Pergoveris

Forsiktighetsregler

Generelle anbefalinger: Preparatet skal bare brukes av leger med inngående kjennskap til fertilitetsproblemer og behandlingen av disse. Før behandlingsstart, bør parets infertilitet bedømmes og mulige kontraindikasjoner mot graviditet vurderes. Vurdering og egnet behandling mtp. hypotyreoidisme, adrenokortikal svikt og hyperprolaktinemi bør gis. Regelmessig kontroll av ovarialrespons med ultralyd, enten alene eller helst med samtidig måling av serumøstradiolnivåer, er påkrevd for sikker og effektiv bruk. Det kan være en viss forskjell i behandlingsrespons mellom pasienter, med dårlig respons hos noen. Laveste effektive dose bør brukes. Porfyri: Pasienter med porfyri eller med porfyri i familien skal kontrolleres nøye under behandling, da risikoen for et akutt anfall kan øke hos disse pasientene. Om en forverring av tilstanden eller om porfyri skulle oppstå, kan seponering bli nødvendig. Ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS): En viss grad av ovarieforstørrelse kan forventes, og sees oftere hos kvinner med PCOS. Går som regel tilbake uten behandling. OHSS er, i motsetning til ukomplisert ovarieforstørrelse, en tilstand som kan manifesteres med økende alvorlighetsgrad. Det omfatter uttalt ovarieforstørrelse, høye serumkonsentrasjoner av gonadale steroider, og økt vaskulær permeabilitet som kan føre til væskeansamling i peritonealhulen, pleurahulen og perikardialhulene (sjelden). Følgende symptomer kan observeres ved alvorlige tilfeller: Abdominalsmerte, abdominal distensjon, alvorlig ovarieforstørrelse, vektøkning, dyspné, oliguri og gastrointestinale symptomer, bl.a. kvalme, oppkast og diaré. Klinisk undersøkelse kan vise hypovolemi, hemokonsentrasjon, elektrolyttforstyrrelser, ascites, hemoperitoneum, pleuravæske, hydrothorax, akutt åndenød og tromboemboliske komplikasjoner. Svært sjelden kan alvorlig OHSS forverres av ovarietorsjon eller tromboemboliske komplikasjoner som lungeemboli, iskemisk slag eller myokardinfarkt. Uavhengige risikofaktorer for OHSS er ung alder, slank kroppsbygning, PCOS, høyere doser av eksogene gonadotropiner, høyt absolutt eller raskt stigende serumøstradiolnivå (>900 pg​/​ml eller >3300 pmol​/​liter ved anovulasjon), tidligere episoder av OHSS og et stort antall utviklende follikler (>3 follikler på ≥14 mm i diameter ved anovulasjon). Etterlevelse av anbefalt Pergoveris og FSH-doseringsregime kan minimere risikoen for ovarial hyperstimuli. Overvåkning av stimulisykluser med ultralyd i tillegg til østradiolmålinger anbefales for tidlig identifisering av risikofaktorer. Beviser tyder på at hCG spiller en nøkkelrolle ved utløsning av OHSS, og at syndromet kan være mer alvorlig og langvarig hvis graviditet forekommer. Det anbefales derfor at hCG tilbakeholdes og at pasienten rådes til å avstå fra samleie eller bruke mekanisk prevensjon i minst 4 dager, hvis tegn på ovarial hyperstimulering forekommer, som f.eks. serumøstradiolnivå >5 500 pg​/​ml eller >20 200 pmol​/​liter og​/​eller ≥40 follikler totalt. OHSS kan utvikle seg raskt (innen 24 timer) eller over flere dager til å bli en alvorlig medisinsk tilstand. Det forekommer oftest etter at hormonbehandling er avsluttet og når sin høyde omtrent 7-10 dager etter behandling. Vanligvis går OHSS spontant tilbake ved begynnelsen av menstruasjon. Pasienten bør derfor følges opp i minst 2 uker etter hCG-administrering. Dersom alvorlig OHSS forekommer, bør gonadotropinbehandlingen avbrytes, pasienten legges inn på sykehus og egnet behandling påbegynnes. Syndromet forekommer oftere hos pasienter med PCOS. Ved antatt risiko for OSSH bør det vurderes å avbryte behandlingen. Ovarietorsjon: Ovarietorsjon er rapportert etter gonadotropinbehandling. Dette kan ha sammenheng med andre risikofaktorer som f.eks. OHSS, graviditet, tidligere kirurgiske inngrep i abdomen, ovarietorsjon i anamnesen, tidligere eller eksisterende ovariecyste eller PCOS. Skade på ovariet pga. redusert blodtilførsel kan begrenses ved tidlig diagnose og umiddelbar detorsjon. Multippel graviditet: Ved indusert ovulasjon øker forekomsten av multippel graviditet og flerfødsler. Multippel graviditet øker risikoen for maternelle og perinatale komplikasjoner. For å redusere risikoen for multippel graviditet anbefales nøye kontroll av ovarialrespons. Pasienten bør informeres om den potensielle risikoen for flerfødsler før behandlingsstart. Ved antatt risiko for multippel graviditet bør det vurderes å avbryte behandlingen. Spontanabort: Forekomsten av spontanabort er større hos pasienter som gjennomgår stimulering av follikkelvekstutvikling for ovulasjonsinduksjon eller assistert befruktning. Ektopisk graviditet: Kvinner med sykdom i egglederene i anamnesen har risiko for ektopisk graviditet, enten graviditeten skyldes spontan eller assistert befruktning. Forekomst av ektopisk graviditet etter assistert befruktning er høyere enn ellers i befolkningen. Neoplasmer i reproduksjonssytemet: Ovarialcancer og andre neoplasmer i reproduksjonssystemet er rapportert, både benigne og maligne, hos kvinner som har gjennomgått flere regimer for infertilitetsbehandling. Medfødte misdannelser: Forekomsten av medfødte misdannelser kan være noe høyere etter assistert befruktning. Tromboembolisme: Hos kvinner med nylig eller pågående tromboembolisk sykdom eller som har en forhøyet risiko for tromboembolisme, slik som personlig eller familiær anamnese, trombofili eller alvorlig overvekt (BMI >30 kg​/​m²) kan gonadotropinbehandling ytterligere øke risikoen. Hos disse kvinnene må fordelene med behandling veies opp mot risikoen. Graviditeten i seg selv i tillegg til OHSS øker risikoen for tromboemboliske hendelser.