Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml til hund og katt: 1 ml inneh.: Metadonhydroklorid 10 mg tilsv. metadon 8,9 mg, metyl- og propylparahydroksybenzoat (E 218 og E 216), natriumklorid, natriumhydroksid og saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Racemisk blanding hvor D-isomeren motvirker nonkompetitivt NMDA-reseptoren og hindrer gjenopptak av noradrenalin. L-isomeren er en µ-reseptoragonist. Analgetisk effekt antas å medieres via både µ1- og µ2-subtypen, mens µ2-subtypen synes å mediere hemming av respirasjon og gastrointestinal motilitet. µ1-agonisme gir supraspinal analgesi og µ2-agonisme gir spinal analgesi. Effektvarighet: 1,5-6,5 timer.
Absorpsjon: Hund: Tmax 5-15 minutter etter i.m. injeksjon av 0,3-0,5 mg/kg. Økt dose synes å forlenge absorpsjonsfasen. Biotilgjengelighet i gjennomsnitt 90% (65-100%). Langsommere absorpsjon etter 0,4 mg/kg s.c. (Tmax 15-140 minutter) og biotilgjengelighet 79 ± 22%. Katt: Tmax 20 minutter etter i.m. injeksjon.
Proteinbinding: 60-90%.
Fordeling: Hund: Vd hhv. 4,84 og 6,11 liter/kg hos hhv. hanner og tisper.
Halveringstid: Hund: 0,9-2,2 timer etter i.m. injeksjon, kan være noe lengre etter i.v. injeksjon, 6,4-15 timer etter s.c. injeksjon. Plasmaclearance etter i.v. tilførsel 48,7-59,3 ml/minutt/kg. Katt: 6-15 timer. Clearance i gjennomsnitt 9,06 ml/minutt/kg.
Utskillelse: En liten mengde (3-4% hos hund) uendret i urin.
Indikasjoner
Analgesi. Premedikasjon før generell anestesi eller nevroleptanalgesi i kombinasjon med et nevroleptikum.Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Uttalt respirasjonssvikt. Alvorlig nedsatt lever- og nyrefunksjon.Bivirkninger
>1/10 behandlede dyr får bivirkning(er). Hund: Respirasjonsdepresjon og bradykardi. Milde reaksjoner: Pesing, slikking av lepper, salivasjon, vokalisering, uregelmessig respirasjon, hypotermi, fiksert blikk og skjelving. Sporadisk, den 1. timen etter dosering: Urinering og defekasjon. Alle reaksjoner var forbigående. Katt: Respirasjonsdepresjon og hyperalgesi. Milde eksitatoriske reaksjoner: Slikking av lepper, vokalisering, urinering, defekasjon, mydriasis, hypertermi og diaré. Alle reaksjoner var forbigående.Forsiktighetsregler
Varierende individuell respons krever regelmessig overvåkning for å sikre tilstrekkelig effekt. Grundig klinisk undersøkelse skal foretas før bruk. Da katter har pupillutvidelse lenge etter at analgetisk effekt har opphørt, er dette ikke en adekvat parameter for å vurdere klinisk effekt. Greyhound kan trenge høyere doser enn andre raser for å oppnå effektive plasmanivåer. Da respirasjonsdepresjon kan oppstå, skal forsiktighet utvises ved nedsatt respirasjonsfunksjon eller ved bruk av legemidler som kan gi respirasjonsdepresjon. Behandlede dyr bør overvåkes regelmessig og inkludere undersøkelse av hjerte- og respirasjonsfrekvens. Effektens intensitet og varighet kan påvirkes ved nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyre-, hjerte- eller leverfunksjon eller sjokk, kan gi høyere risiko ved bruk. Sikkerhet ved bruk hos hund <8 uker og katt <5 måneder er ikke kjent. Effekt av opioider ved hodeskade avhenger av skadetype og alvorlighetsgrad, samt respirasjonsstøtte. Sikkerhet er ikke fullstendig klarlagt hos katt med nedsatt allmenntilstand. Pga. risiko for eksitasjon bør gjentatt tilførsel til katt foretas med forsiktighet. Nytte-/risikovurdering skal foretas av ansvarlig veterinær. Særlige forholdsregler for personer som håndterer preparatet: Kan gi respirasjonsdepresjon som følge av søl på hud eller utilsiktet egeninjeksjon. Unngå kontakt med hud, øyne og munn, og bruk tette hansker ved håndtering av preparatet. Ved søl på hud eller sprut i øynene, skyll umiddelbart med rikelige mengder vann. Ta av tilsølte klær. Ved kjent hypersensitivitet bør kontakt med preparatet unngås. Metadon kan forårsake dødfødsel og skal ikke håndteres av gravide. Ved utilsiktet selvinjeksjon, søk straks legehjelp og vis legen pakningsvedlegg/etikett. Ikke kjør bil, siden sedasjon kan forekomme. Til legen: Metadon kan gi respirasjonsdepresjon eller apné, sedasjon, hypotensjon og koma. Ved respirasjonsdepresjon bør assistert ventilasjon igangsettes. Administrering av nalokson anbefales for å reversere symptomene.Interaksjoner
Kan potensere effekten av analgetika, CNS-dempende midler, og substanser som gir respirasjonsdepresjon. Bruk samtidig med eller rett etter buprenorfin kan gi manglende effekt.Drektighet/Laktasjon
Passerer placenta. Dyrestudier har vist effekt på reproduksjon. Anbefales ikke til drektige eller diegivende dyr da sikkerhet ikke er kartlagt.Dosering
Individuell. For å sikre nøyaktig dosering bør kroppsvekt måles nøyaktig og passende kalibrert sprøyte brukes til administrering. Dyret skal undersøkes regelmessig for å vurdere om ytterligere administrering er nødvendig. Analgesi: Hund: S.c., i.m. eller i.v.: 0,5-1 mg metadonhydroklorid/kg (0,05-0,1 ml/kg). Effekt inntrer ca. 1 time, 15 minutter og 10 minutter etter hhv. s.c., i.m. og i.v. injeksjon. Effektvarighet ca. 4 timer etter i.m. eller i.v. tilførsel. Katt: I.m.: 0,3-0,6 mg metadonhydroklorid/kg (0,03-0,06 ml/kg). Effekt inntrer 15 minutter etter injeksjon, gjennomsnittlig effektvarighet 4 timer. Premedikasjon og/eller nevroleptanalgesi: Dosering avhenger av ønsket grad av analgesi og sedasjon, ønsket effektvarighet og samtidig bruk av andre analgetika og anestetika. I kombinasjon med andre preparater kan lavere doser brukes. For sikker bruk med andre legemidler, se relevant litteratur. Hund: I.v., s.c. eller i.m.: Metadonhydroklorid 0,5-1 mg/kg (0,05-0,1 ml/kg). Kombinasjoner, f.eks.:a) Metadonhydroklorid 0,5 mg/kg i.v. (0,05 ml/kg) + f.eks. midazolam eller diazepam; induksjon med propofol, vedlikehold med isofluran i oksygen.
b) Metadonhydroklorid 0,5 mg/kg i.v. (0,05 ml/kg) + f.eks. acepromazin; induksjon med tiopental eller propofol til effekt, vedlikehold med isofluran i oksygen eller induksjon med diazepam og ketamin.
c) Metadonhydroklorid 0,5-1 mg/kg i.v. eller i.m. (0,05-0,1 ml/kg) + α2-agonist (f.eks. xylazin eller medetomidin); induksjon med propofol, vedlikehold med isofluran i oksygen i kombinasjon med fentanyl eller total i.v. anestesi (TIVA)-protokoll; vedlikehold med propofol i kombinasjon med fentanyl.
TIVA-protokoll: Induksjon med propofol til effekt, vedlikehold med propofol og remifentanil. Kompatibilitet er kun vist for fortynning 1:5 med følgende infusjonsvæsker: Natriumklorid 0,9%, Ringers oppløsning og glukose 5%. Katt: Metadonhydroklorid 0,3-0,6 mg/kg i.m. (0,03-0,06 ml/kg).
a) Induksjon med benzodiazepin (f.eks. midazolam) og dissosiativt middel (f.eks. ketamin).
b) Sammen med beroligende middel (f.eks. acepromazin) og NSAID (meloksikam) eller sedativ (f.eks. α2-agonist).
c) Induksjon med propofol, vedlikehold med isofluran i oksygen. Tilberedning/Håndtering: Skal ikke blandes med andre preparater, unntatt nevnte infusjonsvæsker. Uforlikelig med injeksjonsvæsker som inneholder meloksikam og andre ikke-vannholdige oppløsninger. Administrering: Bør brukes umiddelbart etter fortynning. Hund: Gis s.c., i.m. eller i.v. Katt: Gis i.m.
Overdosering/Forgiftning
Pakninger
Semfortan vet., INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Dyreart | Pakning | Varenr | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 10 mg/ml | hund og katt | 10 ml (hettegl.) | 456896 | A |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
09.10.2023
Sist endret: 13.12.2023