Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
Torbudine vet.
Sentraltvirkende opioidanalgetikum.
INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml til hund, katt og hest: 1 ml inneh.: Butorfanoltartrat tilsv. butorfanol 10 mg, benzetoniumklorid 0,1 mg, sitronsyre, natriumsitrat, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker.
Egenskaper
Virkningsmekanisme: κ-opioidreseptoragonist og μ-opioidreseptorantagonist i CNS. Opioidreseptoraktivering er knyttet til endringer i ioneledning og G-proteininteraksjoner, med hemming av smerteoverføring som resultat. Agonistdelen er 10 × mer potent enn antagonistdelen. Analgesi inntrer innen 15 minutter etter i.v. injeksjon.
Halveringstid: Hund i.m. <2 timer. Katt s.c. ca. 6 timer initialt. Hest i.v. <1 time.
Utskillelse: Via urin.
Indikasjoner
Hund: Analgesi: Ved mild til moderat visceral smerte. Preanestesi: Analgesi og sedasjon når det gis i kombinasjon med acepromazin. Preanestetisk bruk av preparatet har medført en doserelatert reduksjon av dosen induksjonsanestetika (propofol eller tiopentalnatrium). Til premedisinering når det gis som eneste preanestetikum. Katt: Analgesi til lindring av moderate smerter: Preoperativ bruk for å oppnå analgesi under kirurgi. Postoperativ analgesi etter ulike kirurgiske prosedyrer. Hund/katt: Sedasjon: I kombinasjon med visse α2-adrenoseptoragonister (medetomidin). Anestesi: I kombinasjon med medetomidin og ketamin. Hest: Analgesi: Ved moderat til alvorlig visceral smerte assosiert med kolikk med gastrointestinalt opphav. Sedasjon: Når det gis etter administrering av enkelte α2-adrenoseptoragonister (detomidin, romifidin).Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Skal ikke brukes til dyr med cerebral skade eller organiske hjernelesjoner. Skal ikke brukes til dyr med obstruktiv lungesykdom, hjertedysfunksjon eller spastiske tilstander. Hest: Kombinasjonen butorfanol/detomidinhydroklorid: Skal ikke brukes til hester med underliggende hjerterytmeforstyrrelse eller bradykardi. Skal ikke brukes ved kolikk forbundet med impaksjon, siden kombinasjonen vil gi redusert gastrointestinal motilitet. Skal ikke brukes til hester med emfysem grunnet mulig hemmende effekt på respirasjonssystemet. Skal ikke brukes til drektige hopper. Kombinasjonen butorfanol/romifidin: Skal ikke brukes i den siste måneden av drektigheten.Bivirkninger
Lokal smerte forbundet med i.m. injeksjon. Hund: Doseavhengig respirasjons- og kardiovaskulær depresjon (med redusert respirasjonsfrekvens, bradykardi og redusert diastolisk trykk), kardiopulmonær depresjon (ved rask i.v. injeksjon), sedasjon, nedsatt gastrointestinal motilitet, sjeldne tilfeller av forbigående ataksi, anoreksi og diaré. Som preanestetikum, kan samtidig bruk av et antikolinergikum som f.eks. atropin, beskytte hjertet mot mulig legemiddelindusert bradykardi. Katt: Mydriasis, angst, sedasjon, opphisselse, respirasjonsdepresjon, dysfori og desorientering. Hest: Forbigående lett ataksi (kan vare i 3-10 minutter), økt motorisk aktivitet, rastløshet, skjelving, sedasjon, kardiopulmonær depresjon. I.v. bolusinjeksjon med maks. dose kan gi eksitatoriske lokomotoriske effekter (f.eks. pacing). Doserelaterte, forbigående bivirkninger på fordøyelseskanalens motilitet, uten redusert passasjetid.Forsiktighetsregler
Beregnet til kortvarig analgesi (hest, hund) eller analgesi av kort eller middels varighet (katt). Sikkerhet hos unge valper, kattunger og føll er ikke dokumentert, og skal derfor bare brukes i samsvar med nytte-/risikovurdering gjort av ansvarlig veterinær. Gir ikke markert sedasjon hos katt ved monoterapi. Hos katter kan individuell respons variere, og doseøkning vil ikke gi økt intensitet eller effektvarighet. Dersom adekvat analgetisk respons uteblir, bør alternativt analgetikum brukes. Hostedempende egenskaper kan bidra til akkumulering av slim i luftveiene. Bør derfor bare brukes etter nytte-/risikovurdering ved respirasjonslidelser med økt slimproduksjon eller ved bruk av slimløsende midler. Forsiktighet må utvises ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Hos hunder med MDR1-mutasjon, bør dosen reduseres med 25-50%. Forbigående ataksi og/eller opphisselse kan oppstå hos hest. For å forhindre skader på dyr og mennesker bør derfor behandlingssted vurderes nøye. Særlige forholdsregler for personer som håndterer veterinærpreparatet: Forsiktighet bør utvises for å unngå utilsiktet injeksjon/egeninjeksjon. De vanligste bivirkningene hos mennesker er søvnighet, svette, kvalme, svimmelhet og vertigo. Ved utilsiktet egeninjeksjon, søk straks legehjelp og vis pakningsvedlegg/etikett. Ikke kjør bil. Effektene kan reverseres med opioidantagonist. Vask umiddelbart bort søl fra hud og øyne.Interaksjoner
Kan brukes sammen med α2-adrenoseptoragonister, og det er da ventet synergistisk effekt. Egnet dosereduksjon av butorfanoldosen er nødvendig. Pga. antagonistisk effekt på μ-reseptorer kan butorfanol fjerne analgetisk effekt hos dyr som tidligere har fått rene μ-agonister (f.eks. morfin/oksymorfin). Bruk av butorfanol sammen med andre CNS-hemmere er ventet å gi synergistisk effekt, og slike legemidler bør brukes med forsiktighet og egnet dosereduksjon.Dosering
Hund: Som analgetikum: 0,2-0,3 mg/kg (tilsv. 0,02-0,03 ml/kg) gis i.v., i.m. eller s.c. I.v. injeksjon skal utføres langsomt. Effekt innen 15 minutter etter injeksjon. Administreres 15 minutter før utløp av anestesi for å oppnå analgesi i oppvåkningsfasen. Dosen gjentas ved behov. Som sedativum i kombinasjon med medetomidinhydroklorid: Butorfanol 0,1 mg/kg (tilsv. 0,01 ml/kg) og medetomidinhydroklorid 0,01-0,025 mg/kg (avhengig av ønsket sedasjonsgrad: 0,01 mg/kg til sedasjon og som premedikasjon før barbituratanestesi, 0,025 mg/kg til betydelig sedasjon og som premedikasjon før ketaminanestesi) gis i.m. eller i.v. La det gå 20 minutter for å oppnå sedasjon før prosedyrestart. Som premedikasjon/preanestetikum: Monoterapi: 0,1-0,2 mg/kg (tilsv. 0,01-0,02 ml/kg) i.v., i.m. eller s.c. I kombinasjon med acepromazin 0,02 mg/kg: 0,1 mg/kg (tilsv. 0,01 ml/kg) i.v. eller i.m. Dosen kan økes til 0,2 mg/kg (tilsv. 0,02 ml/kg) hvis dyret allerede opplever smerter før prosedyrestart, eller hvis høyere analgesinivå kreves under kirurgi. La det gå minst 20 minutter før induksjon. Som anestetikum i kombinasjon med medetomidin og ketamin: Butorfanol 0,1 mg/kg (tilsv. 0,01 ml/kg), medetomidin 0,025 mg/kg og ketamin 5 mg/kg gis i.m. Ketamin skal administreres 15 minutter etter i.m. administrering av butorfanol-/medetomidinkombinasjonen. Reversering med atipamezol er ikke anbefalt. Katt: Som preoperativt analgetikum: 0,4 mg/kg (tilsv. 0,04 ml/kg) i.m. eller s.c. Administreres 15-30 minutter før administrering av i.v. induksjonsanestetika. Administreres 5 minutter før induksjon med i.m. induksjonsanestetika, f.eks. kombinasjoner av i.m. acepromazin/ketamin eller xylazin/ketamin. Som postoperativt analgetikum: Administreres 15 minutter før oppvåkning. S.c. eller i.m.: 0,4 mg/kg (tilsv. 0,04 ml/kg). I.v.: 0,1 mg/kg (tilsv. 0,01 ml/kg). Som sedativum i kombinasjon med medetomidinhydroklorid: Butorfanol 0,4 mg/kg (tilsv. 0,04 ml/kg) og medetomidin 0,05 mg/kg gis i.m. eller s.c. Ytterligere lokalanestesi bør brukes ved suturering av sår. Som anestetikum i kombinasjon med medetomidin og ketamin: I.m.: Butorfanol 0,4 mg/kg (tilsv. 0,04 ml/kg), medetomidin 0,08 mg/kg og ketamin 5 mg/kg. Ketamin skal administreres 15 minutter etter i.m. administrering av butorfanol-/medetomidinkombinasjonen. I.v.: Butorfanol 0,1 mg/kg (tilsv. 0,01 ml/kg), medetomidin 0,04 mg/kg og ketamin 1,25-2,5 mg/kg. Hest: Som analgetikum: 0,1 mg/kg (tilsv. 1 ml/100 kg) gis i.v. Effekt innen 15 minutter etter injeksjon. Dosen kan gjentas ved behov. Som sedativum i kombinasjon med detomidinhydroklorid: Detomidin 0,012 mg/kg og butorfanol 0,025 mg/kg (tilsv. 0,25 ml/100 kg) gis i.v. Detomidin bør administreres inntil 5 minutter før butorfanol. Klinisk erfaring har vist at en totaldose på detomidinhydroklorid 5 mg og butorfanol 10 mg gir effektiv og sikker sedasjon hos hest med kroppsvekt >200 kg. Som sedativum i kombinasjon med romifidin: Romifidin 0,04-0,12 mg/kg og butorfanol 0,02 mg/kg (tilsv. 0,2 ml/100 kg) gis i.v. Romifidin bør administreres inntil 5 minutter før butorfanol. Tilberedning/Håndtering: Skal ikke blandes med andre veterinærpreparater i samme sprøyte, med unntak av følgende kombinasjoner: Butorfanol/medetomidin, butorfanol/medetomidin/ketamin, butorfanol/acepromazin. Antall anbrudd av hetteglass bør ikke overskride 100 ved nålestørrelse 21 G og 23 G, og 40 ganger ved 18 G.Overdosering/Forgiftning
Pakninger
Torbudine vet., INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Dyreart | Pakning | Varenr | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 10 mg/ml | hund, katt og hest | 10 ml (hettegl.) | 103350 | A |
| 20 ml (hettegl.) | 525999 | A |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
31.08.2021
Sist endret: 11.10.2022