INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 40 mg/ml + 0,036 mg/ml til hest, storfe, gris og sau: 1 ml inneh.: Prokainhydroklorid 40 mg (tilsv. prokain 34,65 mg), adrenalintartrat 0,036 mg (tilsv. adrenalin 0,02 mg), natriummetyl- parahydroksybenzoat (E 219), natriummetabisulfitt (E 223), dinatriumedetat, natriumklorid, saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Egenskaper

Virkningsmekanisme: Prokain stabiliserer cellemembranen, noe som fører til en reduksjon i nervecellenes membranpermeabilitet og dermed til redusert diffusjon av natrium- og kaliumioner. Dette medfører blokade av aksjonspotensialet og hemmer signaloverføring. Prokain har også vasodilaterende og antihypertensiv effekt. Lokalanestetisk effekt av prokain etter 5-10 minutter. Effektvarighet 30-60 minutter. Adrenalin har karkontraherende effekt som forlenger prokains anestetiske effekt ved å forsinke absorpsjonen, øker effektvarigheten med inntil 90-120 minutter. Anestetisk effekt avhenger også av målart og alder. Prokains langsomme reabsorpsjon reduserer risikoen for systemiske toksiske effekter. Adrenalin har også en stimulerende effekt på myokardiet.
Absorpsjon: Prokain: Raskt, avhengig av vaskularisering på injeksjonsstedet. Adrenalin: Finnes kun i små mengder i blod pga. rask absorpsjon i vev.
Proteinbinding: Prokain: 2%.
Fordeling: Prokain: Pga. relativt lav fettoppløselighet er diffusjonen til vev lav. Passerer imidlertid blod-hjerne-barrieren og diffunderer inn i føtalt plasma.
Halveringstid: Prokain: T1/2 i plasma 1-1,5 timer.
Metabolisme: Prokain: Hydrolyseres raskt og nesten fullstendig til paraaminobenzosyre og dietylaminoetanol av uspesifikke pseudokolinesteraser, som forekommer naturlig i plasma samt i mikrosomale rom i leveren og andre vev. Paraaminobenzosyre, en sulfonamidantagonist, konjugeres i sin tur med f.eks. glukuronsyre og skilles ut via nyrene. Dietylaminoetanol, som i seg selv er en aktiv metabolitt, brytes ned i leveren. Metabolismen varierer mellom målartene. Adrenalin: Omdannes til inaktive metabolitter i vev og i lever av monoaminoksidase (MAO)-enzymer og katekol-O-metyltransferase (COMT).
Utskillelse: Prokain og adrenalin: Via inaktive metabolitter i urin.

Indikasjoner 

Lokalanestesi med en anestetisk effekt på 1-2 timer. Infiltrasjonsanestesi. Ledningsanestesi.

Kontraindikasjoner

Sjokktilstander. Dyr med hjerte- og karsykdom. Dyr som behandles med sulfonamider. Dyr som behandles med fentiaziner. Skal ikke brukes ved overfølsomhet for lokalanestetika av estertypen eller ved mulige allergiske kryssreaksjoner med paraaminobenzosyre og sulfonamider. Skal ikke gis i.v. eller intraartikulært. Skal ikke brukes til å bedøve områder med terminal sirkulasjon (f.eks. ører, hale, penis, osv.) pga. faren for vevsnekrose etter fullstendig sirkulasjonsstans pga. tilstedeværelsen av adrenalin (en vasokonstriktor). Skal ikke brukes med syklopropan- eller halotanbasert anestetika.

Bivirkninger

Hest​/​storfe​/​gris​/​sau: Vanlige (≥1/100 til <1​/​10): Allergisk reaksjon1. Sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000): Anafylaksi. Ukjent frekvens: Hypotensjon (pga. prokain), takykardi (pga. adrenalin), agitasjon2, rastløshet3, skjelving2,3, kramper2,3, depresjon3, død3,4. 1Mot prokain. Overfølsomhet for lokalanestetika av estertypen er kjent. 2Særlig hos hest kan CNS-eksitasjon sees etter administrering av prokain. 3CNS-eksitasjon kan forekomme ved utilsiktet intravaskulær injeksjon. 4Pga. respiratorisk paralyse.

Rapportering av bivirkninger


Forsiktighetsregler 

Allergisk reaksjon mot prokain bør behandles med antihistaminer eller kortikosteroider. Allergisk sjokk behandles med adrenalin. For å unngå utilsiktet i.v. administrering bør korrekt plassering av nålen verifiseres ved aspirasjon. Pga. lokal vevsskade kan det være vanskelig å bedøve sår eller abscesser ved bruk av lokalanestesi. Gi lokalanestesi ved romtemperatur. Ved høyere temperaturer er risikoen for toksiske reaksjoner høyere pga. økt absorpsjon av prokain. Brukes med forsiktighet på dyr med epilepsi, hjerteledningsforstyrrelse, bradykardi, hypovolemisk sjokk eller med endringer i respirasjons- eller nyrefunksjonen. Injisering nær sårkanter kan gi nekrose langs kantene. Skal brukes med forsiktighet ved blokade av nedre del av bena pga. faren for digital iskemi. Ved CNS-eksitasjon bør korttidsvirkende barbiturater gis, samt midler til forsuring av urinen, for å understøtte utskillelse over nyrene. Ved allergiske reaksjoner kan antihistaminer eller kortikosteroider gis. Allergisk sjokk behandles med adrenalin. Brukes med forsiktighet hos hest pga. en fare for at pelsen blir permanent hvit ved injeksjonsstedet. Særlige forholdsregler for personer som administrerer preparatet: Personer med kjent overfølsomhet for adrenalin, prokain eller andre lokaleanestetika i estergruppen, samt derivater av paraaminobenzosyre og sulfonamider bør unngå kontakt med preparatet. Vask hendene etter bruk. Preparatet kan virke irriterende på hud, øyne og munnslimhinner og kontakt skal unngås. Skyll umiddelbart av søl med store mengder vann. Søk legehjelp hvis irritasjonen vedvarer. Utilsiktet selvinjeksjon kan føre til effekter på hjerte, respirasjon og CNS, forsiktighet skal utvises. Ved utilsiktet selvinjeksjon, søk straks legehjelp og vis pakningsvedlegg​/​etikett. Ikke kjør bil.

Interaksjoner 

Prokain hemmer effekten av sulfonamider pga. en biotransformasjon til paraaminobenzosyre. Prokain forlenger effekten av muskelrelaksantia. Prokain forsterker effekten av antiarytmika, f.eks. prokainamid. Adrenalin forsterker effekten av smertestillende anestetika på hjertet. Skal ikke brukes med syklopropan- eller halotanbasert anestetika, da dette øker hjertets følsomhet for adrenalin og kan gi arytmier. Skal ikke brukes med andre sympatomimetika da dette kan gi økt toksisitet. Samtidig bruk med oksytocin eller analoger kan gi hypertensjon. En økt risiko for arytmier kan forekomme hvis adrenalin brukes samtidig med digitalisglykosider (f.eks. digoksin). Visse antihistaminer (f.eks. klorfeniramin) kan forsterke effektene av adrenalin. Dosejustering kan være nødvendig pga. interaksjoner og veterinæren bør nøye overvåke effektene på dyret.

Drektighet​/​Laktasjon

Sikkerhet ved bruk under drektighet og diegivning er ikke klarlagt. Skal bare brukes til drektige og diegivende dyr i samsvar med behandlende veterinærs nytte-​/​risikovurdering. Prokain krysser placentabarrieren og skilles ut i melken.

Dosering 

Lokalanestesi eller infiltrasjonsanestesi: S.c. injeksjon inn i eller omkring det involverte området. 2,5-10 ml /dyr (dvs. 100-400 mg prokainhydroklorid + 0,09-0,36 mg adrenalintartrat). Ledningsanestesi: Injeksjon nær nervegrenen. 5-10 ml​/​dyr (dvs. 200-400 mg prokainhydroklorid + 0,18-0,36 mg adrenalintartrat). For blokade i nedre del av bena hos hester skal dosen fordeles på 2 eller flere injeksjonssteder, avhengig av dosen. Tilberedning​/​Håndtering: Gummiproppen kan punkteres maks. 25 ganger. Administrering: For s.c. og perinevral bruk.

Overdosering​/​Forgiftning

Symptomer knyttet til overdosering samsvarer med symptomer som forekommer etter utilsiktet intravaskulær injeksjon.

Tilbakeholdelsestider

Melk: Hest, storfe og sau: Ingen.
Slakt: Hest, storfe, gris og sau: Ingen.

Oppbevaring og holdbarhet 

Oppbevares ved høyst 25°C og i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Holdbarhet etter anbrudd av indre emballasje: 28 dager.

 

Pakninger

Procamidor Comp vet., INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Dyreart Pakning Varenr R.gr.
40 mg/ml + 0,036 mg/ml hest, storfe, gris og sau 5 × 100 ml (hettegl.) 465766 C

SPC (preparatomtale)

Procamidor Comp vet. INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 40 mg/ml + 0,036 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

07.05.2025


Sist endret: 02.06.2025