Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
Legemidler som bør unngås til pasienter over 65 år
Sjekkliste for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang
TABLETTER 1 mg, 2 mg, 3 mg og 4 mg: Hver tablett inneh.: Glimepirid 1 mg, resp. 2 mg, 3 mg og 4 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 1 mg: Rødt jernoksid (E 172). 2 mg: Indigokarmin aluminiumslake (E 132), gult jernoksid (E 172). 3 mg: Gult jernoksid (E 172). 4 mg: Indigokarmin aluminiumslake (E 132).
Indikasjoner
Behandling av diabetes mellitus type 2 når kostregulering, fysisk aktivitet og vektreduksjon alene ikke er tilstrekkelig.Dosering
Det er viktig å avvente effekten av kostholdsbehandling før tablettbehandling påbegynnes. Forutsetningen for en vellykket diabetesbehandling er riktig kosthold, regelmessig fysisk aktivitet, samt rutinemessige blod- og uringlukosekontroller. Dårlig kosthold kan ikke kompenseres med tabletter eller insulin. Individuell dosering er nødvendig for å unngå hypoglykemi.- Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner.
- Barn og ungdom <18 år: Bruk anbefales ikke pga. utilstrekkelige sikkerhets- og effektdata. Ingen data vedrørende bruk hos barn <8 år. For barn ≥8-17 år er det begrensede monoterapidata, se SPC.
Glimepirid Teva «Teva» tabletter 1 mg
Merking 1: | 93 |
---|---|
Merking 2: | 72 |
Merking 3: | 54 |
Form: | Rund |
Deling: | Delestrek |
Mål (lengde × bredde): | 8.2x8.2 mm |
Farge: | Rosa |
Glimepirid Teva «Teva» tabletter 2 mg
Merking 1: | 55 |
---|---|
Merking 2: | 93 |
Merking 3: | 72 |
Form: | Rund |
Deling: | Delestrek |
Mål (lengde × bredde): | 8.2x8.2 mm |
Farge: | Grønn |
Glimepirid Teva «Teva» tabletter 3 mg
Merking 1: | 3 |
---|---|
Merking 2: | G |
Form: | Rund |
Deling: | Delestrek |
Mål (lengde × bredde): | 8.2x8.2 mm |
Farge: | Gul |
Glimepirid Teva «Teva» tabletter 4 mg
Merking 1: | 56 |
---|---|
Merking 2: | 93 |
Merking 3: | 72 |
Form: | Oval |
Deling: | Delestrek |
Mål (lengde × bredde): | 8.2x8.2 mm |
Farge: | Lyseblå |
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene, andre sulfonylureapreparater eller sulfonamider. Diabetes mellitus type 1. Diabetisk koma. Ketoacidose. Alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon (overgang til insulin er da nødvendig).Forsiktighetsregler
Skal tas like før eller til måltid; uregelmessige måltider eller utelatelse av måltider kan gi hypoglykemi. Hypoglykemi kan gjenoppstå til tross for vellykket initial behandling. Alvorlig hypoglykemi eller langvarig hypoglykemi, som bare midlertidig kunne kontrolleres ved tilførsel av vanlig mengde sukker, krever omgående medisinsk behandling og i noen tilfeller sykehusinnleggelse. Faktorer som kan øke faren for hypoglykemi: Motvilje eller (mer vanlig hos eldre) liten evne hos pasienten til å samarbeide, underernæring, uregelmessige måltider, utelatelse av måltider eller perioder med faste, kostholdsforandring, ubalanse mellom fysisk aktivitet og karbohydratinntak, alkoholinntak (særlig i forbindelse med utelatelse av måltid), nedsatt nyrefunksjon, alvorlig leverdysfunksjon, overdose av glimepirid, visse ikke-kompenserte endokrine sykdommer som påvirker karbohydratmetabolismen eller motreguleringen av hypoglykemi (som visse forstyrrelser i thyreoideafunksjonen, i hypofysens forlapp eller ved adrenokortikalsvikt), samtidig administrering av visse legemidler (se Interaksjoner). Glimepiridbehandling krever regelmessige målinger av glukosenivå i blod og urin. I tillegg anbefales det å måle mengden av glykosylert hemoglobin. Regelmessig kontroll av blod (spesielt leukocytter og trombocytter) og leverfunksjon er nødvendig. Ved stressituasjoner (f.eks. ulykker, akutt operasjon, infeksjon med feber osv.) kan midlertidig overgang til insulin være nødvendig. Pasienter med G6PD-mangel: Behandling med sulfonylureapreparater hos pasienter med G6PD-mangel kan føre til hemolytisk anemi, og forsiktighet må utvises. Alternativt bør et ikke-sulfonylureapreparat vurderes. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasientens evne til å konsentrere seg og reagere kan svekkes som et resultat av hypoglykemi/hyperglykemi eller f.eks. pga. nedsatt syn. Dette kan utgjøre en risiko i situasjoner ved f.eks. bilkjøring/bruk av maskiner). Forholdsregler for å unngå hypoglykemi ved bilkjøring skal tas. Dette er spesielt viktig hos dem som har nedsatt eller manglende oppmerksomhet overfor symptomer som varsler hypoglykemi eller har hyppige hypoglykemiepisoder. Det må vurderes om det er tilrådelig å kjøre bil eller bruke maskiner under disse omstendighetene.Interaksjoner
Klinisk konsekvens
Økt risiko for fotosensitivitet.
Interaksjonsmekanisme
Siden padeliporfin brukes som et ledd i fotodynamisk terapi, bør legemidler med potensielt fotosensibiliserende virkning unngås. Preparatomtalen for padeliprofin anbefaler at det andre midlet stoppes i minst 10 dager før og minst 3 dager etter prosedyren. Hvis dette ikke er mulig, må pasienten instrueres om å unngå direkte eksponering for sollys i en lengre periode etter behandlingen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre
N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre
N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre
N02B A01 - Acetylsalisylsyre
N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved bruk av høye, antiinflammatoriske doser acetylsalisylsyre.
Klinisk konsekvens
Økt hypoglykemisk effekt.
Interaksjonsmekanisme
Acetylsalisylsyre i høye doser har en blodsukkerreduserende effekt. Dermed vil det oppstå additive farmakodynamiske effekter med antidiabetika.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidiabetiske midlet reduseres ved behov.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Etanol 96 %
V03A B16 - Etanol
Situasjonskriterium
Gjelder inntak av større mengder alkohol.
Klinisk konsekvens
Risiko for sent innsettende hypoglykemisk effekt ved engangsinntak av større mengder alkohol. Dessuten mindre tydelige hypoglykemisymptomer. Inntak av søte alkoholholdige drikkevarer kan øke blodsukkeret. Større mengder alkohol kombinert med metformin øker risikoen for laktacidose. Langvarig høyt inntak av alkohol kan øke risikoen for diabetisk ketoacidose.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Det er imidlertid kjent at alkohol hemmer glukoneogenesen, slik at kroppens evne til å motregulere hypoglykemianfall (for eksempel forårsaket av insulin og sulfonylureapreparater) vil være nedsatt under alkoholpåvirkning.
Monitorering
Pasientene bør informeres om at inntak av større mengder alkohol bør unngås, at det er fornuftig å innta mat samtidig, at man bør være ekstra oppmerksom på at noen alkoholdrikker inneholder mye sukker, samt at følingssymptomene kan bli annerledes ved inntak av alkohol. Det er spesielt viktig å informere pasienter med insulingavhengig type 1-diabetes om risikoen for sen hypoglykemi ved inntak av større mengder alkohol.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Aloe vera
Situasjonskriterium
Gjelder peroralt inntak (juice), ikke lokalbehandling.
Klinisk konsekvens
Økt hypoglykemisk effekt (en blodsukkerreduserende effekt er vist i en studie med glibenklamid hos menneske, samt i dyremodeller).
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme.
Monitorering
Pasienten bør oppfordres til å kontrollere blodsukkeret nøye.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
A10B B12 - Glimepirid
A10B D04 - Glimepirid og rosiglitazon
A10B D06 - Glimepirid og pioglitazon
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av glimeperid, økt risiko for hypoglykemi.
Interaksjonsmekanisme
Amiodaron hemmer metabolismen av glimepirid, primært via CYP2C9.
Dosetilpasning
Dosebehovet av glimepirid vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med amiodaron. Interaksjonsgrad vil variere mye og blodglukose bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
I følge SPC til Multaq hemmer ikke dronedaron CYP2C9 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
A02A A - Magnesiumforbindelser
A02A A01 - Magnesiumkarbonat
A02A A02 - Magnesiumoksid
A02A A03 - Magnesiumperoksid
A02A A04 - Magnesiumhydroksid
A02A A05 - Magnesiumsilikat
A02A A10 - Kombinasjoner
A02A B - Aluminiumforbindelser
A02A B01 - Aluminiumhydroksid
A02A B02 - Algeldrat
A02A B03 - Aluminiumfosfat
A02A B04 - Dihydroksyaluminiumnatriumkarbonat
A02A B05 - Aluminiumacetoacetat
A02A B06 - Aloglutamol
A02A B07 - Aluminiumglysinat
A02A B10 - Kombinasjoner
A02A D - Kombinasjoner og komplekser av aluminium, kalsium og magnesium forbindelser
A02A D01 - Ordinære saltkombinasjoner
A02A D02 - Magaldrat
A02A D03 - Almagat
A02A D04 - Hydrotalcit
A02A D05 - Almasilat
A02B A53 - Famotidin, kombinasjoner
A02B X13 - Alginsyre
Klinisk konsekvens
Økt absorpsjonshastighet av sulfonylurea-midlene (vist for glibenklamid og glipizid). En økning i konsentrasjonen av sulfonylurea-midlenede første 1-2 timene etter inntak på inntil 2-4 ganger er beskrevet, mens totalkonsentrasjonen av sulfonylurea-midlene kun øker minimalt (fra ingen økning til en økning på 30 %).
Interaksjonsmekanisme
Det har vært foreslått at den økningen i pH som antacida gir, vil øke absorpsjonshastigheten (og konsentrasjonen de første par timene etter inntak) av sulfonylurea-midlet, men uten at den totale absorpsjonen øker i særlig grad. Det er imidlertid svært usikkert om dette kan være mekanismen, i og med at histamin H2-blokkere og protonpumpehemmere ikke påvirker absorpsjonen av sulfonylurea-midlene.
Justering av doseringstidspunkt
Det er ikke beskrevet tilfeller av hypoglykemi pga interaksjonen, men siden det er en teoretisk økt risiko for hypoglykemi de første par timene etter inntak hvis de to midlene inntas samtidig, kan det være fornuftig å ta midlene med 1-2 timers mellomrom.
Legemiddelalternativer
Histamin H2-blokkere og protonpumpehemmere påvirker ikke absorpsjonen av sulfonylurea-midler.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
A10B B12 - Glimepirid
A10B D04 - Glimepirid og rosiglitazon
A10B D06 - Glimepirid og pioglitazon
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av glimepirid (30-40 % basert på interaksjonstuder med andre enzyminduktorer).
Interaksjonsmekanisme
Barbiturater induserer metabolismen av glimepidid via CYP2C9.
Dosetilpasning
Dosebehovet av glimepirid vil kunne være økt i kombinasjon med fenobarbital.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og glimerpididdosen økes ved mangelfull effekt.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hypoglykemi, spesielt når fibratet kombineres med insulin eller sulfonylureapreparater. Bedret glykemisk kontroll er også rapportert.
Interaksjonsmekanisme
En rekke ulike mekanismer er foreslått, inklusive nedsatt insulinresistens, fortrenging fra plasmaproteinene av sulfonylureapreparater, og nedsatt renal ekskresjon av sulfonylureapreparater.
Monitorering
Pasienten bør informeres om den økte risikoen for hypoglykemi.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Ohsawa K, Koike N, Takamura T et al. Hypoglycaemic attacks after administration of bezafibrate in three cases of non-insulin dependent diabetes mellitus. J Jpn Diabetes Soc 1994; 37: 295–300.
A10B B12 - Glimepirid
A10B D04 - Glimepirid og rosiglitazon
A10B D06 - Glimepirid og pioglitazon
Situasjonskriterium
Gjelder ikke ved engangsbruk av flukonazol.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av glimeperid (gjennomsnittlig 2-3 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for hypoglykemi.
Interaksjonsmekanisme
Flukonazol hemmer metabolismen av glimepirid via CYP2C9.
Dosetilpasning
En viss reduksjon av glimeperiddosen kan vurderes mens flukonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og blodglukose bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i farmakologiske doser; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling.
Klinisk konsekvens
Forverrelse av diabetes.
Interaksjonsmekanisme
Glukokortikoider kan øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir større. Effekten øker jo høyere glukokortikoiddosen er.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet økes ved behov.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A10B B12 - Glimepirid
A10B D04 - Glimepirid og rosiglitazon
A10B D06 - Glimepirid og pioglitazon
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av glimepirid (30-40 % basert på data med andre enzyminduktorer).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av glimepirid via CYP2C9.
Dosetilpasning
Dosebehovet av glimepirid vil kunne være økt i kombinasjon med fenytoin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og glimerpididdosen økes ved mangelfull effekt.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt hypoglykemisk effekt (i en studie måtte insulindosen i gjennomsnitt reduseres med 25 % - i en annen studie ble blodsukkerkontrollen ved bruk av glibenklamid bedre ved samtidig bruk av hydroksyklorokin). Ved bruk av hydroksyklorokin ved malaria, kan også malariasykdommen i seg selv bidra til å utløse hypoglykemi.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Hydroksyklorokin kan muligens både øke utskillsen av insulin fra pankreas og hemme nedbrytningen av insulin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet reduseres ved behov.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
A10B B12 - Glimepirid
A10B D04 - Glimepirid og rosiglitazon
A10B D06 - Glimepirid og pioglitazon
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av glimepirid. Basert på data fra andre kraftige induktorer av metabolismen av glimepirid må man regne med at konsentrasjonen av glimepirid kan synke med 30-40 %.
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av den glimepirid via CYP2C9.
Dosetilpasning
Dosebehovet av glimpirid vil kunne være økt i kombinasjon med johannesurt.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og glimerpiddosen økes ved mangelfull effekt.
Legemiddelalternativer
Det enkleste vil være å seponere johannesurt. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Glipizid interagerer trolig i mindre grad enn glimepirid. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A10B B12 - Glimepirid
A10B D04 - Glimepirid og rosiglitazon
A10B D06 - Glimepirid og pioglitazon
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av glimepirid (30-40 % basert på interaksjonstuder med andre enzyminduktorer).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av glimepirid via CYP2C9.
Dosetilpasning
Dosebehovet av glimepirid vil kunne være økt i kombinasjon med karbamazepin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og glimerpididdosen økes ved mangelfull effekt.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C01B A01 - Kinidin
C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
C01B A71 - Kinidin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt hypoglykemisk effekt.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Kinidin kan muligens både øke utskillsen av insulin fra pankreas og hemme nedbrytningen av insulin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet reduseres ved behov.
Kildegrunnlag
Indirekte data
M09A A72 - Kinin, kombinasjoner med psykoleptika
P01B C01 - Kinin
Klinisk konsekvens
Økt hypoglykemisk effekt. Ved bruk av kinin ved malaria, kan også malariasykdommen i seg selv bidra til å utløse hypoglykemi.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Mest trolig stimulerer kinin insulinsekresjonen fra pancreas.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet reduseres ved behov.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hypoglykemi, spesielt når fibratet kombineres med insulin eller sulfonylureapreparater. Bedret glykemisk kontroll er også rapportert.
Interaksjonsmekanisme
En rekke ulike mekanismer er foreslått, inklusive nedsatt insulinresistens, fortrenging fra plasmaproteinene av sulfonylureapreparater, og nedsatt renal ekskresjon av sulfonylureapreparater.
Monitorering
Pasienten bør informeres om den økte risikoen for hypoglykemi.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Forverrelse av diabetes.
Interaksjonsmekanisme
Klozapin kan øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir større.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet økes ved behov.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av sulfonylureamidlene (gjennomsnittlig 30-40% i interaksjonsstudie med glibenklamid, noe mindre for glipizid og glimepirid).
Interaksjonsmekanisme
Samtidig inntak av kolesevelam hemmer absorpsjonen av sulfonylureamidler.
Justering av doseringstidspunkt
Sulfonylureamidler og kolesevelam bør tas med minst 4 timers mellomrom.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av sulfonylureamidlene (gjennomsnittlig 30-40% i interaksjonsstudier med kolestyramin + glipizid og kolesevelam + glibenklamid).
Interaksjonsmekanisme
Samtidig inntak av kolestipol hemmer absorpsjonen av sulfonylureamidler.
Justering av doseringstidspunkt
Sulfonylureamidler og kolestipol bør tas med minst 4 timers mellomrom.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av sulfonylureamidlene (gjennomsnittlig 30-40% i interaksjonsstudie med glipizid).
Interaksjonsmekanisme
Samtidig inntak av kolestyramin hemmer absorpsjonen av sulfonylureamidler.
Justering av doseringstidspunkt
Sulfonylureamidler og kolestyramin bør tas med minst 4 timers mellomrom.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Redusert blodsukker med økt hypoglykemisk effekt (vanlig) eller økt blodsukker (sjelden).
Interaksjonsmekanisme
Lanreotid kan senke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir mindre, eventuelt øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika øker.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet endres ved behov.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt hypoglykemisk effekt.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. En direkte insulinfrisettende effekt på pankreas av MAO-hemmerne har vært forslått.
Monitorering
Pasienten bør informeres om risikoen for lavt blodsukker/hypoglykemi. Blodsukkernivåene bør monitoreres og dosen av de antidiabetiske midlene eventuelt reduseres.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt hypoglykemisk effekt. Risikoen er størst ved bruk av insulin eller legemidler som øker insulinutskillelsen i pankreas, som for eksempel sulfonylurea-preparater.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme.
Dosetilpasning
I løpet av de første to ukene etter oppstart med metrelepin, kan det være nødvendig å redusere insulindosen med 50 % eller mer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og målinger av HbA1c ved oppstart og avslutning av metreleptin. Ved oppstart bør det dessuten følges nøye med pga. økt risiko for hypoglykemi.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt hypoglykemisk effekt av insulin ved type 1-diabetes. Varierende effekt ved type 2-diabetes (ingen effekt på insulin, nedsatt effekt av sulfonylureapreparater).
Interaksjonsmekanisme
Oktreotid hemmer den blodsukkerøkende effekten av veksthormon og glukagon. Dermed reduseres insulinbehovet ved type 1-diabetes. Oktreotid motvirker effekten av sulfonylureapreparater på insulinsekresjonen i pankreas ved type 2-diabetes.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidiabetiske midlet endres ved behov.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Forverrelse av diabetes.
Interaksjonsmekanisme
Olanzapin kan øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir større.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet økes ved behov.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Risiko for hypoglykemi (i hovedsak hos pasienter med type 1-diabetes), risiko for hyperglykemi (i hovedsak hos pasienter med egen insulinprduksjon).
Interaksjonsmekanisme
Somatistatinreseptoragonister kan påvirke sekresjon av insulin og glukosehomeostasen.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt blodsukkersenkende effekt.
Interaksjonsmekanisme
Pegvisomant kan senke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir mindre.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet reduseres ved behov.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
A10B B12 - Glimepirid
A10B D04 - Glimepirid og rosiglitazon
A10B D06 - Glimepirid og pioglitazon
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av glimepirid (30-40 % vist med rifampicin). Også rifapentin og rifabutin vil kunne redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolismen av glimepirid via CYP2C9.
Dosetilpasning
Dosebehovet av glimepirid vil kunne være økt i kombinasjon med rifampicin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og glimerpididdosen økes ved mangelfull effekt.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Doseøkning av antidiabetika kan bli nødvendig.
Interaksjonsmekanisme
Somatropin kan redusere insulinfølsomheten.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på endringer i blodsukkerkonsentrasjonen og dosen av antidiabetiske midler eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J01E C01 - Sulfametoksazol
J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sulfonylureaderivatet, økt risiko for hypoglykemi. Selv om farmakokinetiske stuider har vist at konsentrasjonen av sulfonyureaderivatet ikke øker, er det beskrevet en rekke tilfeller av hypoglykemi ved samtidig behandling. I epidemiologiske studier har risikoen for hypoglykemi vært økt 2-4 ganger ved samtidig behandling med sulfametoksazol. Interaksjonen er i all hovedsak dokumentert for glimepirid og glipizid.
Interaksjonsmekanisme
Sulfametoksazol kan muligens hemme metabolismen av sulfonylureaderivater via CYP2C9. Det kan imidliertid ikke utelukkes at andre årsaker, som fortrening av plasmaproteinbinding, redusert matinntak og nedsatt CYP-enzymaktivitet pga. infeksjonen som sådan, også kan spille inn.
Monitorering
Pasienten bør gjøres oppmerksom på at følingsrisikoen kan være økt ved samtidig behandling og eventuelt øke frekvensen av blodsukkermålinger.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt blodsukkersenkende effekt. Dette er sett når både testosteron (eller andre anabole/androgene sterioder) kombineres med insulin og med perorale antidiabetika. I en studie var reduksjonen i blodsukkerkonsentrasjonen på 1,6 mmol/l og reduksjonen i HbA1c på 0,37 %.
Interaksjonsmekanisme
Uklar mekanisme. Det er mulig at testosteron øker insulinsensitivitetn, selv om androgener ofte blir ansett å kunne redusere glukosetoleransen.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger. Eventuelt må dosen av det antidiabetiske legemidlet justeres.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
A10B B12 - Glimepirid
A10B D04 - Glimepirid og rosiglitazon
A10B D06 - Glimepirid og pioglitazon
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av glimeperid, økt risiko for hypoglykemi.
Interaksjonsmekanisme
Vorikonazol hemmer metabolisme av glimepirid, primært via CYP2C9.
Dosetilpasning
Anslagsvis 50% reduksjon av glimepirid mens vorikonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og blodglukose bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C09A - ACE-hemmere, usammensatte
C09A A - ACE-hemmere, usammensatte
C09A A01 - Kaptopril
C09A A02 - Enalapril
C09A A03 - Lisinopril
C09A A04 - Perindopril
C09A A05 - Ramipril
C09A A06 - Kinapril
C09A A07 - Benazepril
C09A A08 - Cilazapril
C09A A09 - Fosinopril
C09A A10 - Trandolapril
C09A A11 - Spirapril
C09A A12 - Delapril
C09A A13 - Moeksipril
C09A A14 - Temokapril
C09A A15 - Zofenopril
C09A A16 - Imidapril
C09B - ACE-hemmere, kombinasjoner
C09B A - ACE-hemmere og diuretika
C09B A01 - Kaptopril og diuretika
C09B A02 - Enalapril og diuretika
C09B A03 - Lisinopril og diuretika
C09B A04 - Perindopril og diuretika
C09B A05 - Ramipril og diuretika
C09B A06 - Kinapril og diuretika
C09B A07 - Benazepril og diuretika
C09B A08 - Cilazapril og diuretika
C09B A09 - Fosinopril og diuretika
C09B A12 - Delapril og diuretika
C09B A13 - Moeksipril og diuretika
C09B A15 - Zofenopril og diuretika
C09B B - ACE-hemmere og kalsiumantagonister
C09B B02 - Enalapril og lerkanidipin
C09B B03 - Lisinopril og amlodipin
C09B B04 - Perindopril og amlodipin
C09B B05 - Ramipril og felodipin
C09B B06 - Enalapril og nitrendipin
C09B B07 - Ramipril og amlodipin
C09B B10 - Trandolapril og verapamil
C09B B12 - Delapril og manidipin
C09B B13 - Benazepril og amlodipin
C09B X - ACE-hemmere, andre kombinasjoner
C09B X01 - Perindopril, amlodipin og indapamid
C09B X02 - Perindopril og bisoprolol
C09B X03 - Ramipril, amlodipin og hydroklortiazid
C09B X04 - Perindopril, bisoprolol og amlodipin
C09B X05 - Ramipril og bisoprolol
C09B X06 - Perindopril, bisoprolol, amlodipin og indapamid
C09B X07 - Zofenopril og nebivolol
Klinisk konsekvens
Økt blodsukkersenkende effekt; hypoglykemi er beskrevet hos enkeltpasienter. Dette er særlig sett når ACE-hemmere kombineres med insulin eller sulfonylureapreparater. I systematiske studier har det vært vanskelig å påvise noen signifikant effekt, noe som tyder på at det finnes enkeltpasienter som av en eller annen grunn er svært følsomme for interaksjonen, mens flertallet pasienter ikke påvirkes.
Interaksjonsmekanisme
Uklar mekanisme. Flere teorier er fremsatt, blant annet at ACE-hemmere bedrer insulinfølsomheten og/eller øker glukosemetabolismen.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Mulig økt hypoglykemisk effekt ved samtidig bruk av betablokkere og insulin (gjelder trolig i første rekke uselektive betabokkere). Effekten har ikke vært mulig å påvise i systematiske (kasus-kontroll-)studier. Uselektive betablokkere kan til en viss grad redusere de vanlige (adrenerge) varselsymptomene ved hypoglykemi, men i stedet føre til kraftig økt blodtrykk. I tillegg kan uselektive betablokkere muligens redusere effekten av sulfonylureapreparater.
Interaksjonsmekanisme
Uselektive betablokkere motvirker de adrenerge mekanismene som fører til økt blodsukker via glukosefrigjøring fra leveren ved hypoglykemi. Betablokkere hemmer de adrenerge symptomene som oppstår via stimulering av betareseptorer ved hypoglykemi. Uselektive betablokkere vil via blokade av beta-2-reseptorer kunne gi hypertensjon ved hypoglykemi fordi den vasokonstriksjonen som adrenalin gir via stimulering av alfareseptorer ikke lenger balanseres av den vasodilatasjonen som stimulering av beta-2-reseptorer ellers ville ha gitt. Uselektive betablokkere kan også hemme den frigjøringen av insulin som sulfonylureapreparatene gir i pankreas.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder ved bruk av tiazider i høye doser (50-100 mg daglig eller mer),
Klinisk konsekvens
Forverrelse av diabetes.
Interaksjonsmekanisme
Tiazider kan øke blodsukkeret, trolig ved å hemme insulinfrisettingen fra pancreas, slik at behovet for antidiabetika blir større.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen
G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner
G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol
G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol
G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol
G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol
G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol
G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol
G03A A14 - Nomegestrol og østradiol
G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol
G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol
G03A A18 - Drospirenon og estetrol
G03A B - Progestogener og østrogener, sekvensmidler
G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A B08 - Dienogest og østradiol
G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03C A01 - Etinyløstradiol
G03H B - Antiandrogener og østrogener
G03H B01 - Cyproteron og østrogen
Klinisk konsekvens
Økt eller nedsatt antidiabetisk effekt.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Flere alternative mekanismer er foreslått, inludert endret kortisolutskillelse, endret vevsopptak av glukose, endret produksjon og utnyttelse av glukose i leveren og økt prduksjon av veksthormon.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av warfarin, økt INR (lite og delvis motstridende data). Noe data antyder en økning ved samtidig bruk av glibenklamid, en studie med glimepirid fant ingen signifikant økning, mens glipizid ikke er studert.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Mest trolig kan sulfonylureapreparatene, i alle fall glibenklamid, hemme CYP2C9 hos visse, følsomme individer.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Schaaf LJ, Sisson TA, Dietz AJ et al. Influence of multiple dose glimepiride on the pharmacokinetics and pharmacodynamics of racemic warfarin in healthy volunteers. Pharm Res 1994; 11 (10 Suppl): S359.
Graviditet, amming og fertilitet
Glimepirid (MM-kategori 3)
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Sjeldne | Agranulocytose1, erytropeni1, granulocytopeni1, hemolytisk anemi1, leukopeni1, pancytopeni1, trombocytopeni1 |
Ukjent frekvens | Alvorlig trombocytopeni (platetall <10 000/µl), trombocytopenisk purpura |
Gastrointestinale | |
Sjeldne | Dysgeusi |
Svært sjeldne | Abdominal distensjon, abdominalt ubehag, diaré, kvalme, magesmerter, oppkast |
Hud | |
Sjeldne | Alopesi |
Ukjent frekvens | Overfølsomhetsreaksjoner i huden (som kløe, utslett, urtikaria og fotosensitivitet) |
Immunsystemet | |
Svært sjeldne | Leukocytoklastisk vaskulitt, milde overfølsomhetsreaksjoner3 |
Ukjent frekvens | Kryssallergi med sulfonylurea, sulfonamider eller derivater av disse |
Lever/galle | |
Svært sjeldne | Hepatitt, leversvikt, unormal leverfunksjon (f.eks. kolestase og gulsott) |
Ukjent frekvens | Økte leverenzymer |
Stoffskifte/ernæring | |
Sjeldne | Hypoglykemi2 |
Undersøkelser | |
Sjeldne | Økt vekt |
Svært sjeldne | Redusert natrium i blod |
Øye | |
Ukjent frekvens | Forbigående synsforstyrrelser4 |
Frekvens | Bivirkning |
Sjeldne | |
Blod/lymfe | Agranulocytose1, erytropeni1, granulocytopeni1, hemolytisk anemi1, leukopeni1, pancytopeni1, trombocytopeni1 |
Gastrointestinale | Dysgeusi |
Hud | Alopesi |
Stoffskifte/ernæring | Hypoglykemi2 |
Undersøkelser | Økt vekt |
Svært sjeldne | |
Gastrointestinale | Abdominal distensjon, abdominalt ubehag, diaré, kvalme, magesmerter, oppkast |
Immunsystemet | Leukocytoklastisk vaskulitt, milde overfølsomhetsreaksjoner3 |
Lever/galle | Hepatitt, leversvikt, unormal leverfunksjon (f.eks. kolestase og gulsott) |
Undersøkelser | Redusert natrium i blod |
Ukjent frekvens | |
Blod/lymfe | Alvorlig trombocytopeni (platetall <10 000/µl), trombocytopenisk purpura |
Hud | Overfølsomhetsreaksjoner i huden (som kløe, utslett, urtikaria og fotosensitivitet) |
Immunsystemet | Kryssallergi med sulfonylurea, sulfonamider eller derivater av disse |
Lever/galle | Økte leverenzymer |
Øye | Forbigående synsforstyrrelser4 |
1Vanligvis reversibel ved seponering.
2De fleste reaksjonene oppstår umiddelbart, kan være alvorlige og er ikke alltid enkle å korrigere. Forekomst er avhengig av individuelle faktorer som kostvaner og dosering.
3Kan utvikle seg til alvorlige reaksjoner med dyspné, blodtrykksfall og noen ganger sjokk.
4Spesielt ved behandlingsstart, pga. forandringer i blodglukoseverdiene.
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Pakninger, priser og refusjon
Glimepirid Teva, TABLETTER:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
1 mg | 90 stk. (blister) 100254 |
97,50 (trinnpris 97,50) | C | |
2 mg | 90 stk. (blister) 100264 |
137,60 (trinnpris 137,60) | C | |
3 mg | 90 stk. (blister) 100273 |
172,40 (trinnpris 172,40) | C | |
4 mg | 90 stk. (blister) 100282 |
205,00 (trinnpris 205,00) | C |
SPC (preparatomtale)
Glimepirid Teva TABLETTER 1 mg |
Glimepirid Teva TABLETTER 2 mg |
Glimepirid Teva TABLETTER 3 mg |
Glimepirid Teva TABLETTER 4 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
14.02.2024
Sist endret: 19.04.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Abdominal distensjon (Bukdistensjon, Utspilt abdomen):
Absorpsjon:
ACE-hemmer:
Adrenerg:
Agranulocytose:
Alopesi (Håravfall, Hårtap):
Androgen:
Antagonist:
Antiinflammatorisk:
Bolus:
CYP (Cytokrom P-450, CYP450):
CYP2C9:
Diabetes mellitus:
Diabetes mellitus type 1 (Diabetes type 1, Type 1-diabetes):
Diabetes mellitus type 2 (Diabetes type 2, Type 2-diabetes):
Diaré (Løs mage):
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel):
Dysgeusi (Smaksforandring, Smaksforstyrrelse):
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
EMA (The European Medicines Agency):
Enzym:
Epigastriske smerter (Epigastralgi):
Erytropeni (Erytrocytopeni, Erytrocyttmangel, Mangel på røde blodceller):
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Forgiftning (Intoksikasjon):
Glukagon:
Glukokortikoider:
Granulocytopeni:
Gulsott (Ikterus):
Halveringstid (t1/2, T1/2):
HbA1c:
Hemoglobin (Hb):
Hemolytisk anemi:
Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker):
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Hypoglykemi (Føling, Insulinføling, Lav blodglukose, Lav glukose i blod, Lavt blodsukker):
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Ketoacidose:
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kvalme:
Leukocytt (Levkocytt):
Leukopeni (Leukocytopeni):
Malaria:
MAO (Monoaminoksidase):
MAO-hemmere (MAOH):
Metabolisme:
Pancytopeni:
Parenteralt (Parenteral):
Pris (kr):
Purpura:
R.gr.:
Refusjon:
SSRI:
Søvnighet (Somnolens, Døsighet):
Trombocytopeni (Trombopeni):
Trombocytter (Blodplater):
Urtikaria (Elveblest):
Vasodilatasjon (Karutvidelse):
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):