Egenskaper | Indikasjoner | Kontraindikasjoner | Bivirkninger | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Drektighet og laktasjon | Dosering | Overdosering og forgiftning | Tilbakeholdelsestider | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utlevering | Pakninger | SPC (preparatomtale)

TYGGETABLETTER 1 mg, 2 mg og 4 mg til hund: Hver tyggetablett inneh.: Torasemid 1 mg, resp. 2 mg og 4 mg, laktose, hjelpestoffer. Svineleversmak.


Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer aktiv reabsorpsjon av natrium og klorid ved å binde seg til Na+/K+/2Cl--kotransportør i den oppadstigende delen av Henles sløyfe. Gir signifikant økt, doseavhengig urinstrøm og utskillelse av Na+ og K+ via nyrene. Torasemid har en kraftigere og mer langtidsvirkende diuretisk effekt enn furosemid.
Absorpsjon: Biotilgjengelighet 93-99% etter oral enkeltdose 0,2 mg​/​kg.
Proteinbinding: >98%.
Fordeling: Vd er 166 ml​/​kg.
Halveringstid: Ca. 6 timer. Clearance 22,1 ml/time/kg etter 0,2 mg/kg i.v.
Metabolisme: I liten grad.
Utskillelse: Primært uendret i urin (ca. 60%).

Indikasjoner 

Til behandling av kliniske symptomer forårsaket av kongestiv hjertesvikt hos hund, inkl. lungeødem.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Nyresvikt. Alvorlig dehydrering, hypovolemi eller hypotensjon. Samtidig bruk med andre loopdiuretika.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1​/​10): Nedsatt nyrefunksjon, økte nyreverdier, økt hemokonsentrasjon og elektrolyttforstyrrelser. Vanlige (≥1/100 til <1​/​10): Episodevise gastrointestinale symptomer (oppkast, diaré), polyuri, polydipsi, urinlekkasje, nedsatt appetitt, vekttap og sløvhet. Hos friske hunder ble det sett tørr munnslimhinne, reversibel glukose- og aldosteronøkning i blod, redusert urinspesifikk vekt og økt pH i urin.

Rapportering av bivirkninger


Forsiktighetsregler 

Hos akutt kritisk syke hunder med lungeødem bør diuretika til injeksjon vurderes før oral behandling. Nyrefunksjon (måling av urea- og kreatininnivå i blod samt urin protein​/​kreatinin-ratio), hydreringsstatus og elektrolytter måles før og etter behandlingsstart, og overvåkes jevnlig. Hyppigere målinger anbefales ved gjentatte doseringer >0,2 mg/kg​/​dag. Brukes med forsiktighet ved diabetes mellitus. Forstyrrelser i elektrolytt- og væskebalanse korrigeres før behandling. Preparatet er undersøkt som førstelinje diuretika, og overgang fra behandling med annet loopdiuretikum utføres etter nytte-​/​risikoprinsippet. Brukes etter nytte-​/​risikovurdering til hunder <2,5kg. Særlige forholdsregler for personer som administrerer preparatet: Håndteres med forsiktighet ved overfølsomhet for innholdsstoffene eller sulfonamider. Ved allergisk reaksjon søk straks legehjelp og vis pakningsvedlegget. Kan gi økt urinering​/​tørste, gastrointestinale forstyrrelser, hypotensjon og dehydrering. Ved utilsiktet inntak, særlig hos barn, ta umiddelbart kontakt med lege og vis pakningsvedlegget.

Interaksjoner 

Den natriuretiske responsen kan reduseres ved samtidig bruk med NSAID. NSAID, aminoglykosider eller cefalosporiner kan øke nefro- og​/​eller ototoksisitet. Kan motvirke effekten av orale blodglukosesenkende preparater og øke risiko for sulfonamidallergi. Effekten av kaliumtap kan forsterkes sammen med kortikosteroider. Kan øke risiko for nefrotoksisitet og elektrolyttubalanse ved samtidig bruk med amfotericin B. Ingen farmakokinetiske interaksjoner er sett ved bruk med digoksin, men digoksinindusert arytmi kan intensiveres av hyperkalemi. Kan redusere utskillelse av salisylater og gi toksisitet. Den diuretiske effekten kan reduseres ved samtidig bruk med andre legemidler med høy plasmaproteinbinding. Kan redusere utskillelsen av andre CYP3A4-substrater (enalapril, buprenorfin, doksysyklin, ciklosporin) og CYP2E1-substrater (isofluran, sevofluran, teofyllin). Kan potensere effekten av antihypertensiver.

Drektighet​/​Laktasjon

Anbefales ikke under drektighet, laktasjon eller til avlsdyr.

Dosering 

Anbefalt oppstarts- og vedlikeholdsdose: 0,13-0,25 mg/kg 1 gang daglig. Ved moderat til alvorlig lungeødem kan dosen om nødvendig økes til maks. 0,4 mg/kg 1 gang daglig (≥0,26 mg/kg​/​dag skal ikke gis i >5 dager og dosen bør reduseres). Når symptomene er under kontroll og hunden er stabil, fortsettes behandlingen med lavest effektiv dose. Undersøkelse få dager etter dosereduksjon anbefales. Dosetitrering skal gjøres mht. hundens velbefinnende, nyre- og elektrolyttstatus. Dosejusteringsskjema:

 

Antall tabletter og tablettstyrke

Kroppsvekt
(kg)

Start-​/​vedlikeholdsdose
(0,13-0,25 mg/kg​/​dag)

Midlertidig høy dose
(0,26-0,4 mg/kg​/​dag)

 

Antall tabletter à 1 mg

2,5-4

1/2

1

>4-6

1

11/2

>6-8

1-11/2

2-21/2

>8-11,5

11/2-2

21/2-3

 

Antall tabletter à 2 mg

>11,5-15

1-11/2

2

>15-23

11/2-2

21/2-3

 

Antall tabletter à 4 mg

>23-30

1-11/2

2

>30-40

11/2-2

21/2-3

>40-60

2-21/2

3-4

Tilberedning​/​Håndtering: Vask hender etter bruk. Gjenværende tablettdeler oppbevares i blisterpakningen til neste administrering. Administrering: Gis med eller uten fôr. Vann skal alltid være tilgjengelig (pga. økt tørste). Kan deles (delestrek).

Overdosering​/​Forgiftning

Etter 5 dager med 3 og 5 × maks. dosering, etterfulgt av 177 dagsdoser på 3 og 5 × maks. anbefalt vedlikeholdsdose, ble det sett histopatologiske nyreforandringer hos friske hunder (se også Bivirkninger). Lesjonene skyldes sannsynligvis den farmakodynamiske effekten (diurese) og var ikke forbundet med tegn på glomerulosklerose eller interstitiell fibrose. I binyrer ble det sett forbigående forandringer ved 5 × maks. anbefalt dose (antagelig relatert til høy aldosteronproduksjon), samt hos noen få dyr EKG-forandringer (ikke forbundet med kliniske symptomer) og økt serumalbumin. Redusert appetitt og vekttap ble sett hos noen hunder i begge grupper. Behandling: Avgjøres av veterinær basert på symptomer.

 

Pakninger

Isemid, TYGGETABLETTER:

Styrke Dyreart Pakning Varenr R.gr.
1 mg hund 30 stk. (blister) 165475 C
2 mg hund 30 stk. (blister) 064021 C
4 mg hund 30 stk. (blister) 373259 C

SPC (preparatomtale)

Isemid TYGGETABLETTER 1 mg

Isemid TYGGETABLETTER 2 mg

Isemid TYGGETABLETTER 4 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

07.02.2019


Sist endret: 09.04.2021