Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.


Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg: Hver tablett inneh.: Perindoprilarginin 5 mg tilsv. perindopril 3,4 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Hypertensjon. Symptomatisk hjertesvikt. Stabil koronarsykdom: Reduksjon av risiko for kardiale hendelser hos pasienter med hjerteinfarkt og​/​eller revaskularisering i anamnesen.

Dosering

Individualiseres etter pasientprofil og blodtrykksrespons.
Hypertensjon
Kan brukes som monoterapi eller i kombinasjon med andre antihypertensiver. Anbefalt startdose er 5 mg 1 gang daglig, men ved kraftig aktivert renin-angiotensin-aldosteronsystem (spesielt renovaskulær hypertensjon, salt- og​/​eller volummangel, hjertedekompensasjon eller alvorlig hypertensjon) anbefales en startdose på 2,5 mg under medisinsk tilsyn, pga. fare for uttalt blodtrykksfall etter 1. dose. Dosen kan økes til 10 mg daglig etter 1 måned. Symptomatisk hypotensjon kan oppstå etter behandlingsoppstart og mer sannsynlig ved samtidig diuretikabehandling (se for øvrig Forsiktighetsregler). Hvis mulig bør diuretika seponeres 2-3 dager før behandlingsstart, ev. bør startdosen av perindoprilarginin være 2,5 mg hvis diuretikumet ikke kan seponeres, nyrefunksjon og serumkalium kontrolleres, og påfølgende dosering justeres etter blodtrykksrespons. Ved behov kan diuretikabehandling gjenopptas.
Symptomatisk hjertesvikt
Anbefalt startdose er 2,5 mg daglig, vanligvis sammen med et ikke-kaliumsparende diuretikum og​/​eller digoksin og​/​eller en betablokker, under tett medisinsk tilsyn. Kan økes etter 2 uker til 5 mg daglig hvis preparatet tolereres. Behandling bør innledes under nøye oppfølging ved alvorlig hjertesvikt og ved høy risiko (nedsatt nyrefunksjon og tendens til elektrolyttforstyrrelser, samtidig bruk av diuretika og​/​eller vasodilatatorer). Se for øvrig Forsiktighetsregler.
Stabil koronarsykdom
Anbefalt startdose er 5 mg 1 gang daglig i 2 uker, som økes til 10 mg daglig, avhengig av nyrefunksjon, forutsatt at 5 mg tolereres godt.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig.
  • Nedsatt nyrefunksjon: 5 mg daglig ved ClCR ≥60 ml​/​minutt, 2,5 mg daglig ved ClCR 30-60 ml​/​minutt, 2,5 mg hver 2. dag ved ClCR 15-30 ml​/​minutt, 2,5 mg som tas etter dialyse på dialysedagen, hos hemodialysepasienter med ClCR <15 ml​/​minutt. Se for øvrig Forsiktighetsregler.
  • Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen doseringsanbefalinger kan gis. Bruk er ikke anbefalt.
  • Eldre: Hypertensjon: Anbefalt startdose er 2,5 mg daglig som kan økes progressivt til 5 mg daglig etter 1 måned og deretter til 10 mg daglig ved behov, avhengig av nyrefunksjon. Stabil koronarsykdom: Anbefalt dose er 2,5 mg 1 gang daglig i 1 uke, deretter 5 mg daglig uken etter, deretter maks. 10 mg daglig avhengig av nyrefunksjon, dersom forutgående dose tolereres godt.
Administrering Tas 1 gang daglig, om morgenen. Bør tas før mat. Kan deles i 2 like doser (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre ACE-hemmere. Tidligere angioødem i forbindelse med ACE-hemmerbehandling. Hereditær eller idiopatisk angioødem. Svangerskapets 2. og 3. trimester. Samtidig bruk av legemidler som inneholder aliskiren hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m2). Samtidig bruk av sakubitril​/​valsartan; behandling med perindoprilarginin skal ikke startes tidligere enn 36 timer etter siste dose av sakubitril​/​valsartan. Ekstrakorporeal behandling som medfører kontakt mellom blod og negativt ladede overflater. Signifikant bilateral nyrearteriestenose eller stenose i arterien til en enkelt fungerende nyre.

Forsiktighetsregler

Ustabil angina pectoris: Ved ustabil angina pectoris (alvorlig eller ikke) 1. behandlingsmåned, bør nytte-​/​risikoforholdet vurderes nøye før behandlingen fortsettes. Symptomatisk hypotensjon: Sees sjelden hos ukompliserte hypertensive pasienter, men kan oppstå ved volum- og​/​eller saltmangel, f.eks. ved diuretikabehandling, diett med saltrestriksjon, dialyse, diaré eller oppkast, eller alvorlig reninavhengig hypertensjon. Forsiktighet anbefales. Symptomatisk hypotensjon er også sett ved symptomatisk hjertesvikt, med eller uten nyreinsuffisiens, vanligvis ved mer alvorlig grad av hjertesvikt, som gjenspeiles ved bruk av høye doser av loop-diuretika, hyponatremi eller funksjonell nyresvikt. Ved økt risiko for symptomatisk hypotensjon, f.eks. ved saltmangel med eller uten hyponatremi, hypovolemi eller etter kraftig diuretikabehandling, bør disse tilstandene korrigeres før behandlingsstart, hvis mulig. Blodtrykk, nyrefunksjon og serumkalium bør kontrolleres nøye, både før og under behandling og ved dosejustering. Tilsvarende gjelder ved iskemisk hjertesykdom eller cerebrovaskulær sykdom hvor kraftig blodtrykksfall kan medføre hjerteinfarkt eller cerebrovaskulær hendelse. Ved hypotensjon bør pasienten legges ned, og ved behov, gis i.v. infusjon av natriumkloridoppløsning 9 mg/ml (0,9%). Forbigående hypotensiv respons er ikke kontraindikasjon for ytterligere doser, som vanligvis kan gis uten problemer straks blodtrykket har økt etter volumekspansjon. Ved kongestiv hjertesvikt og normalt eller lavt blodtrykk, kan det oppstå ytterligere reduksjon av systemisk blodtrykk. Dette er vanligvis ikke seponeringsgrunn, men symptomatisk hypotensjon kan kreve dosereduksjon eller seponering. Aorta- og mitralklaffstenose​/​hypertrofisk kardiomyopati: Bør brukes med forsiktighet ved mitralklaffstenose og obstruksjon i utgangen fra venstre ventrikkel, som aortastenose eller hypertrofisk kardiomyopati. Nedsatt nyrefunksjon: Ved symptomatisk hjertesvikt kan hypotensjon etter behandlingsstart gi reduksjon av nyrefunksjonen, ev. med akutt nyresvikt (vanligvis reversibel). Kan gi økt blodurinstoff og serumkreatinin (vanligvis reversibelt ved seponering) ved bilateral nyrearteriestenose eller stenose i arterien til en enkelt nyre, særlig ved nyreinsuffisiens. Ved samtidig renovaskulær hypertensjon er det økt risiko for alvorlig hypotensjon og nyreinsuffisiens. Behandling bør innledes under tett medisinsk overvåking, med lave doser og forsiktig dosetitrering. Diuretika kan være en medvirkende årsak og bør seponeres og nyrefunksjon kontrolleres de første behandlingsukene. Ved hypertensjon uten åpenbar preeksisterende renovaskulær sykdom, har det forekommet økninger i blodurinstoff og serumkreatinin, vanligvis små og forbigående, spesielt ved samtidig diuretikabruk og preeksisterende nedsatt nyrefunksjon. Dosereduksjon og​/​eller seponering av diuretikum og​/​eller perindopril kan være nødvendig. Hemodialysepasienter: Anafylaktoide reaksjoner er sett ved samtidig bruk av «high flux»-dialysemembraner og ACE-hemmere. Bruk av en annen type dialysemembran eller antihypertensiv bør vurderes. Renovaskulær hypertensjon: Økt risiko for hypotensjon og nyreinsuffisiens når pasienter med bilateral nyrearteriestenose eller stenose i arterien til en enkelt fungerende nyre behandles med ACE-hemmere. Behandling med diuretika kan være en medvirkende årsak. Tap av nyrefunksjon kan oppstå med kun små endringer i serumkreatinin selv hos pasienter med unilateral nyrearteriestenose. Overfølsomhet​/​angioødem: Angioødem i ansikt, ekstremiteter, lepper, slimhinner, tunge, glottis og​/​eller larynks forekommer i sjeldne tilfeller, når som helst under behandling. I slike tilfeller seponeres preparatet straks, med egnet overvåking til symptomene har gått helt tilbake. Hevelse begrenset til ansikt og lepper går vanligvis over uten behandling, men antihistaminer kan være nyttige for symptomlindring. Larynksødem kan være fatalt. Pga. risiko for luftveisobstruksjon bør akuttbehandling gis når tunge, glottis eller larynks er involvert, f.eks. adrenalin og​/​eller opprettholdelse av frie luftveier, med tett medisinsk overvåking inntil symptomene har gått fullstendig og vedvarende tilbake. Tidligere angioødem uavhengig av ACE-hemmerbehandling, kan innebære økt risiko for angioødem ved bruk av ACE-hemmere. Intestinalt angioødem har forekommet i sjeldne tilfeller og gitt abdominalsmerter (med eller uten kvalme eller oppkast), i enkelte tilfeller uten tidligere ansiktsangioødem eller unormalt C1-esterasenivå, og bør tas med i differensialdiagnosen ved abdominalsmerter under behandling. Samtidig bruk med enkelte legemidler kan gi angioøden, se Interaksjoner. Anafylaktoide reaksjoner ved LDL-aferese: Kan i sjeldne tilfeller gi livstruende anafylaktoide reaksjoner ved LDL-aferese med dekstransulfat, kan unngås ved å seponere ACE-hemmer før hver aferese. Desensibilisering: Anafylaktoide reaksjoner er sett ved desensibiliseringsbehandling (f.eks. insektgift), kan unngås ved midlertidig seponering av ACE-hemmeren, men kan komme tilbake ved utilsiktet ny provosering. Leversvikt: I sjeldne tilfeller er ACE-hemmere forbundet med et syndrom som starter med kolestatisk gulsott og utvikles til fulminant levernekrose og (av og til) død. Gulsott eller uttalte økninger i leverenzymer krever seponering og egnet medisinsk oppfølging. Nøytropeni/agranulocytose, trombocytopeni og anemi: Kan forekomme, men ved normal nyrefunksjon og ingen andre kompliserende faktorer, forekommer nøytropeni sjelden. Brukes med ekstrem forsiktighet ved vaskulær kollagenose, immunsuppressiv behandling, behandling med allopurinol eller prokainamid eller en kombinasjon av disse faktorene, spesielt ved preeksisterende nedsatt nyrefunksjon. Alvorlige infeksjoner kan oppstå, som i noen få tilfeller ikke responderer på intensiv antibiotikabehandling. I slike tilfeller tilrådes regelmessig telling av hvite blodceller, og pasienten bør instrueres om å rapportere ethvert tegn på infeksjon (f.eks. sår hals, feber). Etniske forskjeller: ACE-hemmere gir høyere forekomst av angioødem hos svarte enn hos ikke-svarte pasienter. Kan redusere blodtrykk mindre effektivt hos svarte enn hos ikke-svarte, muligens pga. høyere prevalens av lavreninnivå. Hoste: Hoste, vanligvis ikke-produktiv, vedvarende og reversibel ved seponering, kan forekomme ved bruk av ACE-hemmere, og bør vurderes som en del av differensialdiagnosen ved hoste. Kirurgi​/​anestesi: Ved større kirurgiske inngrep eller anestesi med midler som kan gi hypotensjon, kan angiotensin II-dannelse sekundært til kompensatorisk reninfrisetting blokkeres. Behandlingen bør seponeres 1 dag før kirurgisk inngrep, og ev. hypotensjon som antas å skyldes denne mekanismen, kan korrigeres ved volumekspansjon. Hyperkalemi: Økt serumkalium kan forekomme. ACE-hemmere kan gi hyperkalemi grunnet hemmet aldosteronfrisetting. Effekten er vanligvis ikke signifikant hos pasienter med normal nyrefunksjon. Risikofaktorer for hyperkalemi er nyreinsuffisiens, forverring av nyrefunksjon, høy alder (>70 år), diabetes mellitus, tilstøtende komplikasjoner, spesielt dehydrering, akutt hjertedekompensering, metabolsk acidose, eller samtidig bruk av enkelte legemidler (se Interaksjoner). Hyperkalemi kan forårsake alvorlige, av og til fatale, arytmier. Primær aldosteronisme: Pasienter med primær hyperaldosteronisme vil vanligvis ikke respondere på antihypertensiver som virker ved hemming av renin-angiotensinsystemet. Bruk av dette legemidlet er derfor ikke anbefalt. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner kan nedsettes som følge av individuelle reaksjoner relatert til lavt blodtrykk, spesielt ved behandlingsstart og i kombinasjon med andre antihypertensiver.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Kombinasjoner som øker risikoen for hyperkalemi: Samtidig bruk av aliskiren, kaliumsalt, kaliumsparende diuretika (f.eks. spironolakton, triamteren og amilorid), kaliumtilskudd eller kaliumholdige salterstatninger eller andre legemidler forbundet med økt serumkalium (f.eks. heparin, trimetoprim​/​sulfametoksazol) og spesielt aldosteronantagonister og angiotensinreseptorblokkere. Kaliumsparende diuretika og angiotensinreseptorblokkere skal brukes med forsiktighet hos pasienter som får ACE-hemmere, og serumkalium og nyrefunksjon skal monitoreres. NSAID, immunsuppressiver som ciklosporin eller takrolimus, trimetoprim og trimetoprim​/​sulfametoksazol. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk og serumkalium kontrolleres hyppig. Kontraindiserte kombinasjoner: Samtidig bruk med sakubitril​/​valsartan. Samtidig bruk av aliskiren er kontraindisert ved diabetes eller nedsatt nyrefunksjon, pga. økt risiko for hyperkalemi, forverring av nyrefunksjonen, kardiovaskulær sykelighet og dødelighet. Ekstrakorporeal behandling som medfører kontakt mellom blod og negativt ladede overflater, som dialyse eller hemofiltrasjon med visse «high-flux»-membraner (f.eks. polyakrylnitrilmembraner) og lavtetthetslipoprotein-aferese med dekstransulfat, som følge av økt risiko for alvorlige anafylaktoide reaksjoner. Ikke anbefalte kombinasjoner: Samtidig bruk av aliskiren er ikke anbefalt til pasienter uten diabetes eller nedsatt nyrefunksjon, pga. økt risiko for hyperkalemi, forverring av nyrefunksjonen, kardiovaskulær sykelighet og dødelighet. Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS) ved kombinasjon av ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister eller aliskiren er forbundet med høyere frekvens av bivirkninger som hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt), sammenlignet med behandling med ett enkelt legemiddel som påvirker RAAS, og slik kombinasjon bør begrenses til spesielle tilfeller. Dersom det vurderes som absolutt nødvendig, må det kun skje under overvåkning av spesialist og med hyppig og nøye overvåkning av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. Preparatet bør ikke brukes samtidig med angiotensin II-reseptorantagonister ved diabetisk nefropati. Samtidig bruk av estramustin er ikke anbefalt, pga. økt risiko for angionevrotisk ødem (angioødem). Samtidig bruk av kaliumsparende diuretika (f.eks. triamteren, amilorid) eller kalium anbefales ikke, pga. hyperkalemi (potensielt dødelig), spesielt i forbindelse med nedsatt nyrefunksjon (additiv hyperkalemisk effekt). Hvis samtidig bruk er indisert, kreves forsiktighet og hyppig kontroll av serumkalium. Reversible økninger i litiumserumkonsentrasjoner og -toksisitet kan forekomme, og samtidig bruk anbefales ikke, men hvis kombinasjonen er nødvendig skal serumlitiumnivåene kontrolleres grundig. Kombinasjoner som krever spesiell forsiktighet: Samtidig bruk av ACE-hemmere og NEP-hemmere (f.eks. racekadotril), mTOR-hemmere (f.eks. sirolimus, everolimus, temsirolimus) eller gliptiner (f.eks. linagliptin, saksagliptin, sitagliptin, vildagliptin) kan gi økt risiko for angioødem (f.eks. hevelser i luftveier eller tunge, med eller uten respirasjonshemming). Det skal utvises forsiktighet ved oppstart av behandling med racekadotril, mTOR-hemmere og gliptiner hos pasienter som allerede tar en ACE-hemmer. Samtidig bruk av antidiabetika (insulin, orale hypoglykemiske midler) kan gi reduksjon i blodglukose med fare for hypoglykemi, hovedsakelig de første ukene og ved nedsatt nyrefunksjon. Glykemisk kontroll bør følges tett 1. behandlingsmåned. Økt antihypertensiv effekt ved samtidig bruk av baklofen, overvåk blodtrykk og tilpass antihypertensiv dose om nødvendig. Diuretika kan gi kraftig blodtrykksreduksjon etter behandlingsstart, spesielt ved volum- og​/​eller saltmangel. Sannsynligheten for hypotensiv effekt kan reduseres ved seponering av diuretika, ved å øke volumet eller saltinntaket før behandlingsstart med lave, progressive perindoprildoser. Når tidligere diuretikabehandling har forårsaket salt-​/​volummangel, ved arteriell hypertensjon, må diuretikabehandlingen enten avbrytes før behandlingen med ACE-hemmer startes, for deretter å bli gjeninført, eller behandlingen med ACE-hemmer må startes med lav dose som økes gradvis. Ved diuretikabehandlet hjertesvikt, bør ACE-hemmer initieres med meget lav dose, ev. etter dosereduksjon av tilhørende ikke-kaliumsparende diuretikum. I alle tilfeller må nyrefunksjonen (kreatinin) overvåkes i løpet av de første behandlingsukene av med ACE-hemmer. Ved kombinasjon av ACE-hemmer i lav dose med eplerenon eller spironolakton for behandling av klasse II-IV hjertesvikt med en ejeksjonsfraksjon <40%, som tidligere er behandlet med ACE-hemmer og loopdiuretika, er det risiko for hyperkalemi, som er potensielt dødelig, spesielt i tilfelle av manglende overholdelse av forskrevet anbefalinger for kombinasjonen. Sjekk for hyperkalemi og nyresvikt før oppstart med ACE-hemmer og eplerenon eller spironolakton. Tett oppfølging av kalium- og kreatininnivået er anbefalt 1 gang ukentlig 1. behandlingsmåned, deretter månedlig. Den antihypertensive effekten kan reduseres ved samtidig bruk av NSAID, og kan gi økt fare for forverring av nyrefunksjonen, inkl. mulig akutt nyresvikt, og økning i serumkalium, spesielt ved underliggende dårlig nyrefunksjon. Kombinasjonen bør gis med forsiktighet, spesielt til eldre. Pasienten bør være tilstrekkelig hydrert og kontroll av nyrefunksjon bør vurderes etter oppstart og deretter regelmessig. Kombinasjoner som krever noe forsiktighet: Samtidig bruk av nitroglyserin og andre nitrater, eller andre vasodilatatorer, kan redusere blodtrykket ytterligere. Samtidig bruk av visse anestesimidler, trisykliske antidepressiver og antipsykotika kan gi ytterligere blodtrykksreduksjon. Sympatomimetika kan gi redusert antihypertensiv effekt. Nitritoide reaksjoner (ansiktsrødme, kvalme, oppkast og hypotensjon) har forekommet i sjeldne tilfeller ved samtidige gullinjeksjoner (natriumaurotiomalat).

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetKontraindisert i 2. og 3. trimester. Bør ikke brukes 1. trimester. Med mindre fortsatt behandling med ACE-hemmer anses nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet gå over til behandling med alternative antihypertensiver med fastslått sikkerhetsprofil ved graviditet. Behandlingen stoppes øyeblikkelig ved påvist graviditet, og alternativ terapi startes hvis hensiktsmessig. Eksponering i 2. og 3. trimester kan indusere human føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion, forsinket kranieossifikasjon) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon, hyperkalemi). Ved eksponering fra 2. trimester anbefales ultralydundersøkelse av nyrefunksjon og kranium samt nøye kontroll for hypotensjon.
AmmingUkjent om perindopril går over i morsmelk. Bør ikke brukes ved amming. Alternative behandlinger med bedre fastslått sikkerhetsprofil er å foretrekke, spesielt for nyfødte eller premature.
FertilitetIngen effekt på reproduksjonsprestasjon eller fertilitet.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerHypotensjon, sirkulatorisk sjokk, elektrolyttforstyrrelser, nyresvikt, hyperventilering, takykardi, palpitasjoner, bradykardi, svimmelhet, angst og hoste.
BehandlingI.v. infusjon av natriumkloridoppløsning 9 mg/ml (0,9%), pasienten i sjokkstilling ved hypotensjon, ev. angiotensin II-infusjon og​/​eller i.v. katekolaminer. Kan fjernes ved hemodialyse. Pacemakerbehandling ved behandlingsresistent bradykardi. Vitale tegn, serumelektrolytter og kreatininkonsentrasjoner bør kontrolleres kontinuerlig.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeHemmer enzymet (angiotensinkonvertase, ACE) som omdanner angiotensin I til vasokonstriktoren angiotensin II og forårsaker nedbrytning av vasodilatatoren bradykinin til et inaktivt heptapeptid. ACE-hemming gir reduksjon av angiotensin II i plasma, som medfører økt plasmareninaktivitet (ved hemming av negativ feedback fra reninfrisetting) og redusert sekresjon av aldosteron. Da ACE inaktiverer bradykinin gir ACE-hemming også økt aktivitet av sirkulerende og lokale kallikrein-kininsystemer (og dermed også aktivering av prostaglandinsystemet). Det er mulig at mekanismen bidrar til den blodtrykkssenkende effekten av ACE-hemmere og delvis til noen av bivirkningene (f.eks. hoste). Perindopril virker gjennom sin aktive metabolitt, perindoprilat. Reduserer perifer karmotstand, noe som gir blodtrykksreduksjon. Som en følge øker perifer blodgjennomstrømning uten påvirkning av hjertefrekvensen. Maks. antihypertensiv effekt etter 4-6 timer, som varer i ≥24 timer. Ved hjertesvikt reduseres hjertets arbeid ved reduksjon av preload og afterload, med redusert fyllingstrykk i venstre og høyre ventrikkel, redusert total perifer karmotstand, økt minuttvolum og forbedret cardiac index.
AbsorpsjonCmax innen 1 time for prodruget perindopril, 3-4 timer for den aktive metabolitten perindoprilat. Matinntak reduserer omdannelsen til perindoprilat, og dermed biotilgjengeligheten.
Proteinbinding20% for perindoprilat, hovedsakelig til angiotensinkonvertase.
FordelingVd: Ca. 0,2 liter​/​kg for ubundet perindoprilat.
Halveringstid1 time, terminal t1/2 for ubundet fraksjon er ca. 17 timer, noe som gir steady state innen 4 dager. Dialyseclearance av perindoprilat er 70 ml​/​minutt.
Metabolisme27% av dosen når sirkulasjonen som den aktive metabolitten perindoprilat.
UtskillelseI urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Hold beholderen tett lukket for å beskytte mot fuktighet.

 

Pakninger, priser og refusjon

Perindoprilarginin Servier, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
5 mg 30 stk. (boks)
492889

-

 104,70 C

Individuell stønad

Perindopril
Legemidler: Perindoprilarginin tabletter
Indikasjon: Hypertensjon. Hjertesvikt.


For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører


SPC (preparatomtale)

Perindoprilarginin Servier TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

17.11.2021


Sist endret: 28.01.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)