Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg/100 ml: 1 ml inneh.: Zoledronsyremonohydrat tilsv. zoledronsyre 50 μg, mannitol, natriumsitrat, sterilt vann.
Indikasjoner
- Behandling av osteoporose hos postmenopausale kvinner og voksne menn med økt risiko for frakturer, inkl. de som nylig har hatt en lavtraume hoftefraktur.
- Behandling av osteoporose relatert til langtids systemisk glukokortikoidbehandling hos postmenopausale kvinner og voksne menn med økt risiko for frakturer.
- Behandling av Pagets bensykdom hos voksne.
Dosering
Tilstrekkelig tilskudd av kalsium og vitamin D anbefales i forbindelse med administrering. Ved Pagets bensykdom anbefales det i tillegg tilskudd av kalsium, tilsvarende minst 500 mg kalsium 2 ganger daglig i minimum 10 dager etter administrering. Ved en nylig lavtraume hoftefraktur anbefales en startdose på 50 000-125 000 IE vitamin D (peroralt eller i.m.) i forkant av 1. infusjon. Pasienten skal få utdelt pakningsvedlegg og pasientkort.
Postmenopausal osteoporose, osteoporose hos menn og ved behandling av osteoporose relatert til langtids systemisk glukokortikoidbehandling
Anbefalt dose er 1 enkelt i.v. infusjon av 5 mg zoledronsyre, 1 gang i året. Optimal behandlingsvarighet ved osteoporose er ikke fastslått. Behovet for fortsatt behandling bør revurderes jevnlig, basert på individuell nytte-/risikovurdering, spesielt etter bruk i 5 år eller mer. Etter en nylig lavtraume hoftefraktur anbefales det at infusjonen gis minst 2 uker etter hofteoperasjonen.
Pagets bensykdom
Bør kun forskrives av leger med erfaring i behandling av Pagets bensykdom. Anbefalt dose er 5 mg som 1 enkelt i.v. infusjon. Rebehandling ved tilbakefall består av ytterligere i.v. infusjon av 5 mg zoledronsyre etter 1 år eller lengre fra initial behandling.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig.
- Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved ClCR ≥35 ml/minutt. Kontraindisert ved ClCR <35 ml/minutt.
- Barn og ungdom <18 år: Bør ikke brukes.
- Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering nødvendig.
Tilberedning/Håndtering Kun til engangsbruk. Tilberedes aseptisk. Oppløsningen skal være klar, uten partikler eller misfarging. Romtempereres før bruk (ved oppbevaring i kjøleskap). Se pakningsvedlegg.
Administrering Pasienten må være godt hydrert før administrering, spesielt gjelder dette eldre (≥65 år) og pasienter behandlet med diuretika. Gis i.v. med konstant, langsom infusjonshastighet via et infusjonssett med ventil. Infusjonstiden skal ikke være <15 minutter.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene eller for bisfosfonater. Hypokalsemi. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon med ClCR <35 ml/minutt. Graviditet og amming.Forsiktighetsregler
Nyrer: Nedsatt nyrefunksjon og sjeldne tilfeller av nyresvikt er sett, se Bivirkninger. ClCR bør derfor regnes ut, basert på faktisk kroppsvekt vha. Cockcroft-Gault-formelen, før hver dose. Forbigående økning i serumkreatinin kan være større ved underliggende nedsatt nyrefunksjon. Monitorering av serumkreatinin bør vurderes hos risikopasienter. Hypokalsemi: Ved hypokalsemi skal tilstrekkelig tilskudd av kalsium og vitamin D gis før behandlingsstart. Andre forstyrrelser i mineralmetabolismen må også behandles adekvat (f.eks. redusert parathyreoideareserve, malabsorpsjon av kalsium fra tarm). Klinisk monitorering bør vurderes. Da effekten av zoledronsyre på benomsetningen inntreffer raskt, kan forbigående hypokalsemi utvikles (i noen tilfeller symptomatisk), spesielt i løpet av de 10 første dagene. Pasienter bør informeres om symptomer på hypokalsemi og få tilstrekkelig oppfølging i løpet av risikoperioden. Serumkalsiummåling anbefales før infusjon. Sjeldne tilfeller av alvorlige skjelett-, ledd- og/eller muskelsmerter, som i enkelte tilfeller har medført tap av arbeidsevne, er sett hos pasienter som tar bisfosfonater. Osteonekrose i kjeven: Er sett. Ved åpne bløtvevslesjoner i munnen bør behandlingsstart eller nytt behandlingsforløp utsettes. Ved samtidige risikofaktorer anbefales tannundersøkelse med forebyggende tannbehandling, og individuell nytte-risikovurdering før behandlingsstart. Ved vurdering om risiko for utvikling av osteonekrose i kjeven overveies følgende: Potensen av legemidlet som hemmer benresorpsjon (høyere risiko for høypotente preparater), administreringsvei (høyere risiko ved parenteral administrering), kumulativ dose ved behandling av benresorpsjon, kreft, komorbide tilstander, røyking, samtidige behandlinger (kortikosteroider, kjemoterapi, angiogenesehemmere, strålebehandling mot hode/nakke), dårlig munnhygiene, periodontal sykdom, dårlig tilpassede tannproteser, tidligere tannsykdom og invasiv tannbehandling. Alle bør oppfordres til god munnhygiene, rutinemessig tannlegesjekk og om å umiddelbart rapportere om eventuelle orale symptomer som dental mobilitet, smerte eller hevelse, og sår som ikke gror eller væsker. Invasiv tannbehandling bør utføres med forsiktighet under behandling, og unngås ved nær tilknytning til behandlingen. Ved utvikling av osteonekrose i kjeven bør en behandlingsplan mellom behandlende lege og tannlege eller kjevekirurg settes opp. Midlertidig seponering bør vurderes inntil bedring, og risikofaktorer reduseres om mulig. Osteonekrose i ytre øregang: Er sett, primært ved langtidsbruk. Mulige risikofaktorer inkluderer bruk av steroider og kjemoterapi og/eller lokale risikofaktorer som infeksjon eller traume. Ved øresymptomer som kronisk øreinfeksjon bør muligheten for osteonekrose i ytre øregang vurderes. Fraktur: Atypiske subtrokantære frakturer og frakturer i diafysen i lårbenet er sett, primært ved langtidsbruk. Disse tverrgående eller korte, skrå frakturene kan oppstå hvor som helst langs lårbenet fra rett under trochanter minor til rett over den suprakondylære flaten. Frakturene kan inntreffe etter lite eller intet forutgående traume. Frakturene er ofte bilaterale og lårbenet på motsatt side bør derfor undersøkes ved tidligere brudd i lårbensskaftet. Frakturene heles trolig dårlig. Seponering av bisfosfonatbehandling hos pasienter med mistanke om atypiske frakturer i lårbenet er tilrådelig i påvente av individuell nytte-/risikovurdering. Pasientene oppfordres til å si ifra hvis de opplever smerter i lår, hofte eller lyske, og enhver pasient med slike symptomer bør undersøkes mtp. et ufullstendig lårbensbrudd. Akuttfasereaksjon: Akuttfasereaksjoner eller symptomer etter dosering, f.eks. feber, myalgi, influensalignende symptomer, artralgi og hodepine, er sett og kan være alvorlige eller av forlenget varighet. Forekommer primært innen 3 dager etter bruk. Symptomforekomst kan reduseres ved å gi paracetamol eller ibuprofen kort tid etter bruk. Behandlingsutsettelse anbefales ved klinisk ustabilitet pga. akutt medisinsk tilstand og akuttfasereaksjon som kan være problematisk. Annet: Kombinasjon med andre legemidler med zoledronsyre/andre bisfosfonater bør unngås, da effekten er ukjent. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. 100 ml, dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bivirkninger, som svimmelhet, kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetKontraindisert. Human risiko er ukjent. Bruk er ikke anbefalt hos fertile kvinner.
AmmingKontraindisert. Overgang i morsmelk er ukjent.
FertilitetVirkning på human fertilitet er ukjent.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
KlassifiseringNitrogenholdig bisfosfonat med spesifikk virkning på ben. Inhibitor av osteoklastmediert benresorpsjon.
VirkningsmekanismeSelektiv virkning er basert på høy affinitet til mineralisert ben. I.v. administrert zoledronsyre distribueres hurtig til ben og lokaliseres fortrinnsvis i områder med benresorpsjon. Viktigste molekylære mål i osteoklastene er enzymet farnesylpyrofosfatsyntase, men andre mekanismer kan ikke utelukkes. Den relativt langvarige effekten av zoledronsyre skyldes den høye bindingsaffiniteten til det aktive setet til farnesylpyrofosfat (FPP)-syntase, og dens sterke bindingsaffinitet til benmineral.
ProteinbindingCa. 43-55%.
HalveringstidRask bifasisk eliminasjon med t1/2 på 0,24 timer og 1,87 timer, etterfulgt av eliminasjonsfase med terminal t1/2 på 146 timer. Ingen akkumulering i plasma etter multiple doser gitt hver 28. dag.
UtskillelseUendret form, via nyrene. Total clearance fra kroppen er ca. 5 liter/time, uavhengig av dose.
Pakninger, priser og refusjon
Aclasta, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
5 mg/100 ml | 100 ml (flaske) 150149 |
2 004,80 | C |
Individuell stønad
Zoledronsyre
Legemidler: Aclasta, Zoledronic Acid, Zoledronsyre SUN
Indikasjon: Glukokortikoidindusert (steroidutløst) osteoporose – uten brudd – menn og postmenopausale kvinner. Osteoporose med brudd - hos postmenopausale kvinner. Osteoporose uten brudd – hos postmenopausale kvinner. Osteoporose uten brudd – hos menn.
For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
11/2022
Sist endret: 17.11.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)