ORALGEL til hest: 1 g inneh.: Ivermektin 18,7 mg, prazikvantel 140,3 mg, propylenglykol, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Egenskaper

Virkningsmekanisme: Ivermektin virker ved å bindes selektivt til glutamatmedierte kloridionkanaler i nerve- og muskelceller hos virvelløse dyr. Dette fører til økt permeabilitet for klorid i nerve- og muskelcellenes membran og resulterer i lammelse og død for parasitten. Ved presynaptiske nerveterminaler (i nematoder) eller neuromuskulære forbindelser (i leddyr og insekter) kan ivermektin også interagere med andre kloridionkanaler mediert av GABA (gammaaminosmørsyre). Prazikvantel er et isokinolinpyrazinderivat med effekt overfor mange arter av cestoder og trematoder. Det virker først og fremst ved å nedsette både bevegelighet og funksjon av cestodenes sugeskåler. Virkningsmekanismen omfatter svekkelse av neuromuskulær koordinering, men også påvirkning på permeabiliteten av ormenes overflate, hvilket forårsaker uttalt kalsium- og glukosetap. Dette induserer spastisk paralyse av parasittenes muskulatur.
Absorpsjon: Ivermektin: Cmax nås innen 24 timer. Prazikvantel: Cmax nås innen 1 time.
Halveringstid: Ivermektin: 90 timer. Prazikvantel ble raskt eliminert og kunne ikke påvises 8 timer etter behandling. T1/2 for prazikvantel er 40 minutter.

Indikasjoner 

Til behandling av blandingsinfestasjoner forårsaket av cestoder, nematoder eller arthropoder, forårsaket av voksne og umodne rundorm, lungeorm, bremselarver og bendelorm hos hester: Nematoder (rundormer): Store strongylider: Strongylus vulgaris (voksne og arterielle larver), Strongylus edentatus (voksne og L4-stadier i vev), Strongylus equinus (voksne), Triodontophorus spp. (voksne). Små strongylider: Cyathostomum: Cylicocyclus spp., Cylicodontophorus spp., Cylicostephanus spp. og Gyalocephalus spp. (voksne og ikke-inhiberte mukosalarver). Parascaris (spolorm): Parascaris equorum (voksne og larver). Oxyuris (haleorm): Oxyuris equi (larver). Trichostrongylus: Trichostrongylus axei (voksne). Strongyloides: Strongyloides westeri (voksne). Habronema: Habronema spp. (voksne). Onchocerca: Onchocerca spp. mikrofilariae dvs. kutan onchocerciasis. Lungeorm: Dictyocaulus arnfieldi (voksne og larver). Cestoder (bendelorm): Anaplocephala perfoliata, Anaplocephala magna, Paranoplocephala mammiliana. Da bendelorminfestasjoner vanligvis ikke skjer hos hest <2 måneder, anses behandling av føll under denne alderen å være unødvendig. Tovingede insekter: Gasterophilus spp (larver).

Kontraindikasjoner

Skal ikke brukes til føll <2 uker gamle. Skal ikke brukes til hopper som leverer melk til konsum. Skal ikke brukes ved kjent overfølsomhet for innholdsstoffene.

Bivirkninger

Enkelte hester med kraftige infeksjoner av Onchocerca mikrofilarier har fått reaksjoner i form av hevelse og kløe etter behandling. Disse symptomene antas å skyldes at et stort antall mikrofilarier dør samtidig. I tilfeller med sterkt uttalt infestasjon kan nedbrytning av parasittene forårsake mild, forbigående kolikk og løs avføring hos behandlede hester. Kolikk, diaré og anoreksi etter behandlingen er innrapportert som meget sjeldne tilfeller, spesielt ved kraftig ormebelastning. I meget sjeldne tilfeller er det rapportert om allergiske reaksjoner som hypersalivering, ødem og urticaria på tungen, takykardi, kongestive slimhinner og subkutane ødem, som følge av behandling med preparatet.

Rapportering av bivirkninger


Forsiktighetsregler 

Hunder og katter bør ikke få mulighet til svelge rester av oralgel eller ha tilgang til brukte sprøyter pga. muligheten for uheldige effekter relatert til ivermektintoksisitet. Da ivermektin er ytterst farlig for fisk og andre vannlevende organismer, skal dyr under behandling ikke ha direkte adgang til vann og vassdrag. Preparatet kan brukes med sikkerhet på hingster. Unngå følgende praksis fordi det øker risikoen for utvikling av resistens og kan til slutt føre til ineffektiv terapi: Underdosering og for hyppig og gjentatt bruk av anthelmintika fra samme klasse over en lengre periode. Særlige forholdsregler for personer som gir preparatet til dyr: Se pakningsvedlegget.

Drektighet​/​Laktasjon

Studier der preparatet ble gitt til hopper over et 14 dagers intervall gjennom hele drektigheten og laktasjonsperioden, i 3 × anbefalte dose, viste ingen aborter, ingen større effekter på drektigheten, fødsel eller på hoppens generelle helsetilstand, heller ikke noen abnormaliteter på føllene. Kan brukes med sikkerhet på hopper gjennom hele drektighets- og laktasjonsperioden.

Dosering 

Gis som én enkel administrering; 200 μg ivermektin og 1,5 mg prazikvantel pr. kg tilsvarende 1,07 g oralgel pr. 100 kg. For å oppnå korrekt dosering, bør hestens vekt bestemmes nøyaktig, se pakningsvedlegget for doseringstabell. Den første delstreken på doseringssprøyten gir tilstrekkelig med oralgel til å behandle 100 kg, hver etterfølgende sprøyteinndeling gir tilstrekkelig oralgel til å behandle 50 kg. Sprøyten som inneholder 7,49 g pasta, leverer tilstrekkelig pasta til å behandle 700 kg. Administrering: Sprøyten justeres til beregnet dose ved å innstille ringen på passende sted på stempelet. Oralgelen gis inn i munnen ved å plassere sprøytespissen mellom frem- og baktennene og avsette nødvendig mengde pasta bakerst på hestens tunge. Dyrets munn bør være fri for fôr-rester. Straks oralgelen er gitt løftes hestens hode opp i noen sekunder for sikre at dosen svelges.

Overdosering​/​Forgiftning

En toleransestudie utført på føll fra 2 ukers alder med opptil 5 × anbefalt dose viste ingen uønskede reaksjoner. Studier der preparatet ble gitt til hingster i 3 × anbefalt dose viste ingen spesielle ugunstige virkninger på reproduksjon.

Tilbakeholdelsestider

Melk: Ikke tillatt brukt til lakterende dyr som produserer melk til konsum.
Slakt: 35 dager.

Oppbevaring og holdbarhet 

Oppbevares <30°C. Holdbarhet etter anbrudd: 6 måneder ved høyst 25°C.

 

Pakninger

Equimax, ORALGEL:

Styrke Dyreart Pakning Varenr R.gr.
hest 7,49 g (doseringssprøyte) 535578 C
48 × 7,49 g (doseringssprøyte) 580479 C

SPC (preparatomtale)

Equimax ORALGEL

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

08.01.2013


Sist endret: 15.10.2018