Caninsulin vet.

MSD Animal Health (MSD Animal Health Norge AS)

Insulin, middels lang virketid.

INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 40 IU/ml til hund og katt: 1 ml inneh.: Svineinsulin 40 IU (35% amorft insulin og 65% krystallinsk sinkinsulin), sinkklorid, metylparahydroksybenzoat (E 218), natriumacetattrihydrat, natriumklorid, natriumhydroksid/saltsyre (for pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.

Egenskaper

Klassifisering: Svineinsulin (identisk med hundeinsulin) med middels lang virketid.

Virkningsmekanisme: Insulin forenkler glukoseopptak fra mat og glykogenopptak fra celler.

Absorpsjon: Etter s.c. injeksjon er det merkbar effekt på blodglukosenivået etter ca. 2 timer. Maks. effekt hos hund nås etter 7-12 timer og varer i ca. 24 timer. Hos katt nås maks. effekt etter gjennomsnittlig 1,5 timer (0,5-10 timer), og varer i gjennomsnitt ca. 10 timer (5-12 timer).

Indikasjoner

Diabetes mellitus hos hund og katt.

Kontraindikasjoner

Skal ikke brukes ved hypoglykemi. Skal ikke brukes ved kjent overfølsomhet for svineinsulin eller noen av hjelpestoffene.

Bivirkninger

Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hypoglykemi. Svært sjeldne (<1/10 000): Reaksjon på injeksjonsstedet (vanligvis mild og reversibel). Overfølsomhetsreaksjon.

Rapportering av bivirkninger

Forsiktighetsregler

Hos tisper kan kliniske symptomer på diabetes mellitus oppstå ved metøstrus eller høye doser progestogener. Preparatet er ikke beregnet til dyr med alvorlig, akutt diabetes mellitus med begynnende ketoacidose. Det er viktig å innføre et restriktivt fôringsprogram, i samarbeid med dyreeier. Uregelmessig/overdrevet mosjon bør unngås. Når dosen er etablert må glukosenivå i urinen sjekkes jevnlig. Teststrimler, som kan brukes av dyreeier, er vanligvis gode hjelpemidler for sjekk av glukosenivået. Før preparatet administreres, skal dyreeier instrueres om å alltid ha druesukkertabletter hjemme. Tegn på sult, tiltagende skyhet, ukoordinerte bevegelser, muskelspasmer, ustødige bevegelser eller desorientering indikerer utvikling av hypoglykemi, og krever umiddelbar administrering av glukoseoppløsning og fôr som gjenoppretter blodglukosenivået. Hypoglykemi som et resultat av overdosering av insulin, kan utløse en hormonell respons og frigjøring av glukose. «Rebound»-hyperglykemi kan dermed påvises som glukosuri under deler av døgnet. Katter kan tilfriskne av klinisk diabetes. Det kan derfor være nødvendig å revurdere diagnosen og avbryte behandlingen. Sylinderampullene skal kun brukes sammen med insulinpennen VetPen. Utilsiktet egeninjeksjon kan forårsake kliniske symptomer på hypoglykemi, som skal behandles med oral administrering av glukose. Ved utilsiktet egeninjeksjon, søk straks legehjelp og vis legen pakningsvedlegget eller etiketten. Utilsiktet medisinering kan føre til lokale eller systemiske allergiske reaksjoner hos sensitive personer.

Interaksjoner

Samtidig bruk av kortikosteroider, thyreoideahormoner, tiazider, adrenergika eller progestogener (ovariehysterektomi bør vurderes), kan føre til økt insulinbehov og bør derfor unngås. ACE-hemmere, anabole steroider eller salisylater kan føre til nedsatt behov for insulin. Samtidig bruk av betablokkere kan maskere symptomene på hypoglykemi, og en dosereduksjon kan være nødvendig.

Drektighet/Laktasjon

Kan i unntakstilfeller brukes under drektighet/diegiving, men dette krever hyppige veterinærkonsultasjoner for å følge med på endringer i metabolsk behov i denne perioden.

Dosering

Justeringsfase: Hund: Dosen er avhengig av insulininsuffisiensgrad, og vil derfor variere for hvert enkelt tilfelle. Ev. dosejustering bør gjøres ved enten å øke eller redusere daglig dose med ca. 10%, avhengig av kliniske symptomer og resultatene av flere blodglukosemålinger. Slike endringer skal ikke gjøres oftere enn hver 3. til 4. dag. Behandlingen starter med en dose på 0,5 IU/kg kroppsvekt, 1 gang daglig, avrundet ned til nærmeste heltall. Se eksempel i tabellen:

Hundens vekt	Startdose
5 kg	2 IU 1 gang daglig
10 kg	5 IU 1 gang daglig
15 kg	7 IU 1 gang daglig
20 kg	10 IU 1 gang daglig

Injeksjonen administreres s.c. i sammenheng med fôring. Hos noen hunder kan det være nødvendig med administrering 2 ganger daglig, da som oftest med en høyere døgndose. Når døgndosen deles i 2 doser må hver dose tilsvare dosen som gis 1 gang daglig, redusert med 25% og avrundet ned til nærmeste heltall. Eksempel: Om en hund som veier 10 kg får 5 IU 1 gang daglig og skal bytte til dosering 2 ganger daglig, vil en ny dose (avrundet ned til nærmeste heltall) initialt være 3 IU pr. injeksjon, som gir en total døgndose på 6 IU fordelt på 2 injeksjoner. De 2 daglige dosene skal administreres med 12-timers intervall i sammenheng med fôring. Ytterligere dosejusteringer skal gjøres gradvis. For å skape balanse mellom glukoseproduksjon og insulineffekt må fôringen synkroniseres med behandlingen. Det daglige fôrinntaket skal deles i 2 måltider. Kvaliteten og kvantiteten på det daglige fôret skal ikke varieres. Hos hunder som behandles med insulin 1 gang daglig skal ¹/₃ av fôret gis før injeksjonen om morgenen, og resterende fôr gis 6-8 timer senere. Hos hunder som behandles 2 ganger daglig skal fôr gis før hver injeksjon. Hvert måltid må gis til samme tid på døgnet. Katt: Startdose er 1-2 IU pr. injeksjon basert på baseline for blodglukosekonsentrasjonen iht. tabellen:

Kattens blodglukosekonsentrasjon	Startdose
<20 mmol/liter eller <3,6 g/liter (<360 mg/dl)	1 IU 2 ganger daglig
≥20 mmol/liter eller ≥3,6 g/liter (≥360 mg/dl)	2 IU 2 ganger daglig

Preparatet skal injiseres 2 ganger daglig. Kvaliteten og kvantiteten på det daglige fôret skal ikke variere. Insulindosen er avhengig av graden av insulininsuffisiens. Dette avgjøres ved flere blodglukosemålinger, og varierer for hvert enkelt tilfelle. En høyere dose enn 2 IU pr. injeksjon er ikke anbefalt de 3 første ukene av behandlingen. Ev. dosejustering, enten ved økning eller reduksjon av daglig dose, skal gjøres iht. resultatene fra blodglukosemålinger. Endringer bør ikke gjøres oftere enn 1 gang pr. uke. Økning på 1 IU pr. injeksjon anbefales, men det skal ikke injiseres >2 IU pr. injeksjon i de 3 første ukene av behandlingen. Avhengig av daglig variasjon i blodglukosenivået og variasjonen i insulinrespons over tid, anbefales ikke større eller hyppigere doseøkninger. Vedlikeholdsterapi: Hund og katt: Et langsiktig behandlingsprogram skal bestemmes når insulindosen er etablert og dyret er stabilisert. Kontrolltidspunkter skal avtales for å påvise under- eller overdosering, og om ev. dosejustering skal foretas. Nøyaktig stabilisering og monitorering vil være til hjelp for å unngå kroniske problemer assosiert med diabetes, f.eks. katarakt hos hunder eller fettlever hos hunder og katter. Målet med behandlingen er å redusere eller eliminere de kliniske symptomene på sykdom, ved å minimere forekomsten av hyperglykemi, spesielt hos katter. Justering av insulindosen skal baseres på vurdering av kliniske tegn med understøttende laboratorieresultater. Blodglukosekonsentrasjonen skal holdes mellom 1 og 3 g/liter (dvs. 100-300 mg/dl eller 5,5-17 mmol/liter), normal kroppsvekt skal holdes, og polydipsi, polyuri og ev. polyfagi skal minimeres og/eller elimineres. Dyreeier må kontrollere og notere dyrets generelle tilstand: Allmenntilstand, tørste og appetitt. Om nødvendig skal forekomsten av glukose i urinen bestemmes. Veterinær sjekker dyrets helse og dyreeiers behandlingsprotokoll hver 3. eller 6. måned, eller oftere ved behov. Blodglukosekonsentrasjonen skal da måles. Bestemmelse av fruktosaminnivået kan være nødvendig. Endring i insulindosen avgjøres av veterinær. Dette må gjøres basert på grundig analyse av kliniske data og laboratorieresultater. Dyreeier må instrueres i å gjenkjenne de kliniske symptomene på hypo- eller hyperglykemi. Polyuri, polydipsi eller polyfagi sammen med vektnedgang, generelt dårlig helse, hårtap eller dårlig pelskvalitet og sløvhet, er de mest vanlige tegnene på hyperglykemi. Denne tilstanden krever administrering av insulin eller justering av insulindosen for å oppnå et normalisert blodglukosenivå. Administrering: Skal kun administreres s.c. Rist sylinderampullen grundig til en homogen, melkeaktig suspensjon oppnås. Skum som dannes på overflaten av suspensjonen må være oppløst før bruk. Preparatet skal deretter blandes forsiktig ved å snu sylinderampullen frem og tilbake noen få ganger. Agglomerater kan dannes: Preparatet skal ikke brukes dersom suspensjonen ikke har et homogent og melkeaktig utseende. Sylinderampullen skal kun brukes til insulinpennen VetPen. Denne er tilgjengelig i 2 utgaver: VetPen 8, som doserer 0,5-8 enheter pr. injeksjon, der hvert steg tilsvarer 0,5 enheter og VetPen 16, som doserer 1-16 enheter pr. injeksjon, der hvert steg tilsvarer 1 enhet. VetPen skal kun brukes med 29 G/12 mm VetPen-kanyler. Vedlagte brukerveiledning må følges nøyaktig. Dersom insulinpennen er skadet eller ikke fungerer korrekt (pga. mekanisk defekt), skal den kasseres og ny penn brukes. Insulinsuspensjonen kan ev. dras opp fra sylinderampullen med egnet sprøyte.

Overdosering/Forgiftning

Insulinoverdose gir kliniske symptomer på hypoglykemi, som sult, urolighet, opphisselse, sløvhet, desorientering, kramper eller koma. Noen dyr blir kun rolige og slutter å spise ved hypoglykemi. Umiddelbar oral administrering av glukose (1 g/kg kroppsvekt) kan lindre symptomene. Små mengder mat skal gis med 1-2 timers intervall etter initial glukoseadministrering. Dyreeier bør informeres om å alltid ha en egnet glukosekilde tilgjengelig.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares stående i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i originalpakning. Beskyttes mot lys. Holdbarhet etter anbrudd av indre emballasje er 4 uker, ved høyst 25°C.

Pakninger

Caninsulin vet., INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

Styrke	Dyreart	Pakning	Varenr	R.gr.
40 IU/ml	hund og katt	10 × 2,7 ml (sylinderamp.)	120332	C

SPC (preparatomtale)

Caninsulin vet. INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 40 IU/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

18.08.2023

Sist endret: 26.09.2023