INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml til hest, storfe, gris, sau, hund og katt: 1 ml inneh.: Prokainhydroklorid 20 mg tilsv. prokain 17,3 mg, natriummetylparahydroksybenzoat (E 219), natriummetabisulfitt (E 223), dinatriumedetat, natriumklorid, saltsyre (for pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Egenskaper

Virkningsmekanisme: Stabiliserer cellemembranen, noe som fører til en reduksjon i nervecellenes membranpermeabilitet og dermed til redusert diffusjon av natrium- og kaliumioner. Dette medfører blokade av aksjonspotensialet, og hemmer signaloverføringen. Hemmingen fører til reversibel lokalanestesi.
Absorpsjon: Etter parenteral administrering absorberes prokain svært raskt inn i blodstrømmen, spesielt pga. dens vasodilaterende egenskaper. Absorpsjonen er bl.a. avhengig av vaskularisering på injeksjonsstedet. Effektvarighet er relativt kort pga. rask hydrolyse av serumkolinesterase. Ved epidural administrering er absorpsjonshastigheten langsommere. Lokalanestetisk effekt inntrer etter 5-10 minutter (15-20 minutter etter epidural injeksjon). Effektvarigheten er kort (maks. 30-60 minutter). Inntreden av anestetisk effekt avhenger også av målart og dyrets alder.
Proteinbinding: Svak plasmaproteinbinding (2%).
Fordeling: Pga. relativt lav fettoppløselighet er diffusjonen til vev lav. Passerer imidlertid blod-hjerne-barrieren og diffunderer inn i føtalt plasma.
Halveringstid: I serum: 1-1,5 timer.
Metabolisme: Hydrolyseres raskt og nesten fullstendig til paraaminobenzosyre og dietylaminoetanol av pseudokolinesteraser, som forekommer naturlig i plasma samt i mikrosomale rom i lever og andre vev. Paraaminobenzosyre, som hemmer virkningen av sulfonamider, konjugeres i sin tur med f.eks. glukuronsyre og skilles ut via nyrene. Dietylaminoetanol, en aktiv metabolitt, brytes ned i lever. Metabolismen av prokain varierer mellom målartene. Hos katter skjer opptil 40% av metabolisk nedbrytning i lever.
Utskillelse: Raskt og fullstendig via nyrene i form av metabolitter. Nyreutskillelsen avhenger av urinens pH; raskere ved sur pH enn ved basisk pH.

Indikasjoner 

Infiltrasjonsanestesi hos hest, storfe, gris, sau, katt og hund. Ledningsanestesi hos hund og katt. Epiduralanestesi hos storfe, sau, gris og hund.

Kontraindikasjoner

Sjokktilstander, dyr med hjerte- og karsykdommer, dyr som behandles med sulfonamider eller fenotiaziner, betennelsesforandringer på injeksjonsstedet. Skal ikke brukes ved kjent overfølsomhet for noen av innholdsstoffene, ved kjent overfølsomhet for lokalanestetika av estertypen, eller ved mulige allergiske kryssreaksjoner med derivater av paraaminobenzosyre og sulfonamider. Skal ikke administreres intraartikulært.

Forsiktighetsregler 

I enkelte tilfeller kan epidural injeksjon av lokalanestetika føre til utilstrekkelig anestesi hos storfe. Mulige årsaker kan være ufullstendig lukket foramen intervertebralis, som kan føre til at anestesimidlet forsvinner inn i peritonealhulen. Signifikante fettansamlinger ved injeksjonsstedet kan også føre til utilstrekkelig anestesi pga. nedsatt diffusjon av lokalanestesikumet inn i epiduralrommet. For å utelukke intravaskulær injeksjon, bør korrekt plassering av nålen verifiseres ved aspirasjon. Ved epiduralanestesi bør korrekt plassering av dyrets hode sikres. Brukes med forsiktighet på dyr som lider av epilepsi, hjerteledningsforstyrrelse, bradykardi, hypovolemisk sjokk, endringer i respirasjonsfunksjon og nyrefunksjon. Særlige forholdsregler for personer som administrerer preparatet: Direkte hudkontakt med injeksjonsvæsken bør unngås. Personer med kjent hypersensitivitet for prokainhydroklorid bør unngå kontakt med preparatet. Ved utilsiktet søl på hud eller i øyne, skyll umiddelbart med store mengder vann. Søk straks legehjelp hvis irritasjon oppstår. Ved utilsiktet egeninjeksjon, søk straks legehjelp og vis legen pakningsvedlegg eller etikett.

Interaksjoner 

Epiduralanestesi er kontraindisert hvis fenotiaziner brukes samtidig som beroligende middel (ettersom fenotiaziner forsterker den hypotensive effekten av prokain). På injeksjonsstedet for prokain, er den antibakterielle effekten av sulfonamider svekket. Prokain forlenger effekten av muskelavslappende midler. Prokain forsterker effekten av antiarytmika, f.eks. prokainamid.

Drektighet​/​Laktasjon

Kan krysse placentabarrieren og skilles ut i melken hos diegivende dyr. Bør bare brukes under drektighet og diegiving etter nytte-​/​risikovurdering gjort av ansvarlig veterinær.

Dosering 

Infiltrasjonsanestesi: Subkutan injeksjon inn i eller omkring operasjonsstedet. Hest, storfe, gris, sau: 5-20 ml (dvs. 100-400 mg prokainhydroklorid). Hund og katt: 1-5 ml (dvs. 20-100 mg prokainhydroklorid). Ledningsanestesi: Injeksjon på høyde med en nerveforgrening. Hund og katt: 2-5 ml (dvs. 40-100 mg prokainhydroklorid). Lav epiduralanestesi: Injeksjon inn i epiduralrommet. Haleoperasjon hos kalv: 5 ml (dvs. 100 mg prokainhydroklorid). Haleoperasjon hos kvige​/​ungokse: 7,5 ml (dvs. 150 mg prokainhydroklorid). Haleoperasjon hos ku eller okse: 10 ml (dvs. 200 mg prokainhydroklorid). Mindre peripartale inngrep hos kvige: 12 ml (dvs. 240 mg prokainhydroklorid). Mindre peripartale inngrep hos ku: 15 ml (dvs. 300 mg prokainhydroklorid). Sau: 3-5 ml (dvs. 60-100 mg prokainhydroklorid). Høy epiduralanestesi: Injeksjon inn i epiduralrommet. Undersøkelse og operasjon av penis hos kalv: 15 ml (dvs. 300 mg prokainhydroklorid). Undersøkelse og operasjon av penis hos ungokse: 30 ml (dvs. 600 mg prokainhydroklorid). Undersøkelse og operasjon av penis hos okse: 40 ml (dvs. 800 mg prokainhydroklorid). Ved denne dosen kan dyrene legge seg ned. Sau: Maks. 15 ml (dvs. 300 mg prokainhydroklorid). Epiduralanestesi: Injeksjon inn i epiduralrommet. Gris: 1 ml (dvs. 20 mg prokainhydroklorid) pr. 4,5 kg kroppsvekt, maks. 20 ml (dvs. 400 mg prokainhydroklorid). Hund: 2 ml (dvs. 40 mg prokainhydroklorid) pr. 5 kg kroppsvekt. Tilberedning​/​Håndtering: Gummiproppen kan punkteres maks. 25 ganger. Administrering: For subkutan, perinevral og epidural administrering.

Overdosering​/​Forgiftning

Ved utilsiktet intravaskulær injeksjon, forekommer toksiske reaksjoner hyppig. Disse viser seg som eksitasjon av sentralnervesystemet (rastløshet, skjelving, konvulsjoner), etterfulgt av depresjon; død er en følge av respiratorisk paralyse. Ved eksitasjon av sentralnervesystemet, bør korttidsvirkende barbiturater administreres, samt midler for forsuring av urinen, for å understøtte nyreutskillelse. Ved allergiske reaksjoner, kan antihistaminer eller kortikosteroider gis. Allergisk sjokk behandles med adrenalin.

Tilbakeholdelsestider

Melk: Storfe, sau og hest: Ingen.
Slakt: Storfe, sau, hest og gris: Ingen.

Oppbevaring og holdbarhet 

Holdbarhet etter anbrudd av indre emballasje: 28 dager. Oppbevar hetteglasset i originalpakningen for å beskytte mot lys. Oppbevares ved høyst 25°C etter første anbrudd.

 

Pakninger

Procamidor vet., INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Dyreart Pakning Varenr R.gr.
20 mg/ml hest, storfe, gris, sau, hund og katt 100 ml (hettegl.) 496594 C
10 × 100 ml (hettegl.) 396319 C

SPC (preparatomtale)

Procamidor vet. INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

02.10.2017


Sist endret: 30.05.2018