Agamree

Glukokortikoid.

MIKSTUR, suspensjon 40 mg/ml: 1 ml inneh.: Vamorolon 40 mg, sitronsyremonohydrat, dinatriumfosfat, glyserol, natriumbenzoat (E 211), sukralose, xantangummi, saltsyre (til pH-justering), renset vann. Appelsinsmak.

Indikasjoner

Behandling av Duchennes muskeldystrofi (DMD) hos pasienter ≥4 år.

Dosering

Behandling skal kun initieres av spesialist med erfaring i behandling av DMD.

Pasienter <40 kg

Anbefalt startdose 6 mg/kg (0,15 ml/kg) 1 gang daglig.

Pasienter ≥40 kg

240 mg (6 ml) 1 gang daglig.

Generelt

Daglig dose kan nedtitreres til 4 mg/kg eller 2 mg/kg 1 gang daglig basert på individuell toleranse. Pasienten bør holdes på den høyeste tolererte dosen innenfor doseområdet. Tabell 1. Doseringstabell:

Dosering	6 mg/kg		4 mg/kg		2 mg/kg
Vekt (kg)	Dose (mg) 1 gang daglig	Dose (ml) 1 gang daglig	Dose (mg) 1 gang daglig	Dose (ml) 1 gang daglig	Dose (mg) 1 gang daglig	Dose (ml) 1 gang daglig
12-13	72	1,8	48	1,2	24	0,6
14-15	84	2,1	56	1,4	28	0,7
16-17	96	2,4	64	1,6	32	0,8
18-19	108	2,7	72	1,8	36	0,9
20-21	120	3	80	2	40	1
22-23	132	3,3	88	2,2	44	1,1
24-25	144	3,6	96	2,4	48	1,2
26-27	156	3,9	104	2,6	52	1,3
28-29	168	4,2	112	2,8	56	1,4
30-31	180	4,5	120	3	60	1,5
32-33	192	4,8	128	3,2	64	1,6
34-35	204	5,1	136	3,4	68	1,7
36-37	216	5,4	144	3,6	72	1,8
38-39	228	5,7	152	3,8	76	1,9
≥40	240	6	160	4	80	2

Bytte fra glukokortikoidbehandling til vamorolon

Kan byttes uten behandlingsavbrudd eller nedtrappingsperiode av glukokortikoiddosen. Pasienter som tidligere har fått kronisk glukokortikoidbehandling, bør bytte til vamorolon 6 mg/kg 1 gang daglig for å minimere risikoen for binyrekrise.

SeponeringDosen skal ikke reduseres brått hvis behandlingen har pågått >1 uke. Dosenedtrapping skal gjøres gradvis over uker, med trinn på ca. 20% reduksjon fra forrige dose. Varigheten av hvert nedtrappingstrinn bør justeres avhengig av individuell toleranse.

Spesielle pasientgrupper

Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A). Anbefalt dose ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B) er 2 mg/kg 1 gang daglig for pasienter <40 kg og 80 mg 1 gang daglig for pasienter ≥40 kg. Se også Kontraindikasjoner.
Barn <4 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått.

Tilberedning/Håndtering Flasken skal ristes før hver bruk. Kun medfølgende oralsprøyter skal brukes for doseoppmåling i ml. Se pakningsvedlegget for bruksanvisning.

Administrering Opptrukket dose gis direkte i munnen, se pakningsvedlegget. Kan tas med eller uten mat. Kan gis gjennom enteral ernæringssonde uten endring eller fortynning av den forskrevne dosen, og skal ikke blandes med sondeernæring eller andre preparater. Før og etter administrering skal den enterale ernæringssonden skylles med minst 20 ml vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Bruk av levende/levende, svekkede vaksiner i 6 uker før behandlingsstart og under behandlingen.

Forsiktighetsregler

Endokrint: Vamorolon gir endringer i endokrin funksjon, spesielt ved kronisk bruk. Pasienter med endret skjoldbruskkjertelfunksjon eller feokromocytom kan ha økt risiko for endokrine effekter. Risiko for binyrebarksvikt: Vamorolon produserer doseavhengig og reversibel undertrykkelse av HPA-aksen, som potensielt kan gi sekundær binyrebarksvikt, som kan vedvare i flere måneder etter seponering av langvarig behandling. Graden av kronisk binyrebarksvikt er individuell og avhenger av dose og behandlingsvarighet. Akutt binyrebarksvikt (binyrekrise), inkl. fatale tilfeller, kan oppstå ved økt stress eller hvis vamorolondosen reduseres/seponeres brått. Symptomer kan omfatte utmattelse, uventet følelse av svakhet, oppkast, svimmelhet eller forvirring. Risiko reduseres ved gradvis nedtrapping av dose når behandlingen skal nedtitreres eller seponeres, se Dosering. I perioder med økt stress (f.eks. akutt infeksjon, traumatiske skader eller kirurgiske inngrep) bør pasienten overvåkes for tegn på akutt binyrebarksvikt, og vanlig vamorolonbehandling bør midlertidig suppleres med systemisk hydrokortison for å forhindre risiko for binyrekrise. Pasienten bør rådes til å ha med seg pasientkortet som gir viktig sikkerhetsinformasjon for å støtte tidlig gjenkjennelse og behandling av binyrekrise. Steroidseponeringssyndrom, som tilsynelatende ikke er relatert til binyrebarksvikt, kan også oppstå etter brå seponering av glukokortikoider, og inkluderer symptomer som anoreksi, kvalme, oppkast, letargi, hodepine, feber, leddsmerter, hudeksfoliasjon, myalgi og/eller vekttap. Disse effektene antas å skyldes den plutselige endringen i glukokortikoidkonsentrasjon snarere enn lave glukokortikoidnivåer. Bytte til vamorolon: Se Dosering. Vektøkning: Vamorolon er assosiert med doseavhengig økning i appetitt og vektøkning, primært i de første behandlingsmånedene. Alderstilpassede kostholdsråd bør gis før og under behandling i tråd med generelle anbefalinger for ernæringshåndtering hos DMD-pasienter. Pasienter med endret tyreoideafunksjon: Metabolsk clearance av glukokortikoider kan reduseres ved hypotyreose og økes ved hypertyreose. Ukjent om vamorolon påvirkes på samme måte, men endringer i tyreoideastatus kan nødvendiggjøre en dosejustering. Oftalmologiske effekter: Glukokortikoider kan indusere posterior subkapsulær katarakt, glaukom med potensiell skade på synsnervene, og kan øke risikoen for sekundære øyeinfeksjoner. Risiko med vamorolon er ukjent. Økt risiko for infeksjoner: Undertrykkelse av inflammatorisk respons og immunfunksjon kan øke følsomheten for infeksjoner og deres alvorlighetsgrad. Aktivering av latente infeksjoner eller forverring av interkurrente infeksjoner kan forekomme. Klinisk presentasjon kan ofte være atypisk, og alvorlige infeksjoner kan være maskert og kan nå et avansert stadium før de oppdages. Disse infeksjonene kan være alvorlige og til tider fatale. Ingen økt forekomst eller alvorlighetsgrad av infeksjoner er sett med vamorolon i kliniske studier, men pga. begrenset langtidserfaring kan økt risiko for infeksjoner ikke utelukkes. Infeksjoner bør overvåkes. Diagnostiske og terapeutiske strategier bør brukes ved symptomer på infeksjon under kronisk behandling. Tilskudd med hydrokortison bør vurderes ved moderate eller alvorlige infeksjoner. Diabetes mellitus: Langtidsbehandling med kortikosteroider kan øke risikoen for diabetes mellitus. Ingen klinisk relevante endringer i glukosemetabolismen er sett i kliniske studier med vamorolon, langtidsdata er begrenset. Blodglukose bør overvåkes med jevne mellomrom hos pasienter som får kronisk vamorolonbehandling. Vaksinasjon: Respons på levende/levende, svekkede vaksiner kan endres ved glukokortikoidbehandling. Risikoen med vamorolon er ukjent. Levende/levende, svekkede vaksiner bør gis minst 6 uker før vamorolonbehandling startes. For pasienter uten vannkopper eller vannkoppervaksinasjon i anamnesen, bør vaksinasjon mot varicella zoster-virus startes før vamorolonbehandling. Tromboemboliske hendelser: Glukokortikoidstudier viser økt risiko for tromboembolisme (inkl. venøs tromboembolisme), spesielt ved høyere kumulative glukokortikoiddoser. Risikoen med vamorolon er ukjent. Brukes med forsiktighet hos pasienter som har/kan være disponert for tromboemboliske lidelser. Anafylaksi: Sjeldne anafylaksitilfeller har oppstått hos pasienter på glukokortikoidbehandling. Bør brukes med forsiktighet ved kjent overfølsomhet for glukokortikoider. Samtidig bruk med andre legemidler: Se Interaksjoner. Hjelpestoffer: Inneholder benzosyre/benzoatsalt 1 mg/ml. Inneholder <1 mmol (23 mg) pr. 7,5 ml, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen påvirkning.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

UGT-substrater: Potensialet for interaksjoner som involverer UGTer er ikke fullstendig evaluert. Derfor bør samtidig bruk av alle UGT-hemmere unngås, og UGT-hemmere bør brukes med forsiktighet hvis medisinsk nødvendig. Mineralokortikoidreseptorantagonister: Samtidig bruk kan øke risiko for hyperkalemi da vamorolon fungerer som en antagonist ved mineralokortikoidreseptoren. Hyperkalemi er ikke sett ved vamorolon monoterapi eller i kombinasjon med eplerenon eller spironolakton. Overvåkning av kaliumnivåer 1 måned etter oppstart av samtidig bruk med en mineralokortikoidreseptorantagonist anbefales. Ved hyperkalemi bør en reduksjon av mineralokortikoidreseptorantagonistdosen vurderes. CYP3A4-hemmere og -induktorer: Samtidig bruk med itrakonazol (sterk CYP3A4-hemmer) førte til en økning av vamorolon-AUC på 1,45 ganger hos friske personer. Anbefalt dose ved samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere er 4 mg/kg 1 gang daglig. Sterke CYP3A4-induktorer eller sterke PXR-induktorer kan redusere plasmakonsentrasjonen av vamorolon og føre til nedsatt effekt, alternative behandlinger skal derfor vurderes. Samtidig behandling med en moderat PXR- eller CYP3A4-induktor bør brukes med forsiktighet da plasmakonsentrasjonen av vamorolon kan reduseres vesentlig.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIngen data. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke den kliniske tilstanden til kvinnen gjør behandling med vamorolon nødvendig. Misdannelser (ganespalte, skjelettmisdannelser) er sett hos dyr ved glukokortikoidbehandling. Fertile kvinner må bruke effektiv/sikker prevensjon under behandling.

AmmingIngen data. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved behandling.

FertilitetIngen data. Langtidsbehandling med vamorolon hemmet fertilitet hos hund.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Organklasse	Bivirkning
Endokrine
Svært vanlige	Cushingoid¹
Gastrointestinale
Svært vanlige	Oppkast¹
Vanlige	Abdominalsmerter, diaré, øvre abdominalsmerter
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine
Psykiske
Svært vanlige	Irritabilitet¹^,²
Stoffskifte/ernæring
Svært vanlige	Økt appetitt, økt vekt¹

¹Doseavhengige, vanligvis sett i de første behandlingsmånedene og har en tendens til å avta eller stabilisere seg over tid ved kontinuerlig behandling.

²Økt forekomst hos pasienter <5 år sammenlignet med pasienter ≥5 år ved 2-6 mg/kg 1 gang daglig.

Vamorolon fører til undertrykkelse av HPA-aksen, som korrelerer med dose og behandlingsvarighet. Akutt binyrebarksvikt (binyrekrise) er en alvorlig bivirkning som kan oppstå i en periode med økt stress eller hvis vamorolondosen reduseres eller seponeres brått etter langvarig behandling i >1 uke, se Forsiktighetsregler.

For beskrivelse av utvalgte bivirkninger, se SPC.

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Endokrine	Cushingoid¹
Gastrointestinale	Oppkast¹
Psykiske	Irritabilitet¹^,²
Stoffskifte/ernæring	Økt appetitt, økt vekt¹
Vanlige
Gastrointestinale	Abdominalsmerter, diaré, øvre abdominalsmerter
Nevrologiske	Hodepine

¹Doseavhengige, vanligvis sett i de første behandlingsmånedene og har en tendens til å avta eller stabilisere seg over tid ved kontinuerlig behandling.

²Økt forekomst hos pasienter <5 år sammenlignet med pasienter ≥5 år ved 2-6 mg/kg 1 gang daglig.

For beskrivelse av utvalgte bivirkninger, se SPC.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

BehandlingUmiddelbar støttende og symptomatisk. Mageskylling eller indusering av oppkast kan vurderes.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeDissosiativt kortikosteroid som selektivt binder seg til glukokortikoidreseptoren, som utløser antiinflammatoriske effekter via hemming av NF-kB medierte gentranskripsjoner, men fører til mindre transkripsjonell aktivering av andre gener. I tillegg hemmes aldosterons aktivering av mineralokortikoidreseptoren.

AbsorpsjonMedian T_max (med mat): Ca. 2 timer (0,5-5 timer).

Proteinbinding88,1%.

FordelingVd (for pasient 20 kg): 28,5 liter. Blod-plasma-fordeling: 0,87.

HalveringstidBarn: Ca. 2 timer. Tilsynelatende clearance (for pasient 20 kg): 58 liter/time.

MetabolismeVia flere fase I- og fase II-veier.

UtskillelseVia feces (15,4% uendret) og urin (57% som metabolitter, <1% uendret).

Oppbevaring og holdbarhet

Før anbrudd: Ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. Etter anbrudd: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) i loddrett stilling. Holdbarhet: 3 måneder. Hver medfølgende oralsprøyte kan brukes i opptil 45 dager.

Pakninger, priser og refusjon

Agamree, MIKSTUR, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon	Pris (kr)	R.gr.
40 mg/ml	100 ml (flaske) 140732	-	82 276,00	C

SPC (preparatomtale)

Agamree MIKSTUR, suspensjon 40 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

16.01.2025

Sist endret: 17.10.2025
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)