Pexion

 .

PAKNINGSVEDLEGG:

 .

Pexion 100 mg tabletter til hund.

Pexion 400 mg tabletter til hund.

 .

1.       NAVN OG ADRESSE PÅ INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSE SAMT PÅ TILVIRKER, SOM ER ANSVARLIG FOR BATCHFRIGIVELSE, HVIS DE ER FORSKJELLIGE.

 .

Innehaver av markedsføringstillatelse og tilvirker ansvarlig for batchfrigivelse.

Boehringer Ingelheim Vetmedica GmbH.

55216 Ingelheim​/​Rhein.

Tyskland.

 .

 .

2.       VETERINÆRPREPARATETS NAVN.

 .

Pexion 100 mg tabletter til hund.

Pexion 400 mg tabletter til hund.

imepitoin.

 .

 .

3.       DEKLARASJON AV VIRKESTOFF(ER) OG HJELPESTOFF(ER).

 .

Hvite, avlange tabletter med delestrek og preget logo "I 01" (100 mg) eller "I 02" (400 mg) på én side.

Tabletten kan deles i to like deler.

 .

Én tablett inneholder:

Imepitoin       100 mg.

Imepitoin        400 mg.

 .

 .

4.       INDIKASJONER.

 .

For å redusere hyppigheten av generaliserte anfall som følge av idiopatisk epilepsi hos hunder der alternative behandlingsmuligheter har vært grundig vurdert.

For å redusere angst og redsel forbundet med lydfobi hos hunder.

 .

 .

5.       KONTRAINDIKASJONER.

 .

Skal ikke brukes ved kjent overfølsomhet for virkestoffet eller noen av hjelpestoffene.

Skal ikke brukes til hunder med alvorlig nedsatt leverfunksjon, alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller alvorlig kardiovaskulære lidelse.

 .

 .

6.       BIVIRKNINGER.

 .

Idiopatisk epilepsi.

Følgende milde og vanligvis forbigående bivirkninger er blitt observert i prekliniske og kliniske studier til støtte for indikasjonen epilepsi, i synkende frekvens: ataksi (ustøhet), emesis (oppkast), polyfagi (økt appetitt) i begynnelsen av behandlingen, somnolens (søvnighet) (svært vanlige); hyperaktivitet (mye mer aktiv enn vanlig), apati, polydysi (økt drikkelyst), diaré, desorientering, anoreksi (nedsatt appetitt), hypersalivasjon (økt spyttutskillelse), polyuri (økt urinering) (vanlige); framfall av tredje øyelokk og redusert syn (isolerte rapporter).

 .

Hos hunder med epilepsi er aggresjon rapportert mindre vanlig. Økt følsomhet for lyd har vært rapportert i sjeldne tilfeller under feltforhold. Disse symptomene kan være behandlingsrelaterte. De kan også ses under den preiktale eller postiktale fasen (i tiden umiddelbart før eller etter et anfall) eller som atferdsendringer som oppstår som en del av sykdommen.

 .

Det er observert en mild økning i plasmakreatinin, urea og kolesterolnivået hos hunder behandlet med imepitoin, men disse overstiger generelt ikke normale referanseområder og var ikke forbundet med noen kliniske signifikante observasjoner eller hendelser.

 .

Lydfobi.

Følgende bivirkninger ble observert i prekliniske og kliniske studier gjennomført til støtte for indikasjonen lydfobi: ataksi (ustøhet), økt appetitt, letargi (svært vanlige); emesis (oppkast), aggresjon (se avsnitt “Spesielle advarsler”) (vanlige); hyperaktivitet, somnolens (søvnighet), hypersalivasjon (mindre vanlige). De fleste hendelsene er forbigående og forsvinner under eller kort tid etter avsluttet behandling.

 .

Forbigående ustøhet i begynnelsen av behandlingen ble rapportert svært vanlig i en klinisk studie av lydfobi. Hos mer enn halvparten av hundene som fikk ataksi i denne kliniske studien, opphørte symptomene av seg selv i løpet av 24 timer til tross for fortsatt behandling, og innen 48 timer hos halvparten av de resterende hundene.

 .

Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:

• Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er)).

• Vanlige (flere enn 1, men færre enn 10 av 100 behandlede dyr).

• Mindre vanlige (flere enn 1, men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr).

• Sjeldne (flere enn 1, men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr).

• Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).

 .

Hvis du legger merke til noen bivirkninger, også slike som ikke allerede er nevnt i dette pakningsvedlegget, eller du tror at legemidlet ikke har virket, bør dette meldes til din veterinær.

 .

 .

7.       DYREART SOM PREPARATET ER BEREGNET TIL (MÅLARTER).

 .

Hund.

 .

 .

8.       DOSERING FOR HVER MÅLART, TILFØRSELSVEI(ER) OG TILFØRSELSMÅTE.

 .

Idiopatisk epilepsi.

Tablettene gis i munnen i en dose på 10 mg til 30 mg imepitoin per kg kroppsvekt to ganger daglig med ca. 12 timers mellomrom. Tablettene kan deles for riktig dosering i henhold til den individuelle hundens kroppsvekt. Gjenværende delt tablett skal brukes ved neste dose.

 .

Den nødvendige dosen vil variere mellom hunder og avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad.

Den anbefalte startdosen av imepitoin er 10 mg per kg kroppsvekt to ganger daglig.

 .

Start behandlingen i henhold til hundens kroppsvekt i kg og doseringstabellen. Hvis anfallene ikke er tilfredsstillende redusert etter minimum 1 ukes behandling med aktuell dose skal den behandlende veterinær revurdere hunden. Forutsatt at veterinærpreparatet er godt tolerert av hunden, kan dosen økes med 50-100 % per gang inntil maksimal dose på 30 mg per kg kroppsvekt gitt 2 ganger daglig.

 .

Biotilgjengeligheten er større når veterinærpreparatet administreres til fastende hunder. Tidspunktet for administrering av tablettene bør være konsekvent i forhold til fôring.

 .

Antall tabletter (som skal gis to ganger daglig) for oppstart av epilepsibehandling:

 .

Lydfobi.

Tablettene gis i munnen i en dose på 30 mg imepitoin per kg kroppsvekt to ganger daglig med ca. 12 timers mellomrom.

 .

Hver tablett kan deles for riktig dosering i henhold til den individuelle hundens kroppsvekt.

 .

Start behandlingen 2 dager før forventet lydepisode og fortsett gjennom lydepisoden. Gi tabletter i henhold til hundens kroppsvekt i kg og doseringstabellen nedenfor.

 .

Biotilgjengeligheten er større når veterinærpreparatet administreres til fastende hunder. Tidspunktet for administrering av tablettene bør være konsekvent i forhold til fôring.

 .

Antall tabletter (som skal gis to ganger daglig) til lydfobibehandling:

 .

 .

9.       OPPLYSNINGER OM KORREKT BRUK.

 .

Tablettene kan deles for nøyaktig dosering i henhold til den individuelle hundens kroppsvekt.

 .

 .

10.       TILBAKEHOLDELSESTID(ER).

 .

Ikke relevant.

 .

 .

11.       SPESIELLE FORHOLDSREGLER VEDRØRENDE OPPBEVARING.

 .

Oppbevares utilgjengelig for barn.

Dette veterinærpreparatet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.

Bruk ikke dette veterinærpreparatet etter den utløpsdatoen som er angitt på esken og flasken etter Utl.dato.

 .

 .

12.       SPESIELLE ADVARSLER.

 .

Idiopatisk epilepsi.

Som en følge av epilepsiens natur vil den farmakologiske responsen på behandlingen variere. Med behandling vil noen hunder være uten anfall, noen hunder vil få en reduksjon av antall anfall, mens andre vil være ikke-responderende. Med bakgrunn i dette må det gjøres en grundig vurdering før en stabil hund overføres fra pågående antiepileptisk behandling til imepitoin.

 .

Hos ikke-responderende hunder kan en økning i anfallsfrekvensen observeres. Hvis anfallene ikke blir tilstrekkelig kontrollert, bør ytterligere diagnostiske tiltak og annen antiepileptisk behandling vurderes. Når overføringen av en hund fra en antiepileptisk behandling til en annen er medisinsk indisert, bør dette gjøres gradvis og under adekvat klinisk oppfølging.

 .

Effekten av veterinærpreparatet hos hunder med status epilepticus og mange påfølgende anfall (cluster anfall) er ikke undersøkt. Derfor bør imepitoin ikke brukes som primær behandling hos hunder med cluster anfall eller status epilepticus.

 .

Det ble ikke observert tap av krampestillende effekt (toleranseutvikling) under kontinuerlig behandling på 4 uker i de eksperimentelle studier med 4 ukers varighet.

 .

Fra de begrensede studiene som er tilgjengelig kan ingen endelig konklusjon trekkes av imepitoin effektivitet som tilleggsbehandling til fenobarbital, kaliumbromid og​/​eller levetiracetam (se pkt.” Interaksjon”).

 .

Lydfobi.

Effekt ved reduksjon av angst og redsel forbundet med lydfobi er ikke undersøkt hos hunder yngre enn 12 måneder.

 .

Inntil 2 dagers medisinering av hunden før forventet lydfobi kan være nødvendig for å oppnå optimal angstdempende effekt. Se avsnittet "Dosering for hver målart, tilførselsvei(er) og tilførselsmåte".

 .

Spesielle forholdsregler for bruk til dyr.

Sikkerheten av veterinærpreparatet er ikke blitt undersøkt i hunder som veier mindre enn 5 kg eller hos hunder der det foreligger sikkerhetsaspekter som nyre-, lever-, mage-​/​tarmsjukdom eller annen sykdom.

 .

Angstdempende midler som virker på benzodiazepinreseptorsetet, slik som imepitoin, kan medføre at fryktbasert atferd ikke hemmes. Veterinærpreparatet kan derfor medføre økt eller redusert aggresjonsnivå.

 .

Hos hunder med en anamnese med aggresjonsproblemer skal det foretas en grundig nytte​/​risiko undersøkelse før behandling. Denne undersøkelsen kan omfatte vurdering av utløsende faktorer eller situasjoner forbundet med tidligere aggressive episoder. Før oppstart av behandling i disse tilfellene skal atferdsterapi eller henvisning til atferdsspesialist vurderes. Hos disse hundene skal ytterligere tiltak for å minimere risikoen for aggresjonsproblemer i så fall iverksettes før behandling startes.

 .

Milde atferdsendringer eller muskulære forstyrrelser har vært observert hos hunder ved brå avslutning av behandling med imepitoin.

 .

Indikasjonen for behandling av lydfobi er basert på en pivotal feltstudie som undersøkte 3 dagers behandling i forbindelse med en lydepisode med fyrverkeri. Lengre behandlingsvarighet ved lydfobi skal være i samsvar med nytte​/​risikovurdering gjort av behandlende veterinær. Det bør overveies å bruke et atferdsendringsprogram.

 .

Spesielle forholdsregler for personen som håndterer veterinærpreparatet.

Inntak av dette veterinærpreparatet kan forårsake svimmelhet, sløvhet og kvalme. Om mennesker, spesielt barn, utilsiktet inntar tabletter, søk straks legehjelp og vis legene pakningsvedlegget eller etiketten. For å hindre utilsiktet inntak av tablettene, bør lokket settes på flasken umiddelbart etter uttak av nødvendig antall tabletter for en behandling.

 .

Drektighet og diegivning.

Bruk av veterinærpreparatet er ikke anbefalt til hannhunder som brukes til avl eller tisper under drektighet eller diegiving. Se også pkt. “Overdosering”.

 .

Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon.

Preparatet har vært brukt i kombinasjon med fenobarbital, kaliumbromid og​/​eller i et lite antall tilfeller med levetiracetam og ingen skadelige kliniske interaksjoner ble observert (se pkt.”Spesielle advarsler”).

 .

Overdosering (symptomer, førstehjelp, antidoter).

I tilfeller av gjentatt overdosering på opptil 5 ganger den høyeste anbefalte dosen på 30 mg imepitoin per kg kroppsvekt, har virkninger på nervesystemet og virkninger på mage-​/​tarmkanalen samt forbigående forlengelse av QT intervaller blitt sett. Ved slike doser er symptomene vanligvis ikke livstruende og forsvinner som regel innen 24 timer hvis det blir gitt symptomatisk behandling.

 .

De nevrologiske virkningene kan omfatte tap av oppretningsreflekser (tap av balanse), nedsatt aktivitet, lukkede øyne, tåreflod, tørre øyne og nystagmus (unormale øyebevegelser).

 .

Ved 5 ganger den anbefalte dosen, kan redusert kroppsvekt observeres.

 .

I hannhunder som fikk administrert 10 ganger den øvre anbefalte dose, er diffus atrofi av sædproduserende tubuli i testiklene og tilhørende redusert antall spermier, blitt sett.

Se også pkt. ”Drektighet og diegivning”.

 .

 .

13.       SÆRLIGE FORHOLDSREGLER FOR HÅNDTERING AV UBRUKT LEGEMIDDEL, RESTER OG EMBALLASJE.

 .

Legemidler må ikke slippes ut med avløpsvann eller kastes i husholdningsavfall. Spør veterinæren hvordan du skal kvitte deg med legemidler som ikke lenger brukes. Disse tiltakene er med på å beskytte miljøet.

 .

 .

14.       DATO FOR SISTE GODKJENTE PAKNINGSVEDLEGG.

 .

07/2018.

 .

Detaljert informasjon om dette veterinærlegemidlet finnes på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (http:​/​/www.ema.europa.eu/).

 .

 .

15.       YTTERLIGERE INFORMASJON.

 .

Kliniske forsøk ved epilepsi.

I et Europeisk feltforsøk som sammenlignet effekten av imepitoin med fenobarbital i 226 hunder med nylig diagnostisert idiopatisk epilepsi, ble 45 % av tilfellene fra imepitoin-gruppen og 20 % fra fenobarbital-gruppen ekskludert fra effektanalysen av årsaker som inkluderte manglende respons på behandling. Hos de resterende hundene (64 hunder får Pexion og 88 hunder får fenobarbital) ble følgende kliniske resultater observert: Gjennomsnittlig frekvens av generaliserte anfall ble redusert fra 2,3 anfall per måned i imepitoin-gruppen og av 2,4 anfall per måned fenobarbital-gruppen til 1,1 anfall per måned i begge gruppene etter 20 ukers behandling. Forskjellen mellom imepitoin og fenobarbital-gruppen i anfallsfrekvens per måned etter behandling (justert for forskjellen i utgangspunktet) var 0,004, 95 % KI [-0,928, 0,935]. I løpet av evalueringsfasen på 12 uker var andelen av hunder uten generaliserte anfall 47 % (30 hunder) i imepitoin gruppen og 58 % (51 hunder) i fenobarbital gruppen.

 .

Selv om effekten av behandlingen kan være utilstrekkelig er imepitoin likevel ansett å være en egnet alternativ behandling hos noen hunder på grunn av sin sikkerhetsprofil.

 .

Sikkerheten ved begge behandlingene ble evaluert med data fra alle inkluderte dyr (dvs sikkerthetsdatamed 116 dyr i imepitoin-gruppen og 110 dyr i fenobabital-gruppen). Stigende doser av fenobarbital var assosiert med stigende nivåer av leverenzymer ALT, AP, ASAT, GGT og GLDH. Til sammenligning økte ingen av de fem enzymene med økende doser imepitoin. Det ble observert en svak økning av kreatininverdier i forhold til utgangspunktet hos imepitoin-behandlede hunder. Den øvre grensen på konfidensintervallet for kreatinin forble innenfor referanseområdet ved alle prøver. I tillegg ble færre tilfeller notert med polyuri (10 % mot 19 % av hundene), polydipsi (14 % mot 23 %) og uttalt sedasjon (14 % mot 25 %) når man sammenligner imepitoin til fenobarbital. Det henvises til «Bivirkninger» for ytterligere opplysninger.

 .

I et amerikansk feltforsøk, ble effekten av imepitoin (fast dose på 30 mg/kg 2 ganger daglig) sammenlignet med placebo, i 151 hunder med idiopatisk epilepsi under en behandlingsperiode på 84 dager. Andelen av hunder uten generaliserte anfall var 21 % (21 hunder av 99; 95 % KI [0,131; 0,293]) i imepitoin-gruppen og 8 % (4 hunder av 52; 95 % KI [0,004; 0,149]) i placebo-gruppen. 25 % av hundene responderte ikke på behandling med imepitoin (samme eller økning i frekvensen av anfall).

 .

Klinisk forsøk ved lydfobi.

I et placebokontrollert feltforsøk med en behandlingsvarighet på 3 dager, ble effekten av imepitoin undersøkt hos hunder diagnostisert med lydfobi under det tradisjonelle nyttårsfyrverkeriet. Til effektanalyse var 226 hunder (104 imepitoin, 122 placebo) kvalifiserte (minst én dose legemiddel og data til evaluering av koblede primære endepunkter), og følgende resultater ble observert for de to koblede primære endepunktene:

1. 1:

   Eiers vurdering av total effekt av studiebehandling (basert på tegn under en lydepisode og sammenligning med tegn under en tidligere lydepisode(r) uten behandling: Kumulative odds for en god eller utmerket effekt var signifikant høyere i imepitoingruppen sammenlignet med placebogruppen (oddsforhold = 4,689; p < 0,0001, 95 % KI [2,79; 7,89]).

2. 2:

   Eierrapportert mål for hundens angstsymptomer (basert på Lincolns lydfølsomhetsskala) under en lydepisode: Samlet poeng viste en statistisk signifikant behandlingseffekt i favør av imepitoin med en forskjell i angstpoeng mellom imepitoin og placebo på -6,1; p < 0,0001, 95 % KI [-8,6;-3,6].

 .

Pakningsstørrelser:

Flaske med 30, 100 eller 250 tabletter.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

 .