Haemate
Von Willebrands faktor og koagulasjonsfaktor VIII.
PULVER OG VÆSKE TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 250 IE/600 IE, 500 IE/1200 IE og 1000 IE/2400 IE: Hvert sett inneh.: I) Pulver: Human koagulasjonsfaktor VIII (FVIII) 250 IE, 500 IE, resp. 1000 IE, human von Willebrands faktor (VWF) 600 IE, 1200 IE, resp. 2400 IE, humant albumin, glysin, natriumsitrat, natriumklorid, saltsyre eller natriumhydroksid. II) Oppløsningsvæske: Vann til injeksjonsvæsker 5 ml, 10 ml, resp. 15 ml. Aktivitet etter rekonstituering er 50 IE/ml, 50 IE/ml, resp. 66,6 IE/ml FVIII samt 120 IE/ml, 120 IE/ml, resp. 160 IE/ml VWF. Spesifikk aktivitet er ca. 2-6 IE FVIII/mg protein og ca. 5-17 IE VWF:RCo/mg protein.
Indikasjoner
Behandling og profylakse av blødninger ved von Willebrands sykdom (VWD), når behandling med desmopressin (DDAVP) ikke er tilstrekkelig eller er kontraindisert. Behandling og profylakse av blødning ved hemofili A (medfødt og ervervet FVIII-mangel). Behandling og profylakse av blødning hos pasienter med antistoffer (inhibitorer) mot FVIII.Dosering
Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Behandling bør initieres under tilsyn av en lege med erfaring i hemofilibehandling.Grad av blødning/ |
Ønsket FVIII-nivå |
Doseringsintervall (timer)/ |
---|---|---|
Blødning |
|
|
Tidlig hemartrose, |
20-40 |
Gjentas hver 12.-24. time i minst 1 døgn inntil blødningen, indikert ved smerte, har opphørt eller tilstanden er leget. |
Mer omfattende |
30-60 |
Gjenta infusjonene hver 12.-24. time i 3-4 dager eller lenger, til smerte og akutt funksjonsnedsettelse har opphørt. |
Livstruende blødninger |
60-100 |
Gjenta infusjonene hver 8.-24. time til faren er over. |
Kirurgi |
|
|
Mindre inngrep inkl. |
30-60 |
Infusjon hver 24. time i minst 1 døgn, til tilstanden er leget. |
Større inngrep |
80-100 (pre- og |
Gjenta infusjonene hver 8.-24. time inntil tilstrekkelig sårtilheling. Deretter behandling i minst 7 dager til for å opprettholde en FVIII-aktivitet på 30-60% (30-60 IE/dl). |
- Barn: Dosering ved von Willebrands sykdom baseres på kroppsvekt, og generelt kan retningslinjer som for voksne benyttes. Doseringshyppighet skal tilpasses kliniske effekt i hvert enkelt tilfelle. Data fra kliniske studier vedrørende dosering ved hemofili A hos barn foreligger ikke.
Forsiktighetsregler
Allergiske reaksjoner kan forekomme. Ved symptomer på overfølsomhet, skal pasienten instrueres til å avbryte behandlingen umiddelbart og kontakte lege. Pasienten skal informeres om tidlige tegn på overfølsomhetsreaksjoner som elveblest, generell urtikaria, følelse av trykk i brystet, hvesing, lavt blodtrykk og anafylaksi. Sjokk skal behandles i samsvar med gjeldende retningslinjer. 250 IE/600 IE inneh. <23 mg natrium pr. hetteglass, og er så godt som natriumfritt. 500 IE/1200 IE og 1000 IE/2400 IE inneh. hhv. 26 mg og 52,5 mg natrium pr. hetteglass, tilsv. hhv. 1,3% og 2,6% av WHOs maks. daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen. Von Willebrands sykdom: Risiko for dannelse av tromboser inkl. lungeembolisme, særlig ved kjente kliniske eller laboratoriemessige risikofaktorer (f.eks. i perioperativ periode uten tromboseprofylakse, langvarig sengeleie, kraftig overvekt, overdose, cancer). Pasienter med risiko må derfor overvåkes for tidlige tegn på trombose. Profylakse mot venetrombose bør iverksettes i samsvar med gjeldende anbefalinger. Langtidsbehandling kan føre til voldsom økning av FVIII:C. Plasmanivået av FVIII:C bør følges for å unngå for høye plasmakonsentrasjoner over lengre tid, da dette kan øke risikoen for tromboser. Antitrombotiske forholdsregler bør vurderes. Pasienter med VWD, særlig type 3, kan utvikle nøytraliserende antistoffer (inhibitorer) mot VWF. Hvis forventet VWF:RCo-plasmaaktivitet ikke nås, eller hvis blødningen ikke kan kontrolleres med normale doser, bør det testes for VWF-inhibitorer. Ved høye inhibitornivåer kan VWF-behandlingen være mindre effektiv, og andre behandlingsalternativer bør vurderes. Hemofili A: Dannelse av nøytraliserende antistoffer mot FVIII er en kjent komplikasjon. Inhibitorene er vanligvis IgG-immunglobuliner rettet mot FVIIIs prokoagulasjonsaktivitet kvantifisert i Bethesdaenheter (BE)/ml plasma ved bruk av den modifiserte analysen. Risiko for inhibitorutvikling korrelerer med sykdommens alvorlighet samt eksponeringen for FVIII, med størst risiko innen de første 50 eksponeringsdagene. Risikoen vedvarer imidlertid gjennom hele livet selv om den er uvanlig. Klinisk relevans av inhibitorutvikling avhenger av inhibitorens titer. Inhibitorer med lav titer utgjør en mindre risiko for utilstrekkelig klinisk respons enn inhibitorer med høy titer. Generelt bør alle pasienter overvåkes nøye for inhibitorutvikling mht. hensiktsmessige kliniske observasjoner og laboratorietester. Hvis forventet FVIII-aktivitet i plasma ikke oppnås, eller hvis blødningen ikke kontrolleres med passende dose, skal det testes for FVIII-inhibitor. Ved høye inhibitornivåer er det mulig at FVIII-behandling ikke har effekt, og andre terapeutiske muligheter må vurderes. Behandling av slike pasienter skal ledes av lege med erfaring i behandling av hemofili og FVIII-inhibitorer. Kardiovaskulære hendelser: Hos pasienter med eksisterende kardiovaskulære risikofaktorer kan substitusjonsbehandling med FVIII øke den kardiovaskulære risikoen. Kateterrelaterte komplikasjoner: Om et sentralt venekateter (CVC/CVAD) kreves, skal risikoen for CVAD-relaterte komplikasjoner inkl. lokale infeksjoner, bakteriemi og trombose på kateterstedet, tas i betraktning. Virussikkerhet: Standardtiltak for å hindre smitteoverføring omfatter valg av blodgivere, testing av hver tapping og hver plasmapool for spesifikke infeksjonsmarkører, samt bruk av effektive metoder som inaktiverer/eliminerer virus i produksjonsprosessen. Til tross for dette kan faren for overføring av smittestoffer ikke helt utelukkes. Dette gjelder også ukjente virus og andre patogener. Tiltakene forventes å være effektive for kappekledde virus som hiv, HCV og HBV og det ikke-kappekledde viruset HAV. Tiltakene kan være av begrenset verdi mot ikke-kappekledde virus som B19. Parvovirus B19-infeksjon kan være alvorlig for gravide (føtal infeksjon) og ved immunsvikt eller forhøyet produksjon av røde blodlegemer (f.eks. hemolytisk anemi). Ved regelmessig/gjentatt bruk anbefales egnet vaksinering (hepatitt A og B).Graviditet, amming og fertilitet
Reproduksjonsstudier hos dyr er ikke utført. Erfaring mangler. Skal bare brukes under graviditet og amming hvis helt nødvendig. Det må tas i betraktning at fødsel medfører økt blødningsrisiko.Bivirkninger
Overdosering/Forgiftning
Ingen rapporterte tilfeller. Tromboser kan ikke utelukkes ved meget høye doser.Egenskaper og miljø
Pakninger, priser og refusjon
Haemate, PULVER OG VÆSKE TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
SPC (preparatomtale)
Haemate PULVER OG VÆSKE TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 250 IE/600 IE |
Haemate PULVER OG VÆSKE TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 500 IE/1200 IE |
Haemate PULVER OG VÆSKE TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1000 IE/2400 IE |
16.10.2023
Sist endret: 28.06.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)