Legemidler og bilkjøring

I Vegtrafikkloven står det som følger: ’Ingen må føre eller forsøke å føre kjøretøy når han er i en slik tilstand at han ikke kan anses skikket til å kjøre på trygg måte, hva enten dette har sin årsak i at han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, eller i at han er syk, svekket, sliten eller trett, eller skyldes andre omstendigheter.’

» Vis større bildeVisse legemidler vil kunne påvirke kjøreferdighetene og evnen til å foreta presisjonskrevende og risikofylt arbeid, ved at oppmerksomheten sløves og reaksjonsevnen forandrer seg. Det kan være gjennom døsighet, tretthet, nedsatt evne til å utføre raske bevegelser eller til å kunne ta hurtige avgjørelser. Tatt sammen med kun små mengder alkohol kan slike effekter forsterkes.

Trafikkfarlige og trafikktrygge legemidler kan ikke enkelt skilles fra hverandre, da evnen til å kjøre bil ikke bare påvirkes av type legemiddel, men også av dose, bilførerens helsetilstand og samtidig bruk av andre legemidler.

Noen legemidler er merket med en rød varseltrekant. For disse legemidlene finnes det egne regler for bruk ved bilkjøring. Disse bestemmelsene er fastsatt i førerkortforskriften og i Helsedirektoratets førerkortveileder

Legemidler med varseltrekant:

• Legemidler som brukes ved legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet
• Cannabisholdige legemidler
• Benzodiazepiner og lignende (beroligende legemidler og legemidler for søvnproblemer)
• Opioider (sterke smertestillende)
• Antihistaminer (søvnvansker og uro)

Merkingen med varseltrekant er kun veiledende, og kan ikke tolkes entydig for hvordan disse legemidlene påvirker evnen til å kjøre bil. Det er også mange legemidler som kan påvirke kjøreevnen, som ikke er merket med varseltrekant. Legen skal derfor alltid vurdere om legemidlet utgjør en trafikksikkerhetsrisiko, uavhengig av merking med varseltrekant.