Progynova

Forsiktighetsregler

Ved postmenopausale symptomer, bør HRT kun igangsettes ved symptomer som reduserer livskvalitet. Preparatet har ingen kontraseptiv effekt. Pga. lav absolutt risiko hos yngre kvinner, kan nytte-risikoforholdet være gunstigere enn hos eldre kvinner ved behandling av prematur menopause. Medisinske undersøkelser​/​oppfølging: Før HRT initieres eller gjenopptas skal fullstendig personlig og familiær medisinsk historie nedtegnes. Fysiske undersøkelser (inkl. bekken og bryst) bør foretas iht. denne, kontraindikasjoner og advarsler. I løpet av behandlingen anbefales periodiske undersøkelser med frekvens og type tilpasset individuelt. Kvinner må oppfordres til å rapportere om endringer i brystene. Undersøkelser, inkl. mammografi, skal utføres iht. gjeldende screeningpraksis og ev. tilpasses den enkelte. Grundig vurdering av nytte​/​risiko bør foretas jevnlig (minst 1 pr. år). Tilstander med behov for ekstra oppfølging: Dersom noen av de følgende forhold er tilstede, har tidligere funnet sted og​/​eller er forverret under graviditet eller tidligere hormonbehandling, skal pasienten følges nøye: Leiomyom (uterine fibroider), endometriose, tidligere eller risikofaktorer for tromboembolisme, risikofaktorer for østrogenavhengige tumorer, f.eks. arvelig brystkreft hos 1. grads slektning, hypertensjon, leverforstyrrelser (f.eks. leveradenom), diabetes mellitus med eller uten vaskulær implikasjon, kolelitiasis, migrene eller (alvorlig) hodepine, systemisk lupus erythematosus, tidligere endometriehyperplasi, epilepsi, astma, otosklerose. Det må tas i betraktning at disse kan gjenopptre eller forverres under behandlingen. Grunner for umiddelbar seponering av behandlingen: Behandling skal seponeres ved en kontraindikasjon og følgende situasjoner: Gulsott eller forverring av leverfunksjon, signifikant blodtrykksøkning, nytt utbrudd av migrenelignende hodepine, graviditet. Endometriehyperplasi og karsinom: Ved intakt uterus er risiko for endometriehyperplasi og karsinom økt når østrogener gis alene over lengre perioder. Risiko for endometriekreft er 2-12 ganger høyere hos kvinner som behandles med østrogen enn hos kvinner som ikke bruker HRT, og avhenger av behandlingsvarighet og østrogendose. Etter avsluttet behandling kan risikoen være forhøyet i minst 10 år. Tillegg av et progestogen i en periode på minst 12 dager pr. måned​/​28 dagers syklus eller kontinuerlig kombinasjonsbehandling hos ikke-hysterektomerte kvinner reduserer økt risiko forbundet med østrogen. Gjennombruddsblødninger og sporblødninger kan forekomme i løpet av de første behandlingsmånedene. Dersom dette viser seg etter lengre tids behandling eller fortsetter etter at behandlingen har opphørt, skal mulig årsak utredes. Dette kan innebære endometriebiopsi for å utelukke malignitet. Stimulering med østrogen alene kan føre til premalign eller malign transformering av residuale foci ved endometriose. Tilleggsbehandling med progestogen bør derfor vurderes hos kvinner som har gjennomgått hysterektomi pga. endometriose, særlig ved residual endometriose. Brystkreft: Økt risiko for brystkreft ved kombinasjonsbehandling med østrogen og progestogen (viser seg etter ca. 3 år), eller HRT med østrogen alene (ikke vist økt risiko hos hysterektomerte). Vanligvis liten økning i risiko med østrogen alene (lavere enn ved kombinasjonsbehandling med østrogen-progestogen). Økt risiko reduseres etter avsluttet behandling. Tid til baseline avhenger av varighet av tidligere HRT. Ved varighet >5 år kan risiko vedvare i ≥10 år. Sammenheng mellom langtidsbruk av HRT og økt risiko for brystkreft kan skyldes tidligere diagnose, en faktisk effekt av hormonsubstitusjon eller en kombinasjon. HRT, spesielt østrogen-progestogen-kombinasjonsbehandling, øker tettheten på mammografibilder, noe som kan nedsette radiografisk detektering av brystkreft. Ovarialkreft: Epidemiologiske funn antyder noe økt risiko for ovarialkreft. Økt risiko vises innen 5 års bruk, og avtar over tid etter at behandlingen er avsluttet. Venøs tromboembolisme: HRT er forbundet med 1,3-3 ganger økt risiko for å utvikle venøs tromboembolisme (VTE). Sannsynligheten er størst 1. behandlingsåret. Risikofaktorer for VTE er bruk av østrogener, høy alder, omfattende kirurgi, forlenget immobilisering, overvekt (BMI >30 kg​/​m²), graviditet​/​postpartum-perioden, systemisk lupus erythematosus (SLE) og kreft. Profylaktiske tiltak bør vurderes for å forebygge VTE etter kirurgi. Ved langvarig immobilisering etter elektiv kirurgi, anbefales det å midlertidig avbryte HRT i 4-6 uker før inngrepet. Behandling bør ikke gjenopptas før kvinnen er fullstendig mobilisert. Hos kvinner uten VTE i anamnesen, men med 1. grads slektning med trombose i ung alder, kan screening tilbys. Nøye nytte-risikovurdering er nødvendig dersom kvinnen allerede får langvarig antikoagulasjonsbehandling. Potensialet for synergisk økt risiko for trombose bør vurderes ved flere risikofaktorer, eller dersom en av risikofaktorene er av alvorligere karakter. Økt risiko kan være større enn kumulativ risiko for de enkelte faktorer. HRT bør ikke forskrives dersom samlet risiko er større enn fordelene. Hvis VTE utvikles etter at behandling er initiert, bør behandlingen seponeres. Pasienten må oppfordres til å kontakte lege umiddelbart ved symptomer på tromboembolisme (f.eks. smertefulle hevelser i bena, plutselig brystsmerte, dyspné). Koronar arteriesykdom: Risikoen økes noe ved bruk av kombinert HRT med østrogen​/​progestogen, og øker med høyere alder. Iskemisk slag: Bruk av HRT med østrogen alene eller østrogen-progestogen, er forbundet med opptil 1,5 ganger økt risiko for iskemisk slag. Samlet risiko for slag og koronar arteriesykdom hos kvinner som bruker HRT, øker med alder. Andre tilstander: Østrogen kan forårsake væskeretensjon, og pasienter med nedsatt hjerte- eller nyrefunksjon må derfor følges nøye. Kvinner med tidligere hypertriglyseridemi bør følges nøye, da sjeldne tilfeller av økt triglyseridplasmakonsentrasjon har ført til pankreatitt ved østrogenbehandling. Nøye medisinsk overvåking (inkl. regelmessig måling av prolaktinnivå) er nødvendig ved prolaktinom. Kloasme kan tidvis forekomme, spesielt ved chloasma gravidarum i anamnesen. Kvinner med tendens til å utvikle kloasme bør unngå sollys eller UV-stråling. Østrogener øker tyroksinbindende globulin (TBG) og fører til økt totalkonsentrasjon av sirkulerende thyreoideahormon. Konsentrasjon av fritt T₄ og T₃ er uendret. T₃-resinopptaket er nedsatt pga. økt TBG-nivå. Konsentrasjon av andre bindende proteiner kan være økt i serum, f.eks. kortikosteroidbindende globulin (CBG), kjønnshormonbindende globulin (SHBG), noe som gir økt konsentrasjon av hhv. sirkulerende kortikosteroider og kjønnssteroider. Fri eller biologisk aktiv hormonkonsentrasjon er uendret. Andre plasmaproteiner kan være økt (angiotensinogen​/​reninsubstrat, α₁-antitrypsin, ceruloplasmin). Kan muligens gi økt risiko for demens ved oppstart av kontinuerlig kombinert HRT eller HRT med østrogen alene, etter fylte 65 år. Kan indusere​/​forverre symptomer på hereditært og ervervet angioødem. Laboratorieundersøkelser: Bruk av kjønnshormoner kan påvirke resultatet av visse laboratorieundersøkelser, inkl. biokjemiske parametre for leverfunksjon, skjoldkjertelfunksjon, binyre- og nyrefunksjon, plasmanivåer av (transport-) proteiner, f.eks. kortikosteroidbindende globulin og lipid​/​lipoprotein-fraksjoner, parametre for karbohydratmetabolisme og parametre for koagulasjon og fibrinolyse. Endringene ligger vanligvis innenfor normale verdier.