med klinisk og biokjemisk overvåking, inklusive konsentrasjonsmålinger av everolimus. Ved korttidsbehandling med nirmatrelvir/ritonavir (Paxlovid) mot covid-19: et opphold i everolimusbehandlingen kan forsøkes dersom terapeutisk legemiddelmonitorering er tilgjengelig og konsentrasjonen av everolimus følges svært nøye. Etter avsluttet behandling med nirmatrelvir/ritonavir bestemmes tidspunktet for reoppstart med everolimus ut fra everolimuskonsentrasjonen.
Monitorering
Samtidig administrering bør kun vurderes dersom nøye og regelmessig overvåking av konsentrasjonen av everolimus utføres. Det er viktig at overvåking av konsentrasjonen ikke bare utføres under samtidig administrering, men også etter at behandlingen med ritonavir (eller nirmatrelvir/ritonavir) er avsluttet.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Alternativ til nirmatrelvir/ritonavir (Paxlovid) ved behandling av covid-19 må vurderes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Vorikonazol hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
C07F B07 - Bisoprolol og amlodipin
C07F B12 - Nebivolol og amlodipin
C07F B13 - Metoprolol og amlodipin
C08C A01 - Amlodipin
C09B B03 - Lisinopril og amlodipin
C09B B04 - Perindopril og amlodipin
C09B B07 - Ramipril og amlodipin
C09B X01 - Perindopril, amlodipin og indapamid
C09B X03 - Ramipril, amlodipin og hydroklortiazid
C09B X04 - Perindopril, bisoprolol og amlodipin
C09D B01 - Valsartan og amlodipin
C09D B02 - Olmesartanmedoksomil og amlodipin
C09D B09 - Fimasartan og amlodipin
C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid
C09D X07 - Irbesartan, amlodipin og hydroklortiazid
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Amlodipin kan hemme metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av blodkonsentrasjonen av everolimus, og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus.
Legemiddelalternativer
Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
J05A E08 - Atazanavir
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av everolimus, og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Fenobarbital øker metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenobarbital. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang, kanskje inntil 30 % reduksjon). Ifølge preparatomtalen til brigatinib bør kombinasjonen unngås. Dette synes imidlertid svært strengt.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Tetrahydrocannabinol
Cannabis sativa, hel
Nabiksimoler
N02B G10 - Cannabinoider
N03A X24 - Cannabidiol
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av everolimus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Cannabidiol forventes å kunne hemme metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. En betydelig reduksjon i everolimusdosen kan bli nødvendig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (2-3 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Ciklosporin hemmer utpumping av everolimus via p-glykoprotein i tarmvegg/galle. I tillegg muligens nedsatt metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil kunne være minst 50 % lavere i kombinasjon med ciklosporin Interaksjonsgrad vil variere mye og nyrefunkjsonen og konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av konsentrasjonen av kreatinin og everolimus.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Diltiazem hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med diltiazem. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Kalsiumblokkere av dihydropyridintype (f. eks. amlodipin, felodipin eller nifedipin) hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad og kan være aktuelle ved hypertensjon eller angina pectoris.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
J05A G06 - Doravirin
J05A R24 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og doravirin
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
J05A G03 - Efavirenz
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av everolimus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Mulig økt metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. På grunn av den lange halveringstiden for enzalutamid kan det ta inntil en måned etter oppstart med enzalutamid før induksjonen blir maksimal og inntil en måned etter avsluttet behandling med enzalutamid før induksjonen helt forsvinner.
Legemiddelalternativer
Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert omfang), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil være lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres og everolimusdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus (30-40 % basert på data med substratet takrolimus).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Induksjon av p-glykoprotein og CYP3A4 har vært foreslått.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med målinger av blodkonsentrasjonen av everolimus og dosen justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Det er ukjent om effekten på everolimus er den samme ved bruk av kloksacillin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Situasjonskriterium
Gjelder ved dosering av flukonazol oftere enn en gang i uken, og ikke ved engangsbruk av flukonazol.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Flukonazol hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. En betydelig reduksjon i everolimusdosen kan bli nødvendig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Isavukonazol hemmer metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med lumakaftor.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ciklosporin (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Lumakaftor øker metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus (det er usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres nøye, pasienten bør følges opp med tanke på effekt av everolimus, og everolimusdosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
V03A X03 - Kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus. Basert på data med andre kraftige hemmere av CYP3A4, kan konsetrasjonen av everolimus bli mangedoblet.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
En dosereduksjon av everolimus må påregnes. Det finnes ikke data som kan si noe om hvor mye dosen må redueres, men det er grunn til å tro at dosereduksjonen må være betydelig.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger/toksiske effekter av everolimus. Serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av everolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av everolimus via CYP3A4 og redusert utpumping av everolimus via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av everolimus. Konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Muligens redusert konsentrasjon av everolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Muligens økt metabolisme av everolimus via CYP3A4 og økt utpumping av everolimus via p-glykoprotein.
Monitorering
Konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus (ukjent omfang, kanskje i størrelsesorden 50 %), økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Mitotan øker metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis kunne være dobbelt så høyt i kombinasjon med mitotan Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av den aktive metabolitten sirolimus (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Pirtobutrinib hemmer metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Pitolisant øker metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus (gjennomsnittlig 60% i interaksjonsstudie med rifampicin), økt risiko for terapisvikt. Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis kunne være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjonen av everolimus i fullblod bør monitoreres nøye.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er den svakeste induktoren i gruppen og vil være det enkleste alternativet å velge når daglig behandling må gis, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler der konsentrasjonen reduseres i betydelig grad av rifampicin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av blodkonsentrasjonen av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Sotorasib øker metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Tekovirimat antas å øke metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert omfang), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil være lavere i kombinasjon med tukatinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres og everolimusdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Venetoklaks kan hemme utpumpingen av everolimus bl.a. i tarmveggen via p-glykoprotein.
Monitorering
Ifølge preparatomalen for venetoklaks bør kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Imidlertid er graden av hemming svært usikker, så det burde være mulig å kombinere midlene hvis man følger opp med serumkonsentrasjonsmålinger av everolimus og justerer everolimusdosen etter dette. Interaksjonen kan trolig også reduseres ved å ta de to midlene adskilt fra hverandre med så mange timer som mulig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
C08D A01 - Verapamil
C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (gjennomsnittlig 3-4 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Verapamil hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med verapamil. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres
Legemiddelalternativer
Kalsiumblokkere av dihydropyridintype (f. eks. amlodipin, felodipin eller nifedipin) hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad og kan være aktuelle hvis indikasjon for verapamil er hypertensjon eller angina
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av everolimus.
Interaksjonsmekanisme
Vokseletor kan hemme metabolismen av legemidler via CYP3A4. Effekten forventes å være relativt svak.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med konsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Zanubrutinib øker metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrajon av everolimus.
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Graviditet, amming og fertilitet
Everolimus (MM-kategori 4)
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Svært vanlige | Anemi |
Vanlige | Leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni |
Mindre vanlige | Pancytopeni |
Sjeldne | Erytroaplasi |
Gastrointestinale | |
Svært vanlige | Diaré, kvalme, stomatitt |
Vanlige | Dysfagi, dyspepsi, magesmerter, mukositt, munntørrhet, oppkast, orale smerter |
Generelle | |
Svært vanlige | Asteni, perifert ødem, utmattelse |
Vanlige | Feber |
Mindre vanlige | Ikke-kardielle brystsmerter, svekket sårtilheling |
Hjerte | |
Mindre vanlige | Kongestiv hjertesvikt |
Hud | |
Svært vanlige | Kløe, utslett |
Vanlige | Akne, erytem, hudeksfoliasjon, hudlesjon, mild alopesi, neglelidelse, onykoklase, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, tørr hud |
Sjeldne | Angioødem |
Immunsystemet | |
Mindre vanlige | Overfølsomhet |
Infeksiøse | |
Svært vanlige | Infeksjon |
Kar | |
Vanlige | Blødning, hypertensjon, lymfødem |
Mindre vanlige | Dyp venetrombose, flushing |
Kjønnsorganer/bryst | |
Vanlige | Menstruasjonsforstyrrelse |
Mindre vanlige | Amenoré |
Lever/galle | |
Vanlige | Økt ALAT, økt ASAT |
Luftveier | |
Svært vanlige | Epistakse, hoste, pneumonitt |
Vanlige | Dyspné |
Mindre vanlige | Hemoptyse, lungeembolisme |
Sjeldne | Akutt lungesviktsyndrom |
Muskel-skjelettsystemet | |
Vanlige | Artralgi |
Nevrologiske | |
Svært vanlige | Dysgeusi, hodepine |
Mindre vanlige | Ageusi |
Nyre/urinveier | |
Vanlige | Nyresvikt, proteinuri, økt blodkreatinin |
Mindre vanlige | Akutt nyresvikt, økt urinering på dagtid |
Psykiske | |
Vanlige | Insomni |
Skader/komplikasjoner | |
Ukjent frekvens | Oppblussing av stråleindusert hudreaksjon (radiation recall syndrome), potensering av strålingsreaksjon |
Stoffskifte/ernæring | |
Svært vanlige | Hyperglykemi, hyperkolesterolemi, redusert appetitt |
Vanlige | Dehydrering, diabetes mellitus, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi, hypofosfatemi, hypokalemi, hypokalsemi |
Undersøkelser | |
Svært vanlige | Redusert vekt |
Øye | |
Vanlige | Øyelokksødem |
Mindre vanlige | Konjunktivitt |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Blod/lymfe | Anemi |
Gastrointestinale | Diaré, kvalme, stomatitt |
Generelle | Asteni, perifert ødem, utmattelse |
Hud | Kløe, utslett |
Infeksiøse | Infeksjon |
Luftveier | Epistakse, hoste, pneumonitt |
Nevrologiske | Dysgeusi, hodepine |
Stoffskifte/ernæring | Hyperglykemi, hyperkolesterolemi, redusert appetitt |
Undersøkelser | Redusert vekt |
Vanlige | |
Blod/lymfe | Leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni |
Gastrointestinale | Dysfagi, dyspepsi, magesmerter, mukositt, munntørrhet, oppkast, orale smerter |
Generelle | Feber |
Hud | Akne, erytem, hudeksfoliasjon, hudlesjon, mild alopesi, neglelidelse, onykoklase, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, tørr hud |
Kar | Blødning, hypertensjon, lymfødem |
Kjønnsorganer/bryst | Menstruasjonsforstyrrelse |
Lever/galle | Økt ALAT, økt ASAT |
Luftveier | Dyspné |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi |
Nyre/urinveier | Nyresvikt, proteinuri, økt blodkreatinin |
Psykiske | Insomni |
Stoffskifte/ernæring | Dehydrering, diabetes mellitus, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi, hypofosfatemi, hypokalemi, hypokalsemi |
Øye | Øyelokksødem |
Mindre vanlige | |
Blod/lymfe | Pancytopeni |
Generelle | Ikke-kardielle brystsmerter, svekket sårtilheling |
Hjerte | Kongestiv hjertesvikt |
Immunsystemet | Overfølsomhet |
Kar | Dyp venetrombose, flushing |
Kjønnsorganer/bryst | Amenoré |
Luftveier | Hemoptyse, lungeembolisme |
Nevrologiske | Ageusi |
Nyre/urinveier | Akutt nyresvikt, økt urinering på dagtid |
Øye | Konjunktivitt |
Sjeldne | |
Blod/lymfe | Erytroaplasi |
Hud | Angioødem |
Luftveier | Akutt lungesviktsyndrom |
Ukjent frekvens | |
Skader/komplikasjoner | Oppblussing av stråleindusert hudreaksjon (radiation recall syndrome), potensering av strålingsreaksjon |
Egenskaper og miljø
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Medisinbytte
Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://dmp.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek
For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp
SPC (preparatomtale)
Afinitor TABLETTER 2,5 mg Afinitor TABLETTER 5 mg Afinitor TABLETTER 10 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
21.11.2024
Sist endret: 31.10.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon:
ACE-hemmer:
Ageusi:
Akne (Kviser):
Akutt lungesviktsyndrom (Akutt respiratorisk distressyndrom, Adult respiratorisk distressyndrom, ARDS):
ALAT (Alaninaminotransferase):
Alopesi (Håravfall, Hårtap):
Amenoré (Manglende menstruasjonsblødning, Fravær av menstruasjon):
Anemi (Blodmangel):
Angina (Angina pectoris, Hjertekrampe):
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem):
Antiepileptika (Antiepileptikum):
Antineoplastisk:
ASAT (Aspartataminotransferase):
Aspergillose (Aspergillusinfeksjon):
Biotilgjengelighet:
Blodplater (Trombocytter):
Brystkreft (Brystcancer, Malign brystsvulst, Ondartet brysttumor, Cancer mammae):
Candida (Candidiasis, Candidainfeksjon):
CYP3A4:
CYP3A4-induktor:
Diabetes mellitus:
Diaré (Løs mage):
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Dyp venetrombose (Dyp venøs blodproppdannelse, Dyp venøs trombose, DVT):
Dysfagi (Svelgevansker):
Dysgeusi (Smaksforandring, Smaksforstyrrelse):
Dyslipidemi:
Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer):
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
EMA (The European Medicines Agency):
Enzym:
Epistakse (Neseblødning):
Erytem (Hudrødhet):
Fatigue (Utmattelse, Utmattethet):
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Febril nøytropeni (Nøytropen feber):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Flushing (Sprutrødme):
Forgiftning (Intoksikasjon):
FSH (Follikkelstimulerende hormon):
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hemoglobin (Hb):
Hepatitt B (HBV, Hepatitt B-virusinfeksjon):
Hudeksfoliasjon (Huddeskvamasjon, Hudavskalling):
Hudlesjon (Kutan lesjon, Dermal lesjon):
Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker):
Hyperkolesterolemi (Kolesteroloverskudd):
Hyperlipidemi (Hyperlipemi, Lipidoverskudd):
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Hypertriglyseridemi (Triglyseridoverskudd):
Hypofosfatemi (Fosfatmangel):
Hypokalsemi (Kalsiummangel):
Hypoksi:
Immunsuppressivt (Immunsuppressiv):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Insomni (Søvnløshet):
Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD):
Konjunktivitt (Øyekatarr):
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kortikosteroid:
Kreatinin:
Kvalme:
Leukopeni (Leukocytopeni):
LH (Luteiniserende hormon):
Lungeembolisme (Pulmonal embolisme, Lungeemboli):
Lymfopeni (Lymfocytopeni):
Metabolisme:
Metabolitt:
Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn):
Nyrecellekarsinom (Hypernefrom, Nyrecellekreft, RCC):
Nøytrofil granulocytt (Nøytrofil leukocytt):
Nøytropeni (Neutropeni):
Palmar-plantar erytrodysestesisyndrom (PPES, Hånd-fot-syndrom):
Pancytopeni:
Pleural effusjon (Pleuraeffusjon, Lungesekkeffusjon):
Pneumoni (Lungebetennelse):
Pneumonitt:
Pris (kr):
R.gr.:
Radiation recall (Radiation recall-dermatitt, RRD, Recall dermatitis):
Refusjon:
SSRI:
Steady state:
Stomatitt (Munnhuleinflammasjon, Munnhulebetennelse):
Trombocytopeni (Trombopeni):
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):
Øsofagitt (Spiserørsbetennelse):