Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.

Efavirenz​/​Emtricitabine​/​Tenofovir disoproxil Mylan

Mylan (Viatris AS)


Antiviralt middel.

J05A R06 (Efavirenz, Emtricitabin, Tenofovirdisoproksil)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER, filmdrasjerte 600 mg/200 mg/245 mg: Hver tablett inneh.: Efavirenz 600 mg, emtricitabin 200 mg, tenofovirdisoproksil (som maleat) 245 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Kombinasjonspreparat med fast dose efavirenz, emtricitabin og tenofovirdisoproksil. Indisert til behandling av infeksjoner forårsaket av humant immunsviktvirus-1 (hiv-1) hos voksne ≥18 år med virologisk suppresjon av hiv-1 RNA-nivåer på <50 kopier​/​ml ved nåværende antiviral kombinasjonsbehandling i >3 måneder. Pasientene skal ikke ha erfart virologisk svikt ved tidligere antiretroviral behandling, og de skal ikke ha utviklet virusstammer med mutasjoner som viser signifikant resistens overfor noen av de 3 komponentene i preparatet før oppstart av sitt første antiretrovirale behandlingsregime. Fordelene med efavirenz​/​emtricitabin​/​tenofovirdisoproksil er primært vist ved 48 ukers data fra en klinisk studie hvor pasienter med stabil virologisk suppresjon ved antiviral kombinasjonsbehandling byttet til efavirenz​/​emtricitabin​/​tenofovirdisoproksil. Det foreligger foreløpig ikke data fra kliniske studier med dette preparatet hos behandlingsnaive pasienter eller hos pasienter som er kraftig behandlet tidligere. Det finnes ikke data som støtter kombinasjonen av efavirenz​/​emtricitabin​/​tenofovirdisoproksil og andre antiretrovirale midler.
De regionale helseforetakenes anbefalinger

Humant immunsviktvirus (hiv)

Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.


Dosering

Behandlingen bør initieres av lege med erfaring i hiv-behandling.
Voksne >18 år
1 tablett daglig.
Dosejustering
Sammen med rifampicin kan det, for pasienter ≥50 kg, vurderes en tilleggsdose av efavirenz på 200 mg​/​dag (800 mg totalt). Hvis behandling med en av komponentene må seponeres, eller ved behov for dosejustering, er preparater med hver enkeltkomponent, efavirenz, emtricitabin og tenofovirdisoproksil tilgjengelig.
SeponeringDet må tas hensyn til den lange halveringstiden for efavirenz, og lange intracellulære halveringstider for tenofovir og emtricitabin. Pga. individuell variasjon mht. disse parametrene og fare for resistensutvikling, må retningslinjer for hiv-behandling følges og årsaken til seponeringen tas i betraktning.
Glemt dose​/​Oppkast Glemt dose skal tas så snart som mulig, men dersom det er gått >12 timer skal den ikke tas. Vanlig doseringsplan følges videre. Ved oppkast <1 time etter doseinntak skal ny dose tas.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet utvises ved lett nedsatt leverfunksjon. Anbefales ikke ved moderat nedsatt leverfunksjon. Se Forsiktighetsregler.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Anbefales ikke ved moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <50 ml/minutt) da relevant dosejustering av emtricitabin og tenofovirdisoproksil ikke kan oppnås med kombinasjonstabletten. Se Forsiktighetsregler.
  • Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått.
  • Eldre >65 år: Forsiktighet bør utvises pga. økt frekvens av redusert lever- eller nyrefunksjon.
Administrering Bør tas ved sengetid, for å øke toleransen for efavirenz mht. nevrologiske bivirkninger. Skal tas på tom mage (vanligvis 1 time før eller 2 timer etter mat), da mat kan øke efavirenzeksponeringen og gi økt bivirkningsfrekvens. Skal svelges hele med vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Samtidig bruk av johannesurt (prikkperikum), elbasvir​/​grazoprevir, vorikonazol, terfenadin, astemizol, cisaprid, midazolam, triazolam, pimozid, bepridil eller ergotalkaloider (f.eks. ergotamin, dihydroergotamin, ergonovin og metylergonovin). Familiehistorie med plutselig død, medfødt QTC-forlengelse eller tilstander som gir QTC-forlengelse. Tidligere symptomatiske hjertearytmier, klinisk relevant bradykardi eller hjertesvikt med redusert LVEF. Alvorlige elektrolyttforstyrrelser, f.eks. hypokalemi eller hypomagnesemi. Samtidig bruk av legemidler som gir QTC-forlengelse (proarytmisk), slik som antiarytmika klasse IA og III, antipsykotika, antidepressiver, visse antibiotika (inkl. enkelte makrolider, fluorokinoloner, antimykotika av imidazol- og triazoltypen), flekainid, visse antimalariamidler og metadon.

Forsiktighetsregler

Leversykdom​/​nedsatt leverfunksjon: Se Dosering. Efavirenz metaboliseres primært via CYP, og forsiktighet må utvises ved lett nedsatt leverfunksjon. Pasienten bør overvåkes nøye mht. bivirkninger, spesielt nevrologiske bivirkninger av efavirenz. Laboratorieprøver bør utføres regelmessig for å evaluere leversykdommen. Pasienter med underliggende leverdysfunksjon, inkl. kronisk aktiv hepatitt, har økt frekvens av leverfunksjonsforstyrrelser under antiretroviral kombinasjonsterapi (CART) og bør overvåkes i samsvar med vanlig praksis. Ved forverring av leversykdommen eller vedvarende økte serumtransaminaseverdier, må fordelen ved behandling veies mot risikoen for signifikant levertoksisitet. Måling av leverenzymer anbefales også ved samtidig bruk av andre legemidler forbundet med levertoksisitet. Da leversvikt har forekommet uten underliggende leversykdom eller andre identifiserbare risikofaktorer, bør måling av leverenzymer vurderes for alle pasienter. Pasienter med hiv- og HBV- eller HCV-virusinfeksjon: Samtidig hiv- og HBV-infiserte som seponerer behandlingen med preparatet må overvåkes nøye med både klinisk oppfølging og laboratorieoppfølging, i minst 4 måneder etter seponering, pga. økt fare for forverring av hepatitt. Hvis relevant, kan behandling av hepatitt B gjenopptas. Seponering anbefales ikke ved fremskreden leversykdom eller cirrhose, da forverring av hepatitt kan gi hepatisk dekompensasjon. QTC-forlengelse: Er sett med efavirenz. Ved økt risiko for torsades de pointes, inkl. samtidig legemiddelbruk, bør alternativ behandling vurderes. Psykiske symptomer: Efavirenz kan gi psykiske bivirkninger. Psykisk sykdom i anamnesen synes å gi økt risiko for alvorlige psykiske bivirkninger, særlig alvorlig depresjon ved depresjon i anamnesen. Alvorlig depresjon, selvmord, vrangforestillinger, psykoselignende oppførsel og katatoni kan forekomme. Ved symptomer på dette bør pasienten umiddelbart kontakte lege. Symptomer fra nervesystemet: Nevrologiske bivirkninger inkl. svimmelhet, søvnløshet, døsighet, konsentrasjonsproblemer og unormale drømmer, forekommer hyppig med efavirenz. De begynner vanligvis de første behandlingsdagene og forsvinner etter 2-4 uker. Pasienten må informeres om at symptomene sannsynligvis vil avta ved fortsatt behandling. Krampeanfall: Er sett, vanligvis hos pasienter med krampeanfall i anamnesen. Hos pasienter som samtidig bruker antikonvulsiva som primært metaboliseres via lever, som fenytoin, karbamazepin og fenobarbital, kan periodisk monitorering av plasmanivå være påkrevd. Forsiktighet må utvises ved krampeanfall i anamnesen. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Akutt nyresvikt etter start av en høy dose eller flere NSAID er sett ved bruk av tenofovirdisoproksil hos pasienter med risikofaktorer for nyredysfunksjon. Ved samtidig bruk av NSAID bør nyrefunksjonen overvåkes tilstrekkelig. Nyresvikt, nedsatt nyrefunksjon, økt kreatinin, hypofosfatemi og proksimal tubulopati (inkl. Fanconis syndrom) er sett, og det anbefales at ClCR beregnes før behandlingsstart, og at nyrefunksjon (ClCR og serumfosfat) kontrolleres etter 2-4 ukers behandling, etter 3 måneders behandling, og deretter hver 3.-6. måned hos pasienter uten risikofaktorer mht. nyrefunksjon. Ved risiko for nedsatt nyrefunksjon er hyppigere kontroll av nyrefunksjonen nødvendig. Ved serumfosfatnivå <1,5 mg​/​dl (0,48 mmol​/​liter) eller ClCR synker til <50 ml​/​minutt, bør kontroll av nyrefunksjonen foretas innen 1 uke, inkl. måling av glukose- og kaliumkonsentrasjon i blod og glukosekonsentrasjon i urin. Doseringsintervallet bør justeres dersom ClCR synker til <50 ml​/​minutt. Seponering bør også vurderes ved ClCR <50 ml/minutt eller serumfosfat <1 mg​/​dl (0,32 mmol​/​liter), samt ved progressiv nedsettelse av nyrefunksjonen der ingen annen årsak kan identifiseres.  Beneffekter: Benmisdannelser som osteomalasi, som kan manifestere seg som vedvarende​/​forverrede bensmerter og i sjeldne tilfeller bidra til benbrudd, kan være forbundet med tenofovirdisoproksilindusert proksimal renal tubulopati. Tenofovirdisoproksil kan også gi redusert benmineraltetthet (BMD). Alternativ behandling bør vurderes hos osteoporosepasienter med høy risiko for fraktur. Hvis benmisdannelser mistenkes eller oppdages, må hensiktsmessig råd innhentes. Hudreaksjoner: Må seponeres ved utvikling av alvorlig utslett med blemmedannelse, avskalling, påvirkning av slimhinner eller feber. Anbefales ikke ved tidligere livstruende hudreaksjon (f.eks. Stevens-Johnsons syndrom) ved bruk av NNRTI. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og økt lipid- og glukosenivå i blod kan oppstå under antiretroviral behandling (ART). Kan være forbundet med både sykdomskontroll og livsstil. For lipider er det i noen tilfeller vist at det er en effekt av behandlingen. For monitorering av lipid- og glukosenivå i blod, se etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles hensiktsmessig. Mitokondriell dysfunksjon etter eksponering in utero: Nukleos(t)idanaloger kan påvirke mitokondriefunksjonen i varierende grad, noe som er mest tydelig med stavudin, didanosin og zidovudin. Mitokondriell dysfunksjon er sett hos hiv-negative spedbarn eksponert in utero og​/​eller postnatalt for nukleosidanaloger. Disse behandles primært med regimer som inneholder zidovudin. De viktigste bivirkningene er hematologiske forstyrrelser (anemi, nøytropeni) og metabolske forstyrrelser (hyperlaktatemi, hyperlipasemi), ofte forbigående. I sjeldne tilfeller er det sett senere forekommende nevrologiske forstyrrelser (hypertoni, kramper, unormal atferd), men det er ukjent om dette er forbigående eller permanent. Disse funnene skal vurderes for alle barn eksponert for nukleos(t)idanaloger in utero, som har alvorlige kliniske funn med ukjent etiologi, spesielt nevrologiske funn. Disse funnene påvirker ikke gjeldende nasjonale retningslinjer for bruk av ART hos gravide, for å forhindre vertikal hiv-overføring. Immunrekonstitusjonssyndrom: De første ukene eller månedene kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå hos pasienter med alvorlig immunsvikt. Dette kan gi alvorlige tilstander eller symptomforverring, f.eks. cytomegalovirusretinitt, generaliserte og​/​eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis jirovecii-pneumoni. Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes og ev. behandles. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom og autoimmun hepatitt) kan også forekomme ved immun reaktivering. Tidspunkt for utbrudd er variabelt, og utbrudd kan oppstå flere måneder etter behandlingsstart. Osteonekrose: Da osteonekrose kan oppstå, særlig ved fremskreden hiv-sykdom og​/​eller langtids-CART, bør pasienten rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerter, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Hiv-1-utviklede mutasjoner: Bør ikke brukes hos pasienter med hiv-1 som utvikler mutasjon av K65R, M184V​/​I eller K103N. Interferens med tester: Kan gi falsk positiv cannabinoidtest i urin ved CEDIA DAU Multi-Level THC-test som brukes til screening. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. dose, og er så godt som natriumfritt. Inneholder 7,5 mg natriummetabisulfitt pr. dose, noe som i sjeldne tilfeller kan gi alvorlige overfølsomhetsreaksjoner og bronkospasme. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Data mangler. Svimmelhet er imidlertid sett ved bruk av preparatet. Efavirenz kan også gi svekket konsentrasjonsevne og​/​eller søvnighet. Pasienten bør informeres om at hvis dette oppstår, skal bilkjøring eller bruk av maskiner unngås.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Se Kontraindikasjoner. Skal ikke gis samtidig med emtricitabin, tenofovirdisoproksil, lamivudin eller adefovirdipivoksil. Bør ikke gis samtidig med legemidler som inneholder efavirenz, med mindre det er nødvendig for dosejustering, f.eks. ved samtidig bruk av rifampicin. Bør ikke brukes sammen med itrakonazol eller posakonazol. Efavirenz reduserer plasmakonsentrasjonen til itrakonazol, posakonazol, prazikvantel, med risiko for behandlingssvikt. Vorikonazol øker plasmakonsentrasjonen til efavirenz og skal ikke brukes samtidig. Annen antimykotisk behandling bør vurderes for itrakonazol og posakonazol. Ved samtidig bruk av rifabutin bør rifabutindosen økes med 50%. Samtidig bruk av ritonavir sammen med atazanavir, lopinavir eller sakinavir anbefales ikke. Samtidig bruk av sakinavir som eneste proteasehemmer, høydose ritonavir (600 mg), didanosin, sofosbuvir​/​velpatasvir, sofosbuvir​/​velpatasvir​/​voksilaprevir, atazanavir​/​ritonavir, lopinavir​/​ritonavir, sakinavir​/​ritonavir, glekaprevir​/​pibrentasvir, ledipasvir eller andre NNRTI anbefales ikke. Samtidig bruk av darunavir​/​ritonavir krever forsiktighet. Samtidig bruk av darunavir​/​ritonavir 800/100 mg 1 gang daglig kan resultere i suboptimal darunavir Cmin; ved samtidig bruk bør et regime med darunavir​/​ritonavir 600/100 mg 2 ganger daglig brukes. Ved samtidig bruk av lavdose ritonavir bør en, pga. mulig farmakodynamisk interaksjon, ta i betraktning muligheten for økt hyppighet av bivirkninger knyttet til efavirenz. Overgang fra proteasehemmerbasert ART kan gi nedsatt behandlingsrespons, og krever nøye overvåkning mht. økt virusmengde og endret bivirkningsprofil. Tenofovirdisoproksil gir betydelig økt didanosineksponering, og samtidig bruk anbefales ikke. Legemidler som reduserer nyrefunksjonen​/​konkurrerer om aktiv tubulær sekresjon kan øke serumkonsentrasjonen av emtricitabin, tenofovir og​/​eller legemidlene som gis samtidig. Ved samtidig bruk av ledipasvir​/​sofosbuvir bør nyrefunksjonen overvåkes nøye. Bør ikke brukes sammen med​/​nylig etter et nyretoksisk legemiddel, ellers må nyrefunksjonen kontrolleres ukentlig. Efavirenz induserer CYP3A4 og CYP2B6, og kan redusere plasmakonsentrasjonen av CYP3A4-substrater. Efavirenz kan indusere CYP2C19 og CYP2C9. Hemming er imidlertid også sett in vitro, og nettoeffekten av samtidig bruk av substrater av disse enzymene er uklar. Doseøkning​/​-justering av immunsuppressiver som metaboliseres av CYP3A4 kan være nødvendig. Grundig overvåkning av konsentrasjonen av immunsuppressiver i minst 2 uker (til stabile konsentrasjoner nås) anbefales når samtidig behandling påbegynnes eller avsluttes. Samtidig bruk av elbasvir​/​grazoprevir kan gi tap av behandlingseffekt av elbasvir​/​grazoprevir pga. CYP3A4- eller P‑gp-induksjon. Samtidig bruk av metamizol, en CYP2B6- og CYP3A4-induktor, kan redusere plasmakonsentrasjonen av efavirenz. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk, og klinisk respons og​/​eller legemiddelnivåer bør overvåkes etter behov. Efavirenzeksponeringen kan endres ved samtidig bruk av legemidler​/​mat som påvirker CYP3A4 eller CYP2B6. Substanser eller naturlegemidler som induserer disse enzymene kan gi redusert plasmakonsentrasjon av efavirenz. Samtidig bruk av ginkgo biloba anbefales ikke. Samtidig bruk av johannesurt (prikkperikum) er kontraindisert og må seponeres, og virusnivåene, og hvis mulig efavirenznivået, kontrolleres. Efavirenznivået kan øke i minst 2 uker etter seponering av johannesurt. Samtidig bruk av antikonvulsiva som primært metaboliseres via lever, som fenytoin, karbamazepin og fenobarbital, kan kreve regelmessig kontroll av plasmanivåene. Da efavirenz kan redusere plasmakonsentrasjonen av karbamazepin bør et annet antikonvulsivt legemiddel overveies. Dosejustering av warfarin eller acenokumarol og doseøkning av buprenorfin, atorvastatin, pravastatin og simvastatin kan være nødvendig ved samtidig bruk; kolesterolnivå bør måles regelmessig. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av artemeter​/​lumefantrin. Samtidig bruk av atovakon​/​proguanil bør unngås. Økning i bupropiondose bør styres av klinisk respons, men maks. anbefalt bupropiondose bør ikke overstiges. Ingen dosejustering er nødvendig for efavirenz. Efavirenz kan gi signifikant redusert plasmakonsentrasjon av glekaprevir og pibrentasvir, og samtidig bruk anbefales ikke.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetOvergang i placenta er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke kvinnens kliniske tilstand gjør det nødvendig. Graviditet bør unngås under behandling, og graviditetstest bør tas hos fertile kvinner før behandlingsstart. Barriereprevensjon må alltid brukes sammen med annen prevensjon (f.eks. p-piller eller annen hormonell prevensjon) under behandling og i 12 uker etter seponering.
AmmingGår over i morsmelk. En risiko for spedbarn som ammes kan ikke utelukkes pga. manglende data. Skal ikke brukes ved amming. For å unngå hiv-overføring anbefales det at hiv-smittede kvinner ikke ammer.
FertilitetIngen data. Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter mht. fertilitet.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Se SPC for beskrivelse av utvalgte bivirkninger.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Symptomer600 mg efavirenz 2 ganger daglig har vist økning i symptomer fra nervesystemet. En pasient opplevde ufrivillige muskelkontraksjoner.
BehandlingOvervåkning. Standard støttebehandling. Aktivt kull kan gis for å fjerne uabsorbert efavirenz. Opptil 30% av emtricitabindosen og ca. 10% av tenofovirdosen kan fjernes ved hemodialyse.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeEfavirenz er en hiv-1 ikke-nukleosid revers transkriptasehemmer (NNRTI), en ikke-kompetitiv hemmer av hiv-1 revers transkriptase (RT) som ikke signifikant hemmer hiv-2 RT eller cellulær DNA-polymeraser (α, β, γ eller δ). Emtricitabin er en nukleosidanalog av cytidin. Tenofovirdisoproksil konverteres in vivo til tenofovir, som er en nukleosidmonofosfat (nukleotid) analog av adenosinmonofosfat. Emtricitabin og tenofovir fosforyleres av cellulære enzymer og danner hhv. emtricitabintrifosfat og tenofovirdifosfat. Emtricitabintrifosfat og tenofovirdifosfat hemmer kompetitivt hiv-1 revers transkriptase, noe som fører til DNA-kjedeterminering. Både emtricitabintrifosfat og tenofovirdifosfat er svake hemmere av mammalsk DNA-polymerase og har aktivitet som er spesifikk for hiv-1, hiv-2 og HBV. Kombinasjonsstudier av in vitro-aktiviteten av efavirenz og emtricitabin sammen, efavirenz og tenofovir sammen og emtricitabin og tenofovir sammen, har vist additive til synergistiske antivirale effekter.
AbsorpsjonCmax av efavirenz, emtricitabin og tenofovir nås etter hhv. 5 timer, 1-2 timer og 1 time. Inntak med et fettrikt måltid gir økt biotilgjengelighet (AUC og Cmax) av efavirenz (hhv. 28% og 79%) og tenofovir (hhv. 35% og 15%), sammenlignet med fastende inntak.
ProteinbindingEfavirenz >99%, emtricitabin <4%, uavhengig av konsentrasjon i området 0,02-200 µg​/​ml, tenofovir <0,7% og 7,2% til hhv. plasma- og serumproteiner i konsentrasjonsområdet 0,01-25 µg​/​ml.
FordelingVd ca. 1,4 liter​/​kg for emtricitabin og 800 ml/kg for tenofovir etter i.v. administrering.
Halveringstid40-55 timer etter gjentatt dosering av efavirenz, ca. 10 timer for emtricitabin og ca. 12-18 timer for tenofovir. Efavirenz når steady state etter 6-7 dager. Tilsynelatende clearance av emtricitabin og tenofovir ca. 307 ml​/​minutt.
UtskillelseEfavirenz ca. 14-34% via nyrene, <1% uendret. Emtricitabin ca. 86% via nyrene, 13% som metabolitter, ca. 14% via lever. Tenofovir ca. 70-80% uendret via nyrene, ved filtrering og aktiv tubulær sekresjon, etter i.v. administrering.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Brukes innen 60 dager etter anbrudd.

 

Pakninger, priser og refusjon

Efavirenz​/​Emtricitabine​/​Tenofovir disoproxil Mylan, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
600 mg/200 mg/245 mg 30 stk. (boks)
479007

H-resept

 8 514,30 C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Efavirenz​/​Emtricitabine​/​Tenofovir disoproxil Mylan TABLETTER, filmdrasjerte 600 mg/200 mg/245 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

30.05.2023


Sist endret: 19.06.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)