Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml + 3 mg/ml: 1 ml inneh.: Paracetamol 10 mg, ibuprofennatriumdihydrat tilsv. ibuprofen 3 mg, cysteinhydrokloridmonohydrat, dinatriumfosfatdihydrat, mannitol, saltsyre og natriumhydroksid (for pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner
Til kortvarig, symptomatisk behandling av akutte, moderate smerter hos voksne der en i.v. administreringsvei er vurdert klinisk nødvendig og/eller når andre administreringssveier ikke er mulig.Dosering
Kun til i.v. administrering og korttidsbruk i opptil 2 dager. Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose med kortest mulig varighet for å kontrollere symptomer.
Voksne ≥50 kg
Gi 1 hetteglass (100 ml) som infusjon over 15 minutter, hver 6. time ved behov. Ikke overskrid en total daglig dose på 4 hetteglass (400 ml), som tilsvarer 4000 mg (4 g) paracetamol og 1200 mg ibuprofen.
Voksne ≤50 kg
Dosen skal beregnes etter vekt, med en dose på 1,5 ml pr. kg (paracetamol 15 mg/kg + ibuprofen 4,5 mg/kg), som infusjon over 15 minutter, hver 6. time ved behov. Dette tilsvarer en maks. enkeltdose på 75 ml (destruer gjenværende oppløsning i hetteglasset), og en total daglig dose på 3000 mg (3 g) paracetamol og 900 mg ibuprofen.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt leverfunksjon: Bruk av paracetamol ved høyere doser enn anbefalt kan føre til levertoksisitet inkl. leversvikt og dødsfall. Ved ytterligere risikofaktorer for levertoksisitet, som hepatocellulær svikt, kronisk alkoholisme, kronisk underernæring (lave glutationreserver i leveren) eller dehydrering, bør en total daglig dose på 3000 mg (3 g) paracetamol ikke overskrides. Bruk ved alvorlig leversvikt er kontraindisert. Ved symptomer/tegn på nedsatt leverfunksjon eller unormale leverfunksjonsprøver, bør det undersøkes for risikoen for å utvikle en mer alvorlig leverreaksjon ved behandling, og behandlingen bør seponeres. Se også Forsiktighetsregler.
- Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet bør utvises ved bruk av ibuprofen ved nedsatt nyrefunksjon. Bruk er kontraindisert ved alvorlig nyresvikt. Doseringen bør fastsettes individuelt. Startdosen bør reduseres ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Dosen bør holdes lavest mulig og brukes over kortest mulig tid for å kontrollere symptomene. Nyrefunksjonen bør overvåkes. Se også Forsiktighetsregler.
- Barn og ungdom <18 år: Bruk er kontraindisert.
- Eldre: Varsomhet bør utvises ved valg av dose, og startes vanligvis i det laveste doseintervallet. Dette er mtp. den høye frekvensen av nedsatt lever-, nyre- eller hjertefunksjon og samtidig sykdom eller annen legemiddelbehandling. Eldre har økt risiko for alvorlige konsekvenser av bivirkninger. Dersom NSAID anses nødvendig, bør laveste effektive dose brukes over kortest mulig tid. Behandlingen bør følges opp regelmessig, og seponeres dersom man ikke ser nytte eller det oppstår intoleranse. Pasienten bør overvåkes regelmessig for gastrointestinal blødning ved NSAID-behandling.
Administrering Gis som i.v. infusjon over 15 minutter. Nøye overvåkning er nødvendig, spesielt mot slutten av infusjonen, uavhengig av administreringsvei. Overvåkningen mot slutten av infusjonen er spesielt viktig ved infusjon via sentralt venekateter for å unngå luftembolisme.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre NSAID. Alvorlig hjertesvikt (NYHA-klasse IV). Pasienter med aktiv alkoholisme ettersom kronisk overdrevet alkoholinntak kan predisponere for levertoksisitet (pga. paracetamolinnholdet). Pasienter som har fått astma, urtikaria eller allergilignende reaksjoner etter bruk av ASA eller andre NSAID. Pasienter med gastrointestinal blødning eller perforasjon i anamnesen relatert til tidligere behandling med NSAID. Pasienter med aktivt eller tidligere tilbakevendende magesår/blødning (2 eller flere forskjellige episoder med påvist sårdannelse eller blødning). Alvorlig lever- eller nyresvikt. Pasienter med cerebrovaskulær eller annen akutt blødning. Pasienter med blodlevringssykdommer og tilstander med økt tendens til blødning. Pasienter med alvorlig dehydrering (som skyldes oppkast, diaré eller utilstrekkelig væskeinntak). 3. trimester av graviditeten. Pasienter <18 år.Forsiktighetsregler
Preparatet er ment til korttidsbruk, og bruk anbefales ikke >2 dager. Samtidig bruk med andre NSAID, inkl. selektive COX-2-hemmere, bør unngås. Unngå risiko for overdosering ved å kontrollere at andre legemidler ikke inneholder paracetamol eller NSAID, og observer maks. anbefalt dose. Kardiovaskulære trombotiske hendelser: Ibuprofen, spesielt ved høy dose (2400 mg/dag), kan være forbundet med en liten økt risiko for arterielle trombotiske hendelser (f.eks. hjerteinfarkt eller slag). Studier tyder generelt ikke på noen sammenheng mellom lavdose ibuprofen (f.eks. 1200 mg/dag) og en økt risiko for arterielle trombotiske hendelser. Pasienter med ukontrollert hypertensjon, kongestiv hjertesvikt (NYHA II-III), etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom bør kun behandles med ibuprofen etter nøye vurdering. Høye doser (2400 mg/dag) bør unngås. Det skal også foretas nøye vurdering før oppstart med langvarig behandling av pasienter med risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus og røyking), spesielt ved behov for høye doser av ibuprofen (2400 mg/dag). Nedsatt leverfunksjon: Bruk av høyere doser paracetamol enn anbefalt kan føre til levertoksisitet, inkl. leversvikt og dødsfall. Leverfunksjonen hos pasienter med nedsatt leverfunksjon eller leversykdom i anamnesen, og som står på langtidsbehandling med ibuprofen eller paracetamol, bør overvåkes regelmessig ettersom ibuprofen kan ha en mindre eller forbigående effekt på leverenzymer. Dosereduksjon anbefales ved tegn på forverret leverfunksjon. Behandlingen bør seponeres ved utvikling av alvorlig leversvikt. Alvorlige leverreaksjoner, inkl. gulsott og i sjeldne tilfeller dødelig hepatitt, er sett med ibuprofen. Dersom unormale leverfunksjonsprøver vedvarer/forverres, eller dersom det utvikles kliniske tegn/symptomer på leversykdom, eller systemiske manifestasjoner (f.eks. eosinofili, utslett osv.) oppstår, skal ibuprofen seponeres. Begge virkestoffene er rapportert å gi levertoksisitet, inkl. leversvikt, spesielt paracetamol. Nedsatt nyrefunksjon: Paracetamol: Kan brukes uten dosejustering ved kronisk nyresykdom. Minimal risiko for paracetamoltoksisitet ved moderat til alvorlig nyresvikt. Ibuprofen: Bør utvises varsomhet ved behandlingsoppstart hos dehydrerte pasienter. NSAID kan gi nefrotoksisitet i ulike former; interstitiell nefritt, nefrotisk syndrom og nyresvikt. Nedsatt nyrefunksjon forårsaket av ibuprofen er vanligvis reversibel. Ved nedsatt nyre-, hjerte- eller leverfunksjon, pasienter som tar diuretika og ACE-hemmere samt hos eldre, skal det utvises varsomhet ettersom NSAID kan gi svekket nyrefunksjon. Hos disse bør dosen holdes så lav som mulig og nyrefunksjonen bør overvåkes. Behandlingen bør seponeres ved utvikling av alvorlig nyresvikt. Kombinert bruk av ACE-hemmer, angiotensinreseptorantagonist (ARB), antiinflammatorisk legemiddel og tiaziddiuretikum: Samtidig bruk av ACE-hemmer eller ARB, NSAID eller COX-2-hemmer, og tiaziddiuretika øker risikoen for nedsatt nyrefunksjon. Dette omfatter bruk av legemidler med fast kombinasjon som inneholder >1 legemiddelklasse. Kombinert bruk av disse bør ledsages av økt overvåkning av serumkreatinin, spesielt ved behandlingsstart med kombinasjonen. Kombinasjonen av legemidler fra disse 3 klassene bør brukes med varsomhet, spesielt hos eldre eller pasienter med eksisterende nedsatt nyrefunksjon. Eldre: Dosen bør holdes lavest mulig og brukes med kortest mulig varighet for å kontrollere symptomene. Varsomhet bør utvises med ibuprofen siden det ikke bør tas av eldre >65 år uten å ta hensyn til komorbiditet og samtidig medisinering, da det er økt risiko for bivirkninger, spesielt hjertesvikt, gastrointestinal sårdannelse og nedsatt nyrefunksjon. Hematologisk effekt: Sjeldne tilfeller av bloddyskrasi er sett. Regelmessig hematologisk overvåkning anbefales ved langtidsbehandling med ibuprofen. Anafylaktoid reaksjon: Som normal praksis ved i.v. infusjon anbefales nøye overvåkning av pasienten, spesielt ved infusjonsstart, for å oppdage anafylaktisk reaksjon forårsaket av innholdsstoffene. Alvorlig akutt overfølsomhetsreaksjon (f.eks. anafylaktisk sjokk) sees svært sjelden. Ved første tegn på overfølsomhetsreaksjon må behandlingen avbrytes og symptomatisk behandling innledes. Medisinsk nødvendige tiltak iht. symptomene må innledes av spesialist. Koagulasjonsdefekt: Ibuprofen kan hemme blodplateaggregering og forlenge blødningstiden (men innenfor normalintervallet). Ettersom forlenget blødningseffekt kan forverres ved underliggende hemostatiske defekter, bør ibuprofen brukes med varsomhet ved intrinsiske koagulasjonsdefekter og hos pasienter som bruker antikoagulantia. Pasienter med koagulasjonsforstyrrelser eller som gjennomgår kirurgi skal overvåkes. Særskilt medisinsk årvåkenhet kreves ved bruk rett etter større kirurgiske inngrep. Gastrointestinalt: Gastrointestinal blødning, sårdannelse eller perforasjon, som kan være fatal, er sett med alle NSAID når som helst under behandlingen, med eller uten varselssymptomer eller alvorlige gastrointestinale hendelser i anamnesen. Risikoen for slike hendelser er høyere med økte NSAID-doser hos pasienter med sår i anamnesen, spesielt dersom det kompliseres med blødning eller perforasjon, og hos eldre. Behandling bør starte med lavest mulig dose hos disse. Kombinasjonsbehandling med beskyttende legemidler (f.eks. misoprostol eller protonpumpehemmer) bør vurderes for disse, samt for pasienter som trenger samtidig behandling med lave doser ASA eller andre legemidler som kan øke risikoen for gastrointestinale bivirkninger. Ved gastrointestinal toksisitet i anamnesen, særlig hos eldre, bør uvanlige symptomer i magen (spesielt blødning) rapporteres, særlig ved behandlingsstart. Varsomhet bør utvises hos de som samtidig bruker andre legemidler som kan øke risikoen for sårdannelse eller blødning, f.eks. orale kortikosteroider, antikoagulantia (som warfarin), SSRI eller anti-blodplatemidler (som ASA). Pga. ibuprofeninnholdet bør preparatet gis med varsomhet ved gastrointestinal sykdom i anamnesen (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom) samt ved porfyri. Eldre har en økt frekvens av bivirkninger ved bruk av NSAID, spesielt gastrointestinal blødning og perforasjon, som kan være fatal. Preparatet skal seponeres ved ethvert tegn på gastrointestinal blødning eller sårdannelse. Hypertensjon: NSAID kan utløse ny hypertensjon eller forverre eksisterende hypertensjon, og de som bruker antihypertensiver samtidig med NSAID kan få nedsatt antihypertensiv respons. Utvis varsomhet ved forskrivning av NSAID til pasienter med hypertensjon. Blodtrykket skal overvåkes nøye ved oppstart med NSAID-behandling og deretter regelmessig. Hjertesvikt: Væskeansamling og ødem er sett hos enkelte som bruker NSAID, og det anbefales å utvise varsomhet ved væskeansamling eller hjertesvikt. Alvorlige hudreaksjon: NSAID kan i svært sjeldne tilfeller gi alvorlige hudreaksjoner som eksfoliativ dermatitt, toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og Stevens-Johnsons syndrom (SJS), som kan være fatale og oppstå uten varselssymptom. AGEP er sett i forbindelse med bruk av ibuprofen. Det er høyest risiko for disse reaksjonene tidlig i behandlingen. I de fleste tilfellene oppstår reaksjonen i løpet av 1. behandlingsmåned. Pasienten bør informeres om tegn/symptomer på alvorlige hudreaksjoner, og bes om å kontakte lege ved 1. tegn på hudutslett eller andre tegn på overfølsomhet. I svært sjeldne tilfeller kan varicella gi alvorlige infeksjonskomplikasjoner i hud og bløtvev. Det kan ikke utelukkes at NSAID bidrar til å forverre disse infeksjonene. Det anbefales derfor å unngå bruk av preparatet ved varicella. Eksisterende astma: Ibuprofen bør ikke gis til ved ASA-sensitiv astma, og bør brukes med varsomhet ved eksisterende astma. Oftalmologiske effekter: Oftalmologiske bivirkninger er sett i forbindelse med NSAID, og de som utvikler synsforstyrrelser ved bruk av ibuprofen bør gjennomgå synsundersøkelse. Aseptisk meningitt: Sett ved bruk av ibuprofen, vanligvis (men ikke utelukkende) hos pasienter med systemisk lupus erythematosus (SLE) eller andre bindevevssykdommer. Interferens med laboratorieprøver: Se SPC. Maskering av symptomer på underliggende infeksjon: Preparatet kan maskere symptomer på infeksjon, noe som kan føre til forsinket oppstart av hensiktsmessig behandling og dermed forverre infeksjonsforløpet. Dette er sett ved samfunnservervet bakteriell pneumoni og bakterielle komplikasjoner til varicella. Når preparatet gis som smertestillende i forbindelse med infeksjon, anbefales overvåkning av infeksjonen. Ved behandling på poliklinikk skal pasienten kontakte lege dersom symptomene vedvarer eller forverres. Medikamentoverforbrukshodepine (MOH): Etter langvarig bruk av analgetika kan hodepine (MOH) forekomme, noe som ikke skal behandles ved å øke dosen av legemidlet. Fertilitet: Se Graviditet, amming og fertilitet. Forstyrrelse i porfyrinmetabolismen: Ibuprofen bør kun gis etter nøye nytte-/risikovurdering ved medfødt forstyrrelse i porfyrinmetabolismen (f.eks. akutt intermitterende porfyri). Alkohol: Samtidig inntak av alkohol og NSAID kan øke virkestoffrelaterte bivirkninger, spesielt slike som gjelder mage-tarmkanalen eller CNS. Varsomhet kreves ved visse følgende tilstander (som kan forverres): -Hos pasienter som reagerer allergisk på andre stoffer, ettersom en økt risiko for overfølsomhetsreaksjoner også foreligger ved bruk av Comboval. -Hos pasienter som har høysnue, nesepolypper eller kronisk obstruktive lungesykdommer da det foreligger økt risiko for allergiske reaksjoner. Disse kan vise seg som astmaanfall (såkalt analgetisk astma), angioødem eller urtikaria. Øvrige: Forsiktighet anbefales dersom paracetamol brukes samtidig med flukloksacillin pga. økt risiko for høyt aniongap (HAGMA), spesielt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, sepsis, underernæring og andre kilder til glutationmangel (f.eks. kronisk alkoholisme), samt hos de som bruker maks. daglige paracetamoldoser. Tett overvåkning, inkl. måling av 5-oksoprolin i urin, anbefales. Hjelpestoffer: Inneholder 35,06 mg natrium pr. hetteglass, tilsv. 1,75% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bivirkninger som svimmelhet, søvnighet, utmattelse og synsforstyrrelser er mulige. Pasienter som påvirkes bør ikke kjøre bil eller bruke maskiner.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetErfaring mangler. Pga. ibuprofen-komponenten er preparatet kontraindisert i 3. trimester. Ibuprofen: Hemming av prostaglandinsyntesen kan påvirke graviditet og/eller embryo-/fosterutvikling på en negativ måte. Epidemiologiske data antyder økt risiko for spontanabort og for hjertemisdannelse og gastroschisis etter bruk av prostaglandinsyntesehemmere tidlig i svangerskapet. Den totale risikoen for kardiovaskulær misdannelse økte fra <1% opptil ca. 1,5%. Det er antatt at risikoen øker med dose og varighet av behandlingen. Fra og med uke 20 i graviditeten kan bruk av ibuprofen føre til oligohydramnion som skyldes nedsatt nyrefunksjon hos fosteret. Dette kan oppstå kort tid etter behandlingsoppstart og kan vanligvis reverseres ved seponering. I tillegg er det rapportert om konstriksjon av ductus arteriosus etter behandling i 2. trimester, men de fleste tilfellene av konstriksjon løste seg etter at behandlingen ble avsluttet. Ibuprofen bør derfor ikke gis i 1. og 2. trimester med mindre det er absolutt nødvendig. Dersom ASA brukes av en kvinne som prøver å bli gravid eller i 1. og 2. trimester, bør dosen være så lav, og behandlingsvarigheten så kort, som mulig. Det bør vurderes å foreta prenatal overvåkning i flere dager for oligohydramnion og konstriksjon av ductus arteriosus etter eksponering for ibuprofen fra og med uke 20 i graviditeten. Behandlingen skal avsluttes dersom det oppdages oligohydramnion eller konstriksjon av ductus arteriosus. I 3. trimester kan alle prostaglandinsyntesehemmere eksponere fosteret for: Hjerte-/lungetoksisitet (prematur konstriksjon/lukking av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon), nedsatt nyrefunksjon (som kan føre til nyresvikt med oligohydramnion, se ovenfor). Moren og det nyfødte barnet kan ved endt graviditet eksponeres for: Mulig forlengelse av blødningstiden (en hemming av blodplateaggregering som kan forekomme selv ved svært lave doser), hemming av livmorkontraksjoner som kan føre til forsinket eller forlenget fødsel. Paracetamol: En stor mengde data fra gravide som har brukt paracetamol indikerer ikke misdannelser eller føto/neonatal toksisitet hos fostre eller nyfødte. Epidemiologiske studier på nevrologisk utvikling hos barn eksponert for paracetamol in utero, viser ufullstendige resultater. Paracetamol kan brukes under graviditeten dersom klinisk nødvendig, men bør brukes med lavest effektiv dose i kortest mulig tid og med lavest mulig frekvens.
AmmingParacetamol utskilles i human morsmelk, men ikke i en klinisk signifikant mengde, og tilgjengelige data kontraindiserer ikke amming så lenge anbefalt dose ikke overskrides. Ibuprofen og dens metabolitter går over i morsmelk i svært små mengder. Ved kortvarig behandling med terapeutiske ibuprofendoser er risikoen for påvirkning hos nyfødte/spedbarn som ammes minimal. Det er ikke nødvendig å avbryte ammingen ved kortvarig behandling med anbefalt dose.
FertilitetKan svekke fertiliteten hos kvinner, og anbefales ikke til kvinner som prøver å bli gravide. For kvinner som har vansker med å bli gravide eller som gjennomgår utredning for infertilitet, bør seponering vurderes. Legemidler som hemmer COX/prostaglandinsyntesen kan gi nedsatt fertilitet hos kvinner ved å påvirke eggløsningen. Påvirkningen opphører når legemidlet ikke lenger gis.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeParacetamol: Ikke helt klarlagt. Potensiell mekanisme for analgetisk og antipyretisk effekt kan omfatte hemming av nitrogenoksidveien mediert av en rekke nevrotransmitterreseptorer, inkl. N-metyl-D-aspartat og substans P. Ibuprofen: NSAID med analgetisk, antiinflammatorisk og antipyretisk effekt. Hemmer prostaglandinsyntesen med effekt på COX-enzymer.
AbsorpsjonTmax for begge virkestoffene etter i.v. administrering: 15 minutter.
ProteinbindingIbuprofen: 90-99%.
FordelingParacetamol distribueres i de fleste kroppsvev.
HalveringstidParacetamol: 1-3 timer. Ibuprofen: 1,9-2,2 timer.
UtskillelseVia nyrene.
Pakninger, priser og refusjon
Comboval, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 10 mg/ml + 3 mg/ml | 10 × 100 ml (hettegl.) 502618 |
- |
1 375,00 | C |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
18.10.2024
Sist endret: 21.01.2025
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)