Glucose-Na-K Baxter

Forsiktighetsregler

Væskebalanse​/​nyrefunksjon: Hyponatremi: Behandling med i.v. væske med lavere natriumkonsentrasjon enn pasientens serumnatrium kan gi hyponatremi. Barn, pasienter med redusert cerebral compliance, pasienter med ikke-osmotisk vasopressinfrigjøring og pasienter behandlet med vasopressinagonister og andre legemidler som kan senke serumnatrium, har særlig risiko for akutt hyponatremi. Akutt hyponatremi kan gi akutt hjerneødem og livstruende hjerneskade. Risiko for overbelastning av væske og​/​eller oppløste stoffer og elektrolyttforstyrrelser: Pasientens kliniske status og laboratorieparametre må overvåkes under administrering. Avhengig av volum og infusjonshastighet kan preparatet gi overbelastning av væske og​/​eller oppløste stoffer som resulterer i overhydrering​/​hypervolemi. Infusjon av høyt volum må derfor skje under særlig overvåkning hos pasienter med hjerte-, lunge- eller nyresvikt. Hypervolemi eller overhydrering, eller tilstander som forårsaker natriumretensjon og ødem: Bør gis med særlig forsiktighet til hypervolemiske eller overhydrerte pasienter. Oppløsninger som inneholder natriumklorid bør gis med forsiktighet ved hypertensjon, hjertesvikt, perifert ødem eller lungeødem, nedsatt nyrefunksjon, preeklampsi, aldosteronisme eller andre tilstander forbundet med natriumretensjon. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Elektrolyttbalanse: Oppløsningens magnesiumkonsentrasjon er utilstrekkelig for behandling av symptomatisk hypomagnesemi. Hyperkalemi: Plasmakaliumnivået bør overvåkes særlig nøye hos pasienter med risiko for hyperkalemi. Oppløsninger som inneholder kaliumsalter bør gis med forsiktighet ved hjertesykdom eller tilstander som disponerer for hyperkalemi, som nyre- eller binyrebarksvikt, akutt dehydrering eller omfattende vevsdestruksjon som oppstår ved alvorlige brannskader. Bruk i kombinasjon med ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister, takrolimus eller ciklosporin anbefales ikke, da de øker kaliumkonsentrasjonen i plasma og kan medføre potensielt dødelig hyperkalemi, særlig ved nyresvikt som øker de hyperkalemiske effektene. Hypokalsemi: Preparatet inneholder ikke kalsium. Økt pH i plasma pga. oppløsningens alkaliserende effekt kan senke konsentrasjonen av ionisert (ikke proteinbundet) kalsium. Bør administreres med særlig forsiktighet ved hypokalsemi. Hypermagnesemi: Oppløsninger som inneholder magnesiumsalter bør brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon, alvorlige hjerterytmeforstyrrelser og myasthenia gravis. Pasienten bør overvåkes for kliniske tegn på for høyt magnesiumnivå, særlig ved behandling for eklampsi. Syre-basebalanse: Alkalose: Bør gis med særlig forsiktighet ved alkalose eller risiko for alkalose. Administrering av for store mengder kan gi metabolsk alkalose pga. tilstedeværelsen av acetationer. Oppløsningen er imidlertid ikke egnet til å behandle alvorlig metabolsk eller respiratorisk acidose. Andre advarsler: Overfølsomhetsreaksjoner: Overfølsomhets-​/​infusjonsreaksjoner, inkl. anafylaktoide reaksjoner, er sett. Infusjonen må stanses straks ved tegn​/​symptomer på overfølsomhetsreaksjon. Hensiktsmessige terapeutiske mottiltak må iverksettes som klinisk indisert. Oppløsninger som inneholder glukose bør brukes med forsiktighet ved kjent allergi mot mais eller maisprodukter. Forsiktighet bør utvises ved administrering i den postoperative perioden etter nevromuskulær blokade, da magnesiumsalter kan gi en tilbakevendende effekt. Reernæringssyndrom: For pasienter som er alvorlig underernærte eller har gjennomgått en lang periode med sult, bør det utvises forsiktighet i begynnelsen ved administrering av glukose. Dosen kan økes gradvis etter hvert som glukosemetabolismen forbedres. Under langvarig parenteral behandling må annen egnet ernæring gis. Hyperglykemi: Bør brukes med forsiktighet ved nedsatt glukosetoleranse eller diabetes mellitus. Hos diabetikere må mengden infundert glukose tas i betraktning, og insulinbehovet kan endres. Dersom det oppstår hyperglykemi må infusjonshastigheten justeres eller insulin administreres. Oppløsningen er kontraindisert i de første 24 timene etter hodetraume, og blodglukose bør overvåkes nøye under episoder med intrakraniell hypertensjon. Hyperglykemi er assosiert med økt cerebral iskemisk hjerneskade og svekket restitusjon etter akutt iskemisk slag. Forsiktighet anbefales ved bruk av oppløsninger som inneholder dekstrose hos slike pasienter. Osmolaritet: Glucose-Na-K Baxter er hypertonisk (osmolaritet ca. 402 mosm​/​liter). Hypertoniske oppløsninger kan gi venøs irritasjon, inkl. flebitt. Hyperosmolære oppløsninger bør gis med forsiktighet ved hyperosmolære tilstander. Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Infusjonshastighet og -volum avhenger av alder, vekt, klinisk og metabolsk tilstand samt samtidig behandling, og bør avgjøres av lege med erfaring i pediatrisk i.v. væskebehandling. Nyfødte, spesielt premature og med lav fødselsvekt, har økt risiko for å utvikle hypo- eller hyperglykemi, og trenger derfor nøye overvåkning under behandling for å sikre tilstrekkelig glykemisk kontroll for å unngå potensielle langsiktige bivirkninger. Hypoglykemi hos nyfødte kan gi langvarige anfall, koma og hjerneskade. Hyperglykemi er assosiert med intraventrikulær blødning, sent debuterende bakterie- og soppinfeksjon, retinopati hos premature, nekrotiserende enterokolitt, bronkopulmonal dysplasi, lengre sykehusopphold og død. Elektrolyttkonsentrasjon i plasma bør overvåkes nøye da pediatriske pasienter kan ha nedsatt evne til å regulere væsker og elektrolytter. Infusjon av væsker med lite natrium sammen med ikke-osmotisk sekresjon av ADH kan gi hyponatremi. Hyponatremi kan gi hodepine, kvalme, anfall, sløvhet, koma, cerebralt ødem og død. Akutt symptomatisk hyponatremisk encefalopati er en medisinsk nødssituasjon. Eldre: Det må det tas hensyn til at eldre har større sannsynlighet for å ha hjerte-, nyre-, lever- og andre sykdommer eller samtidig medikamentell behandling.