Sentraltvirkende analgetikum.

QN02A F01 (Butorfanol)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml til hest, hund og katt: 1 ml inneh.: Butorfanoltartrat tilsv. butorfanol 10 mg, natriumsitrat, natriumklorid, sitronsyremonohydrat, benzetoniumklorid 0,1 mg, vann til injeksjonsvæsker.


Egenskaper

Klassifisering: Syntetisk opioid (morfinderivat), sentraltvirkende analgetikum.
Virkningsmekanisme: Agonist-antagonist ved opiatreseptorene i sentralnervesystemet: Agonist ved kappa-reseptoren og antagonist ved my-reseptoren. Kappa-reseptoren kontrollerer analgesi og sedasjon, uten undertrykkelse av det kardiopulmonale system eller kroppstemperatur. My-reseptoren kontrollerer supraspinal analgesi, sedasjon og undertrykkelse av det kardiopulmonale system og kroppstemperatur. Agonistkomponenten av butorfanol har en aktivitet som er 10 ganger mer potent enn antagonistkomponenten. Analgesi inntreffer generelt innen 15 minutter etter i.v. administrering. Hest: En enkeltdose varer vanligvis i 15-60 minutter. Hund: En enkeltdose varer i 15-30 minutter. Katt: En enkeltdose varer i 15 minutter til 6 timer.
Halveringstid: Hest: Gjennomsnittlig <1 time. Hund: Gjennomsnittlig <2 timer. Katt: Gjennomsnittlig ca. 6 timer.
Metabolisme: I leveren.
Utskillelse: Via urin.

Indikasjoner 

Når kortvarig analgesi er nødvendig. Hest: Til smertelindring assosiert med kolikk med opprinnelse i gastrointestinaltraktus. Til sedasjon i kombinasjon med visse alfa2-adrenoseptoragonister. Hund: Til lindring av moderat smerte i bløtvev og indre organer. Til sedasjon i kombinasjon med visse alfa2-adrenoseptoragonister. Katt: Til lindring av moderate smerter assosiert med bløtvevskirurgi.

Kontraindikasjoner

Skal ikke brukes til dyr med tidligere lever- eller nyresykdom. Skal ikke brukes ved overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Kombinasjonen butorfanol​/​detomidin: Kombinasjonen skal ikke brukes på hester med tidligere hjerterytmeforstyrrelser eller bradykardi. Kombinasjonen vil føre til reduksjon i gastrointestinal motilitet, og skal ikke brukes i tilfeller med kolikk assosiert med forstoppelse.

Bivirkninger

Hest: Sedasjon, eksitatoriske bevegelsesforstyrrelser (pacing), ataksi, reduksjon i gastrointestinal motilitet, hemming av kardiovaskulært system. Hund: Sedasjon, hemming av respiratorisk og kardiovaskulært system, anoreksi og diaré, reduksjon i gastrointestinal motilitet, lokal smerte assosiert med i.m. injeksjon. Katt: Mydriasis, desorientering, sedasjon, mulig irritasjon på injeksjonsstedet ved gjentatt administrering, mild agitasjon, dysfori, smerte ved injeksjon.

Rapportering av bivirkninger


Forsiktighetsregler 

Sikkerheten er ikke undersøkt hos unge valper, kattunger eller føll. Bruk hos disse skal gjøres på grunnlag av nytte-​/​risikovurdering foretatt av ansvarlig veterinær. Hest: Bruk ved anbefalt dose kan føre til forbigående ataksi og​/​eller opphisselse. For å forhindre skader på pasient eller mennesker bør lokaliteten for behandlingen velges med omhu. Katt: Den individuelle responsen varierer. Ved mangel på adekvat analgetisk respons kan et alternativt analgetikum brukes. Økning av dosen trenger ikke øke intensiteten eller varigheten av analgesi. Dersom respirasjonsdepresjon inntreffer kan nalokson brukes som antidot. Hest, hund og katt: Butorfanol kan føre til akkumulering av slim i luftveiene pga. hostedempende effekt. Hos dyr med luftsveissykdommer assosiert med slimproduksjon eller hos dyr som behandles med slimløsende midler, bør butorfanol bare brukes på grunnlag av nytte-​/​risikovurdering foretatt av ansvarlig veterinær. Sedasjon kan merkes på behandlede dyr. Forsiktighet bør utvises og redusert butorfanoldose benyttes, ved samtidig bruk av andre sentralt beroligende midler, da effekten av butorfanol antas å forsterkes. Kombinasjonen butorfanol og alfa2-adrenoseptoragonister bør brukes med forsiktighet hos dyr med kardiovaskulær sykdom. Samtidig bruk av antikolinergika, f.eks. atropin, bør vurderes. Forsiktighet bør utvises for å unngå utilsiktet egeninjeksjon. Ved utilsiktet egeninjeksjon, søk straks legehjelp og vis legen pakningsvedlegget eller etiketten. Man skal ikke kjøre. Effekten av butorfanol er sedasjon, svimmelhet og forvirring. Effekten kan reverseres med en opioidantagonist. Vask øyeblikkelig bort søl fra hud og øyne.

Interaksjoner 

Kan brukes i kombinasjon med andre beroligende midler slik som alfa2-adrenoseptoragonister (f.eks. romifidin eller detomidin hos hester, medetomidin hos hunder), og det er da ventet synergistisk effekt. En dosejustering er nødvendig når preparatet brukes samtidig med slike midler. Pga. antagonistisk effekt ved binding til my-reseptoren kan butorfanol fjerne den analgetiske effekten hos dyr, som allerede har mottatt rene my-agonister (morfin​/​oksymorfin).

Drektighet​/​Laktasjon

Bruk ved drektighet og laktasjon anbefales ikke, da sikkerhet ikke er fastslått.

Dosering 

Til analgesi: Hest: 0,05-0,1 mg​/​kg, i.v. injeksjon (dvs. 2,5-5 ml/500 kg kroppsvekt). Hund: 0,2-0,4 mg​/​kg, i.v. injeksjon (dvs. 0,2-0,4 ml/10 kg kroppsvekt). Katt: 0,4 mg​/​kg, s.c. injeksjon (dvs. 0,2 ml/5 kg kroppsvekt). Katten bør veies for å sikre at korrekt dose kalkuleres. En passende gradert sprøyte må brukes for å sikre nøyaktig administrering av dosen. Rask i.v. injeksjon bør unngås. Repeterende behandlinger kan administreres basert på klinisk respons. Hvis analgesi med lenger varighet antas å bli nødvendig, skal alternativt terapeutisk middel brukes. Til sedasjon: Kan brukes i kombinasjon med en alfa2-adrenoseptoragonist (f.eks. (me)detomidin eller romifidin). Dosejustering er nødvendig etter følgende anbefalinger: Hest: Detomidin: 0,01-0,02 mg​/​kg, i.v. injeksjon. Butorfanol: 0,01-0,02 mg​/​kg, i.v. injeksjon. Detomidin bør administreres inntil 5 minutter før butorfanol. Romifidin: 0,05 mg​/​kg, i.v. injeksjon. Butorfanol: 0,02 mg​/​kg, i.v. injeksjon. Romifidin kan administreres samtidig eller inntil 4 minutter før butorfanol. Hund: Medetomidin: 0,01-0,03 mg​/​kg, i.m. injeksjon. Butorfanol: 0,1-0,2 mg​/​kg, i.m. injeksjon. Medetomidin og butorfanol kan administreres samtidig. Proppen bør ikke gjennomhulles mer enn 25 ganger.

Overdosering​/​Forgiftning

Symptomer: Hemming av respirasjon. Hest: Rastløshet​/​nervøsitet, muskelskjelving, ataksi, hypersalivasjon, mindre gastrointestinal motilitet og kramper. Katt: Mangel på koordinasjon, salivasjon og milde krampetrekninger. Behandling: Alvorlige tilfeller av respirasjonshemming kan reverseres med opioidantagonist.

Tilbakeholdelsestider

Ingen.

Oppbevaring og holdbarhet 

Etter anbrudd av indre emballasje: 28 dager. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses.

 

Pakninger

Dolorex vet., INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Dyreart Pakning Varenr R.gr.
10 mg/ml hest, hund og katt 10 ml (hettegl.) 113276 A
50 ml (hettegl.) 106519 A

SPC (preparatomtale)

Dolorex vet. INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

03.01.2012


Sist endret: 20.08.2012