Certican
Immunsuppressivt middel, mTOR-kinasehemmer.
Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
DISPERGERBARE TABLETTER 0,1 mg og 0,25 mg: Hver tablett inneh.: Everolimus 0,1 mg, resp. 0,25 mg, butylhydroksytoluen (E 321), laktose, hjelpestoffer.
TABLETTER 0,25 mg, 0,5 mg, 0,75 mg og 1 mg: Hver tablett inneh.: Everolimus 0,25 mg, resp. 0,5 mg, 0,75 mg og 1 mg, butylhydroksytoluen (E 321), laktose, hjelpestoffer.
Indikasjoner
Nyre- og hjertetransplantasjon: Profylakse mot organrejeksjon hos voksne med lav til moderat immunologisk risikoprofil som får allogent nyre- eller hjertetransplantat. Bør brukes i kombinasjon med ciklosporin mikroemulsjon og kortikosteroider. Levertransplantasjon: Profylakse mot organrejeksjon hos voksne som får levertransplantat. Bør brukes i kombinasjon med takrolimus og kortikosteroider.Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.
Dosering
Behandling bør kun initieres og vedlikeholdes av leger med erfaring innen immunsuppressiv behandling av organtransplanterte pasienter, og som har mulighet for everolimusmonitorering i fullblod.- Nedsatt leverfunksjon: C0 av everolimus i fullblod bør monitoreres nøye. Dosen bør reduseres til ca. 2/3 av normaldosen ved lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A), ca. 1/2 av normaldosen ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B) og ca. 1/3 av normaldosen ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Videre dosetitrering bør baseres på everolimusmonitorering. Reduserte doser avrundet til nærmeste tablettstyrke:
Normal lever-
funksjonChild-Pugh A
Child-Pugh B
Child-Pugh C
Nyre- og hjerte-
transplantasjon0,75 mg
2 ganger daglig0,5 mg
2 ganger daglig0,5 mg
2 ganger daglig0,25 mg
2 ganger dagligLever-
transplantasjon1 mg
2 ganger daglig0,75 mg
2 ganger daglig0,5 mg
2 ganger daglig0,5 mg
2 ganger daglig - Nedsatt nyrefunksjon: Farmakokinetikken påvirkes ikke.
- Barn og ungdom: Bør ikke brukes ved gjennomgått lever-/nyretransplantasjon. Sikkerhet ikke fastslått ved hjertetransplantasjon.
- Eldre >65 år: Begrenset klinisk erfaring. Ingen tilsynelatende forskjell i farmakokinetikk hos pasienter ≥65-70 år.
- Mørkhudede: Signifikant høyere insidens av akutte rejeksjonsepisoder hos mørkhudede nyretransplanterte i forhold til hvite pasienter. Begrensede data indikerer at mørkhudede kan trenge høyere doser for å oppnå samme effekt som hvite.
Certican «Novartis» dispergerbare tabletter 0,1 mg
Merking 1: | I |
---|---|
Merking 2: | NVR |
Form: | Rund |
Overflateform: | Flat |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 7.0x7.0 mm |
Farge: | Hvit |
Certican «Novartis» dispergerbare tabletter 0,25 mg
Merking 1: | JO |
---|---|
Merking 2: | NVR |
Form: | Rund |
Overflateform: | Flat |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 9.0x9.0 mm |
Farge: | Hvit |
Certican «Novartis» tabletter 0,25 mg
Merking 1: | C |
---|---|
Merking 2: | NVR |
Form: | Rund |
Overflateform: | Flat |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 6.0x6.0 mm |
Farge: | Hvit |
Certican «Novartis» tabletter 0,5 mg
Merking 1: | CH |
---|---|
Merking 2: | NVR |
Form: | Rund |
Overflateform: | Flat |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 7.0x7.0 mm |
Farge: | Hvit |
Certican «Novartis» tabletter 0,75 mg
Merking 1: | CL |
---|---|
Merking 2: | NVR |
Form: | Rund |
Overflateform: | Flat |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 8.5x8.5 mm |
Farge: | Hvit |
Certican «Novartis» tabletter 1 mg
Merking 1: | CU |
---|---|
Merking 2: | NVR |
Form: | Rund |
Overflateform: | Flat |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 9.0x9.0 mm |
Farge: | Hvit |
Forsiktighetsregler
Håndtering av immunsuppresjon: Kombinasjon med andre immunsuppressiver enn ciklosporin mikroemulsjon, basiliksimab, takrolimus og kortikosteroider er ikke omfattende studert. Ikke tilstrekkelig undersøkt hos pasienter med høy immunologisk risikoprofil. Kombinasjon med thymoglobulininduksjon: Stor forsiktighet anbefales ved bruk av thymoglobulininduksjon (kanin anti-thymocyttglobulin) og everolimus/ciklosporin/steroid-regimet. Økt forekomst av alvorlige infeksjoner, inkl. fatale, er sett de 3 første månedene etter transplantasjon. Infeksjoner: Ved bruk av immunsuppressiver er det økt risiko for utvikling av opportunistiske infeksjoner (bakterielle, mykotiske, virale og protozoale). Fatale infeksjoner og sepsis er sett. Antimikrobiell profylakse mot pneumoni forårsaket av Pneumocystis jiroveci (carinii) og cytomegalovirus (CMV) anbefales etter transplantasjon, spesielt ved økt risiko for opportunistiske infeksjoner. Nedsatt leverfunksjon: Nøye monitorering av C0 av everolimus i fullblod og dosejustering anbefales. Pga. lengre t1/2 ved nedsatt leverfunksjon bør terapeutisk monitorering utføres etter behandlingsstart eller dosejustering inntil stabile konsentrasjoner nås. Lymfom og andre maligne sykdommer: Behandling med immunsuppressiver gir økt risiko for utvikling av lymfomer og andre maligne sykdommer, spesielt i huden. Pasienter bør jevnlig undersøkes for kutane neoplasmer, og tilrådes å begrense eksponering for UV-stråler og sollys, samt bruke solkrem med høy beskyttelsesfaktor. Hyperlipidemi: Kolesterol- og triglyseridnivå kan øke. Pasienter bør undersøkes mht. hyperlipidemi og, ved behov, behandles med lipidsenkende legemidler, samt tilpasse dietten. Ved etablert hyperlipidemi, bør nytte-/risikovurdering tas før immunsuppressiv behandling initieres. Ved alvorlig refraktær hyperlipidemi bør videre behandling revurderes, basert på nytte-/risikovurdering. Pasienter som behandles med en HMG-CoA-reduktasehemmer og/eller fibrater bør undersøkes mht. rabdomyolyse og andre mulige bivirkninger iht. gjeldende preparatomtaler for de aktuelle legemidlene. Angioødem: Everolimus er blitt forbundet med angioødemutvikling (ofte sett sammen med bruk av ACE-hemmere). Nyrefunksjon: For å forhindre nedsatt nyrefunksjon ved nyre- og hjertetransplantasjon, kreves reduserte ciklosporindoser ved kombinasjon med everolimus. Regelmessig monitorering av nyrefunksjonen anbefales hos alle pasienter. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av andre legemidler med kjent negativ effekt på nyrefunksjonen. Proteinuri: Pasienter bør monitoreres for proteinuri. Hos nyretransplanterte er kombinasjon av everolimus og kalsineurinhemmere blitt forbundet med økt proteinuri. Risikoen øker med høyere everolimusnivåer i blod. Hos nyretransplanterte med mild proteinuri som står på immunsuppressiv vedlikeholdsbehandling, inkl. kalsineurinhemmer (CNI), er forverret proteinuri sett når CNI erstattes med everolimus. Nyretransplantat trombose: Økt risiko for nyrearterie- og venetrombose som fører til tap av transplantatet er sett, oftest innen de første 30 dagene etter transplantasjon. Sårheling: Kan svekke tilheling og øke komplikasjonsforekomsten etter transplantasjon, slik som åpne sår, væskeopphopning og sårinfeksjoner, som kan trenge ytterligere kirurgisk oppmerksomhet. Hos nyretransplanterte er lymfocele den hyppigste komplikasjonen, og forekommer oftere ved høyere kroppsmasseindeks. Frekvensen av perikard- og pleuravæske er økt hos hjertetransplanterte, mens brokk i operasjonssåret er økt hos levertransplanterte. Hemolytisk uremisk syndrom/trombotisk trombocytopenisk purpura/trombotisk mikroangiopati: Samtidig bruk av CNI kan øke risikoen for CNI-indusert hemolytisk uremisk syndrom/trombotisk trombocytopenisk purpura/trombotisk mikroangiopati. Luftveier: Tilfeller av interstitiell lungesykdom som generelt går over ved seponering, med eller uten glukokortikoidbehandling, er sett. Fatale tilfeller er sett. Diagnosen interstitiell lungesykdom bør derfor vurderes ved symptomer som er forenlig med infeksiøs lungebetennelse, men som ikke responderer på antibiotikabehandling, og hvor man etter grundige undersøkelser har utelukket infeksiøse, neoplastiske og andre årsaker som ikke skyldes legemidler. Diabetes mellitus: Øker risikoen for nyoppstått diabetes mellitus etter transplantasjon, og blodglukosenivåer bør monitoreres nøye. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.Interaksjoner
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolmus (usikkert omfang, men trolig betydelig), økt risiko for bivirkninger/toksiske effekter. Kombinasjoner med tilsvarende følsomme substrater er kontraindisert i preparatomtalen til adagrasib.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolmus (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av kraftig og uforutsigbar interaksjon. Hvis det er helt nødvendig å kombinere midlene, kan det forventes at dosebehovet av ciklosporin vil være redusert, og pasienten må følges nøye med tanke på bivirkninger av everolimus og med monitorering av blodkonsentrasjonen av everolimus.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (gjennomsnittlig 4-5 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Uten virkestoff
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus. Basert på data med andre hemmere av CYP3A4, kan konstentrasjonen forventes å øke i størrelsesorden 2-3 ganger). Produsenten av everolimus fraråder samtidig inntak.
Interaksjonsmekanisme
Grapefruktjuice hemmer metabolismen av everoimus via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Indinavir hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av everolimus via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus. Basert på data fra andre kraftige induktorer av CYP3A4, kan man regne med at konsentrajonen av everolmus vil synke med 50-80 %. Produsenten av everolimus fraråder samtidig inntak.
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
H02C A03 - Ketokonazol
J02A B02 - Ketokonazol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (gjennomsnittlig 15 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Ketokonazol hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Klaritromycin hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Situasjonskriterium
Hvis ikke kombinasjonen kan unngås, må dosen av everolimus reduseres og pasienten følges svært nøye opp.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (det er usikkert hvor stor effekten vil bli, men trolig betydelig, dvs. en flerdobling av everolimuskonsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
En betydelig reduksjon i everolimusdosen kan bli nødvendig, kanskje ned til halvparten til en fjerdedel av opprinnelig dose.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus, og dosen eventuelt justeres ytterligere ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Posakonazol hemmer metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-80% reduksjon av everolimus mens posakonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjon av everolimus bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Situasjonskriterium
Hvis ikke kombinasjonen kan unngås, må dosen av everolimus reduseres og pasienten følges svært nøye opp.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli, men kanskje i størrelsesorden 4-5 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
En betydelig reduksjon i everolimusdosen kan bli nødvendig, kanskje ned til halvparten til en fjerdedel av opprinnelig dose.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus, og dosen eventuelt justeres ytterligere ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
J05A E03 - Ritonavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (ekstremt kraftig effekt, trolig i størrelsesorden inntil 25-30 ganger), betydelig økt risiko for toksiske effekter.
Interaksjonsmekanisme
Ritonavir hemmer metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av svært kraftig og uforutsigbar interaksjon. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan en dosereduksjon av everolimus med 90 % eller mer være påkrevd. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten må følges opp svært nøye med klinisk og biokjemisk overvåking, inklusive konsentrasjonsmålinger av everolimus. Ved korttidsbehandling med nirmatrelvir/ritonavir (Paxlovid) mot covid-19: et opphold i everolimusbehandlingen kan forsøkes dersom terapeutisk legemiddelmonitorering er tilgjengelig og konsentrasjonen av everolimus følges svært nøye. Etter avsluttet behandling med nirmatrelvir/ritonavir bestemmes tidspunktet for reoppstart med everolimus ut fra everolimuskonsentrasjonen.
Monitorering
Samtidig administrering bør kun vurderes dersom nøye og regelmessig overvåking av konsentrasjonen av everolimus utføres. Det er viktig at overvåking av konsentrasjonen ikke bare utføres under samtidig administrering, men også etter at behandlingen med ritonavir (eller nirmatrelvir/ritonavir) er avsluttet.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Alternativ til nirmatrelvir/ritonavir (Paxlovid) ved behandling av covid-19 må vurderes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
J07A E02 - Kolera, levende, svekket
J07A N01 - Tuberkulose, levende, svekket
J07A P01 - Tyfoid, oral, levende, svekket
J07B B03 - Influensa, levende, svekket
J07B D52 - Meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket
J07B D54 - Meslinger, kombinasjoner med kusma, rubella og varicella, levende svekket
J07B F02 - Poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket
J07B H01 - Rotavirus, levende, svekket
J07B H02 - Rotavirus, femverdig, levende, assorterte
J07B K01 - Varicella, levende, svekket
J07B K02 - Zoster, levende svekket
J07B L01 - Gulfeber, levende, svekket
J07B X04 - Denguevirusvaksiner
J07B X07 - Chikungunyavaksiner
Situasjonskriterium
Interaksjonen gjelder ikke darvadstrocel. For zilukoplan, se preparatomtalen.
Klinisk konsekvens
Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner.
Interaksjonsmekanisme
En direkte effekt av pasientens immunsuppresjon.
Justering av doseringstidspunkt
Vaksinasjon med levende vaksiner bør utsettes til minst 6-12 uker etter at det immunsuppressive midlet er seponert.
Legemiddelalternativer
Bruk vaksine som er inaktivert/inneholder renset antigen hvis det er tilgjengelig mot aktuelt agens.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Vorikonazol hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
C07F B07 - Bisoprolol og amlodipin
C07F B12 - Nebivolol og amlodipin
C07F B13 - Metoprolol og amlodipin
C08C A01 - Amlodipin
C09B B03 - Lisinopril og amlodipin
C09B B04 - Perindopril og amlodipin
C09B B07 - Ramipril og amlodipin
C09B X01 - Perindopril, amlodipin og indapamid
C09B X03 - Ramipril, amlodipin og hydroklortiazid
C09B X04 - Perindopril, bisoprolol og amlodipin
C09D B01 - Valsartan og amlodipin
C09D B02 - Olmesartanmedoksomil og amlodipin
C09D B09 - Fimasartan og amlodipin
C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid
C09D X07 - Irbesartan, amlodipin og hydroklortiazid
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Amlodipin kan hemme metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av blodkonsentrasjonen av everolimus, og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus.
Legemiddelalternativer
Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
J05A E08 - Atazanavir
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av everolimus, og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Fenobarbital øker metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenobarbital. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang, kanskje inntil 30 % reduksjon). Ifølge preparatomtalen til brigatinib bør kombinasjonen unngås. Dette synes imidlertid svært strengt.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Tetrahydrocannabinol
Cannabis sativa, hel
Nabiksimoler
N02B G10 - Cannabinoider
N03A X24 - Cannabidiol
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av everolimus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Cannabidiol forventes å kunne hemme metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. En betydelig reduksjon i everolimusdosen kan bli nødvendig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (2-3 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Ciklosporin hemmer utpumping av everolimus via p-glykoprotein i tarmvegg/galle. I tillegg muligens nedsatt metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil kunne være minst 50 % lavere i kombinasjon med ciklosporin Interaksjonsgrad vil variere mye og nyrefunkjsonen og konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av konsentrasjonen av kreatinin og everolimus.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Diltiazem hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med diltiazem. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Kalsiumblokkere av dihydropyridintype (f. eks. amlodipin, felodipin eller nifedipin) hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad og kan være aktuelle ved hypertensjon eller angina pectoris.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
J05A G06 - Doravirin
J05A R24 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og doravirin
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
J05A G03 - Efavirenz
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av everolimus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Mulig økt metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. På grunn av den lange halveringstiden for enzalutamid kan det ta inntil en måned etter oppstart med enzalutamid før induksjonen blir maksimal og inntil en måned etter avsluttet behandling med enzalutamid før induksjonen helt forsvinner.
Legemiddelalternativer
Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert omfang), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil være lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres og everolimusdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus (30-40 % basert på data med substratet takrolimus).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Induksjon av p-glykoprotein og CYP3A4 har vært foreslått.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med målinger av blodkonsentrasjonen av everolimus og dosen justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Det er ukjent om effekten på everolimus er den samme ved bruk av kloksacillin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Situasjonskriterium
Gjelder ved dosering av flukonazol oftere enn en gang i uken, og ikke ved engangsbruk av flukonazol.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Flukonazol hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. En betydelig reduksjon i everolimusdosen kan bli nødvendig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Isavukonazol hemmer metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med lumakaftor.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ciklosporin (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Lumakaftor øker metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus (det er usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres nøye, pasienten bør følges opp med tanke på effekt av everolimus, og everolimusdosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
V03A X03 - Kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus. Basert på data med andre kraftige hemmere av CYP3A4, kan konsetrasjonen av everolimus bli mangedoblet.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
En dosereduksjon av everolimus må påregnes. Det finnes ikke data som kan si noe om hvor mye dosen må redueres, men det er grunn til å tro at dosereduksjonen må være betydelig.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger/toksiske effekter av everolimus. Serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av everolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av everolimus via CYP3A4 og redusert utpumping av everolimus via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av everolimus. Konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Muligens redusert konsentrasjon av everolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Muligens økt metabolisme av everolimus via CYP3A4 og økt utpumping av everolimus via p-glykoprotein.
Monitorering
Konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus (ukjent omfang, kanskje i størrelsesorden 50 %), økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Mitotan øker metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis kunne være dobbelt så høyt i kombinasjon med mitotan Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av den aktive metabolitten sirolimus (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Pirtobutrinib hemmer metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Pitolisant øker metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus (gjennomsnittlig 60% i interaksjonsstudie med rifampicin), økt risiko for terapisvikt. Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis kunne være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjonen av everolimus i fullblod bør monitoreres nøye.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er den svakeste induktoren i gruppen og vil være det enkleste alternativet å velge når daglig behandling må gis, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler der konsentrasjonen reduseres i betydelig grad av rifampicin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av blodkonsentrasjonen av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Sotorasib øker metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Tekovirimat antas å øke metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert omfang), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil være lavere i kombinasjon med tukatinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres og everolimusdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J07A E01 - Kolera, inaktivert, helcelle
J07A F01 - Difteritoksoid
J07A G01 - Haemophilus influenzae B, renset antigen konjugert
J07A H03 - Meningokokk A,C, divalent renset polysakkarid antigen
J07A H04 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen
J07A H07 - Meningokokk C, renset polysakkarid antigen konjugert
J07A H08 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen konjugert
J07A H09 - Meningokokk B, mulitkomponent vaksine
J07A J51 - Kikhoste, inaktivert, helcelle, kombinasjoner med toksoider
J07A J52 - Kikhoste, renset antigen, kombinasjoner med toksoider
J07A L01 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen
J07A L02 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen konjugert
J07A L52 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen og haemophilus influenzae, konjugert
J07A M01 - Tetanustoksoid
J07A M51 - Tetanustoksoid, kombinasjoner med difteritoksoid
J07A P03 - Tyfoid, renset polysakkarid antigen
J07B A01 - Encefalitt, skogflåttbåren, inaktivert helvirus
J07B A02 - Japansk encefalitt, inaktivert helvirus
J07B B01 - Influensa, inaktivert, helvirus
J07B B02 - Influensa, inaktivert, splitvirus eller overflateantigen
J07B C01 - Hepatitt B, renset antigen
J07B C02 - Hepatitt A, inaktivert, helvirus
J07B C20 - Kombinasjoner
J07B F03 - Poliomyelitt, trivalent, inaktivert helvirus
J07B G01 - Rabies, inaktivert, helvirus
J07B K03 - Zoster, renset antigen
J07B M01 - Papillomavirus (human type 6,11,16,18)
J07B M02 - Papillomavirus (human type 16,18)
J07B M03 - Papillomavirus (human typer 6, 11, 16, 18, 31, 33, 45, 52, 58)
J07B N01 - Covid-19, RNA-basert vaksine
J07B N02 - Covid-19, viral vektor, ikke-replikerende
J07B N03 - Covid-19, inaktivert virus
J07B N04 - Covid-19, proteinsubenhet
J07B X05 - Respiratoriske syncytialvirusvaksiner
J07C A02 - Difteri-kikhoste-poliomyelitt-tetanus
J07C A04 - Haemophilus influenzae B og poliomyelitt
J07C A06 - Difteri-haemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus
J07C A08 - Haemophilus influenzae B og hepatitt B
J07C A09 - Difteri-haemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus-hepatitt B
J07C A10 - Tyfoid-hepatitt A
Situasjonskriterium
Ved bruk av koronavaksine, se detaljer i FHIs vaksineveileder for koronavaksinasjon (lenke finnes blant referansene). Interaksjonen gjelder ikke darvadstrocel. For zilukoplan, se preparatomtalen.
Klinisk konsekvens
Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener.
Interaksjonsmekanisme
En direkte effekt av pasientens immunsuppresjon.
Justering av doseringstidspunkt
Ved bruk av et immunsuppresivt middel som gis med lang tids intervall mellom dosene, vil immunresponsen på vaksinen ideelt sett være best når det nærmer seg tid for neste dose av det immunsuppresivt middelet. Likevel vil fordelen med å få gitt vaksinen tidlig i mange tilfeller være større enn å måtte vente. Det kan eventuelt vurderes om neste dose av det immunsuppresive middelet kan utsettes for å optimalisere immunresponsen på vaksinen.
Monitorering
Følg opp med måling av antistoffer mot aktuelle agens hvis mulig og vurder revaksinasjon ved lave titere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Venetoklaks kan hemme utpumpingen av everolimus bl.a. i tarmveggen via p-glykoprotein.
Monitorering
Ifølge preparatomalen for venetoklaks bør kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Imidlertid er graden av hemming svært usikker, så det burde være mulig å kombinere midlene hvis man følger opp med serumkonsentrasjonsmålinger av everolimus og justerer everolimusdosen etter dette. Interaksjonen kan trolig også reduseres ved å ta de to midlene adskilt fra hverandre med så mange timer som mulig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
C08D A01 - Verapamil
C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (gjennomsnittlig 3-4 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Verapamil hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med verapamil. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres
Legemiddelalternativer
Kalsiumblokkere av dihydropyridintype (f. eks. amlodipin, felodipin eller nifedipin) hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad og kan være aktuelle hvis indikasjon for verapamil er hypertensjon eller angina
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av everolimus.
Interaksjonsmekanisme
Vokseletor kan hemme metabolismen av legemidler via CYP3A4. Effekten forventes å være relativt svak.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med konsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Zanubrutinib øker metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrajon av everolimus.
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Graviditet, amming og fertilitet
Everolimus (MM-kategori 4)
Bivirkninger
Oppførte bivirkninger inkluderer everolimusbehandling kombinert med kalsineurinhemmer og kortikosteroider.
Endre sortering til FrekvensOrganklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Svært vanlige | Anemi/erytropeni, leukopeni, trombocytopeni |
Vanlige | Pancytopeni, trombotiske mikroangiopatier (inkl. trombotisk trombocytopenisk purpura, hemolytisk uremisk syndrom) |
Endokrine | |
Mindre vanlige | Hypogonadisme hos menn (redusert testosteron, økt FSH og LH) |
Gastrointestinale | |
Svært vanlige | Diaré, kvalme, magesmerter, oppkast |
Vanlige | Pankreatitt, smerter i orofarynks, stomatitt/sår i munnen |
Generelle | |
Svært vanlige | Feber, perifert ødem, smerter, svekket tilheling |
Vanlige | Snittbrokk |
Hjerte | |
Svært vanlige | Perikardeffusjon |
Vanlige | Takykardi |
Hud | |
Vanlige | Akne, angioødem, utslett |
Ukjent frekvens | Erytrodermi |
Infeksiøse | |
Svært vanlige | Infeksjoner (virale, bakterielle, mykotiske), nedre luftveisinfeksjoner og infeksjoner i lungene (inkl. pneumoni), urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon |
Vanlige | Sepsis, sårinfeksjon |
Kar | |
Svært vanlige | Hypertensjon, venøse trombotiske hendelser |
Vanlige | Epistakse, lymfocele, nyretransplantattrombose |
Ukjent frekvens | Leukocytoklastisk vaskulitt, lymfødem |
Kjønnsorganer/bryst | |
Vanlige | Erektil dysfunksjon, menstruasjonsforstyrrelser (inkl. amenoré og menoragi) |
Mindre vanlige | Ovariecyste |
Lever/galle | |
Mindre vanlige | Gulsott, ikke-infeksiøs hepatitt |
Luftveier | |
Svært vanlige | Dyspné, hoste, pleuraeffusjon |
Mindre vanlige | Interstitiell lungesykdom |
Ukjent frekvens | Pulmonal alveolær proteinose |
Muskel-skjelettsystemet | |
Vanlige | Artralgi, myalgi |
Nevrologiske | |
Svært vanlige | Hodepine |
Nyre/urinveier | |
Vanlige | Nyretubulinekrose, proteinuri |
Psykiske | |
Svært vanlige | Angst, insomni |
Stoffskifte/ernæring | |
Svært vanlige | Hyperlipidemi (kolesterol og triglyserider), hypokalemi, nyoppstått diabetes mellitus |
Ukjent frekvens | Jernmangel |
Svulster/cyster | |
Vanlige | Maligne eller uspesifiserte tumorer og hudneoplasmer |
Mindre vanlige | Lymfom/post-transplantasjon lymfoproliferativ sykdom (PTLD) |
Undersøkelser | |
Vanlige | Unormale leverenzymer |
Oppførte bivirkninger inkluderer everolimusbehandling kombinert med kalsineurinhemmer og kortikosteroider.
Endre sortering til OrganklasseFrekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Blod/lymfe | Anemi/erytropeni, leukopeni, trombocytopeni |
Gastrointestinale | Diaré, kvalme, magesmerter, oppkast |
Generelle | Feber, perifert ødem, smerter, svekket tilheling |
Hjerte | Perikardeffusjon |
Infeksiøse | Infeksjoner (virale, bakterielle, mykotiske), nedre luftveisinfeksjoner og infeksjoner i lungene (inkl. pneumoni), urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon |
Kar | Hypertensjon, venøse trombotiske hendelser |
Luftveier | Dyspné, hoste, pleuraeffusjon |
Nevrologiske | Hodepine |
Psykiske | Angst, insomni |
Stoffskifte/ernæring | Hyperlipidemi (kolesterol og triglyserider), hypokalemi, nyoppstått diabetes mellitus |
Vanlige | |
Blod/lymfe | Pancytopeni, trombotiske mikroangiopatier (inkl. trombotisk trombocytopenisk purpura, hemolytisk uremisk syndrom) |
Gastrointestinale | Pankreatitt, smerter i orofarynks, stomatitt/sår i munnen |
Generelle | Snittbrokk |
Hjerte | Takykardi |
Hud | Akne, angioødem, utslett |
Infeksiøse | Sepsis, sårinfeksjon |
Kar | Epistakse, lymfocele, nyretransplantattrombose |
Kjønnsorganer/bryst | Erektil dysfunksjon, menstruasjonsforstyrrelser (inkl. amenoré og menoragi) |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi, myalgi |
Nyre/urinveier | Nyretubulinekrose, proteinuri |
Svulster/cyster | Maligne eller uspesifiserte tumorer og hudneoplasmer |
Undersøkelser | Unormale leverenzymer |
Mindre vanlige | |
Endokrine | Hypogonadisme hos menn (redusert testosteron, økt FSH og LH) |
Kjønnsorganer/bryst | Ovariecyste |
Lever/galle | Gulsott, ikke-infeksiøs hepatitt |
Luftveier | Interstitiell lungesykdom |
Svulster/cyster | Lymfom/post-transplantasjon lymfoproliferativ sykdom (PTLD) |
Ukjent frekvens | |
Hud | Erytrodermi |
Kar | Leukocytoklastisk vaskulitt, lymfødem |
Luftveier | Pulmonal alveolær proteinose |
Stoffskifte/ernæring | Jernmangel |
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Pakninger, priser og refusjon
Certican, DISPERGERBARE TABLETTER:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
0,1 mg | 60 stk. (blister) 014884 |
663,60 | C | |
0,25 mg | 60 stk. (blister) 014917 |
1 333,70 | C |
Certican, TABLETTER:
SPC (preparatomtale)
Certican DISPERGERBARE TABLETTER 0,1 mg |
Certican DISPERGERBARE TABLETTER 0,25 mg |
Certican TABLETTER 0,25 mg |
Certican TABLETTER 0,5 mg |
Certican TABLETTER 0,75 mg |
Certican TABLETTER 1 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
12.12.2023
Sist endret: 13.09.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon:
ACE-hemmer:
Akne (Kviser):
Amenoré (Manglende menstruasjonsblødning, Fravær av menstruasjon):
Anemi (Blodmangel):
Angina (Angina pectoris, Hjertekrampe):
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem):
Angst (Engstelse):
Antiepileptika (Antiepileptikum):
Biotilgjengelighet:
CMV (Cytomegalovirus):
CYP3A4:
CYP3A4-induktor:
Diabetes mellitus:
Diaré (Løs mage):
Difteri:
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
EMA (The European Medicines Agency):
Encefalitt (Hjerneinflammasjon, Hjernebetennelse):
Epistakse (Neseblødning):
Erektil dysfunksjon (Ereksjonssvikt, Impotens):
Erytropeni (Erytrocytopeni, Erytrocyttmangel, Mangel på røde blodceller):
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Forgiftning (Intoksikasjon):
FSH (Follikkelstimulerende hormon):
Gulfeber:
Gulsott (Ikterus):
Haemophilus influenzae:
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hemolytisk uremisk syndrom (HUS):
Hepatitt A (HAV, Hepatitt A-virusinfeksjon):
Hepatitt B (HBV, Hepatitt B-virusinfeksjon):
Hyperlipidemi (Hyperlipemi, Lipidoverskudd):
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Immunsuppressivt (Immunsuppressiv):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Infertilitet (Befruktningsudyktighet):
Influensa:
Insomni (Søvnløshet):
Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD):
Japansk encefalitt (Japansk encefalitt B):
Jernmangel:
Kolera:
Kolesterol:
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kortikosteroid:
Kreatinin:
Kroppsmasseindeks (Body mass index, BMI, KMI):
Kvalme:
Leukopeni (Leukocytopeni):
LH (Luteiniserende hormon):
Lungebetennelse (Pneumoni):
Lymfom (Lymfekreft, Lymfecancer):
Meningokokker (Neisseria meningitidis):
Menoragi (Kraftige menstruasjonsblødninger, Kraftig menstruasjon, Økt menstruasjonsblødning):
Meslinger (Morbilli):
Metabolisme:
Metabolitt:
Oligospermi (Lav sædcelleproduksjon):
Pancytopeni:
Pleuraeffusjon (Lungesekkeffusjon, Pleural effusjon):
Pris (kr):
Purpura:
R.gr.:
Rabdomyolyse:
Rabies (Hundegalskap):
Refusjon:
Rubella (Røde hunder):
Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning):
SSRI:
Steady state:
Stomatitt (Munnhuleinflammasjon, Munnhulebetennelse):
Takykardi:
Tetanus (Stivkrampe):
Trombocytopeni (Trombopeni):
Trombose (Trombedannelse, Blodproppdannelse):
Tuberkulose (TB):
Urinveisinfeksjon (UVI):
Varicella (Vannkopper):
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):
Venetrombose (Venøs trombose, Venøs blodproppdannelse):