Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.


Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg/300 mg/245 mg: Hver tablett inneh.: Doravirin 100 mg, lamivudin 300 mg, tenofovirdisoproksilfumarat tilsv. tenofovirdisoproksil 245 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av voksne med hiv-1-infeksjon uten tidligere påvist eller nåværende resistens mot klassen ikke-nukleosid revers transkriptasehemmere (NNRTI).
De regionale helseforetakenes anbefalinger

Humant immunsviktvirus (hiv)

Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.


Dosering

Behandling bør initieres av lege med erfaring innen behandling av hiv-infeksjon.
Voksne
1 tablett 1 gang daglig. Dosejustering: Ved samtidig bruk av rifabutin og andre moderate CYP3A-induktorer tas 1 tablett doravirin 100 mg (som monopreparat) ca. 12 timer etter dosen med Delstrigo.
Glemt dose Dersom det er gått <12 timer fra tidspunktet dosen vanligvis tas, bør dosen tas så snart som mulig, og normal dosering fortsettes. Dersom det er gått >12 timer bør neste dose tas til normal tid. 2 doser skal ikke tas samtidig.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett​/​moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A​/​B). Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C), og forsiktighet bør derfor utvises.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved ClCR ≥50 ml​/​minutt. Behandling skal ikke startes ved ClCR <50 ml​/​minutt. Bør seponeres hvis ClCR faller <50 ml​/​minutt. Ved moderat​/​alvorlig nedsatt nyrefunksjon er det behov for justering av doseringsintervallet av lamivudin og tenofovirdisoproksil som ikke kan oppnås med kombinasjonspreparatet.
  • Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data.
  • Eldre: Ingen dosejustering. Forsiktighet anbefales grunnet aldersrelaterte endringer, som redusert nyrefunksjon.
Administrering Tas med eller uten mat. Svelges hele.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av sterke CYP3A-induktorer, da det kan betydelig redusere plasmakonsentrasjonen av doravirin og dermed redusere effekten.

Forsiktighetsregler

NNRTI-substitusjoner: Ikke undersøkt ved tidligere virologisk svikt ved andre antiretrovirale behandlinger. Et brytningspunkt for redusert følsomhet pga. ulike NNRTI-substitusjoner forbundet med reduksjon av klinisk effekt er ikke fastslått. Utilstrekkelig klinisk evidens for å støtte bruk av doravirin hos hiv-infiserte med resistenstegn mot NNRTI. Alvorlige kutane bivirkninger (SCAR): SCAR, inkl. Stevens-Johnsons syndrom (SJS)​/​toksisk epidermal nekrolyse (TEN) er sett. Ved forskrivning bør pasienten informeres om symptomer og overvåkes nøye for hudreaksjoner. Ved symptomer på disse reaksjonene skal behandlingen avbrytes umiddelbart og alternativ behandling vurderes (etter behov). Klinisk status bør overvåkes nøye og egnet behandling igangsettes. Dersom pasienten har utviklet en alvorlig reaksjon, som TEN etter bruk av doravirin, skal behandling ikke gjenopptas. Koinfeksjon med hiv-1 og hepatitt B-virus (HBV): Alle bør testes for HBV før oppstart av antiretroviral behandling. Alvorlig akutt forverring av hepatitt B er sett hos pasienter med hiv-1- og HBV-koinfeksjon som har seponert lamivudin eller tenofovirdisoproksil. Pasienter med både hiv-1- og HBV-infeksjon bør overvåkes nøye og følges opp klinisk og laboratoriemessig i minst flere måneder etter avbrutt behandling. Dersom hensiktsmessig, kan det være nødvendig med oppstart av anti-hepatitt B-behandling, særlig ved fremskreden leversykdom eller cirrhose, da hepatittforverring etter behandling kan medføre leverdekompensasjon og -svikt. Nyoppstått​/​forverret nedsatt nyrefunksjon: Nedsatt nyrefunksjon, inkl. akutt nyresvikt og Fanconis syndrom, er sett ved bruk av tenofovirdisoproksil. Delstrigo bør unngås ved samtidig eller nylig bruk av nefrotoksiske legemidler (f.eks. høydose eller flere NSAID). Tilfeller av akutt nyresvikt etter oppstart av høydose eller flere NSAID er sett hos hiv-infiserte med risiko for nyresvikt som virket stabile på tenofovirdisoproksil. Enkelte hadde behov for sykehusinnleggelse og nyreerstatningsbehandling. Alternativer til NSAID bør vurderes ved risiko for nyresvikt. Vedvarende​/​forverrede skjelettsmerter, smerter i ekstremiteter, frakturer og​/​eller muskelsmerter eller -svakhet kan være manifestasjoner av proksimal renal tubulopati, og bør etterfølges av en evaluering av nyrefunksjon hos risikopasienter. ClCR bør vurderes hos alle før behandlingsoppstart, og som klinisk nødvendig under behandling. Ved risiko for nyresvikt, inkl. pasienter som har hatt renale hendelser mens de fikk adefovirdipivoksil, anbefales det å vurdere ClCR, serumfosfat, uringlukose og protein i urinen før behandlingsstart. Hyppigere overvåkning av nyrefunksjonen bør vurderes ved behov. Bentetthet: Tenofovirdisoproksil er forbundet med noe større tap av bentetthet (BMD) og økning i biokjemiske markører på benmetabolisme, noe som indikerer økt benomsetning. PTH-nivå i serum og 1,25-vitamin D var også høyere hos pasienter som fikk tenofovirdisoproksil. Størst tap av BMD er sett ved tenofovirdisoproksilbehandling som del av et behandlingsregime med en boostret proteasehemmer. Benabnormaliteter (som i sjeldne tilfeller gir brudd) kan være forbundet med proksimal renal tubulopati. Effekt av endringer i BMD og biokjemiske markører forbundet med tenofovirdisoproksil på benhelse på lang sikt, og fremtidig risiko for frakturer, er ukjent. Måling av BMD bør vurderes hos hiv-1-infiserte voksne med tidligere patologisk benfraktur eller andre risikofaktorer for osteoporose/bentap. Selv om effekten av kalsium- og vitamin D-tilskudd ikke er undersøkt, kan slikt tilskudd være nyttig hos alle. Dersom benabnormaliteter mistenkes, bør hensiktsmessig konsultering utføres. Mineraliseringsdefekter: Tilfeller av osteomalasi forbundet med proksimal renal tubulopati, manifestert som skjelettsmerter eller smerter i ekstremitetene, og som kan bidra til frakturer, er sett ved bruk av tenofovirdisoproksil. Artralgi og muskelsmerter eller -svakhet er også sett ved proksimal renal tubulopati. Hypofosfatemi og osteomalasi sekundært til proksimal renal tubulopati bør mistenkes hos pasienter med risiko for nyresvikt som har vedvarende eller forverrede ben- eller muskelsymptomer. Samtidig bruk av andre antivirale legemidler: Skal ikke gis med andre legemidler som inneholder lamivudin, tenofovirdisoproksil, tenofoviralafenamid eller adefovirdipivoksil. Skal ikke gis samtidig med doravirin med mindre det er nødvendig for dosejustering. CYP3A-induktorer: Forsiktighet utvises ved samtidig bruk, da doravirineksponering kan reduseres. Immunt reaktiveringssyndrom: Er sett ved antiretroviral kombinasjonsbehandling. I innledende behandlingsfase kan pasienter med responderende immunsystem utvikle en inflammatorisk respons mot indolente​/​gjenværende opportunistiske infeksjoner (som Mycobacterium avium, cytomegalovirus, Pneumocystis jirovecii-pneumoni eller tuberkulose), noe som kan nødvendiggjøre ytterligere evaluering og behandling. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom, autoimmun hepatitt, poliomyositt, Guillain-Barrés syndrom) er også sett i forbindelse med immunreaktivering. Tidspunkt for utbrudd varierer, og kan være flere måneder etter behandlingsstart. Laktacidose: Er sett ved tenofovirdisoproksil-behandling alene eller i kombinasjon med andre antiretrovirale midler. Økt risiko for alvorlig laktacidose (inkl. fatale tilfeller) hos pasienter med dekompensert leversykdom eller ved samtidig behandling med laktacidose-induserende legemidler. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har en liten påvirkning. Pasienten bør informeres om at fatigue, svimmelhet og somnolens kan oppstå. Dette bør vurderes ved bedømming av evnen til å kjøre bil​/​bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Se SPC for interaksjonstabell. Delstrigo er et fullstendig regime for behandling av hiv-1-infeksjon, og skal ikke gis sammen med andre antiretrovirale legemidler, og informasjon vedrørende potensielle legemiddelinteraksjoner med andre antiretrovirale legemidler er ikke oppgitt. Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Doravirin metaboliseres primært av CYP3A, og CYP3A-induktorer/-hemmere kan påvirke clearance. Se Dosering og Kontraindikasjoner. Ved anbefalt dose er det usannsynlig at doravirin har klinisk relevant effekt på plasmakonsentrasjonen av legemidler som er avhengig av transportproteiner for absorpsjon og​/​eller eliminasjon, eller som metaboliseres av CYP-enzymer. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av sensitive CYP3A-substrater med smalt terapeutisk vindu (f.eks. takrolimus og sirolimus). Samtidig bruk med legemidler som reduserer nyrefunksjonen eller konkurrerer om aktiv tubulær sekresjon (for tenofovir: via OAT1, OAT3 eller MRP4) kan øke serumkonsentrasjonen av lamivudin og tenofovir, da disse hovedsakelig elimineres via nyrene ved glomerulær filtrasjon og aktiv tubulær sekresjon. Pga. tenofovirdisoproksil bør preparatet unngås ved samtidig eller nylig bruk av nefrotoksiske legemidler (f.eks. aciklovir, cidofovir, ganciklovir, valaciklovir, valganciklovir, aminoglykosider (som gentamicin) og høydose eller flere NSAID).

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIngen​/​begrensede data for doravirin. Stor mengde data på lamivudin i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler indikerer ingen toksisitet som gir misdannelser. Moderat mengde data på tenofovirdisoproksil indikerer ikke potensial for misdannelser eller føto-​/​neonatal toksisitet. Legen oppfordres til å registrere pasienten i det etablerte antiretrovirale graviditetsregisteret for å overvåke utfall for mor og foster. Dyrestudier med doravirin og tenofovirdisoproksil indikerer ingen direkte​/​indirekte skadelige effekter mht. reproduksjonstoksisitet. Dyrestudier med lamivudin viste økning i tidlig fosterdød hos kaniner, men ikke rotter. Overføring av lamivudin via morkaken er vist hos mennesker. Lamivudin kan hemme cellulær DNA-replikasjon, men klinisk relevans er ukjent. Som et forsiktighetstiltak anbefales det å unngå bruk under graviditet.
AmmingUtskillelse i morsmelk er ukjent. Dyrestudier har vist utskillelse i melk. Lamivudin ble påvist hos diende nyfødte​/​spedbarn til behandlede kvinner. Serumkonsentrasjonene av lamivudin hos diende spedbarn til mødre behandlet for hiv var veldig lave (<4% av serumkonsentrasjonen til mor) og synker progressivt til ikke-detekterbare nivåer når diende spedbarn når 24 uker. Ingen tilgjengelige sikkerhetsdata på lamivudin når det gis til spedbarn <3 måneder. Tenofovir utskilles i morsmelk. Utilstrekkelig informasjon om effekt av tenofovir hos nyfødte​/​spedbarn. Det anbefales at hiv-infiserte ikke ammer, for å hindre hiv-overføring.
FertilitetDyrestudier indikerer ingen skadelige effekter ved eksponeringsnivå høyere enn eksponering ved anbefalt klinisk dose. Ingen humane data.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Ingen informasjon om doravirin. Tenofovirdisoproksil fjernes effektivt med hemodialyse med en ekstraksjonskoeffisient på ca. 54%.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeDoravirin: Pyridinon ikke-nukleosid revers transkriptasehemmer av hiv-1 som hemmer hiv-1-replikering ved ikke-kompetetiv hemming av hiv-1-revers transkriptase (RT). Hemmer ikke de humane cellulære DNA-polymerasene α, ß, og mitokondriell DNA-polymerase γ. Lamivudin: Nukleosid revers transkriptasehemmer. Nukleosidanalog som fosforyleres intracellulært til aktiv lamivudintrifosfat. Virker hovedsakelig ved hemming av RT via DNA-kjedeterminering etter inkorporering av nukleotidanalogen. Tenofovirdisoproksil: Nukleosid revers transkriptasehemmer. Asyklisk nukleosid fosfonatdiesteranalog av adenosinmonofosfat. Hemmer aktiviteten til hiv-1 RT ved å konkurrere med det naturlige substratet deoksyadenosin-5’-trifosfat og, etter inkorporering i DNA, ved DNA-kjedeterminering. Tenofovirdifosfat er en svak hemmer av mammalske DNA-polymeraser α, ß og mitokondriell DNA-polymerase γ.
AbsorpsjonDoravirin: Cmax nås etter 2 timer. Estimert biotilgjengelighet ca. 64%. Lamivudin: Rask absorpsjon. Tenofovirdisoproksil: Cmax innen 1 time. Biotilgjengelighet ca. 25% hos fastende.
ProteinbindingDoravirin: Ca. 76%. Lamivudin: Lav. Tenofovir: <0,7%.
FordelingVd 60,5 liter for doravirin.
HalveringstidDoravirin: Ca. 15 timer. Steady state nås vanligvis etter 2 dager. Lamivudin: 5-7 timer. Gjennomsnittlig total clearance 398,5 ml​/​minutt. Tenofovirdisoproksil: 12-18 timer. Gjennomsnittlig renal clearance 243,5 ml​/​minutt.
MetabolismeDoravirin: Primært via CYP3A.
UtskillelseDoravirin: Noe biliær ekskresjon av uforandret legemiddel, lite via urinen. Lamivudin: 71% gjenfunnet uforandret i urin etter i.v. dose. Tenofovirdisoproksil: Elimineres ved kombinasjon av glomerulær filtrasjon og aktiv tubulær sekresjon. Ca. 70-80% gjenfinnes uforandret i urin innen 72 timer etter i.v. dose.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i tett lukket originalboks for å beskytte mot fuktighet. Tørkemidlet skal ikke fjernes.

 

Pakninger, priser og refusjon

Delstrigo, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
100 mg/300 mg/245 mg 30 stk. (boks)
073928

H-resept

 7 054,00 C

SPC (preparatomtale)

Delstrigo TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg/300 mg/245 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

14.10.2024


Sist endret: 08.01.2025
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)