Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
ØYEDRÅPER, oppløsning 2 mg/ml + 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Brimonidintartrat 2 mg tilsv. brimonidin 1,3 mg, timololmaleat 6,8 mg tilsv. timolol 5 mg, benzalkoniumklorid 0,05 mg, fosfat 10,58 mg/ml, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, dinatriumfosfatheptahydrat, natriumhydroksid/saltyre (til pH-justering), renset vann til 1 ml.
Indikasjoner
Senking av intraokulært trykk (IOT) hos pasienter med kronisk åpenvinkelglaukom eller okulær hypertensjon som har utilstrekkelig effekt av lokale betablokkere.Dosering
Voksne inkl. eldre
Anbefalt dose er 1 dråpe i affisert øye/øyne 2 ganger daglig, med ca. 12 timers mellomrom.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt lever- eller nyrefunksjon: Forsiktighet bør utvises da opplysninger mangler for denne gruppen.
- Barn og ungdom: Kontraindisert hos nyfødte og småbarn <2 år. Sikkerhet og effekt hos barn og ungdom 2-17 år er ikke fastslått, og bruk anbefales derfor ikke.
Administrering Rett etter drypping anbefales det at tåresekken klemmes sammen i øyekroken (punktokklusjon), eller at øyelokkene lukkes i 2 minutter; dette kan redusere ev. systemisk absorpsjon og øke lokal effekt. For å unngå kontaminasjon av øyet eller øyedråpene, ikke la flaskespissen komme i kontakt med noe. Ved bruk sammen med andre øyemidler, bør preparatene instilleres med minst 5 minutters mellomrom.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Reaktiv luftveissykdom, inkl. nåværende eller tidligere bronkialastma, alvorlig kols. Sinusbradykardi, syk sinus-syndrom, SA-blokk, AV-blokk grad II eller III som ikke er kontrollert med pacemaker, åpenbar hjertesvikt, kardiogent sjokk. Bruk hos nyfødte og småbarn (<2 år). Pasienter som behandles med MAO-hemmere. Pasienter som bruker antidepressiver som påvirker noradrenerg transmisjon (f.eks. TCA og mianserin).Forsiktighetsregler
Barn >2 år, spesielt de som er i alderen 2-7 år og/eller veier ≤20 kg, bør behandles med forsiktighet og følges tett pga. høy forekomst og alvorlighetsgrad av søvnighet. Øyesykdommer: Noen pasienter har fått okulære allergiske reaksjoner (allergisk konjunktivitt og allergisk blefaritt) i studier. Allergisk konjunktivitt ble sett hos 5,2%, vanligvis etter 3-9 måneder og medførte en total seponeringsrate på 3,1%. Allergisk blefaritt ble rapportert som mindre vanlig (<1%). Ved allergiske reaksjoner bør behandlingen seponeres. Forsinkede okulære overfølsomhetsreaksjoner er rapportert med oftalmisk oppløsning av brimonidintartrat 0,2%, hvor enkelte er rapportert å være forbundet med økning i IOT. Ikke undersøkt hos pasienter med trangvinklet glaukom. Systemiske effekter: Innholdsstoffene kan absorberes systemisk, men det er ikke observert økt systemisk absorpsjon av de enkelte virkestoffene. Pga. betaagonisten timolol kan det oppstå samme kardiovaskulære, pulmonale og andre bivirkninger som med systemiske betablokkere. Forekomst av systemiske bivirkninger etter oftalmisk bruk er lavere enn for systemisk bruk. Hjertesykdom: Hjertereaksjoner, inkl. sjeldne fatale tilfeller forbundet med hjertesvikt, er sett etter bruk av timolol. Ved kardiovaskulær sykdom (f.eks. koronar hjertesykdom, Prinzmetals angina og hjertesvikt) og hypotensjon skal behandling med betablokkere vurderes nøye, og behandling med andre virkestoff bør vurderes. Pasienter med kardiovaskulær sykdom bør observeres mht. tegn på forverring av sykdom og bivirkninger. Betablokker bør kun gis med varsomhet til pasienter med hjerteblokk grad 1, pga. negativ effekt på ledningstid. Ved koronarsykdom bør ev. seponering foretas gradvis for å unngå rytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt eller plutselig død. Karsykdom: Pasienter med alvorlig perifer sirkulasjonsforstyrrelse/-sykdom (dvs. alvorlige former for Raynauds sykdom eller Raynauds syndrom) bør behandles med varsomhet. Luftveissykdom: Luftveisreaksjoner, deriblant død pga. bronkospasmer hos astmatikere, er rapportert etter tilførsel av enkelte oftalmiske betablokkere. Bør brukes med varsomhet ved mild/moderat kols og bare dersom potensiell fordel er større enn potensiell risiko. Hypoglykemi/diabetes: Betablokkere kan maskere tegn og symptomer på akutt hypoglykemi, og bør tilføres med varsomhet hos pasienter med spontan hypoglykemi eller labil diabetes. Hypertyreoidisme: Betablokkere kan maskere tegn på hypertyreoidisme. Må brukes med forsiktighet ved metabolsk acidose og ubehandlet feokromocytom. Hornhinnesykdom: Oftalmiske betablokkere kan indusere tørrhet i øynene. Pasienter med hornhinnesykdom bør behandles med varsomhet. Andre betablokkere: Effekt på intraokulært trykk eller kjente effekter av systemisk betablokade kan forsterkes når timolol gis til pasienter som allerede får systemisk betablokker. Responsen til disse pasientene bør observeres nøye. Bruk av 2 lokale betablokkere anbefales ikke (se Interaksjoner). Anafylaktiske reaksjoner: Pasienter som har hatt atopi eller alvorlig anafylaktisk reaksjon overfor ulike allergener, kan reagere mer på gjentatt eksponering for allergenene, og være ikke-responderende på den vanlige adrenalindosen som brukes til behandling av anafylaktiske reaksjoner mens de tar betablokkere. Koroidalavløsning: Koroidalavløsning er rapportert ved administrering av væskehemmende behandling (f.eks. timolol, acetazolamid) etter filtreringsprosedyrer. Bedøvelse under operasjon: Oftalmiske betablokkere kan blokkere systemiske betaagonisteffekter f.eks. av adrenalin. Anestesilegen må informeres dersom pasienten får timolol. Hjelpestoffer: Inneholder benzalkoniumklorid som kan gi øyeirritasjon, tørre øyne og som kan påvirke tårefilmen og hornhinnen ved langvarig bruk. Kan misfarge myke kontaktlinser. Kontaktlinser tas ut før drypping og skal ikke gjeninnsettes før etter minst 15 minutter. Skal brukes med forsiktighet ved tørre øyne og ved risiko for sykdom på hornhinnen. Pasienten bør følges opp regelmessig ved langvarig bruk. Inneholder fosfat som i meget sjeldne tilfeller kan føre til flekker på kornea fordi kalsium avleires under behandlingen.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetOpplysninger mangler. Brimonidin: Det er utilstrekkelige data på bruk hos gravide. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. For å redusere systemisk absorpsjon, se Dosering. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet ved høye maternotoksiske doser. Human risiko er ukjent. Timolol: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet ved doser vesentlig høyere enn det som blir brukt i klinisk praksis. Fare for intrauterin veksthemming når betablokkere gis oralt. I tillegg er det sett tegn og symptomer på betablokade (f.eks. bradykardi, hypotensjon, respirasjonshemming og hypoglykemi) hos nyfødte når betablokkere er gitt frem til fødsel. Dersom preparatet gis under graviditet og helt frem til fødsel, bør den nyfødte overvåkes nøye de første levedagene. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig.
AmmingBrimonidin: Overgang i morsmelk er ukjent, men utskilles i melk hos diegivende rotter. Timolol: Betablokkere skilles ut i morsmelk hos mennesker. Ved terapeutiske doser av timolol i øyedråper er det imidlertid ikke sannsynlig at det vil foreligge tilstrekkelige mengder i melk til å forårsake kliniske symptomer på betablokade hos spedbarnet. For å redusere systemisk absorpsjon, se Dosering.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Overdosering/Forgiftning
SymptomerBrimonidin: Oftalmisk overdosering (voksne): Som regel tilsvarende angitte bivirkninger. Systemisk overdosering som følge av utilsiktet inntak (voksne): Begrenset informasjon. Den eneste rapporterte bivirkningen er hypotensjon, etterfulgt av rebound-hypertensjon. Oral overdosering av andre α2-agonister har forårsaket symptomer som hypotensjon, asteni, oppkast, letargi, sedasjon, bradykardi, arytmier, miose, apné, hypotoni, hypotermi, respiratorisk depresjon og anfall. Barn: Alvorlige bivirkninger etter utilsiktet inntak av oftalmisk brimonidinoppløsning er rapportert. Barna fikk symptomer på CNS-hemming, vanligvis forbigående koma eller lavt bevissthetsnivå, letargi, søvnløshet, hypotoni, bradykardi, hypotermi, blekhet, respiratorisk depresjon og apné, og trengte innleggelse på intensivavdeling med intubering hvis indisert. Samtlige barn ble fullt restituert, vanligvis innen 6-24 timer. Timolol: Bradykardi, hypotensjon, bronkospasmer, hodepine, svimmelhet og hjertestans. Timolol er ikke lett dialyserbart.
BehandlingVed overdosering bør behandlingen være symptomatisk og støttende. Luftveier skal holdes åpne.
Egenskaper og miljø
KlassifiseringBrimonidintartrat er en adrenerg α2-reseptoragonist. Timolol er en β1- og β2- ikke-selektiv adrenerg reseptorblokker.
VirkningsmekanismeBrimonidintartrat og timololmaleat senker forhøyet intraokulært trykk (IOT) ved utfyllende virkningsmekanismer, og den kombinerte effekten gir ytterligere IOT-senking i forhold til hver forbindelse gitt alene. Raskt innsettende virkning. Det antas at brimonidintartrat senker IOT ved å øke uveoskleral drenasje og redusere kammervannproduksjonen. Timolol senker IOT ved å redusere kammervannproduksjonen. Nøyaktig virkningsmekanisme er ikke klarlagt, men hemming av økt syklisk AMP-syntese forårsaket av endogen betaadrenerg stimulering er sannsynlig.
AbsorpsjonGjennomsnittlig Cmax i plasma for brimonidin og timolol hhv. 0,0327 og 0,406 ng/ml. Etter okulær administrering av en 0,2% øyedråpeoppløsning er plasmakonsentrasjonen av brimonidin lav. Etter okulær administrering av en 0,5% øyedråpeoppløsning i forbindelse med kataraktkirurgi var maks. timololkonsentrasjon i kammervannet 898 ng/ml 1 time etter dosering. Deler av dosen absorberes systemisk.
ProteinbindingBrimonidin metaboliseres i liten grad i øyet, og plasmaproteinbindingen er ca. 29%. Timolol er i liten grad bundet til plasmaproteiner.
FordelingBrimonidin bindes i stor grad og reversibelt til melanin i øyevev uten skadelige virkninger. Akkumulering forekommer ikke i fravær av melanin.
HalveringstidGjennomsnittlig tilsynelatende t1/2 for brimonidin i systemisk sirkulasjon er ca. 3 timer etter lokal dosering. Timolols t1/2 i plasma er ca. 7 timer.
UtskillelseMesteparten av brimonidindosen (ca. 74%) utskilles som metabolitter i urin innen 5 dager. In vitro-studier indikerer at metabolismen i stor grad medieres av aldehydoksidase og CYP450. Systemisk eliminasjon av brimonidin synes primært å være levermetabolisme. Timolol metaboliseres delvis i lever, og timolol og dets metabolitter utskilles via nyrene.
Pakninger, priser og refusjon
Combigan, ØYEDRÅPER, oppløsning:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 2 mg/ml + 5 mg/ml | 5 ml (flaske) 036833 |
173,20 | C | |
| 3 × 5 ml (flaske) 050560 |
374,50 | C |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
01.04.2022
Sist endret: 04.04.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)