Suprelorin 4,7 mg

Forsiktighetsregler 

I visse tilfeller kan implantatet gå tapt fra et behandlet dyr. Ved mistanke om manglende forventet effekt, bør den subkutane tilstedeværelsen av implantatet kontrolleres. Hannhund: Infertilitet oppnås fra 6 uker etter første behandling og varer minst 6 måneder. Behandlede hunder må holdes unna tisper i løpetid de første 6 ukene etter første behandling. Dersom en hannhund parrer seg med en tispe i perioden mellom 6 uker og 6 måneder etter behandlingsstart, bør det iverksettes egnede tiltak for å utelukke risiko for drektighet. Parring som finner sted >6 måneder etter implantasjon, kan medføre drektighet. Det er imidlertid ikke nødvendig å holde tisper unna behandlede hunder etter påfølgende implantasjoner, gitt at preparatet gis hver 6. måned. Hvis det mistenkes at det første implantatet er tapt, kan dette bekreftes ved at det ikke sees reduksjon av omkretsen på skrotum, eller at plasmatestosteronnivåene ikke er redusert etter 6 uker fra mistenkt dato for tapet. Begge faktorer skal reduseres etter korrekt implantasjon. Hvis det mistenkes at implantatet har gått tapt etter gjentatt implantasjon etter 6 måneder, vil det sees en gradvis økning i omkrets på skrotum og​/​eller plasmatestosteron-nivåene. I begge disse tilfellene skal det gis et erstatningsimplantat. Evnen til å få avkom, når plasmatestosteronnivået er normalisert igjen etter behandling, er ikke undersøkt. I kliniske studier der det ble gitt ett eller flere implantater, hadde >80% av hundene normale plasmanivåer av testosteron (≥0,4 ng/ml) innen 12 måneder etter implantasjon. 98% hadde normale plasmanivåer av testosteron innen 18 måneder etter implantasjon. Plasmatestosteronnivåer er en etablert surrogatmarkør for fertilitet. Data som viser fullstendig reversibilitet av de kliniske effektene (redusert testikkelstørrelse, redusert ejakulasjonsvolum, redusert spermtall og redusert libido) inkl. fertilitet etter seks 6 måneder, eller gjentatt implantasjon, er imidlertid begrensede. I svært sjeldne tilfeller kan den midlertidige infertiliteten vare >18 måneder. Bruk av preparatet hos hunder <10 kg eller >40 kg bør være gjenstand for en nytte-​/​risikovurdering. I kliniske studier hadde de fleste små hundene (<10 kg) fortsatt redusert nivå av testosteron i >12 måneder etter implantasjon. Hos svært store hunder (>40 kg) er data begrensede, men varighet av testosteronhemming var sammenlignbar med det som sees hos middels store og store hunder. Kirurgisk eller medisinsk kastrering kan ha utilsiktede konsekvenser (dvs. forbedring eller forverring) for aggressiv oppførsel. Derfor bør hunder med sosiopatiske forstyrrelser og som viser episoder med intra-spesifikk (hund til hund) og​/​eller inter-spesifikk (hund til andre arter) aggresjon ikke kastreres hverken kirurgisk eller med implantatet. Bruk av preparatet hos prepubertale hannhunder er ikke undersøkt, og det anbefales derfor at dyret har nådd puberteten før behandling startes. Behandling vil redusere libido, men andre atferdsendringer (f.eks. aggresjon) er ikke undersøkt. Prepubertal tispe: Under kliniske studier oppsto første løpetid 6-24 måneder etter administrering hos 98,2% av dyrene; for 1 av 56 tisper (1,8%) varte undertrykkelsen av brunst i 5 måneder. Nærmere bestemt viste 44,6% av tispene sin første løpetid 6-12 måneder etter implantasjon og 53,6% 12-24 måneder etter implantasjon. Preparatet skal kun gis til prepubertale tisper i alderen 12-16 uker, som ikke viser tegn på brunst. Målinger av hormonelle nivåer og vaginale utstryk kan brukes for å bekrefte fravær av brunst. I en studie med 34 tisper som ble fikk implantatet mellom 16-18 ukers alder, viste 1 dyr (implantert ved 16-17 ukers alder), og 2 dyr (implantert ved 17-18 ukers alder), en implantatindusert brunst. Gjentatt behandling er ikke undersøkt hos tisper, og anbefales derfor ikke. Etter å ha nådd seksuell modenhet etter at effekten av ett implantat har avtatt, er det samlet inn informasjon om løpetidssykluser og tispers evne til å produsere kull; ingen problemer relatert til reproduksjonssikkerhet ble sett. I en oppfølgingsundersøkelse ble 6 drektigheter hos 5 tisper fullført med 1-9 levende valper. Pga. begrensede data, bør bruk til prepubertale tisper beregnet for avl utføres iht. nytte-​/​risikovurdering. Det anbefales ikke å bruke preparatet på kjønnsmodne tisper for å undertrykke reproduktiv funksjon og brunstsyklus pga. risikoen for å indusere brunst, som kan forårsake livmor- og ovariepatologi (metropati, cyster) og uønsket drektighet. Hannkatt: Hos voksne hannkatter oppnås induksjon av infertilitet og undertrykkelse av urinlukt og seksuell atferd fra ca. 6 uker til 12 måneder etter implantasjon. Skulle en hannkatt parre seg med en hunnkatt før 6 uker eller etter 12 måneder etter å ha blitt implantert, bør passende tiltak iverksettes for å utelukke risikoen for drektighet. Ved implantering i 3 måneder gamle hannkattunger varte undertrykkelsen av fertilitet i minst 12 måneder hos 100% av kattene og >16 måneder hos 20% av kattene. For de fleste katter faller testosteronnivået innen 2 uker etter implantasjon, etterfulgt av redusert testikkelvolum og redusert størrelse på penispiggene fra uke 4-8 etter implantasjon. Seksuell atferd begynner å avta innen 1 uke etter behandling, først med redusert vokalisering, etterfulgt av reduksjon i libido, urinlukt, urinmarkering og aggressivitet fra 4 uker etter implantasjon. Enkelte typer seksuell atferd, f.eks. bestigning og nakkebiting, kan også ha en sosial komponent, men den nedregulerte hannkatten kan ikke fullføre en parring eller fremkalle eggløsning hos hunnkatten. Kliniske effekter på urinlukt, urinmarkering, testikkelvolum, størrelse på penispigger og seksuell atferd begynner å avta etter ca. 12 måneder etter implantasjon. Tidsforløpet og varigheten av nedreguleringen sett etter behandling varierer, med 28 måneder som maks. observert varighet for å gå tilbake til normal fertilitet etter implantasjon. I en studie ble 22 hannkatter gitt et nytt implantat 12 måneder etter det første, og dette forlenget varigheten av undertrykt reproduktiv funksjon og seksuell atferd med ytterligere 1 år. Hos 1-3% av hannkattene er det sett mangel på forventet effekt, basert på at kattene fortsatt utviser seksuell atferd, parring som resulterer i drektighet og​/​eller manglende undertrykkelse av plasmatestosteronnivåer. Ved tvil bør dyreeieren vurdere å holde den behandlede katten atskilt fra hunnkatter der drektighet ville være uønsket. Ingen data er tilgjengelige for kattunger med ikke-nedsenkede testikler ved implantasjon. Det anbefales å vente til testiklene har falt ned, før bruk. Begrensede data angående tilbakevending til normal fertilitet etter gjentatt administrering. Kattenes (særlig prepubertale katter) evne til å få avkom etter at de får normale plasmatestosteronnivåer igjen er ikke fullt ut påvist. Det må derfor gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle om hvorvidt man skal bruke preparatet på hannkatter som skal brukes til avl. Særlige forholdsregler for personer som administrerer preparatet: Gravide bør ikke håndtere preparatet. En GnRH-analog er vist å være føtotoksisk hos laboratoriedyr. Om hudkontakt med preparatet oppstår, skal det eksponerte området vaskes omgående, da GnRH-analoger kan absorberes gjennom huden. Forsiktighet bør utvises slik at utilsiktet egeninjeksjon unngås, ved å sikre at dyret er godt nok fiksert og kanylen er beskyttet før implantering. Ved utilsiktet egeninjeksjon, søk straks legehjelp mtp. fjerning av implantatet. Vis legen pakningsvedlegg​/​etikett.