Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
Virkestoff: Foskarnet
Pakningsvedlegg
Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren
Virafosc 24 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning
foskarnetnatriumheksahydrat
Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å ta dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
-
Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
-
Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller sykepleier.
-
Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
-
Snakk med lege eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger. Dette gjelder også bivirkninger som ikke er nevnt i pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
- Hva Virafosc er og hva det brukes mot
- Hva du må vite før du får Virafosc
- Hvordan du får Virafosc
- Mulige bivirkninger
- Hvordan du oppbevarer Virafosc
- Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
1. Hva Virafosc er og hva det brukes mot
Virafosc inneholder virkestoffet foskarnet. Det tilhører en gruppe legemidler som kalles antivirale midler og virker ved å hindre at virus multipliserer seg i antall.
Virafosc brukes hos voksne til å behandle følgende infeksjoner som er forårsaket av et virus som heter cytomegalovirus (CMV):
-
En øyeinfeksjon forårsaket av et virus hos personer med aids. Infeksjonen kalles CMV-retinitt.
-
CMV-infeksjoner i organene i mage-tarm-kanalen hos personer med aids.
-
CMV-viremi eller -sykdom. Virafosc gis til personer med CMV-infeksjon etter at de har fått et beinmargstransplantat. Et beinmargstransplantat er også kjent medisinsk som hematopoietisk stamcelletransplantat (HSCT). Infeksjonen kan gi sykdom i et organ, og kan noen ganger oppdages før pasienten begynner å få tegn på sykdom. Dette kalles CMV-viremi.
Virafosc brukes også til å behandle infeksjoner forårsaket av et virus som heter herpes simplex-virus (HSV). Virafosc gis til personer med HSV, som har et svekket immunsystem og som ikke har blitt bedre av HSV etter å ha fått et legemiddel som heter aciklovir.
2. Hva du må vite før du får Virafosc
Bruk ikke Virafosc:
-
dersom du er allergisk overfor foskarnet eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
Advarsler og forsiktighetsregler
Snakk med lege eller sykepleier før du tar Virafosc dersom:
-
du har nyreproblemer.
-
du har hjerteproblemer.
-
du trenger hemodialyse (blodet ditt dialyseres).
Andre legemidler og Virafosc
Snakk med lege eller sykepleier dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler. Dette inkluderer reseptfrie legemidler og plantebaserte legemidler. Dette er fordi Virafosc kan påvirke måten enkelte legemidler virker på, og noen legemidler kan påvirke hvordan foskarnet virker.
Snakk spesielt med lege eller sykepleier hvis du bruker noen av følgende legemidler:
-
Pentamidin (for infeksjoner).
-
Amfotericin B (for soppinfeksjoner).
-
Aciklovir (for virusinfeksjoner).
-
Antibiotika som kalles aminoglykosider, som gentamicin og streptomycin (for infeksjoner).
-
Ciklosporin A, metotreksat eller takrolimus (brukes til å undertrykke immunsystemet).
-
Legemidler som kalles proteasehemmere, som ritonavir og sakinavir.
-
Kinidin, amiodaron, sotalol eller andre legemidler som kan påvirke hjertefrekvensen eller - rytmen.
-
Legemidler som brukes til å redusere spenning eller angst (nevroleptika).
Graviditet og amming
Kvinner som kan bli gravide / prevensjon hos menn og kvinner
-
Det anbefales ikke å prøve å bli gravid under behandling med Virafosc. Du bør bruke sikker prevensjon under behandlingen og opptil 6 måneder etter avsluttet behandling.
-
Menn som behandles med Virafosc, bør ikke gjøre en kvinne gravid under behandlingen og opptil 6 måneder etter avsluttet behandling.
Graviditet
-
Det er utilstrekkelige data om sikkerheten av Virafosc under graviditet. Bruk av dette legemidlet er ikke anbefalt under graviditet, og det skal bare administreres under graviditet hvis det er strengt nødvendig, det ikke finnes noen sikre alternativer og behandlingen ikke kan utsettes.
Amming
-
Ta ikke Virafosc hvis du ammer. Det er ukjent om dette legemidlet blir skilt ut i morsmelk hos mennesker.
-
Det anbefales at kvinner med hiv-infeksjon unngår å amme, for å unngå å overføre hiv.
Kjøring og bruk av maskiner
Virafosc kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Dette er fordi det kan gi bivirkninger som svimmelhet eller epileptiske anfall, som kan påvirke reaksjonsevnen din. Les all informasjonen i dette pakningsvedlegget som veiledning. Snakk med lege eller apotek hvis du er usikker på noe.
Tester før og under behandling med Virafosc
Legen kan ta blod- og urinprøver før og under behandling med Virafosc. Dette er for å se hvor godt nyrene dine fungerer og sjekke mineralnivåene i blodet ditt.
Virafosc inneholder natrium
Den maksimale anbefalte dosen av dette legemidlet inneholder 2,75 g natrium (finnes i bordsalt). Dette tilsvarer 138 % av den anbefalte maksimale daglige dosen av natrium gjennom dietten for en voksen person.
Snakk med apotek eller lege hvis du trenger Virafosc daglig over lengre tid, særlig hvis du har fått beskjed om å ha et kosthold med lite salt.
3. Hvordan du får Virafosc
Å få Virafosc for CMV-infeksjoner
Vedlikeholdsbehandling
Personlig hygiene
-
Virafosc vil bli gitt til deg av en lege eller sykepleier. Det vil bli gitt deg som en infusjon (drypp) inn i en vene. Det kan bli gitt i en sentral slange i brystet ditt hvis du allerede har en satt inn.
-
Hver infusjon tar minst 1 time. Ikke forstyrr dryppet under infusjonen.
-
Mengden Virafosc du får, avhenger av hvor godt nyrene dine virker. Det avhenger også av vekten din.
-
Det er viktig å få i seg mye væske sammen med infusjonen. Dette vil bidra til å forebygge nyreproblemer. Hvis du trenger væske, vil legen eller sykepleieren gi deg det samtidig som Virafosc.
Hvis du får Virafosc for CMV-infeksjoner, vil du bli behandlet i to stadier. Det første stadiet kalles induksjonbehandling, og det andre stadiet kalles vedlikeholdsbehandling.
Induksjonbehandling
-
Under induksjonbehandling vil du få en infusjon hver 8. eller 12. time. Dette skjer vanligvis i to eller tre uker.
-
Den vanlige dosen for induksjonbehandling er 60 eller 90 mg Virafosc for hver kilo du veier (60 eller 90 mg/kg).
-
Legen vil fortelle deg når du er klar til å bytte til vedlikeholdsbehandling.
-
Under vedlikeholdsbehandling vil du få en infusjon daglig.
-
Den vanlige dosen for vedlikeholdsbehandling er 90-120 mg Virafosc for hver kilo du veier (90-120 mg/kg).
Legen vil fortelle deg om du trenger å få mer eller mindre Virafosc og hvor ofte du skal få det. Dette er for at du skal få den dosen som er riktig for deg.
Noen ganger kan legen også be deg om å ta et legemiddel som heter ganciklovir. Dette er for å sikre at du får den behandlingen som er riktig for deg.
Å få Virafosc for herpes simplex-virus
-
Hvis du får Virafosc for å behandle herpes simplex-virus, er det bare ett stadium.
-
Du vil få en infusjon hver 8. time.
-
Sårene (lesjonene) dine kan begynne å gro etter ca. en uke. Det kan imidlertid hende du må fortsette å ta Virafosc i to til tre uker eller til sårene dine har grodd.
-
Den vanlige dosen er 40 mg Virafosc for hver kilo du veier (40 mg/kg).
Vask kjønnsorganene dine godt etter at du har urinert. Dette vil bidra til å hindre at det utvikler seg sår.
Hvis du får Virafosc på huden eller i øynene
Hvis du ved en feil får Virafosc-oppløsning på huden eller i øynene, skal du straks skylle huden eller øyene med vann.
Hvis du tror du har fått for mye av Virafosc
Snakk med lege umiddelbart hvis du tror du har fått for mye av Virafosc.
Hvis du glemmer å få Virafosc
Snakk med lege umiddelbart hvis du tror du har glemt en dose.
4. Mulige bivirkninger
Hvis du får noe av det ovennevnte, snakk med legen din umiddelbart eller oppsøk nærmeste akuttmottak.Andre bivirkninger inkluderer:Svært vanlige (kan forekomme hos flere enn 1 av 10 personer)
Vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer)
Mindre vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer)
Følgende bivirkninger har også vært rapportert (forekommer hos et ukjent antall personer)
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Noen bivirkninger kan være alvorlige og kreve øyeblikkelig medisinsk tilsyn:
-
Alvorlige allergiske reaksjoner inkludert blodtrykksfall, sjokk og hevelse i huden (angioødem). Disse er kjent som overfølsomhetsreaksjoner, anafylaktiske eller anafylaktoide reaksjoner.
-
Alvorlige hudutslett. Disse type utslett kan være forbundet med rødhet, hevelse og blemmer i huden, munnen, halsen, øynene og andre steder inni kroppen, og kan noen ganger føre til dødsfall. De kalles erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse.
-
Tap av matlyst.
-
Diaré.
-
Kvalme eller oppkast.
-
Føle seg svak eller trøtt.
-
Feber eller frysninger.
-
Føle seg svimmel.
-
Hodepine.
-
Prikking og stikking.
-
Hudutslett.
-
Endringer i hvor godt nyrene dine fungerer (nedsatt nyrefunksjon – vises i blodprøver).
-
Lave nivåer av hvite blodceller. Tegnene inkluderer infeksjoner og høy temperatur (feber).
-
Lave nivåer av røde blodceller (vises i blodprøver). Dette kan gjøre at du føler deg trøtt eller blir blek.
-
En ubalanse i salter og mineraler i blodet. Tegnene inkluderer svakhet, kramper, tørst, prikking eller kløe i huden og rykninger i musklene.
-
Vondt i magen (abdomen), forstoppelse, fordøyelsesbesvær eller gastrointestinal (indre) blødning.
-
Betent bukspyttkjertel (pankreatitt) eller endringer i hvor godt bukspyttkjertelen fungerer. Tegnene kan inkludere sterke magesmerter, og det kan være endringer som vises i blodprøver.
-
Angst, nervøsitet, depresjon, oppstemthet, aggresjon eller forvirring.
-
Problemer med koordinasjon.
-
Anfall (krampetrekninger).
-
Redusert følsomhet i huden.
-
Kløe i huden.
-
Generell uvelhet.
-
Hevelse i føttene og bena.
-
Bankende hjerteslag (palpitasjoner) eller endringer i hjerterytme, f.eks. torsade de pointes eller takykardi.
-
Høyt blodtrykk.
-
Lavt blodtrykk. Dette kan gjøre at du føler deg svimmel.
-
Endringer i tester som viser hvor godt hjertet ditt fungerer (EKG).
-
Muskelproblemer. Disse inkluderer endringer som vises i blodprøver og er smertefulle, ømme, svake eller rykkende muskler.
-
Skjelving (tremor).
-
Nerveskade som kan forårsake endringer i følelse eller muskelsvakhet (nevropati).
-
Hevelse, smerte og rødhet langs en vene eller der injeksjonsnålen er satt inn.
-
Sår på kjønnsorganene.
-
Endringer i hvor godt leveren din fungerer (vises i blodprøver).
-
Lave nivåer av blodplater. Dette kan gjøre at du lettere får blåmerker.
-
Infeksjon i blodet.
-
Nyreproblemer, inkludert nyresvikt. Det kan være endringer som vises i blod- eller urinprøver.
-
Smerte når du urinerer.
-
Du urinerer oftere enn vanlig. I sjeldne tilfeller kan du også føle deg svært tørst eller dehydrert.
-
Smerte i brystet.
-
Et kløende utslett (elveblest).
-
For mye syre i blodet. Dette kan gjøre at du puster raskere.
-
Nyreskade (glomerulonefritt). Du opplever hevelse i ansiktet eller anklene, blod i urinen, brunfarget urin eller at du urinerer oftere enn normalt.
-
Andre nyreproblemer kan også oppstå i blod- eller urinprøver, f.eks. nefrotisk syndrom, renal tubulær sykdom.
-
Endringer i mental status og hjerneforstyrrelser som kjennetegnes av f.eks. anfall og nedsatt bevissthet (encefalopati).
-
Unormale hjerteslag, som forstyrrelser i ventrikkelrytmen (ventrikulær arytmi) eller raske, uregelmessige hjerteslag eller besvimelse, som kan være et symptom på en livstruende tilstand som heter torsade de pointes.
-
Et sår i spiserøret (passasjen der maten går fra halsen til magen). Dette kan være smertefullt.
-
Alvorlige muskelproblemer med nedbryting av muskelvev (rhabdomyolyse). Tegnene inkluderer unormal farge på urinen og alvorlig muskelsvakhet, -ømhet eller -stivhet.
-
Nyreskade, som at du har smerter i nyrene (du kan kjenne dette i korsryggen), blod i urinen, tubulær acidose eller nekrose, krystallnefropati (at det dannes krystaller i nyrene).
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger. Dette gjelder også bivirkninger som ikke er nevnt i pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter: www.dmp.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
5. Hvordan du oppbevarer Virafosc
-
Oppbevares utilgjengelig for barn.
-
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken etter EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
-
Oppbevares ved høyst 25ºC. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses.
-
Dette legemidlet kan blandes med 5 % glukose eller saltvann for å få den riktige dosen for deg. Helsepersonellet vil håndtere dette.
6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Virafosc
-
Virkestoffet er foskarnet (som natriumheksahydrat). Legemidlet har 24 mg foskarnet i hver milliliter (ml) oppløsning.
-
De andre innholdsstoffene er vann til injeksjoner, og saltsyre (E507) for pH-justering.
Hvordan Virafosc ser ut og innholdet i pakningen
Oppløsningen er klar og fargeløs. Virafosc leveres i glassflasker forseglet med en gummipropp og vippelokk i plast. Hver flaske inneholder 250 ml oppløsning.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
CampusPharma AB, Karl Gustavsgatan 1A, 411 25 Göteborg, Sverige.
Tilvirker
Fresenius Kabi Austria GmbH, Hafnerstrasse 36, A-8055 Graz, Østerrike.
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 03.02.2023
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til www.felleskatalogen.no
Når perifere vener brukes, må oppløsningen med foskarnet 24 mg/ml fortynnes. Individuelt dispenserte doser med foskarnet skal overføres aseptisk til infusjonsposer i plast og fortynnes med like deler 5 % glukose eller fysiologisk saltvann til en konsentrasjon på 12 mg/ml, av sykehusets apotek.
Den fysikokjemiske stabiliteten til foskarnet og fortynninger i PVC-poser er 7 dager. Fortynnede oppløsninger skal imidlertid oppbevares i kjøleskap, og oppbevaringen skal være begrenset til 24 timer.
Den fysikokjemiske stabiliteten til foskarnet og fortynninger i PVC-poser er 7 dager. Fortynnede oppløsninger skal imidlertid oppbevares i kjøleskap, og oppbevaringen skal være begrenset til 24 timer.
Hver flaske med foskarnet skal bare brukes til å behandle én pasient med en enkelt infusjon.
Utilsiktet kontakt med foskarnetnatrium-oppløsning på hud og i øyne kan gi lokal irritasjon og svie. Hvis det oppstår utilsiktet kontakt, skal det eksponerte området skylles med vann.
Hvis foskarnet avkjøles eller utsettes for temperaturer under frysepunktet, kan det oppstå utfellinger. Ved å holde flasken romtemperert med gjentatt risting kan utfellingen tas opp i oppløsningen igjen.
Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.