Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
Analgetikum. Sedativum.
INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,5 mg/ml + 10 mg/ml til hund: 1 ml inneh.: Medetomidinhydroklorid 0,5 mg, vatinoksanhydroklorid 10 mg, metylparahydroksybenzoat (E 218), propylparahydroksybenzoat, mannitol, sitronsyremonohydrat, natriumhydroksid/saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Medetomidin er en potent og selektiv α2‑agonist som hemmer frigjøring av noradrenalin fra noradrenerge nevroner og gir sedasjon og analgesi. Dybde og varighet er doseavhengig. I CNS hemmes sympatisk nevrotransmisjon og bevissthetsnivået synker. Pustefrekvens og kroppstemperatur kan også synke. Perifert induseres vasokonstriksjon og hypertensjon, som gir redusert hjertefrekvens og minuttvolum. Vatinoksan er en perifer selektiv α2‑antagonist som i liten grad penetrerer CNS. Ved å begrense effekten på perifere organsystemer, vil vatinoksan forhindre eller dempe kardiovaskulære og andre effekter av deksmedetomidin (aktiv enantiomer) utenfor CNS. CNS-effektene av deksmedetomidin forblir uendret, selv om varighet av sedasjon og analgesi reduseres, primært ved økt clearance pga. forbedret kardiovaskulær funksjon. Vatinoksan stimulerer frigjøring av insulin og motvirker medetomidins hyperglykemiske effekter.
Absorpsjon: Rask og god etter i.m. injeksjon. Tmax 12,6 og 17,5 minutter for hhv. deksmedetomidin og vatinoksan.
Proteinbinding: 85-90% og 70% for hhv. deksmedetomidin og vatinoksan.
Utskillelse: Medetomidin: Primært i urin. Vatinoksan: Sannsynligvis i feces, <5% i urin.
Indikasjoner
Håndtering, sedasjon og analgesi under gjennomføring av ikke‑invasive, ikke‑smertefulle eller mildt smertefulle prosedyrer og undersøkelser som ikke er beregnet å vare >30 minutter.Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kardiovaskulær sykdom, luftveissykdom, nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Sjokk eller sterk svekkelse. Hypoglykemi eller risiko for hypoglykemi. Skal ikke brukes som preanestesi. Skal ikke brukes til katt.Bivirkninger
Svært vanlige (≥1/10): Hypotermi, bradykardi, takykardi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Diaré/kolitt, muskelskjelving. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Oppkast/kvalme, ufrivillig defekasjon. I studier var hjertearytmier, som AV-blokk grad II og ventrikulære escape-komplekser, svært vanlige og injeksjon i sklera var svært sjelden. Alle nevnte bivirkninger var forbigående/opphørte uten behandling, selv om ekstern oppvarming ved behov ble gitt ved hypotermi.Forsiktighetsregler
Nervøse eller opphissede hunder med høye nivåer av endogene katekolaminer kan ha redusert respons på α2‑agonister som medetomidin. Hos urolige dyr kan sedasjon/analgesi være forsinket/fraværende, eller dybde og varighet være redusert. Hunden bør derfor få roe seg ned før behandlingen og hvile i rolige omgivelser etter administrering inntil tydelig sedasjon er oppnådd. Pga. manglende data bør behandling av valper <4,5 måneder baseres på nytte‑/risikovurdering. Hunden bør faste i samsvar med anbefalt praksis (f.eks. 4-6 timer for friske hunder) før behandling. Vann kan gis. Dyret skal overvåkes hyppig for kardiovaskulær funksjon og kroppstemperatur under sedasjon og oppvåkning. Enkelte kardiovaskulære effekter (f.eks. bradykardi, hjertearytmier, som AV-blokk grad II og ventrikulære escape-komplekser) kan forekomme. 15-45 minutter etter behandling vil blodtrykket sannsynligvis synke ca. 30-50% fra nivået før behandling. Takykardi med normalt blodtrykk kan sees fra ca. 1 time til ≤6 timer etter behandling. Hyppig overvåkning av kardiovaskulær funksjon skal derfor helst gjennomføres til takykardien har opphørt. Reduksjon i kroppstemperatur på ca. 1-2°C er sannsynlig, og kan vedvare lenger enn sedasjon og analgesi. For å forhindre hypotermi, bør behandlede dyr holdes varme og ved konstant temperatur under prosedyren og inntil de er helt våkne. Medetomidin kan gi apné og/eller hypoksemi, som sannsynligvis vil forsterkes ved bruk av opioider. Hyppig overvåkning av pustefunksjonen kreves alltid. Det anbefales også å ha oksygen lett tilgjengelig i tilfelle hypoksemi oppdages eller mistenkes. Analgesi kan vare kortere enn sedativ effekt. Ytterligere smertebehandling skal gis ved behov. Spontan muskelskjelving eller -rykninger forventes hos noen hunder. Særlige forholdsregler for personer som administrerer preparatet: Utilsiktet eksponering kan gi sedasjon og blodtrykksendringer. Forsiktighet skal utvises for å unngå utilsiktet selvinjeksjon, hud-, øye- eller slimhinnekontakt. Dyret bør holdes fast, da noen dyr kan reagere på injeksjonen (f.eks. forsvarsreaksjon). Gravide skal utvise særlig forsiktighet for å unngå selvinjeksjon, pga. fare for livmorsammentrekninger og redusert fosterblodtrykk. Personer med kjent overfølsomhet for innholdsstoffene bør håndtere preparatet med forsiktighet. Ved utilsiktet selvinjeksjon, søk straks legehjelp og vis pakningsvedlegget, men eksponert person skal ikke kjøre bil. Ved hud- eller slimhinnekontakt, vask umiddelbart med store mengder vann og fjern kontaminerte klær. Ved kontakt med øynene, skyll rikelig med rent vann. Søk legehjelp ved symptomer. Til legen: Inneholder medetomidin, en α2‑agonist, i kombinasjon med vatinoksan, en perifer selektiv α2‑antagonist. Symptomer etter absorpsjon kan omfatte doseavhengig sedasjon, respirasjonshemming, bradykardi, hypotensjon, munntørrhet, hyperglykemi og ventrikulære arytmier. Respiratoriske og hemodynamiske symptomer skal behandles symptomatisk.Interaksjoner
Samtidig bruk av andre CNS-dempende og/eller vasodilaterende midler forventes å forsterke preparatets effekt, og dosereduksjon bør foretas etter nytte-/risikovurdering.Drektighet/Laktasjon
Sikkerhet ved bruk under drektighet og diegivning eller til avlsdyr er ikke klarlagt. Bruk til drektige eller diegivende dyr er derfor ikke anbefalt.Dosering
1 mg medetomidin og 20 mg vatinoksan pr. m2 kroppsoverflate. Dosen beregnes ut fra 1 mg/m2 medetomidinhydroklorid eller ved bruk av doseringstabellen nedenfor. Mg/kg-doseringen reduseres ettersom kroppsvekten øker. For å sikre korrekt dose, bør kroppsvekten bestemmes så nøyaktig som mulig. Dosevolum basert på kroppsvekt:Kroppsvekt (kg) |
Dosevolum (ml) |
|---|---|
3,5-4 |
0,4 |
4,1-5 |
0,6 |
5,1-7 |
0,7 |
7,1-10 |
0,8 |
10,1-13 |
1,0 |
13,1-15 |
1,2 |
15,1-20 |
1,4 |
20,1-25 |
1,6 |
25,1-30 |
1,8 |
30,1-33 |
2,0 |
33,1-37 |
2,2 |
37,1-45 |
2,4 |
45,1-50 |
2,6 |
50,1-55 |
2,8 |
55,1-60 |
3,0 |
60,1-65 |
3,2 |
65,1-70 |
3,4 |
70,1-80 |
3,6 |
>80 |
3,8 |
Overdosering/Forgiftning
Symptomer: Forlenget sedasjon og større reduksjon i arterietrykk og rektal temperatur, økt forekomst av sinustakykardi under oppvåkning. Behandling: Atipamezol kan gis for å reversere CNS-effektene og de fleste kardiovaskulære effektene av medetomidin, unntatt hypotensjon. Hensiktsmessig kardiopulmonal støtte igangsettes ved behov.Pakninger
Zenalpha, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Dyreart | Pakning | Varenr | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 0,5 mg/ml + 10 mg/ml | hund | 10 ml (hettegl.) | 447257 | C |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
15.03.2022
Sist endret: 14.12.2022